Introduksjon.
Vekttall/studiepoeng: 30 Studiepoeng.
Studiestart: 19. april 2005 – med varighet til april mai 2006
Ansvarlig avdeling: Profesjonshøgskolen – Institutt for Lærerutdanning og Kulturfag, Høgskolen i Bodø.
Fagansvarlig: Institutt for lærerutdanning og Kultur v/Dag Ofstad.
Modul 1: Den entreprenørielle skole, fagansvarlig, Dag Ofstad, ILUK
– Hvordan skolen kan bli den dynamiske læringsarena hvor utvikling og nyskaping er en del av læringskulturen samt hvordan man kan implementere en entreprenøriell praksis og kultur i skolen.
Modul 2: Entreprenørskap og etablering, fagansvarlig, Erlend Bullvaag, Handelshøgskolen Bodø
– Kunnskap om entreprenøren og hvordan man kan stimulere og utvikle entreprenørielle egenskaper hos unge mennesker samt hvordan man rent praktisk etablerer en bedrift.
Modul 3: Ungdomsbedrift som praktisk metode, fagansvarlig Nina E. Nilsen (NHO).
– Praktisk innføring i å bruke Ungdomsbedrift som arbeidsform i utdanning og opplæring
Fokus på kreativitet og nyskaping vil være et gjennomgående element i alle modulene.
Målgruppe: Lærere i grunnskolen og videregående skole, samt lærerstudenter. Vi ønsker spesielt å få lærere som til daglig underviser på allmennfag i den videregående skolen som søkere.
Krav til forkunnskap: Opptak etter individuell vurdering.
Søknadsfrist: 1 mars 2005 – søknadsskjema fins på
Oppstart: Uke 16 (19.-22 april 2005).
Samlinger: Det vil bli tre fellessamlinger som avholdes i Bodø, vår (uke 16/05) høst (uke 43/05) og vår (uke 13/06).
Eksamen: Individuell oppgave knyttet til et case – kan også gjennomføres gruppevis – skal avvikles i uke 22 i 2006.
Prosjektoppgave - Alle studentene får samme prosjektoppgave. Denne oppgaven er et gjennomgripende utviklingsarbeid som løper over hele skoleåret, og organiseres og gjennomføres som et prosjekt på eget arbeidssted/skole.
Kostnader:
Studieavgift – 3.000 NOK (dekkes av arbeidsgiver eller student).
Opphold – 595 NOK pr. natt, Skagen Hotell – inkludert 2 måltider (frokost & kveldsmat)
Sammen med reisekostnader vil totalutgiftene bli mellom 6 – 18.000 NOK alt etter bosted.
Lærested – Høgskolen i Bodø blir lærestedet under samlingene. Mellom samlingene skal studentene jobbe på en nettbasert plattform som heter Class Fronter – som er et virtuelt klasserom, med de klasseromsfunksjoner vi trenger for å holde dere orientert/oppdatert og gi dere veiledning etc.
Type studie: Nasjonal samlings og nettbasert videre- og etterutdanning.
Mål for studiet:
Med dette som bakgrunn ønsker Høgskolen i Bodø, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap, å utvikle et studium i innovasjon og entreprenørskap for lærere i videregående skole og grunnskolen.
Målsettingen med studiet er å:
Høgskolen i Bodø har de siste årene gått i bresjen for en styrking av faget entreprenørskap i skolen. En gjennomførte i 2003 med dette som utgangspunkt, et 30 studiepoengs utdanningsløp innenfor entreprenørskap i skolen rettet mot et nasjonalt marked. Med bakgrunn i de gode erfaringene og tilbakemeldingene fra den gang starter vi opp med et tilsvarende studium i 2005.
Innholdet vil bestå av en vekselvirkning mellom teori, gruppeprosess og praktisk trening og gjennomføring. Studiet består av tre moduler som til sammen utgjør 30 studiepoeng og avsluttes med eksamen for hele studieenheten. Modulene kan også gjennomføres enkeltvis som etterutdanning. Det utstedes da kursbevis for bestått gjennomført modul.
Fokus på kreativitet og nyskaping vil være et gjennomgående element i alle modulene.
I dette studiet er nettundervisning et viktig element.
Modul I
Den entreprenørielle skole
Skolen har en sentral rolle i å stimulere til utvikling av entreprenørskap i samfunnet. Forskning har vist at entreprenørskap kan læres og at det må satses tidlig i barndommen for å utvikle barns entreprenørielle egenskaper.
Tre samarbeidende departement, med Utdannings – og forskningsdepartementet i spissen har derfor i sin Strategiplan for Entreprenørskap i Utdanningen lagt stor vekt på å fremme innovasjon og entreprenørskap som opplæringsmål i utdanning og opplæring.
I en skole som kjennetegnes av dynamisk utvikling foregår det kontinuerlig nyskaping, forandrings- og forbedringsarbeid. Læringsarbeidet tilrettelegges på nye måter, og innovasjoner foregår kontinuerlig. Den entreprenørielle holdning preger denne skolens kultur. Både ledere, lærere, elever og konteksten skolen er en del av, gjennomsyres av en slik innovativ kultur. Hensikten med denne modulen er å formidle til deltakerne kunnskaper, holdninger og ferdigheter innenfor entreprenørskap slik at skolen kan nærme seg idealene som omhandler læring av entreprenørskap og implementering av en entreprenøriell praksis i skolen.
Kreativitet – og nyskapingskompetanse
Innovasjon – og entreprenørkultur.
I innovasjon og entreprenørskap ligger kompetanse for nyskaping, foretaksomhet utviklingsarbeid – og iverksetting av ulike typer virksomheter og/eller aktiviteter, det være seg prosjekter, gruppeprosesser eller avgrensede individuelle oppgaver. Denne typen kompetanse omfatter gjerne egenskaper som ”målorientert”, initiativrik, nytenkende dristig, mulighetsorientert og mot til å ta kalkulert risiko for å nå mål, For at disse egenskapene skal ha grobunn for utvikling trenger man å utvikle og implementere en kultur for det i skolen. For å skape nye kulturer for læring ved en skole og i et lokalsamfunn, må man nå både skoleledelse, lærere, elever og deres foreldre samt skoleeierne. Disse må sammen skape strategiske mål for skolen – og sammen tørre å søke nye muligheter gjennom å nå disse.
Denne modulen er på 12 vekttall. Modulen inneholder både teoretiske og praktiske elementer. Modulen kan gjennomføres parallelt med andre moduler innenfor kompetansegivende utdanning eller gjennomføres som en selvstendig modul. Læringen baseres på følgende hovedprinsipper:
Innhold:
o Begrepene entreprenørskap og innovasjon.
o Den entreprenørielle skolen
o Innovasjonsteori
o Skolens som organisasjon. Tradisjonelle kontra entreprenørielle skoler.
o Strategier for innovasjon i skolen.
o Barrierer og endringsmotstand i skolen.
o Eksempler på prosjekter innenfor entreprenørskap.
o Praktiske erfaringer ved realisering av selvstendige innovasjonsprosjekt.
Arbeidsmåter:
Modul II
Entreprenørskap er læren om hvordan bedrifter etableres og hvordan individet alene eller sammen med andre skaper sin egen arbeidsplass. Personer som eier, driver, står ansvarlig for etableringen og drift av en ny bedrift er således entreprenører. Ulike tiltak for å øke den entreprenørielle aktivitet i befolkningen er foreslått. Økt fokus på entreprenørskap i skolen er et av de viktigste tiltak i årene som kommer. Entreprenørskap er et nytt tema for de fleste i skolen. Således er det behov for å gi innsikt og trening i de grunnleggende mekanismene hos entreprenøren og i etableringsprosess/drift av en ny bedrift. Målsetningen for modulen Entreprenørskap er å tilføre kunnskap om de to viktigste komponentene i entreprenørskap. Den ene er kunnskap om entreprenøren, hva som er viktige egenskaper hos entreprenøren og hvordan en kan stimulere og utvikle entreprenørielle egenskaper hos unge mennesker. Det andre hovedområdet fokuserer på praktisk etablering av bedrift. Her fokuseres det på etableringsprosessen og hvordan en går frem for å lykkes med etablering fra idéfasen til en etablert bedrift. Den faglige gjennomgangen vil være koblet til praktiske øvinger i utvikling av forretningsplan og implementering av bedrift i en elevbedriftssetting.
Hensikten med modulen er å gi deltakerne innføring i hvordan potensialet for entreprenørskap kan stimuleres hos unge mennesker, og gi en innføring i praktisk planlegging og implementering av en ny bedrift. I undervisningen vil det bli lagt vekt på hvordan ulike fag kan integreres i arbeidet med entreprenørskap gjennom praktisk problembasert casearbeid. .
Modulen har et omfang på 3 vekttall. Modulen inkluderer en teoretisk del med innføring i teori omkring entreprenøren og entreprenørskap som prosess. Arbeidsmåten i kurset baserer seg på at det dannes et teoretisk fundament. Ut fra dette arbeides det med praktiske øvinger for å forberede deltakerne på gjennomføring av elevbedrift som metode og gi undervisning i entreprenørskap i skolen. Videre danner det praktiske arbeid deltakerne gjør i skolen grunnlag for utformingen av en semesterrapport der en reflekterer over egne erfaringer og innovasjoner. Læringsarbeidet vil ha støtte i bruk av elektronisk klasserom, konferansetid, og veiledning på semesterrapporten.
Innhold:
o Hvem er entreprenøren og hvem passer entreprenørskap for?
o Hvilke egenskaper bør entreprenører ha og hvordan kan en utvikle de mest sentrale egenskapene?
o Entreprenørskapets rolle lokalt og nasjonalt.
o Metoder for forretningsutvikling i skolesettingen, elevbedrifter og andre modeller.
o Forretningsplanen som pedagogisk verktøy.
o Forretningsplanen hoveddel 1: Rekruttering av elever, utvikling av forretningsideer og kartlegging av behov.
o Forretningsplanens hoveddel 2: Markedsføring i nye bedrifter.
o Forretningsplanens hoveddel 3: Økonomisk analyse av forretningsmuligheter, krav om regnskap, finansiering, og registrering av elevbedrifter.
o Forretningsplanens hoveddel 4: Organisering av bedriften, teamet, funksjoner, etableringsplan. Strategi for bedriften i fasen etter etablering.
o Bruk av teknologi.
o Litt forretningsjuss.
o Øvingsarbeid.
o Semesteroppgave.
Arbeidsmåter:
o Gjennom forelesninger og diskusjoner under fellessamlingene og ved individuelle og gruppebaserte studier vil modulens hovedbegreper bli gjennomgått.
o E-klasseroms basert øvingsarbeid og formidling av stoff før, mellom og etter studiesamlingene.
o Individuell eller gruppebasert semesteroppgave om praktisk entreprenørskap i skolesituasjonen. Denne semesteroppgaven utgjør om lag en tredjedel av modulens arbeidsomfang.
o Når rapporten/semesteroppgaven (ca. 10 s) er godkjent, er modulen fullført. Rapporten inngår også i porteføljen som leveres samlet før eksamen.
Modul III
Ungdomsbedrifter som organisatorisk ramme for læring av entreprenørskap er et sentralt metodisk virkemiddel. I denne modulen vil begrepet "ungdomsbedrift" bli gjennomdrøftet, og det blir gitt en rekke eksempler på hva og hvordan man kan tilrettelegge ungdomsbedrifter med utgangspunkt i videregående skole. Det er også ønskelig at deltakerne i studiet prøver ut ungdomsbedriftsideen i praksis. Sentralt står også drøfting av hvorfor entreprenøriell læring kan skje innenfor en bedriftskontekst. Ungdomsbedrifter blir også nyttet som eksempel på hvordan man kan arbeide med sikte på å utvikle en entreprenøriell skole.
Denne modulen er på 1 vekttall. Det er viktig at deltakerne skaffer seg praktisk erfaring med å tilrettelegge for læring i slike bedrifter. Dette vil gjøre det meningsfylt å arbeide med praktiske innovasjoner og problembasert læring. Denne modulen skal i hovedsak fokusere på samspillet mellom praksis og teori. Praksis vil da bestå av oppstart av, eller observasjon i, klasser eller skoler som nytter ungdomsbedrift som metode. Dokumentasjon på dette arbeidet vil være refleksjonsnotat (ca. 10 s.) som omhandler strategisk analyse av nyskapingskulturen på egen skole (evt. lokalsamfunn) og av praktisk gjennomføring av UB innenfor disse rammene.
Innhold:
Arbeidsmåter:
Organisering
Det samlingsbaserte nettstudiet Innovasjon og Entreprenørskap i opplæring og utdanning
(30 studiepoeng) har et arbeidsomfang på et år. Det vil bli organisert med tre fellessamlinger og kontinuerlig bruk av elektronisk kommunikasjon (Classfronter). Studenten bør derfor ha tilgang til PC med internett tilkobling. Classfronter benyttes til formidling av informasjon/lærestoff og kommunikasjon mellom deltagerne.
Arbeids- og undervisningsformer
Det vil bli lagt opp til 3 samlinger som består av 96 timer undervisning. I tillegg vil det bli gitt individuell veiledning mellom samlingene. Det vil også bli gitt oppgaver/øvinger i de enkelte modulene som det skal arbeides med mellom samlingene.
Arbeidskrav
Før avsluttende evaluering for gjennomført halvårsenhet må studenten ha deltatt i undervisningen og fått godkjent oppgavene som gjennomføres innenfor hver modul. Dokumentasjonen er innlevering av samlet portefølje 3 uker før slutteksamen.
Evaluering
Grunnlaget for avsluttende vurdering for halvårsenheten er de læringsmål, prinsipper, innhold og læringsformene studieplanen bygger på. Studenten må ha utført og fått godkjent pålagt arbeid for å få studieenheten godkjent. Regler og retningslinjer for avsluttende vurdering er fastsatt i Lov av 12. mai 1995, nr.22, om universiteter og høgskolers eksamensreglement (se studiehåndboken).
Den avsluttende evalueringen bygger på:
I: En portefølje som består av prosjektrapport, som inneholder prosjektbeskrivelse og prosessdagbok.. Skal leveres før andre samling (i uke 42)
Prosjektgjennomføring skal skje i perioden mellom andre og tredje samling – og prosjektrapport samt prosessdagbok skal leveres før siste samlingsuke 13/06. Inntil 15 sider. Prosjektoppgaven vil omfatte praktisk gjennomføring av UB samt arrangere en innovasjonsdag på skolen sammen med klassen
II: Videre skal studenten levere et refleksjonsnotat/essay som omfatter en strategisk analyse av nyskapingskulturen på egen skole evt. lokalsamfunn ( inntil 10 sider). I denne oppgaven skal en ta i bruk læringselementer tilhørende hver modul. Utkast til denne oppgaven skal leveres i uke 37. Endelig levering av denne oppgaven vil være uke 50 2005. Refleksjonsnotatet inngår som en del av prosjektoppgaven.
Prosjektrapport og refleksjonsnotat/essay skal være på inntil 25 sider. Dette arbeidet vektlegges 50 % av samlet sluttkarakter.
III: Skriftlig eksamen relatert et oppgitt case. Caset vil være knyttet til innholdet i fagmodulene Vektlegges 50 % av samlet sluttkarakter.
For å få godkjent studiet må studenten delta på to av de tre samlingene.
De oppførte komponentene må være bestått. Karakteren skal settes på grunnlag av en helhetsvurdering. Ved karakterfastsetting skal det nyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til E, med A som beste karakter og E som laveste beståtte karakter. F betyr ikke-bestått.
Det samlede undervisningstema og litteraturen overlapper ikke nevneverdig med andre studier.
Litteraturliste
Grunnpensum utgjør ca. 1.500 sider. Litteraturlisten må betraktes som foreløpig. Den vil bli justert underveis og delvis supplert med litteratur som studentene selv velger knyttet til den enkelte modul. Dette gjelder spesielt støttelitteratur. Fagansvarlig for hver modul gir ytterligere veiledning angående litteraturbruk.
Modul 1:
Johanisson, B., Madsen, T. og Wallentin, C. (2001): Aha! Företagsamt lærande. En skola før førnyelse. UR (Utbildningsradioen).
KUF (1997): Entreprenørskap i opplæring og utdanning.
KUF (1999): Entreprenørskap på timeplanen.
Solstad, K.J. (2000): Entreprenørskap. Noko for skolen. NF-rapport. Nordlandsforskning.
Sjøvoll, J. og Skogen, K. (1998): Transforming Traditional Schools into Entrepreneurial Schools. The problem of innovation. Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bodø.
Sjøvoll, J. og Skåland, B. (2002): Endelig! Læring med mening. Høgskolen i Bodø.
Forsth, L.-R. og Nordvik, B. (1995): Kreativ undervisning. Aquarius forlag AS, Oslo.
Jensen, B.P. (2002): Kompendium I: Artikkel samling relatert til strategier for utvikling av kreativitet på arbeidsplassen.
Jensen, B.P. (2002): Kompendium II: Artikkel samling relatert til stimulering av egne kreative ressurser og handlinger.
Jensen, Ingebrigt Steen (2003): Ona fyr, Dinamo forlag
Kao, J (1997): Jamming: the art and discipline of business creativity. Harper Collins Business, London.
Andersen, E.S, Grude, K.V., Haug, T (1995): Målrettet prosjektstyring, NKI forlaget/Pricewaterhouse Coopers
Artikler:
Oddane, T. (2001): Heftig kreativitet: Begeistrende nyskaping? – om industrielle innovasjoner som korsang.
Solstad, A.G. (2002): Kreativitet i skolen. HBO- Notat nr 2. 2002. Høgskolen i Bodø.