Bestevenninnene meg og Sandra=)


Dette er adressene til hjemmesidene mine. Check it out =)
www.lilleme1.piczo.com og www.freewebs.com/kathrine199
For en stund tilbake skjedde det noe forferdelig med en liten jente på 4 år som heter Kristina. Dere har vel alle fått med dere det. Hun havnet i koma på sykehuset etter en alvorlig ulykke. Det har vært en masse diskusjon mellom faren og sykehuset om de skulle skru av despiratoren. Sykehuset tenkte det var det beste siden det var liten sjanse for at hun kom til å våkne igjen, men faren holdt ved at hun skulle få leve så lenge som mulig. Det var fortsatt håp. Og faren var helt sikker på at han kunne komunisere med datteren sin. Veldig mange mennesker i Norge har blitt berørt av denne sørgelige historien og denne sjarmerende lille jenta har fått plass i mange's hjerter. Deriblant mitt. Jeg håpet og håpet på at hun skulle klare det, at hun skulle våkne igjen. Jeg fulgte med på nyhetene vær dag, men fikk ikke vite noenting. Det var stille en lang stund, men på nyhetene i går, 7.februar, fortalte de at Kristina døde den natten. Hun sovnet stille inn med familien rundt seg. Jeg ble veldig lei meg, men det var vel kanskje det beste for henne. Hvil i fred lille Kristina!! 
Her er et bilde fra Polen-turen for 10c og d.

Dette diktet skrev jeg til polen-turen vi hadde i november 2005.
Vi står her å ser alt håp forsvinne,
det drukner bort i et hav av blod.
Vi er fortapte,
fanget i krigens klo.
Gang på gang har vi fått prentet det inn,
det brenner seg fast i våre håpløse sinn.
Alt vi ser, alt vi hører
lukker seg inn bak stengte dører.
Nå er det slutt.
Krigen har vunnet, alt er tapt.
Når vi sovner er det for evig natt.

To barn løper. En fordi skolen er slutt, en for å ikke bli skutt.
To barn smiler. En fordi matteprøven gikk lett, en fordi han ble mett.
To barn gråter. En fordi skrubbsåret blør, en fordi foreldrene dør.
To barn. En blir snart 10, en ble bare 9.

Love is in the air... Hehe..