Margareth Sandvik er HiOs desemberforfatter
Den første boka til Margareth Sandvik kom i 1993. Nå har hun nettopp utgitt boka Barn, språk og kultur. Språkutvikling fram til sjuårsalderen, sammen med Helene Valvatne.
Margareth Sandvik er førsteamanuensis i norsk med fagområdene kommunikasjon og moderne tekstteori, med særlig vekt på samtaleanalyse og argumentasjon. Dette anvender hun på politisk kommunikasjon, språkutvikling, tospråklighet, språktesting og alle slags skriftlige og muntlige tekster.
– Hvorfor skriver du bøker?
– Jeg liker det. Jeg blir lett begeistret over mangfoldet i tekster rundt meg. Når du er tekstforsker, er det empiri over alt, og nesten alle tekster virker innbydende. Jeg ser mønstre og brudd og får lyst å utforske nærmere. Det er vel det at jeg blir fasinert og vil gjerne skjønne mer av tekstene og tekstkulturen rundt dem. Og så liker jeg selvfølgelig å fortelle om og å formidle den innsikten jeg oppnår i arbeidet med disse tekstene.
– Hvor mange bøker har du fått utgitt?
– Det spørs hvordan du teller. Hvis du teller med dem jeg er grundig involvert i som medforfatter, blir det sju. Og siden en bør regne med digitale produksjoner, så har jeg en derfra også, pluss en undervisningsvideo. Det blir ni. Og hvis du vil ha virkelig høye tall, kan du regne opp samtlige språkversjoner av ei flerspråklig bok som alene ville utgjøre 26 bøker, men sånn teller en jo ikke.
– Hvordan er forfatterskapet knyttet til ditt arbeid ved HiO?
– Den delen som har med barn, språkutvikling og språkmiljø, er knyttet til virksomheten på førskolelærerutdanningen. Det er også interessen for studentenes skriving. Men mitt andre interesseområde, politisk kommunikasjon, får jeg dessverre bare i liten grad ”levd ut” på HiO, men de studentene som fordyper seg i språk, makt og barnehagepolitikk, redder meg litt der.
– Hvordan er hverdagen på HiO med på å påvirke ditt forfatterskap?
– Dette er mange ideer som springer ut av virksomheten min her, kanskje altfor mange. Det er stadig noe som skjer innenfor feltet skole og utdanning, så det skorter ikke på prosjektideer. Men det er ikke realistisk å få fulgt opp alle ideer, så sånn sett kan en si at hverdagen på HiO påvirker forfatterskapet i negativ retning. Jeg opplever sterkt at vi har for lite FoU-tid, og jeg føler jeg brenner inne med materiale og ideer.
– Hvem er dine lesere?
– Det er vel først og fremst studenter og lærere. Jeg tror ikke bøkene mine er gavebøker til jul.
– Beskriv følelsen av å stå der med sin egen bok i hendene for første gang?
– Jeg var sikkert ganske lettet. Det var før datamaskinen holdt styr på utklipp, versjoner og bilder. Jeg skrev ei tekstbok og ei arbeidsbok sammen med en kollega, som jeg den gang delte stue og spisebord med. Vi hadde ikke sett treverket på bordplata på mange måneder. Jeg husker veldig godt følelsen av renselse etterpå.
– Hvis du skulle skrive ”drømmeboken”, - hva slags bok ville det vært?
– Det hadde vært ei bok i kombinasjon med en omfattende digital komponent. Nettressursen skulle være propp full av bilder, film, animasjoner, simuleringer og lyd som skulle akkompagnere det verbalspråklige. Det er vanskelig å velge om boka skulle handle om valgkamper eller om kommunikasjon generelt.
– Hvilke forbilder har du blant andre forfattere?
– Jeg liker dem som kan skrive enkelt om det kompliserte. Fra mitt fagområde kan jeg nevne Deborah Tannen, Jan Svennevig, Per Linell og Viveka Adelsvärd. Sistnevnte er etnografisk orientert samtaleforsker og har hysterisk morsomme prosjekt som den gang jeg skjøt min første elg.
– Forresten har Karsten Alnæs noen fine grep. Og Svein Østerud formidler kompleks læringsteori og utdanningsstoff med en mykhet slik at leseren bare glir inn i teksten. Men faglitteratur kan gjerne være uventet og litt frekk. Kjetil Rolness er eksempel på det siste. Men jeg misliker forskere som gjenbruker samme poeng i en rekke bøker. Det er også litt frekt og veldig kjedelig.
– Hvilke råd vil du gi den som drømmer om å skrive en bok eller kanskje allerede har et manus liggende i skuffen?
– Vis den til en kollega. Få konstruktiv kritikk. Ta kontakt med et forlag, de stiller de ubehagelige og realistiske spørsmålene.
– Hvem eller hva inspirerer deg til å starte på et nytt bokprosjekt?
– Det er mye og ikke enkelt å svare på, men jeg blir veldig inspirert av å lese. Så blir jeg veldig inspirert av barn og barnekultur, og alt barn forteller og er opptatt av. Dessuten er det fruktbart å være i andre miljøer med forskere fra ulik bakgrunn, sånn har mange av kommunikasjonsprosjektene mine oppstått, for eksempel helsekommunikasjon og journalistikk.
– Hvilken bok av en annen forfatter vil du anbefale til andre?
– Det må bli On the political av den politiske filosofen Chantal Mouffe.
– Hvilke nye bokprosjekter har du?
– Sammen med Marit Spurkland skriver jeg bok fra prosjektet ”Lær meg norsk før skolestart!”. Den handler om språkstimulering og kartlegging av språkferdigheter. Men jeg skriver noen kapitler i andres bøker også, avslutter Sandvik.
Bibliografi:
Bøker for universitet og høgskole
- Barn, språk og kultur. Språkutvikling fram til sjuårsalderen, Cappelen Akademisk Forlag, 2007
- Skriving i lærerutdanningene. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2006
- Digitale læringsressursar for 1. klasse. I: S. Skjong (red.) Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring. Oslo: Det Norske Samlaget. 2005.
- Kap. 4 Å lære å bruke språket I: Valvatne, H. og M. Sandvik: Barn, språk og kultur. Språkutvikling fram til sjuårsalderen. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag, 2002
- Argumentasjonsanalyse. I: Svennevig, J., W. Vagle og M. Sandvik. Tilnærminger til tekst. Oslo: LNU/Cappelen, 1995
- Tekst og kontekst. En innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk. Av Vagle, W., M. Sandvik og J. Svennevig. Oslo: LNU/Cappelen, 1993
Bøker for videregående skole
- Typisk norsk? Kulturforståelse og språkopplæring i norsk som andrespråk. Tekstbok og arbeidsbok. I samarbeid med Finn Aarsæther. Cappelen, Oslo 1993.
Video
- Du skakje kadla meg Annemor lenger. En undervisningsvideo i tekstlingvistikk og pragmatikk for Fjernord, UiB, i samarbeid med Wenche Vagle og Jan Svennevig, 1993
Digitale læringsressurser for barn
- Digitalisering av bildeboka ”Når to blir sinte på hverandre” (av Tor Åge Bringsværd og Tina Solli), i samarbeid med Deichmanske bibliotek, Grom design AS og Lise Alant. Finansiert av ”Nordspråk”, ”Norsk Kulturråd” og ”Leser søker bok”. Prosjektleder: Toril Bang Lancelot, Deichmanske bibliotek, http://naartoersinte.deichman.no/ , 2005-2006
- Prosjektleder og produsent av innhold til ”Jakten på beinet”, digital læringsressurs, spesielt tilrettelagt for barn med annet morsmål enn norsk, på 1.årstrinn. Med lærerveiledning. I samarbeid med Lise Alant, Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen og Grom design AS. Publisert på Skolenettet, 1. april 2004. www.hundespor.no
- Natur- og miljøfag for 3. klasse (foreløpig tittel), digital læringsressurs spesielt tilrettelagt for tospråklige elever. I samarbeid med Lise Alant og Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen. Finansiert av Norges Forskningsråd, HØYKOM-programmet. Prosjektleder: Henning Klafstad, HiB, 2003-2004
- Produksjon av innhold til Norskverkstedet, multifunksjonell læringsressurs for 5.-7. klasse. I samarbeid med Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen. Publisert på Skolenettet 1.02.04. Finansiert av Læringssenteret. Prosjektleder: Jostein Saakvitne, HiB
- www.norskverkstedet.no , 2002-2003
Lærebøker for grunnskolen
-
Valpen og jeg. Min første skolebok. (Enspråklige versjoner: bokmål og nynorsk. Tospråklige versjoner: albansk, arabisk, engelsk, sorani kurdisk, nord-samisk, kroatisk/bosnisk/serbisk, somali, tamil, tyrkisk, urdu, finsk og vietnamesisk). Med lærerveiledning på
www.hundespor.no
, 2006
Denne fins i alt på 12 ulike språk, pluss bokmål og nynorsk. De viktigste morsmålene i norsk skole er kombinert enten med bokmål eller nynorsk. Det vil si i 26 ulike bøker.