Klart for rehabiliteringsmasteren

KD har gitt klarsignal til at det første studentkullet på masterstudiet i rehabilitering kan tas opp. Det gleder professor Per Solvang, som kom til HiO for å være med og bygge opp nettopp denne masteren.

– Vi tar opp 20 studenter på deltid allerede fra førstkommende høst, forteller Solvang. –Erfaringene viser at det ikke er lett å få folk i jobb til å ta permisjon fra jobb for å bli heltidsstudent igjen, derfor er studiet lagt opp som deltid over tre år med samlinger her på HiO. Det siste året satser vi foreløpig skal være på fulltid.

Ren HiO-master

Endelig kom brevet fra Kunnskapsdepartementet, som viser til at NOKUT tidligere har godkjent det erfaringsbaserte masterstudiet i rehabilitering på 120 studipoeng.

– Dette er en flott satsing for Avdeling for helsefag, som her får sin andre master på kort tid, og begge starter i høst. Dette viser hvordan prioritering og systematikk utvikler HiO, sier rektor Per Lilleengen.

At HiO tilbyr en master i rehabilitering betyr at Høgskolen i Bodø, som har vært enerådende på å tilby dette masterstudiet, får konkurranse. Godkjenningen har tatt litt lengre tid enn først planlagt, fordi den sakkyndige komitéen som skulle vurdere fagplanen for NOKUT, hadde innvendinger.

Professor Per Solvang, rehabiliteringsmaster

Professor Per Solvang og Avdeling for helsefag starter erfaringsbasert masterstudium i rehabilitering til høsten. Studentene skal rekrutteres fra en rekke ulike yrker. (Foto: Hege Fagerheim)

– Det var blant annet lagt opp til samarbeid med en annen høgskole, men dette har vi nå kuttet ut. Dette blir en ren HiO-master, forteller Solvang.

Helse- og samfunnsperspektiv

Selv er han sosiolog, og skal ivareta det samfunnsvitenskapelige perspektivet på rehabilitering. Som fordypningsområder er det valgt barn og eldre, og der skal blant andre fysioterapeutene og helseforskerne Sigrid Østensjø og Astrid Bergland bidra med sin ekspertise.

Solvang forteller om to ulike perspektiver som hver på sin måte preger hvordan funksjonshemmede forholder seg til samfunnet – og hvordan samfunnet forholder seg til dem. Disse perspektivene preger også synet på rehabilitering.

– For noen er en funksjonshemming ensbetydende med å ville overvinne den. Man forholder seg til helsevesenet for å trene opp kroppen. Det kan innebære åtte timers trening hver dag, i tre år, for å bli bedre. For andre handler det om sette seg i rullestolen og mestre livet derfra. Det er andre ting som står i forgrunnen enn å bli mest mulig praktisk selvhjulpen.

Alltid en historie å fortelle

Rehabilitering handler om helse og opptrening, men ikke bare det. Følelsen av diskriminering er sterk for mange. (Illustrasjonsfoto: Ellen Lorenzen)

Han har han skrevet mye om annerledeshet og hva det å være annerledes innebærer. Han skjønner følelsen av diskriminering noen kjenner.

– Rullestolen overskygger alt når du møter folk som ikke kjenner deg. Alltid knyttes det en historie til deg som må fortelles. Hvorfor sitter du i rullestol? Og det er en historie mange funksjonshemmede er rimelig slitne av å fortelle, påpeker Solvang.

Han minner om at definisjonen av hvem som er funksjonshemmet er i stadig endring.

– Kvinner med muskelplager vil for eksempel til en viss grad inn under denne definisjonen, mens døve vil ut, forteller han, og understreker samtidig hvorfor dette kan være et definisjonsspørsmål:

Velferdsstaten ble nøkkelen

Det er velferdsstaten som har konstruert den funksjonshemmede, det er en trygdeadministrativ kategori. Og så har de funksjonshemmede selv organisert seg og kjempet for rettferdighet. Men det er velferdsstaten som er nøkkelen, mener han.

For studentene som kommer til HiO vil både helse- og behandlingsperspektivet og samfunnsperspektivet bli grundig belyst. De ansvarlige for studiet håper å rekruttere studenter fra et bredt spekter av profesjoner.

– Blant andre fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesialpedagoger og sosialt arbeid, sier Solvang.

Betyr mye

Dekan Trine Grønn er svært fornøyd med at masterstudiet i rehabilitering nå blir en realitet.

Dekan Trine Grønn ved Avdeling for helsefag sier det betyr mye å få dette masterstudiet på plass.

– Avdelingen har over mange år satset på å utvikle et tverrfaglig fagmiljø med høy kompetanse fra praksisfeltet rehabilitering og på rehabiliteringsrelevant forskning, sier Grønn, og utdyper:

– Professor og førstestillinger er for lengst på plass, og det er stor prosjektaktivitet internt og med omverden relatert til forskning på utfordringer knyttet til rehabiliteringspolitikk og praktisk rehabiliteringsarbeid. At masteren nå kommer igang betyr at vi endelig får masterstudenter og inntekter inn i denne satsingen, noe som har vært forutsetningen lenge.

– Hvorfor kommer denne masteren akkurat nå?

– Dette handler primært om å svare på de kunnskapsmessige utfordringene som følger av det paradigmeskiftet i norsk politikk for funksjonshemmete som lå i Stortingsmelding nr 21, "Ansvar og meistring" fra 1998, sier Grønn.

Oppdrag fra departementet

– Det kan være behov for flere mastergrader på dette feltet, tror HF-dekan Trine Grønn. (Illustrasjonsbilde: Ellen Lorenzen)

Allerede i 1996-1997 fikk Avdeling HF i oppdrag fra departementet å utvikle et landsomfattende kurstilbud i tverrfaglig rehabiliteringsarbeid på kommunenivå.

Departementet opprettet etterhvert SKUR (Statens Kunnskaps- og Utviklingssenter i Rehabilitering), et 6-årig prosjekt for å systematisere, videreutvikle og spre kunnskap om rehabilitering. De 10-12 høgskolene i Norge som hadde tverrfaglige videreutdanninger i rehabilitering, dannet sammen med SKUR et nettverk som ville samarbeide om utvikling av master i rehabilitering.

– Det ble enighet om at Bodø- og Oslo-miljøet skulle gå foran i dette. Nå er altså begge realisert, men de er langt fra like! Og det er bra, for utfordringene til ny kunnskap og praksis på dette feltet er så stort og komplekst at det kan vise seg å være behov for mange mastergrader.

Lang prosess

Både Bodø og Oslo har hatt problemer med å få godkjent sine masterstudier i rehabilitering.

Det tror Grønn henger sammen med liten forståelse i det akademiske systemet for konstruksjonen av en mastergrad som ikke var tydelig forankret i en fagdisplin, og da helst på medisinsk side.

– I første søkeomgang fikk vi avslag blant annet begrunnet med spørsmålet 'Hva er dette fagets kjerneområde?' Det har altså tatt tid for alle parter å komme fram til en forståelse av hvordan en mer tverrfaglig og samfunnsvitenskaplig tilnærming til rehabilitering som begrep og praksis, kunne omsettes til en mastergrad, mener Grønn, som nå gleder seg over det hun kaller en ny vår for dette fagområdet.

– Dette er tydelig markert for eksempel i strategidokumentene for de regionale helseforetakene og for NAV, der rehabilitering nå er et strategisk satsingsområde, avlutter Grønn.