Dokumentasjonsrapport for StudData-1, fase 1

DOKUMENTASJONSRAPPORT, StudData–1, fase 1

1. INNLEDNING

StudData er en database som skal gi grunnlag for panel- og forløpsstudier. Det er en større og langsiktig satsing som omfatter tjue profesjoner/profesjonsutdanninger. StudData er et samarbeidsprosjekt der elleve høgskoler og universitet deltar.

Senter for profesjonsstudier (SPS), Høgskolen i Oslo, leder og koordinerer oppbyggingen av databasen, som er finansiert av Norges forskningsråd og Høgskolen i Oslo. Det faglige og administrative ansvaret for StudData ved SPS har professor Arne Mastekaasa, professor Lars Inge Terum, post.doc. stipendiat Jens - Christian Smeby og rådgiver Vigdis Berger.

I rapporten tas det ikke med noe om bakgrunnen for og formålet med opprettelsen av databasen. Interesserte finner mer utførlig beskrivelse av prosjektet på nettsidene:
http://www.hio.no/studdata

1.2 Tre panel - fire faser

StudData følger individ fra de begynner på en profesjonsutdanning til de er godt etablerte på arbeidsmarkedet. Denne type panel- og forløpsdata gir med andre ord kunnskap om livsløpet til den enkelte, men samtidig som endringer innen den enkelte yrkesgruppe vil være interessant, vil det også være interessant å kunne sammenlikne yrkesgrupper.

Det er tre panel (grupper) som blir fulgt: StudData-1, studenter som begynte profesjonsutdanningen høsten 2000. StudData-2, studenter som avsluttet utdanningen våren 2001 og StudData -3, studenter som begynte profesjonsutdanningen høsten 2004. (tabell 1 gir en oversikt over når datainnsamlingen skjer for de tre panelene).

Fase 1: Starten av utdanningen: for å få kunnskap om rekruttering og motivasjon for å starte på ulike profesjonsutdanninger. (Denne datainnsamlingen gjelder bare for to av de tre panelene vi har etablert).
Fase 2: Når utdanningen blir avsluttet: for å få kunnskap om erfaringer med bl.a. utdanningens innhold, studieform, trivsel, danningen av profesjonsidentitet og studentenes tanker om framtidig arbeid.
Fase 3 og 4: Det skal gjennomføres to spørreskjemaundersøkelser i løpet av fem-seks år. For å få kunnskap om nyutdannede sitt møte med arbeids- og yrkesliv, karrieremønster, avgang fra yrket, samarbeidsforhold, refleksjoner om utdanning og egen kompetanse m.m.

I fase 1 - 2 skjer innsamlingen av data gjennom utdanningene. Dette blir gjort i samarbeid med studieleder og kontaktpersoner ved hver utdanning. I fase 3 og 4 vil vi sende spørreskjemaet til respondentene per post eller e-post.

Tabell 1: Oversikt over panel og faser i prosjektet

	Fase 1 Start utdanning	Fase 2 Slutt utdanning	Fase 3 3 år etter endt utdanning	Fase 4 6 år etter endt utdanning
Panel 1: StudData - 1	H – 2000	V – 2003	V – 2006	V – 2009
Panel 2: StudData - 2		V – 2001	V – 2004	V – 2008
Panel 3: StudData - 3	V – 2005	V – 2007	V – 2010	V – 2013

I alle faser regner vi med et visst frafall: personer som ikke vil delta og/eller personer som er gått over til andre utdanninger eller yrker. Studier av avgang fra yrket vil også kreve data om disse. Planen er derfor å søke om å få kople til data fra ulike register i Statistisk sentralbyrå, som for eksempel om hvilken næring den enkelte arbeider i, eller om han eller hun evt. er gått tilbake til utdanningssystemet.

2. GJENNOMFØRING

2.1 Utvalg
Ved oppstarten av StudData høsten 2000 var det innledet et samarbeid med tilsatte ved høgskolene i Bergen, Oslo, Sør –Trøndelag, Volda, Ålesund, Arkitekthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolene i Bergen og Oslo.

Tabell 2: Utdanninger som er med StudData -1, fase 1

Allmennlærerutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Volda
Barnevernspedagogutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Bibliotek- og informasjonsfag	Høgskolen i Oslo
Bioingeniørutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Ålesund
Ergoterapeututdanning	Høgskolen i Oslo
Faglærerutdanning	Høgskolen i Oslo
Fotojournalistutdanning	Høgskolen i Oslo
Førskolelærerutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Fysioterapeututdanning	Høgskolen i Oslo
Ingeniørutdanning	Høgskolen i Oslo
Journalistutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Kommunalkandidatutdanning (Offentlig styring)	Høgskolen i Oslo
Mensendieck-/fysioterapeututdanning	Høgskolen i Oslo
Radiografutdanning	Høgskolen i Oslo
Reseptarutdanning	Høgskolen i Oslo
Revisorutdanning	Høgskolen i Oslo
Sosionomutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Volda
Sykepleierutdanning	Høgskolen i Oslo Høgskolen i Ålesund
Vernepleierutdanning	Høgskolen i Bergen
Økonomisk/administrative fag	Høgskolen i Oslo
	Arkitekthøgskolen i Oslo
Keramikk, romdesign, foto, tekstil, visuell kommunikasjon, Akademiet	Kunsthøgskolen i Bergen
Teaterutdanning, operautdanning, ballettutdanning, kunstakademiet, håndverk- og kunstindustriutdanning	Kunsthøgskolen i Oslo

2.2 Utarbeidelse av spørreskjema

StudData er som nevnt en database basert på spørreskjemaopplysninger fra tre panel. I forbindelse med datainnsamling ble spørreskjema utarbeidet ved at interesserte forskere fra ulike prosjekter ved flere av høgskolene, meldte inn spørsmål som de ville ha med. I tillegg inneholdt skjemaene spørsmål som er prøvd ut i tidligere norske studier, og det er inkludert noen internasjonalt anerkjente spørsmålsbatterier. Til sammen skulle studentene besvare ca. 40 - 50 spørsmål.
Tidsbruk til besvarelse av spørsmålene var beregnet til ca. 45 minutter. Ved noen utdanninger, hvor de utdanningsspesifikke skjemaene var svært omfattende, brukte man noe lenger tid.

SPS nedsatte en gruppe som koordinerte og ledet utformingen av spørreskjemaene.

Spørreskjemaene var to-delt; - en del var felles for alle studenter og en del var utdannings-/profesjonsspesifikke. I StudData-1, fase 1 var det syv ulike utdanningsspesifikke skjemaer.(se tabell 4 og 5). I fellesskjema for StudData-1, fase 1 ble følgende temaer belyst - se tabell 3.

Spørreskjemaene som ble brukt høsten 2000 er lagt ut på nettsidene: http://www.hio.no/content/view/full/9180

Tabell 3: Temaområder i fellesskjema

StudData-1, fase 1

Utdanningsvalg
Tilværelsen som ferdig utdannet yrkesutøver
Verdier og prioriteringer med hensyn til jobb og andre livsområder
Politisk og samfunnsmessig engasjement
Livskvalitet og psykisk helse
Tidligere utdanning og yrkeserfaring
Familie og bosituasjon
Oppvekst og foreldre

Tabell 4: Utdanninger med utdannings-/profesjonsspesifikke spørreskjemaer

StudData-1, fase 1

Sosialarbeiderutdanningene (barnevernspedagogutd., sosionomutd., vernepleierutd.),
Allmennlærerutdanningene
Førskolelærerutdanningene
Sykepleierutdanningene
Helsefagutdanningene (ergoterapeututd., fysioterapeututd., fysio-/mensendieckutd., radiografutd., reseptarutd., tannteknikkerutd.)
Bioingeniørutdanningen (eget skjema)
Journalistutdanningene.

Tabell 5: Temaområder i de utdannings-/profesjonsspesifikke skjemaene

StudData-1, fase 1
Sosialarbeiderutdanningene	Holdninger og forventninger til utdanningen Personlige egenskaper Familieforhold under oppveksten
Allmennlærerutdanningen	Holdninger og forventninger til utdanningen Personlige egenskaper Familieforhold under oppveksten
Førskolelærerutdanningen	Holdninger og forventninger til utdanningen Personlige egenskaper Familieforhold under oppveksten Erfaringer med ulike læringsformer fra tidligere skolegang Holdninger til og erfaringer med fagene matematikk og naturfag Valg av fordypning på slutten av utdanningen
Helsefagutdanningene	Holdninger og forventninger til utdanningen Personlige egenskaper Familieforhold under oppveksten Erfaringer med ulike læringsformer fra tidligere skolegang
Sykepleierutdanningene	Holdninger og forventninger til utdanningen Vektlegging av praksis og teori i utdanningen Erfaringer med ulike læringsformer fra tidligere skolegang Personlige egenskaper Familieforhold under oppveksten
Bioingeniørutdanningen	Holdninger og forventninger til utdanningen Karakterer fra videregående skole i matematikk, fysikk, kjemi og biologi Erfaringer fra ulike læringsformer fra tidligere skolegang Personlige egenskaper Familieforhold under oppveksten
Journalistutdanningene	Tidligere journalistisk erfaring Hvordan bør en god journalistutdanning være Motivasjon for å søke Fremtidsønsker Prioritering av førstesidesaker (et tenkt tilfelle), Om journalister Mediebruk Litteratur Mediepolitikk Egenskaper som journalister bør ha Studier Organisasjonsdeltakelse og politikk Foreldre

2.3 Datainnsamlingen

Spørreskjemaundersøkelser gjennomføres etter en temmelig fast mal og krever samordnet innsats fra flere personer for å lykkes. Det kan ha avgjørende betydning for svarprosenten at de som deltar i datainnsamlingen spiller sammen på en god måte. Informasjon om formålet med undersøkelsen, hvem som utfører den og hva som er hovedtrekkene i opplegget er viktig for å motivere dem som skal delta, og informasjonen skal fungere som en kontrakt mellom ulike aktører. Å samle inn data i en skolesituasjon er erfaringsmessig en effektiv måte å nå studenter på, og svarprosenten blir som regel høy.

I god tid før selve spørreskjemaundersøkelsen ble faglige og administrative ledere ved avdelingene informert om StudData-prosjektet, og hver utdanning ble bedt om å oppnevne en kontaktperson som en viktig medarbeider for senteret. Det måtte flere purringer til før alle kontaktpersonene var på plass.

Senter for profesjonsstudier la ned mye tid i å informere utdanningene og kontaktpersonene om StudData-prosjektet. Dette skjedde ved fellesmøter, besøk ved noen av utdanningene og ved direktekontakt med den enkelte kontaktperson. Senteret var også tydelig på hvordan vi forventet at den enkelte utdanning skulle gjennomføre selve spørreundersøkelsen, bl.a. ble utdanningene bedt om å legge utfyllingen av skjemaene til en undervisningstime med erfaringsmessig godt oppmøte. Våre erfaringer tilsier at de avdelingene som hadde en god planlegging og som gjennomførte spørreskjemaundersøkelsen som avtalt også oppnådde gode svarprosenter.

Kontaktpersonenes viktigste oppgave var å påse at så mange som mulig fikk muligheten til å delta. Kontaktpersonene ble også bedt om å være tilstede, og utgangspunktet var at studentene ikke skulle få ta med spørreskjemaene hjem for utfylling. Spørreskjemaene blir da ofte glemt og man må igangsette et omfattende purrearbeid. Noen utdanninger ønsket ikke å gjennomføre undersøkelsen i skoletiden. Spørreskjemaene ble fylt ut i fritiden og senere levert lærerne. Dette resulterte i en svarprosent betydelig under de andre utdanningene og lærerne fikk mye ekstraarbeid med å purre på studentene.

Studentene fikk utdelt en informasjonsbrosjyre ca. en uke før datainnsamlingen. Brosjyren ga en kortfattet informasjon om StudData-prosjektet og formålet med undersøkelsen. Studentene ble også gjort oppmerksom på retten til å reservere seg og at de kunne hoppe over enkeltspørsmål. Som takk for innsatsen ble de som deltok i undersøkelsene med i trekningen av tre gavesjekker på à 5 000 kroner fra et reisebyrå.

Datainnsamlingene ble gjennomført i samsvar med Datatilsynets regler og krav til sikkerhetssystemer. Senter for profesjonsstudier tildelte hver student et Id-nummer og listene over deltakerne i undersøkelsen blir oppbevart atskilt fra opplysningene som ble samlet inn. Bare de to ansvarlige forskerne for undersøkelsen har tilgang til disse.

Utsendelser, registrering av besvarte skjemaer, koding av åpne spørsmål og oversendelse av skjemaene til optisk lesing ble utført av Senter for profesjonsstudier.

2.4 Svarprosent

I StudData-1, fase 1 høsten 2000 ble det sendt ut 3 546 spørreskjemaer. 26 studenter reserverte seg og i tillegg var det et frafall på 895 som skyldes ikke levert/syk/permisjon/ikke til stede. Dette gir en samlet deltakelse på 74 %.

Tabell 6: Svarprosent StudData-1, fase 1 høsten 2000 ved læresteder og utdanninger

	Antall utsendte spørreskjemaer	Reservasjon	Frafall p.g.a. sykdom/permisjon/ikke tilstede	Svarprosent
Høgskolen i Bergen	62	1	0	98,4
Vernepleierutdanningen	62	1	0	98,4
Høgskolen i Oslo	2543	24	697	71,6
Faglærerutdanningen	52	0	9	82,7
Bioingeniørutdanningen	66	0	3	95,5
Ergoterapeututdanningen	69	0	10	85,5
Fysioterapeututdanningen	101	0	13	87,1
Mensendieck-/fysioterapeututdanningen	47	0	9	80,9
Radiografutdanningen	75	1	31	57,3
Reseptarutdanningen	64	6	11	73,4
Tannteknikerutdanningen	25	0	2	92,0
Allmennlærerutdanningen	278	0	47	83,1
Førskolelærerutdanningen	172	0	33	80,8
Førskolelærerutdanningen – deltid	48	0	5	89,6
Elektroingeniørutdanningen	117	0	42	64,1
Kjemiingeniørutdanningen	42	0	13	69,0
Maskiningeniørutdanningen	36	0	11	69,4
Bygglinjen	72	0	30	58,3
Data og allmennfag	188	0	65	65,4
Bibliotek- og informasjonsfag	133	0	59	55,6
Journalistutdanningen	66	0	9	86,4
Sykepleierutdanningen Bjerregaardsgt.	133	0	79	40,6
Sykepleierutdanningen Ullevål	169	0	57	66,3
Sykepleierutdanningen Aker	126	8	38	63,5
Sykepleierutdanningen - deltid	47	0	12	74,5
Barnevernspedagogutd.	84	0	8	90,5
Kommunalkandidatutd.	58	9	10	67,2
Sosionomutdanningen	98	0	26	73,5
Økonomi og administrasjon	177	0	65	63,3
Høgskolen i Sør-Trøndelag	238	0	41	82,8
Allmennlærerutdanningen	238	0	41	82,8
Høgskolen i Volda	301	0	58	80,7
Barnevernspedagogutd.	49	0	11	77,6
Førskolelærerutdanningen	38	0	9	76,3
Allmennlærerutdanningen	100	0	13	87,0
Sosionomutdanningen	54	0	11	79,6
Journalistutdanningen	60	0	14	76,7
Høgskolen i Ålesund	141	0	27	80,9
Bioingeniørutdanningen	20	0	4	80,0
Sykepleierutdanningen	121	0	23	81,0
Arkitekthøgskolen i Oslo	62	1	7	87,1
Kunsthøgskolen i Bergen	78	0	27	56,9
Kunsthøgskolen i Oslo	121	0	27	68,6
Avd. Statens teaterhøgskole	10	0	2	80,0
Avd. Statens operahøgskole	4	0	1	75,0
Avd. Statens balletthøgskole	20	0	3	85,0
Avd. Statens kunstakademi	22	0	4	81,8

3. DATAKVALITET

I spørreundersøkelser må en alltid regne med et visst frafall. Frafallet kan ha ulike årsaker som reservasjon, sykdom osv. Dersom de studentene som ikke deltar i undersøkelsen skiller seg vesentlig fra de studentene som deltar, har vi et problem med representativitet. Frafall fører til problemer med representativiteten dersom det er systematiske forskjeller på bestemte kjennemerker mellom dem som svarte enn blant dem som ikke svarte. Hvor høy svarprosent som kreves for å sikre representativiteten avhenger av en rekke forhold, men en svarprosent på over 70 prosent vurderes i en rekke tilfeller som svært tilfredsstillende. Likevel kan frafall føre til problemer dersom det er skjevheter i frafallet. Eksempler på dette kan være kjønns- og aldersforskjeller i frafallet. I behandlingen og analyseringen av dataene er det viktig å være klar over dette og inkludere og kontrollere for eventuelle problemer i tolkningen.

Hvordan en utformer spørsmålene kan også være avgjørende for svarprosenten. Spørsmål som oppfattes som uklare, støtende eller lignende kan bidra til at studentene i større grad reserverer seg fra hele eller deler av undersøkelsene. I utformingen av spørreskjemaene har vi lagt vekt på å bruke spørsmål som er benyttet i tidligere undersøkelser. Dette er gjort både for å bruke spørsmål som vi vet fungerer bra og for å ha en mulighet til å kunne sammenlikne med andre undersøkelser.

Behandlingen av dataene kan også redusere datakvaliteten. Studentenes svar har blitt optisk lest noe som reduserer problemene med punchefeil og lignende.

Senter for profesjonsstudier
Revidert, mai 2005

Oppdatert: 27. mars 2007
Redigert av: Cathrine Magelssen