Bibliotekene viktig for integrering
|
– Mitt mandat har vært ganske bredt, oppdragsgiver ønsket blant annet en avklaring av hvordan de ulike typer bibliotek i landet kan reflektere offisiell norsk politikk, sier Vaagan og framhever folkebibliotek, fylkesbibliotek, skolebibliotek. – Spesielt på kultur-, helse-, utdannings- og arbeidsområdet i forhold til den flerkulturelle befolkningen, definert som innvandrere og deres etterkommere samt flyktninger og asylsøkere. ABM-utvikling ba om å trekke inn komparativt materiale fra Sverige og Danmark. I delutredningen gir Vaagan ”best practice”-eksempler fra Finnmark fylkesbibliotek/Sør-Varanger kommune, Bergen offentlige bibliotek, Stavanger bibliotek, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek og Vahl skolebibliotek, Oslo. – Urbefolkning og nasjonale minoriteter skulle imidlertid ikke tas opp, da disse var forutsatt å inngå i en annen delutredning. Videre ønsket ABM forslag til tiltak og løsninger, forteller Vaagan. |
Utredningen, som ble levert i septemer i fjor, er nå publisert i ABM-utviklings skriftserie og er samtidig tilgjengelig digitalt.
Funn og tilrådninger
Utdrag fra delutredningens funn og tilrådninger:
-
Det stilles i større grad krav til innvandrere med hensyn til integrering og
mestring av det norske språk. Samtidig er norske myndigheter forpliktet til å
sette bibliotekene i stand til å tilby gratis til alle sine brukere, inklusive
innvandrere og deres etterkommere, flyktninger og asylsøkere, et godt og bredt
utvalg litteratur og annet egnet materiale, fysisk og elektronisk, på en rekke
språk, som i Sverige og Danmark. -
Omfanget av tjenestene bør gjenspeile befolknings- sammensetningen, og vil
avhenge av samspillet mellom demografi, etterspørsel, offisiell politikk og
ressurstilførsel. -
En ny biblioteklov bør inneholde egen paragraf om betjening av minoriteter,
innvandrere og deres etterkommere, flyktninger og asylsøkere, som i Sverige og
Danmark. -
En ny biblioteklov bør som et utgangspunkt ha Grunnlovens nylig reviderte §100
og myndighetenes forpliktelse til å tilrettelegge for en åpen og opplyst
offentlig samtale. -
Nasjonalbibliotekets vedtekter bør reflektere en flerkulturell dimensjon, og
så vel forholdet til Det flerspråklige bibliotek som en nasjonal ansvarsdeling
bør avklares. -
Folkebibliotekene bør så langt som mulig engasjere seg i kommunenes
gjennomføring av introduksjonsloven og i organisert samarbeid med asylmottak,
der dette er aktuelt. En bør vurdere tiltak med hensyn til ansettelser, økt
brukermedvirkning, brukerråd, innvandrerpraktikanter og tolker.
[ Erik Stewart ]