Hjem / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte nyheter / 2007 / 01 / Min forskerhverdag: Marit Slagsvold

Min forskerhverdag: Marit Slagsvold

Marit Slagsvold forsker på hvordan økt sosial kapital kan bidra til å få sosialhjelpsmottakere ut i arbeid. For henne er det beste med å forske vissheten om at resultatene kan hjelpe mennesker med problemer.

Marit Slagsvold er ansatt som forsker, på deltid, i Gruppe for inkluderende velferd (GIV), ved Avdeling for samfunnsfag.

Min forskerhverdag: Marit Slagsvold

Hva slags FoU-prosjekt jobber du med nå?

– Jeg deltar i oppstarten av et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt med den engelske tittelen ”Inclusion through social capital. An experiment of activation” som ledes av Ira Malmberg-Heimonen. I prosjektet skal vi utvikle, iverksette og evaluere effektene av et aktiveringstiltak for sosialhjelpsmottakere, rettet mot å styrke deres nettverksressurser. Prosjektet er inspirert av begrepet ”sosial kapital”, med en antakelse om at økt sosial kapital, dvs. større, mer sammensatte og støttende nettverk, i tillegg til økt tillit, vil ha positive effekter på sosialhjelpsmottakernes livssituasjon og deres muligheter til å komme i arbeid. Tiltaket vil bestå av flere deler, en nettverkskartlegging, et nettverksråd og en oppfølging – antakelig ved hjelp av frivillige. En viktig premiss i prosjektet er at deltakeren selv skal bestemme hvem hun/han vil ha med i nettverket, sier Slagsvold og utdyper:

– Prosjektet er en randomisert studie som skal gjennomføres i to kommuner over to år med flere oppfølgingstidspunkter. Hensikten er å måle effektene av tiltaket gjennom å sammenligne resultatet for to like grupper, en tilfeldig valgt deltakergruppe og en sammenligningsgruppe som mottar ordinære tiltak. Eventuelle variasjoner i resultat mellom de to gruppene blir da å regne som direkte effekter av tiltaket. Resultatet vil bli målt langs flere dimensjoner, blant annet livskvalitet, mestring, helse og deltakelse på arbeidsmarkedet.

Hva er fagfeltet ditt?

– Sosiologi. Jeg tok magistergraden i Arbeids- og organisasjonssosiologi og skrev om ”Nettverk og nyetablerere”, jobbet deretter med utvikling av barnevernet i Barne- og familiedepartementet, skrev bok om vennskap og de siste tre årene har jeg jobbet som forsker på GIV. En rød tråd i mitt arbeid har vært relasjoner, nettverk og nå et beslektet begrep, sosial kapital. Jeg er opptatt av forbindelsen mellom individ og samfunn, hva den består i, hvordan den er i forandring og hva som kan styrke, eventuelt svekke den. 

Har du et faglig forbilde?

– Nei, jeg har ikke ett bestemt faglig forbilde, men blir inspirert av bidrag fra ulike fagdisipliner. Jeg har i en tid vært fascinert av Robert Putnam og hans bok ”Bowling alone”. Den er en imponerende empirisk studie som viser hvordan sivilsamfunnet i USA er truet, og hvordan amerikanere er stadig mindre sosialt aktive. Derav tittelen ”Bowling alone”, som en skummel fremtidsutsikt. Ellers blir jeg inspirert av medarbeidere og medmennesker jeg møter, litt avhengig av hva jeg har behov for der og da. En dag kan det være disiplinen eller det faglige fokuset til kollegaen borte i gangen, en annen dag kan det være varmen og tilstedeværelsen til kollegaen som sitter lenge ved lunsjbordet, og inkluderer hele bordet i en hyggelig samtale. Jeg liker det som utvider og utvikler meg både som fagperson og menneske, og kommer på at jeg tidlig i sosiologi studiene var fascinert av sosiolog Stein Bråten.

– For meg var han en god blanding av et engasjert fagmenneske og en søkende uavhengig sjel med sans for det kunstneriske, det likte jeg. Han har forsket mye på kommunikasjon og samspill blant annet på babyer og babyatferd og hevder på bakgrunn av sin forskning, at mennesket er født med en evne til å leve seg inn i andre og ta hensyn. Det er spennende!

Ellers likte jeg å lese Emile Durkheim, hans sosiologi er en lære om samholdet mellom mennesker.

Min forskerhverdag: Marit Slagsvold høyde

– Jeg blir inspirert av medarbeidere og medmennesker jeg møter, sier forsker Marit Slagsvold. (Foto: Hege Fagerheim)

Hva er ditt viktigste funn?

– Ja, foreløpig har vi jo ingen funn. Men vi samler mange småfunn og viktige innsikter underveis. Som en del av prosjektet er vi i ferd med å gjennomføre en systematisk litteraturgjennomgang der vi får kunnskap om liknende studier internasjonalt. Så langt ser det ikke ut til at det har vært gjennomført noe studie som vårt. Ellers har vi i kontakt med praksisfeltet fått økt kunnskap om behovet for tiltak som ikke er ensidig individuelt orienterte, dvs. som kan nyttiggjøre seg de ressursene som ligger i den enkelte sosialhjelpsmottakers sosiale nettverk, omgivelser og nærmiljø.

Hva er best med å forske eller drive utviklingsarbeid?

– Å få anledning til å fordype meg i noe interessant og viktig, først og fremst med tanke på å bidra til at mennesker som sliter med problemer kan få det bedre. Ellers liker jeg å jobbe utforskende sammen med andre: spørre, lure, undre, endre. Jeg trives med et arbeid der jeg ikke skal komme med egne svar, men bestrebe meg på – innenfor rammen av det mulige, på best mulig måte og med størst mulig respekt – å fange opp og formidle de erfaringer, opplevelser og synspunkter, som feltet og intervjupersonene rapporterer om. Dette er ikke enkelt - men viktig, og gir meg mulighet til utfordre og utvikle meg som en del av forskningsprosessen.

Og det verste?

– Å ferdigstille skriftlige bidrag i tide og vurdere når de er gode nok. Ellers er det utfordrende å velge - og å velge det riktige, være sikker på hva man er ute etter, sikre at man får det og at det man finner stemmer med virkeligheten. Et forskningsprosjekt innebærer mange valg og avgrensninger som alle påvirker resultatet, alt fra problemstilling, utforming av spørreskjema, utvalg, tolkninger, presentasjoner osv. I lys av det jeg sa om viktigheten av å formidle andre best mulig, er det fort gjort å føle usikkerhet og tvil knyttet til funnenes relevans og gyldighet. Tvil er en stor del av forskerhverdagen. Slik skal det vel være….eller?

Si din mening!

Leserkommentarer til artikkelen

Nyttig forskning i verdens beste land (FN- kåringen)

Utrolig at det ser ut som ingen andre har forsket på dette tidligere. Spesielt nyttig i vårt land som kanskje ligger på verdenstoppen i andel av befolkning i arbeidsdyktig alder som mottar stønad ( 10 % av arbeidsstokken på uføretrygd såvid jeg har hørt)

Økonomi, penger, forbruk og konsum er kanskje ikke det viktigste livet etter at basisbehovene er dekt?

Spennende å se om sosial kapital gir resultater som kan heve livs- kvalitet/glede og nytte for han eller hun som oppfatter som kanskje strever på sidelinjen i samfunnet.

keep on rocking!



jon smith (22. januar 2007)

Sosialt nettverk inkludert det offentlige nettver hjelper deg lite om du ikke er god til å fortelle...

"Den nakne sannhet
En gang for lenge siden gikk sannheten naken og ensom ute i gatene og frøs. Hun var forkommen og trøtt og hadde ikke smakt mat på flere dager. De små bena var blåfrosne, fingrene hvite og hun skalv over hele kroppen. Mens hun vandret hvileløst opp og ned på de kalde brosteinene på jakt etter litt oppmerksomhet og noe å spise, oppdaget hun det varme, gule lyset som strømmet ut fra noen vinduer og ned på gaten. Og da hun strakte seg så lang hun var, kunne hun så vidt skimte over vinduskarmen og inn til menneskene, der de satt og varmet seg foran peisbålet og drakk vin og te. Det så ut som om de hadde det riktig hyggelig sammen. Da bestemmer hun seg for at inn dit, i varmen, vil hun også.
Sannheten rusler så frem til inngangsdøren, trekker pusten dypt og banker forsiktig på. Etter en kort stund kan hun høre fottrinn innenfra. Døra åpner seg og lyset, varmen og duften av nybakt brød strømmer ut gjennom sprekken. Men da menneskene får se den nakne piken på dørtrammen, rister de på hodet og lukker igjen.
Hun gir seg ikke så lett. Går videre til neste dør, drømmer om en kopp te og banker på. Hun ser bedende opp på dem som åpner. Det samme gjentar seg. Hun blir trist og lei seg. Vil hun overleve vinteren?
Da legger den unge piken en plan. Kanskje det ikke nytter å være naken? Kanskje menneskene er litt spesielle? Slik tenker hun, og neste gang hun står der på trammen og banker på, har hun kledd på seg et eventyr. Da menneskene åpner opp og får se den nakne sannhet ikledd et eventyr, smiler de over hele ansiktet og slipper henne inn i varmen. Siden den gang har folk i alle land sittet rundt peisbålet og lyttet til den nakne sannhet bli fortalt som eventyr."

Jeg viser til denne historien, for den forteller meg at det å slippe inn i varmen
dvs. å få seg jobb kan være vanskelig. Særlig dersom man - slik som meg selv - har vær borte fra arbeidsmarkedet en stund. Selv om jeg er ressurssterk og har masse utdanning og stort nettverk, og selv om utdanningen min har vært relevant har jeg fått til svar om at jeg er overkvalifisert. Jeg har nå en jobb som jeg trives i, men måtte begynne på ufaglært lønn. Ingen kompensajon for videreutdanningene. Men nå er jeg litt på viddene. Det er flott at du Marit vil forske på nettverksbygging når det gjelder sosialklienter. Håper du inkluderer sosialkontoret og aetat som en del av klientenes hverdagnettverk, for jeg har stått der på trammen og banket på uten å få hjelp. Lykke til !













































































































Grazyna Zofia Rosenfeldt, student Småbarnsped. (23. januar 2007)