Journalistisk metode på lokalhistorien
Alle tre kvinnene har jobbet i pressen, og i arbeidet med bøkene har de måttet drive mye research og kildekritikk. De hadde lyst til å skrive lokalhistorie på en annen måte, og angrep stoffet som journalister og ikke historikere. I arbeidet har de fått kjemperespekt for kildene sine. Som i journalistikken, baserer bøkene seg på fakta. De anslår at det har tatt tre ganger så lang tid å sjekke kilder som å skrive.
Fritida de siste årene har gått med til lokalhistorie, og nå foreligger bøkene til Anne Fogt (t.v), Lone Hansen og Anne Ullmann. (Foto: Kari Aamli)
Mens høgskolelektor Lone Hansen ved Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag har skrevet ”Bygdepreik” fra oppveksten i Nittedal på 50- og 60-tallet, har høgskolektor Anne Fogt fra samme avdeling og underdirektør Anne Ullmann i FoU-seksjonen skrevet ”Ullevål Hageby gjennom 90 år”. De to innbyggerne i hagebyen, har også hatt med seg en tredje nabo, Siri Meyer, i bokprosjektet.
– Vi kunne ikke vente til 100-årsjubileet for da ville mange av de som hadde vært tilstede da det begynte, være borte, sier Anne Fogt. – Det er skrevet mange bøker om hagebyen tidligere, men disse har vært sett gjennom øynene til folk i styrer og utvalg, og stort sett menn. Nå ønsket vi å skrive om hverdagen og snakke med gamle og unge om hvordan det var å bo og vokse opp i hagebyen.
Høgskolelektorkollega Lone Hansen som bor i barndomshjemmet sitt i Nittedal, har skrevet boken sin alene, men de to har jobbet med lokalhistoriebøkene parallelt. De har diskutert underveis, og brukt faget sitt til å skrive lokalhistorie. – Vi har brukt journalistiske fortellergrep, rekonstruksjoner og skapt scener, sier Hansen.
Nær fortid
Alle tre synes det har vært moro å jobbe med sin nære fortida. – Historien må ikke gå tapt, sier Anne Ullmann. – Vi vil vise nye innbyggere hva som er verdifullt og hvordan hagebyen har vært styrt med stram hånd frem til hva den er i dag. Vi ønsker at nye generasjoner skal bli ydmyke for historien forut.
– De som skal skape framtida, må kjenne fortida, fortsetter Hansen. – I Nittedal var det veldig mye kreativitet og dugnadsånd da jeg vokste opp. Jeg gir mine minner, et tidsbilde, men har også intervjuet mange. Boka er ikke privat, men personlig. Jeg husker episoder som da bilene kom, kino på vellet og skriving med blekkhus.Boka handler om vanlige folks liv. Den er også et opplegg til refleksjon over verdier og hva vi satte pris på.
Begge bøkene er krydret med gamle fotografier, og Nittedalsboka har også tegninger knyttet til noen av historiene. Det har tatt tid å skrive bøkene. Mange kvelder og helger er brukt, og for Hansen og Ullmann er dette debutbøkene.
– Vi har fått en enorm respekt for folk som lager bøker, sier de tre. – Kanskje spesielt denne typen bøker som krever så mye research og dermed er vanskeligere å skrive.
Etter at bøkene nå er kommet ut, er det kommet enda flere morsomme historier, men de tre kvinnene har ikke umiddelbare planer om flere bøker.
– Neste gang vi skal skrive noe, skal vi bare lyve og skrive skjønnlitteratur, ler de tre.
[Tekst: Kari Aamli]
Si din mening!
Leserkommentarer til artikkelen
Gratulerer, Anne og Lone
Gratulerer!
Dette er strålende - dere får helt sikkert mange lesere!
Beste hilsen
Elisabeth
Elisabeth Eide (03. desember 2007)