Infrarødt (IR) satellittbilde av et polart vinterlavtrykk nord for Finnmark 27/2-87.
Satellitter, IR-bilder, satellittkommunikasjon og moderne værvarsling er teknologi!

Dag og dato	Program	Hovedpunkter i fagplanen/arbeidskravet
Mandag 27/3 Teknologidag	Hva er teknologi? Teknologiundervisning: 1.Analyse av hverdagsting. 2.Luftrakett. Plastgjenstand. to minprosjekteter	Arbeid med teknologi og design i grunnskolen. Analyse av enkel hverdagsteknologi. Arbeid med teknologi og design i grunnskolen. Studier av eksempler på utviklingslinjer i teknologiens historie
Onsdag 29/3 Designdag DELVIS SOLFORMØRKELSE 12.30-13.40	Hva er design? Ta med en eske DENT! Designundervisning: Emballasje Hvorfor Teknologi og Design? LEGOdacta, en god ide til studier av mekanismer(?) - alternativ(?)	Analyse av enkel hverdagsteknologi. Undervisning om desigprosessen. Arbeid med teknologi og design i grunnskolen.
Mandag 3/4 Prosjektdag 1	ToD-undervisning, konstruksjoner og mekanismer fx. TechCard - alternativ(?) Start eget prosjekt fra kravspesifikasjon Utvikle vurderingskriterier fra arbeidskrav.	Arbeid med teknologi og design i grunnskolen. Undervisning om laging av teknologisk innretning etter eget deisgn.
Onsdag 5/4	Verksted og veiledning. Meld fra  behov* - sløydsal kan kanskje lånes	Undervisning om laging av teknologisk innretning etter eget deisgn.
Onsdag  19/4	Verksted og veiledning. Meld fra behov* - sløydsal kan kanskje lånes	Undervisning om laging av teknologisk innretning etter eget deisgn.
Mandag 24/4 Prosjektdag 2 Obligatorisk	Idemesse og korte framlegg (5 min)	Undervisning om laging av teknologisk innretning etter eget deisgn.  Arbeid med teknologi og design i grunnskolen.

  *Utenom labtider og undervisningstider er det tilbud om veiledning i prosjektet etter avtale uke 14 og 16. Meld også fra om behov for materialer og verktøy.

Ett hovedpunkt er lite dekket i undervisningen: Studier av eksempler på utviklingslinjer i teknologiens historie. Dekkes av kompendiet: Teknologi i skolen og i NM1, Artikkelsamling: 1.Nilsen mfl. ( kap10, 11, 12)

• lage en mappen som viser designprosessen fra A til Å (kort beskrivelse av ideen, skisser, arbeidstegninger, kort arebidsbeskrivelse) og bruksanvisning - alt i god kvalitet
• gjøre en kort didaktisk refleksjon over eget prosjekt (legges inn bakerst i mappa)
• lage den teknologiske innretningen de har designet i henhold til kravspesifikasjonen - i god kvalitet
• presentere sin mappe og innretning med særlig vekt på opplevelsen av arbeidet med prosjektet, forklaring av det fysiske prinsippet og litt om sin didaktiske refleksjon - alt på ca.5 minutter

• "Mekanikk … begreper som energi, kraft, arbeid og friksjon":  se også LEGOdacta, TechCard, Ide: mekanismer, pop-ups (kort), sprellemann, mekansik leke (Victorian toys), katapult (sprettert, pil-og-bue, torsjon, … forslag til en prosjektbeskrivelse kan deles ut), vindmåler, vindmølle, fossekall, "kraftverk", bil m/strikkmotor eller ballongmotor
  
• "Lys …", idé: speil (sladrespeil m/mekanikk), linser (lupe m/mekanikk)… , øyemodell, lampe
• "Lyd … lyd fra musikkinstrumenter", idé: musikkinstrument
  
• "… trykk; … trykk i væsker og gasser": L97-3.klasse: flyt, søkk, svever, verfrenomen L97-8.klasse: massetettleik. Ide: båt i metall, leire… m/mekanikk: strikkmotor, ballongmotor, drage, rakett, bil m/ ballongmotor, vindmåler, regnmåler

     Studier av eksempler på utviklingslinjer i teknologiens historie
     Arbeid med teknologi og design i grunnskolen
     Analyse av enkel hverdagsteknologi
     Undervisning om designprosessen
     Undervisning om laging av teknologiske innretninger etter eget design

Arbeidskrav til hovedemnet Teknologi i skolen (se kravspesifikasjon over):
Designe og lage en teknologisk innretning. Prosessen skal dokumenteres med en enkel mappe som viser utviklingen fra ide og til ferdig produkt. Mappen skal dessuten ha bruksanvisning for innretningen og didaktisk refleksjon.

Vi utvikler vurderingskriterier fra disse arbeidskravene mandag (15/11)

Pål J. Kirkeby Hansen (red.) 2002/2003:  Teknologi i skolen - og i NM1. Fagdidaktikk og oppgaveeksempler.Artikkelsamling.

Innhold:
Fagdidaktikk*og oppgaveeksempler.**
1. Hansen P.J.K. (2001): Hvordan kan teknologiundervisning planlegges og gjennomføres? (10 sider tillegg til P.J.K.Hansen (2000): Teknologi i skolen - og i NSM. HiO-notat 2000 nr.13. De som ikke har lest dette heftet i NSM, må lese dét først. Undervisningen bygger på at dette er kjent stoff. Ligger i en revidert versjon på RENATE senterets sidene: Teknologi og design. Hva Hvordan Hvorfor)
2. Nordholm, L. (2001): Det som er nytt i tiden.
3. NITO (2001): http://www.nito.no/ (ca.20 sider. På deres hjemmesider er det en knapp for Fag og Utdanning. Der finner du hjemmesiden til Teknologi i Skolen, med mål, beskrivelse, faglig innhold og mange ideer til "teknologiske innretninger" samt linker).
4. LEGOdacta (1997): Maskiner med og uten motor. Mekanisk teknologi. Lærerveiledning (s.4-10, 11-12, 17-18, 31-32, 45-46, 59-60, 75. i alt  ca.20 sider)
5. LEGOdacta (1998): Mine første maskiner. Lærerveiledning (s.1-25)
6. TechCard (2001): Byggesystem, Komponenter, Wheels&Axels, Pully Pack, Gear Pack, Assorted Pack (i alt 12 sider)
7. Good, K (1999): Amazing Machines. Evans, London (30 sider)
Artikkelsamling
1. Nilsen K. M.fl (1996): Skruen uden ende. 2.udgave. Teknisk Forlag A/S, Bogklubben Teknik og Natur, Danmark. Kap. 10, 11, 12 (37 sider)
2. Custer, R.L. (1995): Examining the Dimensions of Technology. International Journal of Technology and Design Education. Vol.5, No.3, 1995 (25 sider)
3. Knain, E. (1998): Teknologi i norsk skole: Eget fag, konkretisering av naturfag, eller …? Essay til kurs i naturvitenskap, teknologi og allmenndannelse vårsemesteret 1998. Universitetet i Oslo. (10 sider)
4. Hansen, P.J.K. (2001): Look to England: Design and Technology in National Curriculum (7 sider)

*NB! Fagdidaktikken bygger på P.J.K.Hansen (2000): Teknologi i skolen - og i NSM. Enten du har heftet eller ikke, kan du bruke den nye versjononen Hva Hvordan Hvorfor - ... som finnes på RENATE senterets side.  Hvis du ikke har lest NSM-heftet, må du lese s.5-35 (unntatt s.22 og 23) før du leser NM1-kompoendiet.. Undervisningen bygger på at dette er kjent stoff.
**Du skal også bruke: Mangfoldig mekanikk -... osom finnes på RENATE senterets side

Støttelitteratur til "utforme og konstruere enkle teknologiske innretninger med utgangspunkt i
fysiske prinsipper". Fysiske prinsipper i pensumbøkene:
1. Hansen P.K. ( 1997): Faglige og didaktiske kommentarer til "Fysikk på roterommet" HiO-notat 1997 nr.36.
2. Ormestad H. og Øgrim O.( 1992): Fysikk på roterommet.
3. Pople S. (1999): Complete Physics, Oxford University Press.

Kroppen
Dagplan mandag 06.03.06 kl.14:30-15.15
Hovedemnet Kroppen viser at noen problemområder i naturfag bare kan forstås gjennom tverrfaglig kunnskap. Det gjelder f.eks. "øye, syn og lys", "øre, hørsel og lyd" og likevektsorganer, som trenger basiskunnskap og begreper fra hovedemnet "Verden i fysikkperspektiv".
 
Øre, hørsel og lyd
1. Vi tar utgangspunkt for øret og hørsel i kunnskapen om at lyd:

• er vibrasjoner
• er energi
• kan forsterkes
• har klang (tone)

4. Barn og hørsel - undervisning og aktiviteter
    L2006, kompetansemål etter 7.årstrinn: Målet for opplæringen er at elevene skal kunne

• beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner (i Kropp og helse)
• gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy,  beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd (i Fenomener og stoffer)
  

Litteratur
Pople kap.6.10
PKH kap.2.1 + s.31-32 (Lydintensitet)

Dietrichs, Hurlen, Toverud  s.60-63 (eventuelt eldre utgaver)

Verden i fysikkperspektiv
Dagplan

*Referenaselitteratur (Pensum)

Arbeidskrav

• Gruppestørresle: 6 grupper a 3-4. Fordeler oppgaver til framlegg onsdag 18.01 (se nedenfor)
• Tid til presentasjon: 45 minutter  (forsøk, demonstrasjon, undervisning,  diskusjon, spørsmål,  ...)
•   Dokumentasjon: Avtales senere
  
• Plan for gjennomføring mandag 30.01: se nedenfor
  

• Individuell poster, 1 A4 side som forstørres til A3 og henges på gangen utenfor F413 før undervisningsstart. Vil bli organisert kronologisk eller tematisk. Legges også på ClassFronter..
• Plan for gjennomføring: Avtales 04.01 - start 09.01 (se nedenfor)
  

**Hjelpelitteratur til arbeidskrav ”biografi”

Finn fortrinnsvis biografien til fysikere som dukker opp i emnene vi behandlet dagen før eller samme dag. Se forslag på noen navn og lenker

1. Popel Kap.13.04 Key developments in physics.(s.312)
   
2. PKH Oppgave: 1.12, 13, 14; 2.3; 3. 12, 13, 14; 4.5, 15, 16; 5.1, 2, 3
3. Fra Naturfag-siden: http://todayinsci.com/  og  http://www.fysikk2005.no/portrett/
   
4. Andre oppslagsverk: http://www.reference.com/

Plan for biografi posters (arbeidskrav, mangler 1 påmelding)

Plan for undervisningsopplegg onsdag 30.01 (arbeidskrav)

Gruppe	Emneområde. Velg fritt tema for undervisningen innen emneområdet	Tid
	Bevegelse, energi, kraft og arbeid*: Bjørn E, Per Ø, Lars, Jannicke	11.30- 12.15
	Energi, kraft, arbeid og friksjon*: Eirik, Marit, Ketil	12.30
	Temperatur og varme: Marthe, Gunn Rita, Kristin, Ida	13.30
	Trykk, tetthet, flyte/synke: Rikke, Mette, Solveig, Henning	14.30
	Lyd: Christine, Andreas, Hallgeir, Liv	15.30
	Lys: Regine, Tonje, Christina	16.30 -17.15

*Gruppene bør koordinere innhold og aktiviteter

Naturfagene i et internasjonalt perspektiv

14.11.05 Pål's bidrag til emnet:
Naturfagdidaktisk forskning; resultater av nasjonal og internasjonal forskning, internasjonale trender, implikasjoner for undervisning
 

Resultater av nasjonal og internasjonal forskning
Her er linker til ferske internasjonale undersøkelser om elevers forestillinger og kunnskaper i naturfag, deres "naturfaglige allmenndannelse", faglige inetersser og erfaringer:

TIMSS (Third International Mathematics and Science Study)
http://www.timss.no/  Norge med siden planleggingen startet i 1991. Undersøkelser i 1995 og  2003.
http://timss.bc.edu/ (internasjonal)

Dagens spørsmål 1:
Hvordan kan ressursen brukes?
Se på en "enhet" som kan værer relevant for NM1-pensum. Hva synes du om "enheten"?
Hva synes elever om denne "enheten"?
Hvordan kan en "enhet" brukes i undervisning i grunnskolen?

Dagens spørsmål 5:
Hva går prosjektet ut på?
Hva er prosjektets pedagogiske ide i et internasjonalt prespektiv?
Kunne det være interessant for NM1/2 oå delta og dermed "føle på kroppen" hvordan internasjonale programmer virker. (Til sammenlikning: Programmer som GLOBE (internasjonal, se også norsk del) versjmer altdekkende i Natur- og miljøfag, men er "evigvarende".)

Forberedelse til komparative studier av læreplandokumenter og bakgrunn for et reisebrev
England og Wales: Se  National Curriculum
Norge: Se L97 (finnes også på engelsk!)
Norge: Se Læreplane Kunnskapsløftet L2006
Skotland: Se Science Education 3-18
Danmark: Se "Klare mål" for dansk skole
Sverige: Se hjemmsiden for Skolverket

Arbeidsoppgaver:  Studieprøven i høstsemesteret, del 3 og 4:

3. Muntlig framlegg i gruppe. I forkant av studieturen etableres det grupper (ca 3 studenter) som velger et perspektiv innen naturfagundervisning. Framlegget er en sammenliknende undersøkelse av dette perspektivet innen naturfagundervisning i det landet som er mål for studieturen og Norge. (Se Naturfagene i internasjonalt perspektiv)

Det legges vekt på en god muntlig framstillingsevne, klare spørsmålsstillinger med gode svar og evne til didaktisk refleksjon. Det kreves ryddig bruk av PowerPoint, at hver student er aktiv både i presentasjonen for egen gruppe og med å vurdere andres presentasjoner Et notatark i PowerPoint skal være klart til utdeling. Tid til rådighet er 45 minutter inkludert diskusjon og vurdering.

4. Individuelt reisebrev med naturvitenskapelig tema i tilknytning til studieturen (se Naturfagene i internasjonalt perspektiv)

Det legges vekt på faglig innhold og sjangerforståelse når det gjelder en fortelling. Omfang 1000 – 1500 ord. Fortellingen leveres elektronisk innen avtalt frist i en innleveringsmappe på LMS (ClassFronter).

****************************** STOPP - IKKE REVIDER VIDERE ***************************

Påls del av perioden dekker (fra Studiehånboka s.185 og 186):

Verden i fysikkperspektiv

• Lys og skygge; egenskaper ved lys
• Lyd og støy; egenskaper ved lyd, lyd- og støymåling, lyd fra musikkinstrumenter

• sanseorganener med hovedvekt på "øye, syn og lys", "øret, hørsel og lyd" og likevektsorganer

Litteraturliste for Påls del av perioden:

• Dietrichs E., Hurlen R. og Toverud K.C. (2003): Den forunderlig kroppen. s.60-63 (eventuelt eldre utgaver)
• Hansen P.K. (1997): Fysikk for lærere. Faglige og didaktiske kommentarer til "Fysikk på roterommet"  s.5-38
• Lenth K. (1997): Naturfag på barnetrinnet
• Ormestad H. og Øgrim O.( 1992): Fysikk på roterommet. Utvalgte gjøringer. s.11-39
• Pople S. (1999): Complete Physics, Oxford University Press. Kap 6 og 7

Tilbake til Pål's hjemmeside