Kapittel 2 Utviklingsarbeid i høgskolen

Evalueringer og kvalitetsarbeid som har til hensikt å forbedre virksomheten vil også være en organisasjonsutviklingsprosess.

Hva kjennetegner høgskolen som organisasjon? 

• Tvetydige måloppfatninger og prioriteringer
• Stor vertikal og horisontal desentralisering i organisasjonen
• Utpreget spesialisering og høyt kunnskapsnivå blant personalet
• Uklare ansvars- og myndighetsområder med utpreget selvstyre
• Mangel på koordinering og løse koplinger mellom individ og for organisasjonen som helhet.

 Evalueringstyper og begreper 

• Programevaluering – evaluering av spesifikt fag eller disiplin inkludert det læringsmiljøet faget eller disiplinen inngår i. Ofte er organiserings- og styringsspørsmål utelukket og de er heller ikke vanlig å inkludere forskningsspørsmål
• Institusjonsevaluering – evaluering av et helt lærested, et fakultet eller en større organisasjonsenhet ved et lærested. Utdanning, forskning, organisasjons- og styringsspørsmål inkluderes i evalueringen.
• Metaevaluering (audits) – Vurderinger av evalueringsrutiner, systemer og strukturer. Indirekte vurderinger.
• Summativ evaluering – evalueringer for å oppsummere resultater eller for å se hvorvidt konkrete målsettinger er oppnådd. Evalueringen vil være sterkt koplet til en politisk eller administrativ beslutningsprosess. Brukes når man skal vurdere videre støtte til et forskningsprosjekt, oppsummere et forsøk eller lignende.
• Kvalitetskontroll eller kvalitetssikring – Evaluering av kvalitetsarbeidet
• Akkreditering – evaluering for å godkjenne en bestemt utdanning, et fag eller et studium
• Accountability eller monitoring – evalueringer knyttet til den kontinuerlige rapporteringsplikten lærestedet har overfor departementet eller som en del av de interne kontrollrutinene ved et lærested. Det dreier seg om overvåking og kontroll, ikke nødvendigvis knyttet til en beslutningsprosess.
• Formativ evaluering – evaluering (prosess) med et lærings- og utviklingsformål. Formålet er hva en kan gjør for å forbedre seg ytterligere. Det samme som en kvalitetsutviklingsprosess.
• Benchmarking – når to eller flere utdanninger, institutter eller læresteder sammenligner seg med hverandre for å synliggjøre sterke eller svake sider.

 

Et godt utviklingsarbeid forutsetter at de fagansattes, de administrativt ansattes og studenters deltakelse og engasjement i prosessen. For å få til det må de være motivert, dvs at de må få noe igjen for arbeidet og en trygghet på at det ikke eksisterer skjulte formål med prosessen.

 Til diskusjon: 

• Hvilke tradisjoner og kulturer har vi ved vårt lærested, og hvordan kan evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeidet tilpasses disse?
• Hvordan kan vi sikre at vi har tatt utgangspunkt i egne behov og særtrekk, og ikke i andres?
• Hvordan kan vi sikre at vi har tatt utgangspunkt i å definere formål og omfang på arbeidet?
• Hvordan engasjerer vi hele organisasjonen i å definere formål og omfang på arbeidet?
• Hvordan skaper vi trygghet blant ansatte slik at de får et eierforhold til prosessen?
• Hvordan kan vi utvikle prosesser der vi fanger opp både kvantifiserbare og kvalitative forhold ved utdanninger og fag?
• Hvordan sikrer vi at studentene er informert om og engasjert i arbeidet?