Betenkning
Betenkning - Professor i profesjonsstudier – ref. nr. 05/1044
Høgskolen i Oslo (HiO) er er landets største statlige høgskole med over 10 000 studenter og 1000 tilsatte. HiO har definert profesjonsstudier som et satsingsområde og åpnet høsten 1999 Senter for profesjonsstudier (SPS). SPS hovedoppgave er å utvikle profesjonsstudier som et multidisiplinært forskningsfelt på høgt faglig nivå. Senteret har som mål å bli et ledende forsknings- og forskerutdanningsmiljø innen profesjonsstudier i Norden.
Ved SPS er det ledig stilling som professor i profesjonsstudier.
Profesjonsstudier
Profesjoner er ut fra en klassisk forståelse sammenslutninger som har autonomi i yrkesutøvelsen og som handler på grunnlag av dokumenterbar viten. Gjennom det mandat som er gitt profesjonene, har samfunnet tillit til at de forvalter sin autonomi til beste for fellesskapet. Autonomien rettferdiggjøres gjennom å vise til profesjonenes formelle kvalifikasjoner, hvordan kompetansen blir ervervet og at den kan etterprøves.
Profesjonsstudier er et forskningsfelt der fokus rettes mot trekk som er felles mellom profesjoner. Denne formen for komparasjon er en forutsetning for også å kunne identifisere det som er særegent for ulike profesjoner og praksisfelt. Profesjonsstudier søker således å etablere en fruktbar spenning mellom profesjonsgenerelle og profesjonsspesifikke problemstillinger.
Sentrale områder er:
- studier av profesjonell yrkesutøvelse, autonomi og styringsformer.
Nye styringsformer utfordrer den profesjonelle autonomi, og tematiserer forholdet mellom intern og ekstern kontroll med profesjonsutøvelsen. Kunnskapens status i profesjonsutøvelsen og forholdet mellom kunnskap og handling problematiseres. Også forholdet mellom kunnskap, handling og kjønn utforskes og utfordres. Profesjonell yrkesutøvelse utfordres også av et økende krav om ”evidensbasert” praksis, samtidig som det stilles krav om at ”praksiskunnskap” og situasjonsrelatert ”dømmekraft”. Sentrale forskningsfelt knyttes derfor til så vel studier av de institusjonelle rammene for yrkesutøvelsen som yrkesutøvelsens kunnskaps- og handlingsgrunnlag.
- studier av profesjonskvalifisering, yrkesmotivasjon og profesjonskarrierer.
Samfunnet er avhengig av tilstrekkelig mange profesjonsutøvere med relevant kompetanse og den motivasjon som trengs for profesjonsutøvelsen. Dette reiser spørsmål om hva som styrer unge kvinner og menns valg av utdanning og yrkeskarriere, men også hvilken rolle utdanning og arbeidsplass spiller som kvalifiseringsarena. Hvilke kunnskapstyper kreves og
hvordan ivaretas de på ulike kvalifiseringsarenaer? I hvilken grad varierer karrieremønstrene mellom profesjonene og hva påvirker avgang fra utdanning og yrke? Sentrale forskningsfelt knyttes således til yrkesmotivasjon, kvalifisering og profesjonskarrierer, samt hvordan disse spiller sammen.
- studier av profesjoners og profesjonsutdanningers historiske og samfunnsmessige rolle.
I moderne samfunn utgjør profesjonene store yrkesgrupper. De siste 50 årene har det både blitt både flere profesjoner og profesjonsutøvere. Dette har bl.a. sammenheng med ekspansjonen i høgre utdanning. Denne type tjenesteproduksjon har utviklet seg til å bli en av de viktigste former for sysselsetting og er blitt svært viktige kvinnearbeidsplasser. Både i kraft av sin numeriske styrke og at de er satt til å forvalte store ressurser på vegne av fellesskapet, har profesjonene stor innflytelse og makt i samfunnet. Samtidig kan profesjonsveksten selv, endrede rammevilkår og endret kjønnssammensetning påvirke profesjonenes status, makt og autonomi. Kunnskap om profesjonene er derfor viktig i seg selv, men også for å forstå viktige endringsprosesser i moderne samfunn. Sentrale forskningsfelt knyttes således til studier av profesjonenes og profesjonsutdanningenes historiske og samfunnsmessige rolle, deres status, makt og betingelsene for tillit.
Som forskningsfelt kjennetegnes profesjonsstudier ved å være flerfaglig i sin karakter og det utvikles i skjæringspunktet mellom flere disipliner og profesjonsfag. Profesjonsstudier gjør bruk av så vel perspektiver som er utviklet innenfor disipliner som f eks sosiologi, psykologi, statsvitenskap og filosofi, som kompetanse utviklet innen de enkelte profesjonsfagene. Det spesielle er at fagfolk med ulik fag-/disiplinær bakgrunn samvirker i studiet av ulike aspekter ved profesjonell virksomhet, profesjonskvalifisering og profesjoner.
Senter for profesjonsstudier
Senter for profesjonsstudier er etablert for å utvikle profesjonsstudier som forskningsfelt. I dag er ikke dette et etablert forskningsfelt verken nasjonalt eller internasjonalt. To tiltak har i denne sammenheng vært sentrale ved senteret; etablering av et doktorgradsprogram i profesjonsstudier og oppbygging av en longitudinell database (StudData).
Høgskolen i Oslo starter høsten 2005 opp et doktorgradsprogram i profesjonsstudier – det første i Norden. Senter for profesjonsstudier har det faglige ansvaret for å utvikle programmet, som skal implementeres som et samarbeid mellom SPS og fire av mastermiljøene ved HiO. Mastermiljøene skal utvikle fordypningskurs og veilede egne stipendiater. Senteret skal drifte doktorgradsprogrammet, ha ansvaret for alle obligatoriske kurs og i tillegg lage fordypningskurs. Samtidig vil SPS være det miljøet som har flest stipendiater.
StudData er den største longitudinelle databasen i Norden der studenter følges fra studiestart og til de er erfarne profesjonsutøvere. Analyser på grunnlag av StudData gir ny kunnskap om bl.a. rekruttering, profesjonskvalifisering, profesjonenes arbeidsvilkår, yrkeskarrierer og avgang fra yrket. Tre panel/studentkull følges, og data samles inn ved start og avslutning av studiet, og ca. 2 og 5 år etter studieslutt. De to første panelene (kullene som begynte utdanningen i henholdvis 1998 og 2000) er på ca. 3000 respondenter, mens det siste (kullet som begynte utdanningen høsten 2004) vil ventelig bli på ca. 6500 respondenter. StudData omfatter mer enn 15 profesjonsutdanninger og i de to første fasene innsamles data gjennom et samarbeid med 11 høgskoler/universitet i Norge. En viktig utfordring for forskerutdanningen ved senteret vil være å utnytte det komparative fortrinnet som denne databasen representerer.
På prosjektnivå samarbeider SPS med flere forskningsmiljø, der det mest omfattende er med prosjektet: Professional learning in a changing society (Prolearn), ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitet i Oslo.
Senter for profesjonsstudier har i dag seks faste stillinger, seks stipendiater og åtte personer tilsatt i midlertidige bistillinger. Syv av de tilsatte har professorkompetanse. Senteret har et totalt budsjett på ca. 9,5 mill. SPS holder til på Frydenlundområdet, sentralt i Oslo. For ytterligere informasjon om senteret se: http://www.hio.no/sps/
Arbeidsoppgaver
Hovedoppgavene til den ledige stillingen vil være å:
- gjennom egen forskning utvikle profesjonsstudier som forskningsfelt
- bidra med undervisning og veiledning innen doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier
- initiere forskningsprosjekter som inkluderer stipendiater
- bidra til miljø- og nettverksbygging
Kvalifikasjonskrav
Til professoratet i profesjonsstudier kreves samfunnsvitenskaplig doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Det kreves videre dokumenterte faglige forutsetninger for å bidra til videreutvikling av profesjonsstudier som et flerfaglig forskningsfelt. Av de tre områdene som er nevnt under profesjonsstudier kreves det for stillingen egen forskning innen ett av følgende områder:
- studier av profesjonell yrkesutøvelse, autonomi og styringsformer
- studier av profesjonskvalifisering, yrkesmotivasjon og profesjonskarrierer.
Ut over dette vil egen forskning innen flere områder – herunder også studier av profesjoners og profesjonsutdanningers historiske og samfunnsmessige rolle – bli tillagt vekt.
I tillegg vil det bli lagt vekt på søkerens:
- forskningsmessige aktivitet og produktivitet de senere årene
- kompetanse i kvantitativ dataanalyse
- inngående kunnskap om profesjonsutdanninger
- evne til veiledning av doktorgradstipendiater
- evne til og erfaring med å utvikle og lede forskningsprosjekter
- evne til miljø- og nettverksbygging.
Andre opplysninger
Krav om prøveforelesning kan inngå som del av grunnlaget for å vurdere søkerne til stillingen.
Høgskolen ønsker en bedre fordeling mellom kvinner og menn i toppstillinger, kvinner oppfordres derfor til å søke stillingen.
Søkere som ved tilsetting ikke har praktisk-pedagogisk utdanning må forplikte seg til å gjennomføre høgskolens kurs i høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) innen to år.
Undervisningsspråket er norsk. Høgskolen har imidlertid et bredt internasjonalt nettverk, og den som tilsettes må kunne undervise på engelsk ved behov.