Afghanistan på Hegra festning

Lærerutdanninga ved Høgskolen i Sør-Trøndelag tar nå initiativet til å etablere et årvisst seminar om historiske, samfunnsvitenskapelige og politiske spørsmål på Hegra festning. Ett av flere brennaktuelle tema som presenteres torsdag 27. september er «Hva er norske interesser i Afghanistan?»
 Foruten en innleder fra Luftkrigsskolen deltar Bortenbiografen Harald Berntsen og professorene Torbjørn Knutsen (NTNU) og HiSTs egen Trond Nordby på seminaret, som er åpent for alle.

Hegra festning ble bygget som et vern om den norske forfatningen i årene etter unionsoppløsninga i 1905. I aprildagene i 1940 fungerte den også slik, og til tross for at tyskerne satte inn alt de hadde av bombefly, store kanoner og snikskyttere, holdt major Holtermann og 250 andre, mange av dem frivillige, stand mot overmakta i 26 dager. Her et bilde fra skyttergrava, og det er studenter fra trafikklærerskolen på Stjørdal som er på omvisning.

Om få år skal Norge markere at den norske grunnloven er 200 år, og to av initiativtakerne til seminaret, høgskolelektorene Roar Madsen og Per Overrein, mener at symboltunge Hegra festning er midt i blinken for å diskutere norsk selvstendighet og demokrati. Hegra festning i Meråkerdalføret ble bygget like etter forrige århundreskifte, for å sikre landet mot svenskene i tida etter unionsoppløsninga i 1905. Mest kjent er Hegra for motstanden 250 menn og en kvinne representerte våren 1940, da de sto imot den tyske okkupasjonsmakta i 26 dager.

Konstitusjon og demokrati
Etter at seminaret er åpnet av Stjørdalsord-fører Johan Arnt Elvrum og dekanen ved lærerutdanninga, vil professor Trond Nordby (Universitetet i Oslo og HiST) snakke om 200-årsjubileet for den norske grunnloven. Historiker Harald Berntsen fra Univer-sitetet i Oslo holder deretter et foredrag om Per Borten og det norske demokratiet. Det er satt av tid til spørsmål, debatt og meningsutveksling  i løpet av denne formiddagen, før det blir en omvisning på festningen etterfulgt av lunsj og kulturinnslag med Vømlingan.
Ettermiddagsbolken starter med at professor Torbjørn L. Knutsen, statsviter fra NTNU, stiller spørsmålet om hva som egentlig er norske interesser i utenrikspolitikken. Her er det også muligheter for å stille spørsmål, og det er rimelig å anta at mange vil ha skarpe oppfatninger om både hva som er norske interesser, og hva som ikke er det.
Student Henrik Olsen Nordal snakker deretter om selve diskusjonen om norsk sikkerhet, og programmet avsluttes med at major Truls Røkke fra Luftkrigsskolen forfølger temaet om hva som er norske interesser i Afghanistan. Røkke har selv erfaring fra dette fjellandet, og det er slett ikke umulig at noen av seminardeltakerne mener at Norge ingenting har i Afghanistan å gjøre. Opplegg for en frisk debatt blir det i alle fall.

Vil komme ut
- Hvorfor gjør lærerutdanninga dette, Roar Madsen? 
- Det er samfunnsfagseksjonen ved lærerutdanninga ved HiST som står bak. Vi vet det stunder til et større jubileum om få år, og vi mener vi har et ansvar for å drøfte sentrale spørsmål om demokrati og hvordan arven fra Eidsvoll skal ivaretas. Om dette seminaret - som vi vil gjøre til en tradisjon - kan utvikle seg til et møtested hvor både det norske demokratiet og Norges plass i det internasjonale samfunnet er tema, har vi kommet langt. Samfunnsfag-seksjonen er et lite miljø, men vi forsøker å reise viktige og interessante problemstillinger. Vi ønsker heller ikke bare å holde diskusjonene for oss selv, men å komme ut. Da er Hegraseminaret en bra anledning til å treffe flere, og det er derfor det er åpent for alle som er opptatt av slike spørsmål.
Seminaret er tilrettelagt av en styringsgruppe med folk fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU, blant annet tidligere rektor Torunn Klemp og professor Torbjørn L. Knutsen. Styrelederen ved NTNU, Marit Arnstad, er også medlem av styringsgruppa.