Rapporten omfatter en del av et prosjektsamarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Frogn kommune. Innholdsmessig består prosjektet av en innføring av IT og Media i skolene i kommunen. Denne rapporten gjelder matematikkdelen av prosjektet.

Lærerne i kommunen kom fra skolene Sogsti, Drøbak, Dal og Seiersten. Antall lærere var 12 fra start og med noen utskiftinger økte til 13 våren -97. Kursledelsen besto av to høgskolelektorer fra Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning.

Kurslederne holdt kurs for de involverte lærerne 3 ganger våren -96, 1 gang høsten -96 og 1 gang våren -97. Planen for kursene var først å gjøre lærerne kjent med programvaren slik at de skal kunne bruke denne på sine elever. Den første bruk av datamaskinene for de "ukyndige" ble gjort av kommunen selv via kurs i tekstbehandling.

Etter en gjennomgang av noen av programmene, slik at man skulle se hvordan programpakken "Vi på vindusrekka" var bygget opp og hvordan programmene virket, var det meningen at lærerne selv skulle gjøre seg bedre kjent med dette via eget arbeid.

Kursene fortsatte med et pedagogisk innhold i den hensikt at lærerne skulle kunne bruke maskinene fornuftig i klasserommet i en daglig undervisningssituasjon; vanligvis som en stasjonsundervisning der flere elever jobbet sammen ved datamaskinen.

Siste kursdag før ferien ble det satt opp mål for prosjektet av lærerne i samarbeid med kursansvarlige. Dette for at lærerne skulle kjenne et eiendomsforhold til prosjektet, som deres eget. Høsten -96 var loggskriving et tema på samlingene, både fra lærerne og elevene, slik at materialet kunne brukes ved senere oppsummering.

17.4.96 på Høgskolen i Oslo.

Kort introduksjon i bruk og vurdering av pedagogisk programvare, positive og negative sider ved bruk av teknologien; dens muligheter og begrensninger.

Innføring i "Vi på vindusrekka". Demonstrasjon og eksempler på bruk av Rute og Tallab. Lærerne prøver ut programmene selv. Deretter ble Oppgavegeneratoren og Notator vist. Til slutt ble Spillene Memo, Erlik og Magi samt programmet geolab (Plage) demonstrert og prøvet ut. Lærerne ble bedt om å prøve ut programmene ved skolene sine, samt å tenke igjennom hvordan programmene kan brukes på en best mulig pedagogisk måte.

8.5.96 på Seiersten skole

Det viste seg å være tekniske problemer med innstallasjon av maskiner og programmer på skolene. Mye tid gikk med til avklaring og oppklaring av dette. Lærerne hadde ikke i tilstrekkelig grad forberedt bruken av de gjennomgåtte programmene som forutsatt. Det var heller ikke mange gjennomtenkte forslag til pedagisk programbruk.

5.6.96 på Seiersten skole

Kurslederne hadde på forhånd satt opp mål for prosjektet som ble diskutert og korrigert ut fra lærernes forslag underveis.

Kurslederne hadde satt opp forslag til bruk av Geolab (Plage) i en 5. klasse og oppgaver innen multiplikasjon der programmene Emnehefte tallregning, Rute, Erlik og Daffino ble brukt. Dette siste for å vise at programmene kan integreres og brukes sammen i et undervisningopplegg.

Lærerne virket ikke helt fortrolige med bruken av programmene, men kom igjennom arbeidsoppgavene etter noe veiledning.

18.9.96 på Seiersten skole

Gjennomgang av tekniske og praktiske problemer i forbindelse med bruk av maskiner og "Vindusrekka". Kurs i bruk av loggskriving både for elever og lærere. Gruppearbeid og oppsummering. Skolene ble enige om å sette av tid til faste møter.

5.3.97 i Rådhuset i Drøbak

Kurs i diagnostisk matematikkundervisning. Kurset var åpent for alle matematikklærere i kommunen og var en oppfølging av oppgaver sendt ut til alle elever på mellomtrinnet.

Kursleder var Bodil Kleve fra Høgskolen i Oslo.

Kurslederne besøkte også de aktuelle skolene både våren 96 og i skoleåret 1996/97 for å diskutere plassering av maskiner og se eksempler på matematikkundervisning med og uten datamaskiner. På grunn av eksamensavvikling ble ikke Seiersten skole besøkt våren 1996. (21.5 Dal, 23.5 Sogsti, 29.5 Drøbak, 14.10 Seiersten, 16.10 Dal, 17.10 Drøbak, 4.11 Seiersten, 2.12 Seiersten og Drøbak, 4.3 Sogsti og 19.3 Dal)

I løpet av høsten -96 fant lærerne på Seiersten ut at de ville benytte regneark og ikke "Vi på Vindusrekka" i prosjektet. På samme måten ville småskoletrinnet på Dal heller benytte "Mons og Marte", "Former" og program fra verket "Formel". Sogsti og Drøbak har hovedsakelig benyttet "Vi på vindusrekka".

Evalueringen tar som utgangspunkt vedlagte prosjektbeskrivelse som lå til grunn ved søknad om midler. Etter en reduksjon av disse midlene, ble den første og delvis den andre problemstillingen ekskludert:

1. Hvilke føringer ligger fra departementet, kommunen, skolesjefen og lokalt på skolen i forhold til dette prosjektet. Planer, bestemmelser sentralt og lokalt, også i sammenheng med Grunnskolereformen 97.

2. Hvilken innflytelse har prosjektet på skolene? Beskrivelse av forholdene på skolene. Skolemiljøene. Lærerne: Hvem er de, hva jobber de med? Holdninger hos de lærerne som deltar - og de som ikke deltar. Hva med foreldregruppa? Hva med prosjektledelsens innflytelse?

Reduksjonen innen den andre problemstillingen gjaldt foreldrene og de lærerne som ikke deltar.

De øvrige to problemstillingene er med i sin helhet:

Bruk av datamaskin som en naturlig del av undervisningen over et skoleår vil endre noe av holdningene til bruk av maskinen, og i forhold til arbeidsmåter i matematikk.

- Kan det påvises økt læring ved bruk av IT.

- På hvilket tidpunkt sier elevene at de jobber med matematikk og ikke på data?

- hvordan ble arbeidsformen endret? Ble bruk av dataskin naturlig?

- endring i motivasjonen?

- endring i kommunikasjonen?

- kjønnsforskjeller; spesielt jentenes holdninger til og arbeid med IT

Kursing av lærere og oppfølging av dette ved utprøving i klasserommene i 4 skoler i Frogn. Etter praktisk utprøving vil programmene og hele programpakken bli vurdert, spesielt sett på bakgrunn av bruk sammen med eksisterende læreverk innenfor ordinær klasseromsundervisning.

Programpakken er tenkt brukt på mellomtrinnet, men i prosjektet inngår også lærere på småskolen og ungdomstrinnet og disse vil inngå i utprøvingen og vurderingen.

Evalueringen er basert på observasjoner og samtaler med de involverte lærerne på kurs og samlinger i klasserommene med elever. I tillegg er prosjektet evaluert via spørreskjemaer fra kursledelsen sentralt og fra matematikkdelen av prosjektet.

Skolene bærer preg av at prosjektene er i gang. Det at så mange lærere er med og at datamaskiner er i klasserommene gjør dette merkbart i skolemiljøet. I følge spørreskjemaene til lærerne har prosjektet en positiv effekt i skolene; både fordi de selv har fått faglig og didaktisk påfyll og fordi interessen fra skoleledelsen har gjort deltakerne tydelige og viktige i skolemiljøet. Når det gjelder lærerne og bruk av datamaskiner i klasserommene kom følgende fram:

- 70% av lærerne mener de er blitt mer fortrolige med bruk av datamaskin i løpet av prosjektet

- 60% mener de er blitt mer fortrolige med bruk av datamaskin i undervisningen

- ca. 50% mener at informasjonsteknologi har begynt å få en naturlig plass i deres undervisning.

Prosjektledelsen, ved oss som kursansvarlige, har en entydig positiv rolle som betydning for gjennomføringen av prosjektet i følge lærerne.

Ikke mulig å påvise, men bruk av datamaskiner gir mer variasjon i undervisningen og det kan synes som elevene arbeider mer med faget med datamaskin som kilde til inspirasjon.

Elevene har stort sett jobbet for lite ved datamaskinen til å få denne effekten. Det blir for lang tid mellom hver gang de kommer til og de får kort tid på grunn av stor pågang. Inntrykket vi har etter våre observasjoner er imidlertid at de elevene som har arbeidet mye ved datamaskinene snakker mer om matematikk og mindre om maskinen og bruken av denne.

Lærerne svarer at de har endret planlegging/arbeid som følge av at det er kommet datamaskin inn i klasserommene.

Lite observert, men det kan synes som om variasjonen av undervisningen også gir et løft for motivasjonen.

Et godt samarbeid ved datamaskinene. Elevene arbeider alltid flere sammen. Dette bidrar til at elevene snakker mer matematikk.

Gutter virker mer ivrige i noen klasser når elvene fikk velge aktivitet selv. Lærerne var imidlertid flinke til å fordele tid mellom elevene. Det ble ført lister over hvem som arbeidet ved datamaskinene og dermed ble det passet på at dette ble jevnt fordelt. I de fleste klasser var det stor iver fra alle elevene for å bruke datamaskiner.

Etter kursingen av lærerne, ble "Vi på vindusrekka" valgt bort av småskoletrinnet og ungdomstrinnet. Begge trinnene så at deler av programpakken var anvendelig, men fant det lite hensiktsmessig å bruke tid på dette. Vurderingen baseres derfor på bruk av programpakken på mellomtrinnet. I vurderingen ligger både resultater av utprøving og analyse av programmene ut fra lærernes og egne erfaringer.

Programmer brukt: Tallab, Plage, Oppgaver, Madder, Memo, Emnehefte Geometri, Magi, Rute

Vurdering av "Vi på vindusrekka":

Grei, informasjon om sentrale begreper. Oppfattes stort sett som lite interessant informasjon for elever (og lærere). Brukt på elever, må elevene få svært konkrete oppgaver å løse. Å bruke dette som oppslagsverk er gjort lite i prosjektet; det kan skyldes at det tar tid både for lærere og elever å søke informasjon på denne måten. Både lærere og elever virker mer motivert for å løse mer ordinære matematikkoppgaver. Det er mulig mye av tid og plass for dette burde vært brukt f. eks. på problemløsningsoppgaver som noen lærere har savnet.

Koblingen til laboratoriene er bra, men lærerne savner respons på om det som er gjort er riktig.

GeometriLab (Plage)

Et enkelt tegneprogram. Programmet gir muligheter for utforskning og eksperimentering, men er så enkelt at man raskt støter på begrensninger; lite bilde, få muligheter for redigering av figurene, ønskelig å få fler farger samtidig. En merkelig måte å lage mangekanter på, ved å "trekke" ut en ny kant, dette kan skje hvis man ikke nøyaktig tar tak i hjørnet og kan være vanskelig å få bort igjen hvis man klipper unøyaktig.

Muligheten for å kunne variere nøyaktigheten mellom cm og mm er bra, dette gir en fin mulighet for differensiering og å gi oppgaver på det nivå man ønsker.

Nøyaktigheten i målingene bør forbedres; en trekant med grunnflate 10,0 og høyde 8,0 gir et areal på 39,5 og vinkelsummen i en trekant gir ofte 1 grad feil.

Det er en stor pedagogisk diskusjon hva elevene bør ha tilgang til i et tegneprogram for å gi dem muligheter for å lage figurer, men samtidig begrensninger slik at de lærer elementær geometri. Videre bør ikke slike programmer ha så høy "terskel" at elevene bruker for lang tid til å gjøre seg kjent med dem.

En mulighet for å kunne utforske enkle geometriske steder i tillegg til å gjøre seg kjent med egenskaper ved mangekanter og sirkler, samt areal og omkrets hadde vært en mer passende utfordring.

Enkel lommeregner med "rull", samt tekstmulighet..Ved å markere et område kan tallene summeres; dette er en fin mulighet under den forutsetningen at det er denne regningsarten som skal utføres.

Lærerne savner i mange av de andre programmene en mulighet for å kunne notere resultater og få respons på dette. Notator burde lettere kunne brukes i samarbeid med andre program, slik at svar og resultater kan noteres, skrives ut og følges opp.

Et greit, spillpreget program. Problemet blir at strategien for elevene kan være å bytte ruter raskt om for å løse oppgaven på kort tid - og dermed uten å regne. Det hadde kanskje vært en løsning å telle antall permutasjoner og ikke bare ta tiden.

Programmet gir en fin forståelse av betydningen av likhetstegn. To elever som jobber sammen kan utfordre hverandre og samarbeide om løsninger. Det øverste nivået er for vanskelig for mellomtrinnet og det er uheldig at det ikke alltid er løsning.

Vanskelig å oppfatte og forstå for lærerne. Brikkene kan gi fler løsninger, men bare en godtas. Dette at to tall ikke er delelig med samme tall, og dermed passer sammen synes vanskelig for lærerne. Det hadde vært en bedre løsning at brikkene passet sammen når det var samme rest ved divisjon. Programmet er svært lite brukt.

Fin trening i likningsløsning. Lærerne savner en mulighet til å kunne bestemme oppgavene. Litt vanskelig å redigere for å finne løsning, kunne godt satt av plass til mer mulighet for redigering av uttrykkene, kanskje også gå tilbake for å fortsette i det opprinnelige uttrykket.. Med to ukjente må mer enn en løsning kunne godtas!

Fin regne- og hukommelsestrening. Elevene kjenner spillet og bruker det gjerne. Fint at elevene kan spille mot hverandre og velge antall brikker. Lærerne savner muligheter for å kunne gi oppgaver selv, slik at elevene kan arbeide med det de holder på med. Mulighetene for å bruke bilder og flagg kan med fordel tas bort.

Slik det ser ut det året forsøket har pågått, trenger programpakken en solid revidering før vi kan anbefale denne. For detaljer vises til beskrivelser av de enkelte programmene over.

Med tanke på L97 og den metodikken som framkommer der, trenger elevene program som i sterkere grad kan ivareta deres fantasi, skaperevne og mulighet til utforskende aktiviteter.

På grunn av kontinuiteten i prosjektet har vi dette skoleåret fokusert på de tekniske sidene, både hva maskiner og programvare angår, og den organisatoriske delen av undervisningen i klasserommet. I løpet av skoleåret 1997/98 vil vi i sterkere grad fokusere på de kvalitative sidene ved programvare og undervisningen.

Hans Jørgen Braathe Hans-Jørgen Brucker