Deltidsarbeid – et resultat av preferanser?
Den norske velferdsstaten har gjort seg avhengig av deltidsarbeid. Spesielt kvinner jobber deltid, og dette reiser mange interessante spørsmål. SPS er involvert i flere forskningsprosjekt som fokuserer på deltidsarbeid.
Bente Abrahamsen fant store forskjeller i preferanser om deltidsarbeid i analysen av StudDatas tredje panel.
– 45 prosent av de yrkesaktive kvinnene i Norge jobber deltid, men bare ti prosent av de yrkesaktive mennene gjør det samme. Det varierer fra yrke til yrke. For eksempel jobber godt over halvparten av norske kvinnelige sykepleiere deltid, sier Bente Abrahamsen, forsker ved Senter for profesjonsstudier (SPS).
Hun har blant annet forsket på kvinnenes deltidsarbeid i velferdsstatens yrker. Abrahamsen mener at forklaringen på kvinners deltidsarbeid er svært sammensatt.
– Deltidsarbeid blant kvinner reiser interessante spørsmål. Hvorfor er det store variasjoner mellom yrker, selv når vi sammenligner kvinnedominerte yrker? Er det for eksempel slik at man velger yrke ut fra preferanser om deltid? Og i hvilken grad er det sammenheng mellom preferanser studentene har om deltidsarbeid i studietiden og deres faktiske arbeidstid når de kommer ut i arbeidslivet? Spør hun.
Store forskjeller blant studenter
StudData-variabel nr. 3 viser at det er store forskjeller blant kvinner hvorvidt muligheten til deltidsarbeid er viktig når de skal vurdere fremtidige jobber.
– Hele 75 prosent av de kvinnelige sykepleierstudentene oppga at muligheten for deltidsarbeid er viktig når de skal vurdere fremtidig jobbtilbud. Kvinner fra journalistutdanningene befinner seg i den andre enden. Bare 40 prosent av disse anser det som viktig. Det er store forskjeller. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke, men kanskje er det slik at ønsket om deltid er bestemmende for utdanningsvalg og fremtidig yrke, sier hun.
Abrahamsen spekulerer i om journalistene holdning til deltidsarbeid endrer seg under utdanningen. Er holdningen til deltid en del av sosialiseringen til yrket? Eller er det de framtidige mulighetene til deltid i yrket som er avgjørende?
Barn som motiv for deltidsarbeid
I SPS-kronikken ”Deltid rekrutterer til pleieyrkene" presenteres kunnskap om de som søker seg til pleieyrkene. Den typiske hjelpepleierkandidaten er, ifølge kronikken, i midten av 30-årene, og de aller fleste har barn. Sykepleierstudentene er i snitt blitt syv år eldre de siste 25 årene. I dag er en av tre førsteårs sykepleierstudenter 30 år eller mer.
– Et kjent motiv for å jobbe mindre er det å ha barn. Mange som utdanner seg til pleieyrkene er ufaglærte fra pleiesektoren som allerede har etablert egen familie, og dette kan være en av årsakene til at preferansene til sykepleierstudentene er så forskjellige fra for eksempel journaliststudentene. Det skal bli interessant å finne ut mer om dette. StudData har opplysninger om studentenes preferanser fra de starter sin profesjonsutdanning til fem år etter fullført utdanning. Det gir mulighet til å studere både stabiliteten i preferansene og forholdet mellom preferanser i utdanning og faktiske valg i yrket, sier Abrahamsen.
Sykepleiere jobber minst
Abrahamsen peker også på et annet interessant tema. Sykepleiere er nemlig blant de mest tilfredse med arbeidstiden sin. Arbeidsnotatet "Female professionals' working hours", som også er basert på StudData, viser at selv om sykepleiere jobber minst av lærere, sosialarbeidere, leger, førskolelærere og sykepleiere, er de aller fleste fornøyde med arbeidstiden sin. Men er ikke dette i strid med det som hevdes?
– Sykepleiere er ingen ensartet gruppe. Mange sykepleiere jobber heltid og det gjelder særlig i sykehussektoren. Vi vet også at det er en del sykepleiere som ikke får den stillingsbrøken de ønsker seg, men tallene i denne undersøkelsen tyder på at de aller fleste er tilfreds med sin faktiske arbeidstid. Dette gjelder også nyutdannede sykepleiere. Få ønsker å arbeide mer. De som er minst fornøyd med arbeidstiden, er de som arbeider mye, som kvinnelige leger, sier Abrahamsen.
Spennende fremtid i forskning om deltidsarbeid
Bente Abrahamsen er prosjektleder for et nytt prosjekt som blant annet skal se på nettopp dette med deltidsarbeid. Prosjektet heter Velferdsstatens yrker – motivasjon, kvalifisering og karrierer og skal gå over fire år.
– Vi har fått penger fra Norges Forskningsråd, og prosjektet hadde oppstart i vår. Det blir veldig spennende. Vi skal blant annet samarbeide med andre nordiske forskere og se nærmere på hvorfor kvinnene i velferdsstatens yrker i Finland, Sverige og Danmark jobber deltid i mye mindre grad enn sine norske kolleger. Det blir veldig interessant, sier Abrahamsen.
Les mer
- StudData-variabel nr. 3
- SPS-kronikken ” Deltid rekrutterer til pleieyrkene "
- Prosjektet Velferdsstatens yrker – motivasjon, kvalifisering og karrierer
- Arbeidsnotatet " Female professionals' working hours " (pdf fil)