Om gapet mellom utdanning og arbeidsliv
HiO-notatet ”Tilbakeblikk på utdanningen” er skrevet av stipendiat Joakim Caspersen og vitenskapelig assistent Mari Wigum Frøseth.
På oppdrag fra Studieseksjonen har Senter for profesjonsstudier dykket ned i data fra StudData og skrevet HiO-notatet ”Tilbakeblikk på utdanningen”. Notatet er det andre av tre i forbindelse med kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen. Fjorårets dypdykk i StudData handlet om førsteårsstudenten, mens det er tredjeårsstudenten som skal vies oppmerksomhet til neste år.
Årets notat tar for seg yrkesaktivitet, mestring av yrket, oppfølging i arbeidslivet og vurdering av utdanningen. Datagrunnlaget er samlet inn våren 2006 blant tidligere studenter innen sykepleiere, allmennlærere, førskolelærere, sosionomer og barnevernpedagoger. Etter tre år i arbeidslivet har de svart på spørsmål, som stipendiat Joakim Caspersen og vitenskapelig assistent Mari Wigum Frøseth har brukt til å lage HiO-notat nummer 2 i 2008.
Tilfredse med yrket
Hovedfunnene er at av de rundt 60 prosent som har svart på undersøkelsen er det høy yrkesaktiviet i alle grupper. De tidligere studentene er tilfredse med valg av yrke, men mer skeptisk til valg av studiested. Praksisdelen av utdanningen vurderes positivt, og de er mer fornøyd med oppfølgingen av praksisveiledere enn fra høgskoleveiledere under praksis.
De tidligere studentene opplever at utdanningen har gitt dem mindre kompetanse enn det arbeidslivet krever på de fleste områder. Når det gjelder alle funnene, er det få forskjeller mellom utdanningsstedene, men større forskjeller mellom de forskjellige utdanningene.
– Hva læres best i utdanningen og hva læres best i arbeidslivet, spør stipendiat Joakim Caspersen ved Senter for profesjonsstudier.
– Avstanden mellom opplevd kompetanse og krav til kompetanse er til stede både når det gjelder teoretisk kompetanse, relasjonell kompetanse og praktisk kompetanse, sier stipendiat Joakim Caspersen. – Størst er forskjellen når det gjelder praktisk kompetanse.
– Her er det viktig at utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet drøfter hva vi kan forvente at nyutdannede skal mestre. Her tenkes det ulikt i de ulike profesjonene. Det viser seg også i hvordan de nye tas i mot i arbeidslivet. Mens over halvparten av de nye sykepleierne har fått systematisk veiledning eller oppfølging, er dette tilfelle for under 30 prosent av de nye allmennlærerne. Over 30 prosent av sykepleierne forteller om et eget opplæringsprogram, mens dette bare gjelder for fem prosent av allmennlærerne.
Caspersen mener at det på bakgrunn av funnene kan det være aktuelt å diskutere hvilket ansvar utdanningene har for de nyutdannedes kompetanse. Skal utdanningene levere ferdigvare? Er det realistisk å forvente at gapet blir helt borte?
– Har arbeidslivet og utdanningen en felles forståelse av hvilken rolle en nyutdannet skal og kan ha, og har de samme forståelse av hvilket ansvar de har som kvalifiseringsarena? Hva læres best i utdanning og hva læres best i arbeidslivet, spør stipendiat Caspersen. Han jobber nå med sitt doktorgradsarbeid som handler om overgangen fra studie til arbeidsliv spesielt for allmennlærere.
Mestrer jobben sin
– Kan kvalifikasjonskrav erstatte rammeplaner, spør nestleder i Studentparlamentet Gunnhild Orten.
I kommentarrunden etter framleggingen var nestleder Gunnhild Orten i Studentparlamentet fornøyd med at de fleste nyutdannede føler at de mestrer jobben sin etter tre år i arbeidslivet. – Når det gjelder den store forskjellen i oppfølging i arbeidslivet, er det viktig å få til en bedre og tettere dialog med arbeidslivet enn i dag, sier Orten.
– Kompetansegapet er stort, men noe må læres i arbeidslivet. HiO kan ikke lære studentene sine alt. Kanskje kan et forslag være slik som Stjernøutvalget foreslår, å kutte ut rammeplanene og heller sette opp kvalifikasjonskrav i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Kanskje dette vil bedre felleforståelsen angående roller og kvalifikasjoner.
– At så mange ønsker seg etter- og videreutdanning, kan også sees i sammenheng med kompetansegapet. Den høye yrkesaktiviteten viser at HiOs studenter er ettertraktede og får jobb, sier Orten.
Livslang læring
Dekan Kari Toverud Jensen ved Avdeling for sykepleierutdanning mener at utdanningene ikke kan klare å forberede studentene i alt. Da måtte man ha hatt livslang utdanning. Hennes tidligere studenter er mest fornøyd med praksis, som i sykepleierutdanningen utgjør halvparten av studiet.
– Den praktiske kompetansen kan også styrkes gjennom teoretisk kompetanse, sier Toverud Jensen. – Når de nyutdannede har problemer med å arbeide under press, kan vi spørre oss om vi stiller for få krav til dem under studiet, gir vi for lite ansvar og blir de for lite selvstendige. Men de nyutdannede er trygge i utøvelsen av yrket, og dette er bra. Det er også godt å se at sykepleiere får opplæring, slik tradisjonen har vært i dette yrket.
– Med et godt teorigrunnlag, oppleves kanskje ikke gapet så stort mellom praksis og utdanning, sier dekan Dag Jenssen ved Avdeling for samfunnsfag. Studiene barnevernspedagog og sosionom er med i tallmaterialet.
– Våre kandidater skal arbeide i en svært kompleks organisatorisk virkelighet, og vi ser også at 33 prosent planlegger etterutdanning, sier Jenssen.
For mye yrkesretting
– Vi driver ikke etatsopplæring, sier dekan Knut Patrick Hanevik ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier.
Dekan Knut Patrick Hanevik ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier tok utgangpunkt i at utdanningene kanskje var litt for dyktige når det var så mange av de uteksaminerte som gikk rett ut i barnehagen, og ble der.
– Jeg ønsker å problematisere yrkesrettingen. Det er for ille at kompetansen bare blir brukt i barnehagen, sier Hanevik. – Hvor er de som ønsker å ta en master eller gjøre noe helt annet? Når det gjelder undersøkelsen, viser den at tradisjon, miljø og etikk er sterkere enn geografiske forskjeller. Hvor kan HiO sette inn støtet for å skille seg kraftigere ut fra de andre høgskolene?
– Vi må også huske på at vi ikke driver etatsopplæring. Vi skal ikke utdanne til en jobb i en bestemt institusjon på en bestemt tid. Våre studenter skal både tilsettes i Oslo, Tromsø og på Sokna. Utdanningen skal kunne brukes når det blåser mange ulike pedagogiske vinder, sier Hanevik.
I ordskiftet etterpå ble det poengtert at det kanskje var flest av de yrkesaktive innen sin utdanning som hadde svart på undersøkelsen. Det ble vist til andre undersøkelser der det blant førskolelærere er under halvparten som jobber som førskolelærer etter fem år. Flere var opptatt av hvordan man kunne hjelpe i overgangen mellom høgskole og arbeidsliv og hvordan denne kunne problematiseres mer. Er didaktikken tilpasset? Er det for lite brukerperspektiv.
Det ble foreslått å invitere noen utgåtte studenter slik at man også kunne få noen dybdeintervjuer, samtidig som utdanningene går videre med alt materialet som finnes i sammenstillingen. Det ble også poengtert viktigheten av å få tak i de som ikke har svart og hva de kan fortelle.
Styrket samarbeid
– Samspillet mellom HiO og arbeidslivet må styrkes, sier prorektor Per-Arne Olsen.
Til avslutning oppsummerte prorektor Per-Arne Olsen at rektoratet var opptatt av forholdene som kommer fram i rapporten.
– Rapportene viser at samspillet mellom HiO og arbeidslivet må styrkes i de aller fleste utdanninger, sier Olsen. – Vi bør jobbe enda bedre med praksis som læringsarena og se hvilket potensiale som ligger her. HiO må også se på om høgskolen utdanner kandidater som er oppdatert i forhold til samfunnet og arbeidslivets behov.
– Utdanner vi kandidater som er omstillingsdyktige nok og moderne nok. HiO bør også kunne få til mer praksisrettet FoU, slik at vi kan få enda mer kunnskap om dette feltet, sier Olsen. Han oppfordrer nå utdanningene til å fortsette diskusjonen, og bruke tallmaterialet fra StudData.
[Tekst og foto: Kari Aamli]
Les mer
Si din mening!
Leserkommentarer til artikkelen
Å jobbe er lærerikt
For å snu litt på det: Alle som noen gang har startet i en ny jobb har vel opplevd det første året som veldig lærerikt - og utfordrende. Jeg blir veldig imponert - og kanskje en smule sjokkert - den dagen noen sier at de følte at de hadde kontroll på alt fra dag én.
Det er rimelig at ikke alt dekkes av en profesjonsutdanning. Dels har det med begrenset tid å gjøre, og dels har det med at det er en del ting man både er mer motivert og har bedre forutsetninger for å lære når man er i gang i yrket. Utfordringen for oss er kanskje å bli enda tydeligere på hvilke krav vi stiller. Utfordringen for arbeidsgiverne er å legge bedre til rette for de nyansattes kompetanseutvikling.
Bjørn Smestad, LUI (03. april 2008)