Litteraturformidling
Våren 2008
 |
|
|
Studiepoeng: |
15 som del av mastergradsstudiet |
Mål
Modulen "Litteraturformidling" skal utdanne spesialister i litteraturformidling som kan utvikle en målrettet og allsidig kunnskaps- og kulturformidlende virksomhet i folkebibliotek, skolebibliotek og andre litteraturformidlende institusjoner.
For å bli en god litteraturformidler må en for det første ha grundige kunnskaper om det materialet som skal formidles, for det andre kjenne til og beherske gode formidlingsteknikker og for det tredje kunne legge opp en gjennomreflektert formidlingspolitikk basert på den lokale behovssituasjonen og overordnede kulturpolitiske mål. En grundig forståelse av kommunikasjonsprosesser og den litterære vurderingens kompleksitet er en forutsetning for litteraturformidlingen.
Gjennom studiet skal studentene:
- utvikle kunnskaper og ferdigheter som fremmer god og effektiv litteraturformidling
- utvikle evnen til å vurdere teksters kvalitet i forhold til deres funksjon som eksempelvis faglig kilde, kunst eller underholdning
- utvikle evnen til kritisk refleksjon omkring egne og andres syn på kvalitetsspørsmålet
- utvikle evnen til å planlegge og finansiere en helhetlig litteraturformidlingspolitikk, basert på analyser av brukerbehov og kulturpolitiske målsettinger
- utvikle evnen til å reflektere over og foreta kulturpolitiske valg samt å delta aktivt i den offentlige kulturdebatten
- utvikle sine kunnskaper om litteratur i ulike genre og medier
Innhold
Modulen er tverrfaglig og basert på humanvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig teori. Den består av tre hovedelementer:
Kommunikasjon og formidling
Studentene får en grundig innføring i kommunikasjonsteori kombinert med eksempler på språklig og visuell tilrettelegging i aktuelle formidlingssituasjoner. Det gis øvelser i bruk av muntlig formidling og skriftlige/visuelle formidlingsformer på nettet og i andre kanaler.
Stikkord:
- kommunikasjonsteori
- skriftlig litteraturformidling i ulike kanaler
- muntlig litteraturformidling
- visuelle uttrykksmidler
Litterær vurdering
Studentene skal tilegne seg fordypet innsikt i litterær vurdering og vurderingsteori, kildekritikk og teorier om litteraturens funksjoner. Spørsmål om litterære normer og kanondannelser studeres og betraktes i relasjon til teorier om maktforhold på ulike litteraturproduserende felt.
Stikkord:
- sjanger, funksjon, verdi og vurdering
- tekstnormer, kanondannelser og makt
- analyser av vurderingskriterier i aktuelle kultur- og litteraturformidlende dokument
Litteraturbruk og litteraturpolitikk
Litteratursosiologiske undersøkelser av litteraturbruk og resepsjon relatert til kjønn, alder og sosial gruppe studeres. Studentene får en innføring i hvordan litteraturbruk og lesing kan undersøkes. De får videre øvelse i å identifisere og beskrive ulike kulturpolitiske standpunkt gjennom analyser av aktuelle kulturpolitiske dokument.
Kandidatene skal foreta studier av konkrete litteraturformidlingstiltak og deres resultater. De skal drøfte og utforme strategier for styrking av litteraturformidlingen i skole og bibliotek samtidig som de skal lære å forholde seg til etiske og politiske problemstillinger knyttet til kulturpolitiske valg.
Stikkord:
- leserundersøkelser og etterspørsel
- aktuell kulturpolitikk og kulturpolitiske dilemma
- hvordan gjøre seg gjeldende på den kulturpolitiske arenaen
Arbeidsformer
Seminar med skriftlige og muntlige oppgaver blir den foretrukne undervisningsformen, men varieres med forelesninger og kollokvier. Tilegnelse av kunnskap gjennom prosesskriving og formidling til andre vektlegges som arbeidsform.
Studentene skal videre arbeide selvstendig med selvvalgte interessefelt. Dette arbeidet skal resultere i en mappe som består av tre deler, en for hver av kursets hovedelement.
Samlinger våren 2008
Se timeplan for masterstudiet.
Vurdering
Studentene skal levere en skriftlig mappe som består av tre deler og som vurderes med graderte karakterer. Én del skal være en praktisk formidlingsoppgave knyttet til emnet Kommunikasjon og formidling. Denne delen inngår i mappen i form av en rapport/dokumentasjon fra formidlingstiltaket og en refleksjonsdel som tar opp formidlingstiltakets kommunikative aspekter. De to øvrige skriftlige mappearbeidene skal være knyttet til emnene Litterær vurdering og Litteraturbruk og litteraturpolitikk. De tre delene teller likt og det gis en samlet karakter. Sensuren av mappen er ved faglærer og ekstern sensor.
Kombinasjon med andre studietilbud
Modulen vil legges opp slik at den vil kunne kombineres med andre moduler på mastergradsstudiet ved JBI. Det vil dessuten være aktuelt med samarbeid og utveksling med Institut for Kultur og Medier ved Danmarks Bibliotekskole og andre institusjoner med beslektede studietilbud i inn- og utland.
Pensum våren 2008
Titler merket med stjerne kommer i eget kompendium
Kommunikasjon og formidling
Backlund, B. (2006). Inte bara ord: en bok om talad kommunikasjon. – Lund: Studentlitteratur
Bakhtin, M.M. (1998). Spørsmålet om talegenrane. - Bergen: Ariadne Forlag. – Pensum: s. 1-44. – Engelsk utgave: Speech Genres & Other Late Essays - S. 60 - 102
Dalen, O. og J. Mjølhus (2004). God nettskriving. - Oslo : Cappelen. – Pensum: kapittel 3 ("Hvordan skrive for web?") og kapittel 4 ("Presentasjonsteknikker for skjerm").
Jørgensen, K.R. (2003). Retorikk – indføring i fagets grundbegreber. – Fredriksberg: Samfundslitteratur
Mauseth, Ole. (1999). Utstillingsteknikk. – Oslo: Yrkeslitteratur as
*Skjervheim, H. (2002). Mennesket. – Oslo: Universitetsforlaget. – S. 36-39 og 53-66
Supplerende lesning (ikke pensum):
Rognsaa, A. (2004). Kunsten å skrive godt. - Oslo: Universitetsforlaget
Litterær vurdering
Kulturkanon (2006). København: Politiken Forlag. – S. 4-15.- S. 132-163 leses kursorisk
Hagen, E. B. (2004). Litteraturkritikk: en introduksjon. – Oslo: Universitetsforlaget,. – S. 13 – 79
*Hagen, E.B. og Aaslestad, P. (red.) (2007). Den norske litterære kanon 1900-1960. – Oslo: Aschehoug. – S. 7-14
Kjørup, S. (2000). Kunstens filosofi: en indføring i æstetik. – Roskilde: Roskilde Universitetsforlag. – Pensum: s. 175-194
* Mukarovský, J. (1970) Aesthetic function, norm and value as social facts. - Ann Arbor : Department of Slavic Language and Literature, University of Michigan. – Del II og III leses kursorisk
Østerberg, D. (1997). Fortolkende sosiologi II. – Oslo: Universitetsforlaget. – S. 11 – 85 og 211 - 244
Supplerende lesning (ikke pensum):
* Broady, D. (1991). Sociologi och epistemologi. – Stockholm: HLS Fölag. – Pensum: s. 167-182, 225-232, 266-274
Forser, T. (2002). Kritikk av kritiken. – Uddevalla: Anthropos. – Pensum: s. 113-135
Litteraturbruk og litteraturpolitikk
Appleyard, J.A. Becoming a reader : the experience of fiction from childhood to adulthood. - [Cambridge] : Cambridge University Press, 1991. - 228 s.
Bibliotekreform 2014 (2007). [Oslo]: ABM-utvikling. – Del I: Strategier og tiltak s. 18-20 og Del II: Norgesbiblioteket : nettverk for kunnskap og kultur, kap 3, 4, 12 og 13.
Engelstad, F., Grennes, C.E., Kalleberg, R. og Malnes R. (1996). Samfunn og vitenskap. – Oslo: Ad Notam Gyldendal. – Kapittel 3 og 14
*Frønes, I. (1997). Generasjoner, barndom og familier I etterkrigs-Norge. – I: Frønes,I., Heggen, K. og Myklebust, J.O. (red.). Livsløp: oppvekst, generasjon og sosial endring. - Oslo: Universitetsforlaget
Gripsrud, Jostein. (Re)producing a cultural elite? : a report on the social backgrounds and cultural tastes of university students in Bergen, Norway / Jostein Gripsrud & Jan Fredrik Hovden. – I: Sociology and Aesthetics / edited by Jostein Gripsrud. – Kristiansand S. : Høyskoleforlaget. – (Kulturstudier; nr 12), 2000. - S. 55-90
Kvale, Steinar. Det kvalitative forskningsintervju. – Oslo : Ad Notam Gyldendal, 1997
Litterære tekster til drøfting og formidling:
*Tre noveller:
Christensen, L.S. (1999). Tidspunktet. – I: Noen som elsker hverandre. – Oslo: Gyldendal
Heinesen, W. (1985). Syndefallet. – I: Laterna Magica. Nye erindringsnoveller. – København: Borgen
O’Connor, F. (1971). Den kunstige negeren. – I: Dommens dag. – Oslo: Gyldendal. – (Originalen kan du lese i O’Connor, F. (1990)The Complete Stories. – London: Faber and Faber)
I anledning mangfoldsåret legger vi opp:
Abdolah, K. (2007) Huset ved moskeen. – Oslo: Gyldendal
Romanen tas opp til diskusjon om litterær verdi i andre samling.
*I anledning Olav H. Hauge-jubileet legger vi opp et utvalg dikt som deles ut i første samling. Vær oppmerksom på kapitlet om Olav H. Hauge i Hagen og Aaslestad Den norske litterære kanon s. 190-208. Kikk også gjerne på Knut Olav Åmås’ biografi Mitt liv var draum.
I anledning Wergeland-jubileet skal hver student velge en kortere Wergeland-tekst som skal framføres og diskuteres. Unngå de mest kjente barnesangene. Tema for diskusjon: kan Wergeland formidles i dag, og i tilfelle hvordan?
Følgende tekster fra bachelorstudiet forutsettes kjent:
Gripsrud, Jostein. Mediekultur, mediesamfunn. – Oslo : Universitetsforlaget, 2002. – S. 68 – 105 og 137 – 158
Mangseth, P. (1992). Kulturliv og forvaltning: Innføring i kulturpolitikk. – Oslo: Universitetsforlaget
Smidt, J. K. (2002). Mellom elite og publikum : litterær smak og litteraturformidling blant bibliotekarer i norske folkebibliotek. - Oslo : UniPub. - S. 15 – 57 og 140 – 255
St.meld. nr. 38 (2002-2003), dvs.: Norge. Kultur- og kyrkjedepartementet (2003), Den kulturelle skulesekken. [Oslo : s.n.] - 55 s.
St.meld. nr. 48 (2002-2003), dvs.: Norge. Kultur- og kyrkjedepartementet (2003), Kulturpolitikk fram mot 2014. [Oslo : s.n.] - S 7-96, 105-121, 148-151, 165-209, 216-236