Gjør det enkelt

Det var budskapet da helsefagstudenter nylig samlet seg til en intensiv workshop i digital historieformidling. Gjennom å forenkle vanskelige budskap skal studentene bli flinkere til å formidle hva de har lært.

Helsefagstudentene på fellesmodul International Public Health (IPH) samlet seg onsdag for å se på resultatet av noen dagers intens jobbing. De hadde fått i oppgave å formidle et fagrelatert tema gjennom bruk av enkle virkemidler som bilder, musikk og fortellerstemme.

En av de digitale historiene tok for seg viktigheten av god håndhygiene i helsevesenet.

Det er ikke bare bare å vaske hendene. Ulike vasketeknikker ble behørig vist frem.

Resultatet var korte digitale historier som tok for seg alt fra fedme og kostholdm, til bekjempelsen av aids i Afrika.

Digital historie?

– Selve formatet stammer fra USA, hvor de startet tidlig på 90-tallet, sier Grete Jamissen. Som prosjektleder for digital historiefortelling ved høgskolen, kan hun opplyse at formatet har et sett med ganske strenge regler.

– Det skal være en kort historie, maks tre minutter, og den skal ha en personlig fortellerstemme. Den skal bygges opp dramaturgisk, med et kritisk spørsmål som får en løsning gjennom historien, sier hun. Det kan godt brukes videosnutter, men ved høgskolen har man valgt å kun satse på stillbilder. Denne teknikken skal kunne brukes av alle, og det må derfor ikke bli for komplisert.

Grete Jamissen, høgskolelektor og prosjektleder for digital historiefortelling.(Foto: Erik Stewart)

– Med stillbilder, din egen fortellerstemme og eventuelt et enkelt lydspor, så er noe av kjernen i dette enkelheten. At det er et formidlingsformat som alle kan klare å lage, sier hun. Det er dermed ikke sagt at det er en enkel oppgave.

Ingen enkel sak

– Enkelheten ligger i den tekniske produksjonen, det er ikke enkelt å lage selve historien. Formidling er ikke enkelt. Du skal tenke på målgrupper, og du må bruke et språk som gjør det mulig for andre å skjønne hva du holder på med, sier hun.
Denne prosessen dreier seg ikke bare om formidling, det er også et mål at studenten, gjennom å formidle, selv skal lære noe. Grete Jamissen har selv erfart dette, da hun skulle lage en digital historie ut av en forskningsrapport.

– Da jeg lagde min første historie, så skjedde det noen veldig skjellsettende ting. Det ene var at jeg nettopp opplevde selv at den prosessen å omsette den store forskningsrapporten til en digital historie, var en enorm læringsprosess i forhold til å finne fokus. Hun ble tvunget til å reflektere og stille seg spørsmål som: Hva er det viktigste her? Hva er kjernen?

Grave seg ned

Radiografstudent Trine Martens er en av de som har vært igjennom denne prosessen de siste dagene, og hun sitter igjen med noen av de samme erfaringene.

– Vi måtte grave litt i hva essensen var. Grave oss ned for å finne kjernen i det vi skulle presentere, sier hun. Sammen med fem andre studenter har hun laget en digital historie som tar for seg kosthold på ungdomsskolenivå. Hun synes oppgaven var spennende, men at den kunne vært lagt til et gunstigere tidspunkt.

Marianne Haaland (fv.) og Trine Martens synes workshopen var artig, men hadde gjerne sett at den var lagt utenfor den verste eksamenstiden.

– Det var veldig morsomt, men vi skulle hatt bedre tid, sier hun og peker på det faktum at det er eksamenstid. De opplever at workshopen er lite relevant i forhold til eksamen, og at utbyttet kunne ha vært større hvis øvelsen hadde vært lagt til en annen tid på året.

Ikke alene

Helsefagstudentene har ikke jobbet helt alene. De fikk hjelp fra om lag 15 studenter fra medie og kommunikasjonsstudiet (MOK) som hjalp til med å spisse budskapet, og sørget for at det tekniske fungerte som det skulle.

[Tekst og foto: Tomas Rolland]

Les mer

Oppdatert: 12. desember 2007 11:13:55
Redigert av:

Si din mening!

Leserkommentarer til artikkelen

Spennende format

Jeg har nettopp sett fortellingen "Aksjon og forskning" på hjemmesiden til Digital historiefortelling (http://home.hio.no/sevu/Enny_gj/digitalfortelling/aksjonsforskning_ferdig.wmv)

For en utrolig spennende måte å presentere faglig materiale på. Her kan en virkelig nå mange med budskapet! Dette må da være en god måte å presentere essensen av ofte kompleks FoU-virksomhet på.

Er kurset åpent for ansatte? Jeg håper det blir satt opp nye kurs, og at avdelingene vil sponse ansatte som ønsker å følge kurset/lære seg dette.

Kristin Holte Haug (29. november 2007)