Handlingsplan for funksjonshemmede

Del 1

Integrering av funksjonshemmede studenter og tilsatte ved Høgskolen i Nesna

1.0 Innledning

Alle høgere utdanningsinstitusjoner er pålagt å utarbeide helhetlige handlingsplaner for funksjonshemmede
studenter i løpet av 1999. Den foreliggende plan er mellom annet å betrakte som en
oppfølging av dette pålegg.

I tillegg uttrykker plandokumentet HiNes prioriterte virkemidler i arbeidet med å bli en arena for
læring, undervisning og forskning som også inkluderer studenter og tilsatte med spesielle behov.
I planprosessen har sentrale aktører i skolesamfunnet (studenter, lærere, drifts- og administrativt personale)
bidratt med innspill i form av erfaringsformidling og forslag til forbedringer. Planen kan derfor
betraktes som et erfaringsbasert uttrykk for hvordan Hine kan bli en mer handikapvennlig høgskole.

2.0 Begrepsklargjøring

I planarbeidet er funksjonshemming brukt i overensstemmelse med Regjeringens anvendelse av
begrepet: ”Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og
samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse
av selvstendighet og sosial tilværelse.”

Begrepet anvendes m.a. som et relasjonsbegrep i spenningsfeltet mellom individets forutsetninger
og de krav og forventninger som samfunn og miljø stiller den enkelte overfor.

3.0 Visjon

Ved å la handlingsplanen bli et sentralt styringsinstrument har Høgskolen i Nesna en visjon om at
funksjonshemmede studenter og tilsatte skal få anledning til å utnytte sine evner og muligheter på en
måte som fremmer livskvalitet i form av aktiv deltaking og likestilling.

4.0 Målgruppen

Funksjonshemmede studenter og tilsatte ved høgskolen i Nesna er å anse som en meget ressurssterk
gruppe. Ikke desto mindre representerer funksjonshemmingene åpenbare utfordringer i studie- og
arbeidssituasjonen.
For HiNe blir det vesentlig å avdekke hvilke særlige behov funksjonshemmede studenter og tilsatte
representerer og å treffe tiltak som kan bidra til høynet livskvalitet gjennom tilrettelegging av
lærings- og arbeidsmiljøet.
Med basis i relevante data samlet inn ved høgskolen som bakgrunnsmateriale, vil tiltakene rettes inn
mot disse funksjonshemmingskategorier:

• Bevegelseshemminger (inklusive muskel- og sjelettproblem)

• Synsvansker

• Hørselsvansker

• Sosiale og emosjonelle vansker

• Språk- og talevansker

• Dyslexi

• Skjulte funksjonshemminger (f.eks. diabetes, allergi o.m.fl.)

Ved kommende planrevisjoner vil en så ta stilling til om andre funksjonshemmingskategorier bør
inkluderes i planverket.

5.0 Strategiske mål

Høgskolens strategiske satsning er fundert på erkjennelsen av at bestemte ideelle målsettinger må
ligge til grunn for arbeidet med å inkludere funksjonshemmede studenter og tilsatte.

5.1 Fysisk tilgjengelighet

Bygg, anlegg og lokaliteter ved høgskolen i Nesna skal være innrettet slik at funksjonshemmede
har tilgang til disse og kan utnytte dem på lik linje med funksjonsfriske studenter og tilsatte.

5.2 Utstyr og hjelpemidler

Individuelle tilpasninger er nødvendig for at funksjonshemmede skal oppnå reell likestilling og
mulighet for deltakelse. Høgskolen i Nesna vil derfor kompensere den enkeltes funksjonshemming
ved å skaffe til veie og aktivt utnytte utstyr og hjelpemidler som kan bidra til normalisering.

5.3 Holdningsdimensjonen

Livssituasjonen til funksjonshemmede vil i avgjørende grad være influert av hvilke holdninger som
gjør seg gjeldende i deres sosiale miljø.
Høgskolen i Nesna vil derfor arbeide aktivt for å bevisstgjøre studenter og tilsatte på de problem
funksjonshemmede står overfor i studie- og arbeidssituasjonen. I dette arbeidet vil en ha som uttrykt
målsetting at bevisstgjøringen skal bidra til økt handlingskompetanse i relasjon til medlemmer av
skolesamfunnet som representerer spesielle behov.

6.0 Utviklingsstrategi

Arbeidet for at høgskolen i Nesna skal bli en høgskole tilpasset aktører med spesielle behov må
bli en kontinuerlig prosess.
I denne prosessen vil høgskolen i sin strategiske planlegging og gjennomføring prioritere akutte
behov og tiltak som tar rimelige hensyn til omkostningsaspekter.
Dette vil kreve at en i planlegging av tiltak skiller mellom strakstiltak, kortsiktige tiltak og tiltak
på lengre sikt.
Med en slik utviklingsstrategi vil handlingsplanen kunne bli et funksjonelt styringsinstrument som
også kan bidra til å kvalitetssikre innsatsen for funksjonshemmede studenter og tilsatte.

3.0 Holdningsskapende virksomhet – seminarer og kurs

3.1 HiNes ansvar for funksjonshemmede i skolesamfunnet skal komme til uttrykk gjennom
holdningsskapende innsats og engasjement for å høyne det generelle kunnskapsnivå
angående funksjonshemmedes livssituasjon. Spørsmål om hvordan de miljømessige betingelser
kan legges til rette for at mennesker med handikaps skal få del i ”det gode liv” vil vies stor
oppmerksomhet innenfor høgskolens virksomhetsområder.

3.1,1 I løpet av år 2000 planlegges, gjennomføres og realiseres et dagsseminar hvor spørsmålet om
hvordan Høgskolen i Nesna kan bli en mer handikapvennlig høgskole utgjør seminarets
hovedtema.

3.1.1.1 Alle studenter og tilsatte ved høgskolen utfordres til å bidra i planlegging og gjennomføring
av seminaret.
                       Hovedansvarlige for tiltaket: Studiesjef og leder av hovedarbeidsområde Spesialpedagogikk.

3.1.3 Høgskolen vil arbeide for at relevante forelesningstilbud som i dag gi`s til studiedeltakere
på utdanningsområdet spesialpedagogikk blir mer tilgjengelige for studenter og tilsatte
som ikke tilhører nevnte utdanningsområde.
                       Hovedansvarlig: Leder av hovedarbeidsområde spesialpedagogikk .

5.0 Spesialpedagogisk veilednings- og rådgivningstjeneste.

5.1 Innen utgangen av 1999 vil Høgskolen i Nesna oppnevne en egen kontaktperson for funksjonshemmede
medlemmer av skolesamfunnet.

5.2 Kontaktpersonen har som hovedoppgave å ivareta interessene til funksjonshemmede på
individnivå.

5.2.1Kontaktpersonen skal gjennom veiledning og rådgivning bistå den enkelte med å løse problem
i tilknytning til vedkommendes funksjonshemming (-er).

5.2.2 Kontaktpersonen skal også fungere som bindeledd mellom den funksjonshemmede og etater
og instanser med definerte oppgaver overfor funksjonshemmede.

5.3 Det avsettes en egen ressurs til funksjonen som kontaktperson for funksjonshemmede.

5.4 En egen instruks for stillingen som kontaktperson utarbeides og vedtas i løpet av vårsemesteret
2000.
                Ansvarlige for tiltaket: Høgskoledirektør, studiesjef og leder av hovedarbeidsområde spesialpedagogikk.

6.0 Særlige rettigheter for funksjonshemmede ved høgskolen

6.1 Kravet om likestilling innebærer for Høgskolen i Nesna at funksjonshemmede må få del i
ordninger i form av særlige rettigheter.

6.2 Slike særlige rettigheter omfatter tilrettelegging av studie- og arbeidssituasjonen til funksjonshemmede
studenter og tilsatte.

6.3 Kravet om særlige rettigheter vil også bli praktisert i forhold til prøver og eksamener.

6.4 I løpet av år 2000 vil høgskolen utarbeide og vedta forskrifter som spesielt omhandler funksjonshemmede
studenters og tilsattes særlige rettigheter.

6.4.1 I tillegg til å klargjøre hvilke særlige rettigheter som skal bli gjort gjeldende, vil forskriftene også
omhandle bestemmelser om saksgang og prinsipper for saksbehandling.
                         Studiesjef er hovedansvarlig for tiltakets realisering.
==================================


HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE STUDENTER
OG TILSATTE VED HØGSKOLEN I NESNA

Del 2

Tiltaksplan for funksjonshemmede studenter og tilsatte ved Høgskolen i Nesna

1.0 Høgskolens lokaliteter – tilrettelegging og tilpasning

1.1 Høgskolen skal arbeide kontinuerlig for at studenter og tilsatte får tilgang til bygninger,anlegg
og lokaler og muligheter til å utnytte disse på lik linje med funksjonsfriske.

           Alle medlemmer av skolesamfunnet har et medansvar for realisering av pkt.1.1. Høgskolens ledelse og
           arbeidsmiljøutvalg – i samarbeid med studentråd og Statsbyggs stedlige representant har et særlig ansvar
           for at pkt.1.1 følges opp.

1.2 Nybygg er en fundamental forutsetning for at høgskolens virksomhet skal bli tilpasset funksjonshemmedes
spesielle behov. Høgskolen i Nesna vil derfor videreføre arbeidet med planlegging
av nybygg, tilrettelagt også for ulike grupper funksjonshemmede.
Fellesrom som bibliotek, auditorier, kantine og ekspedisjon vil bli lokalisert til et evt. nybygg,
i den hensikt å sikre tilgjengelighet for alle medlemmer av skolesamfunnet.
I den videre planprosess vil en på konsultativ basis involvere representanter for organisasjoner
med uttrykt målsetting å bidra til sikring av funksjonshemmedes rettigheter.

Høgskolens ledelse og arbeidsmiljøutvalg ser til at Statsbygg i sin planlegging av nybygg ved Høgskolen i Nesna legger til rette         rammebetingelsene for fysisk integrering av funksjonshemmede.

Handlingsplan for IKT 2006

Handlingsplan for internasjonalisering ved Høgskolen i Nesna 2002-2006

Handlingsplan for internasjonalisering -  pdf

Personalpolitisk plan 2006 - 2008

INNLEDNING.. 3

1 LEDELSE. 4

2 MEDBESTEMMELSE. 6

3 INTERNASJONALISERING.. 7

4 LIKESTILLING.. 8

5 REKRUTTERING.. 10

6 NYTILSATT/INTRODUKSJON.. 12

7 ARBEIDSVILKÅR.. 13

8 ARBEIDSMILJØ.. 15

9 LOKAL LØNNSPOLITIKK.. 18

10 KOMPETANSEUTVIKLING.. 19

11 VELFERD.. 21

12 SENIORPOLITIKK.. 22

13 PERMISJONER.. 24

14 AVSLUTNING AV ARBEIDSFORHOLD.. 25

INNLEDNING

Personalpolitikken ved Høgskolen i Nesna (HiNe) tar utgangspunkt i det felles lov- og regelverk som gjelder for personalpolitikk ved statlige virksomheter og i de lover og spesielle avtaler som gjelder for universiteter og høgskoler.

Dokumentet gir en oversikt over ulike personalpolitiske mål, strategier og tiltak ved HiNe og setter disse i en helhetlig sammenheng.

Den viktigste ressursen ved HiNe er godt kvalifisert personale i alle deler av virksomheten. Vi vil derfor legge til rette for en personalpolitikk som både er fokusert på høgskolens mål og strategier og som setter den ansattes trivsel og utviklingsmuligheter i sentrum.

Personalpolitisk plan 2006-2008 er et strategisk dokument i forhold til høgskolens menneskelige ressurser. Planen skal bidra til at høgskolen arbeider for og oppnår de mål som er gitt i universitets- og høgskoleloven og gjennom de vedtak institusjonens styrende organer gjør. God personalpolitikk er en forutsetning for at HiNe skal nå målet om å beholde og utvikle tilsatte og rekruttere de best kvalifiserte kandidatene til undervisnings- og forskerstillinger og til stillinger innen administrative, tekniske og driftsmessige funksjoner. Høgskolen i Nesna må føre en bevisst og aktiv arbeidsgiverpolitikk.

Personalpolitikken ved Høgskolen i Nesna tar utgangspunkt i høgskolens mål formulert i "Strategisk plan".

Høgskolen i Nesna har som overordnet mål å gi høgere utdanning og drive forskning, undervisning og overføring av kunnskap til samfunnet utenfor. Høgskolen skal tilby studentene et miljø som er med på å utvikle toleranse, samfunnsforståelse, ansvar og kritisk sans.

Høgskolen i Nesna skal delta i nasjonale og internasjonale nettverk av universitet, høgskoler og forskningsinstitusjoner og skal samarbeide tett med offentlige institusjoner, bedrifter og ulike organisasjoner i Helgelandsregionen.

Lønnspolitisk plan for HiNe vil inngå som en del av den helhetlige personalpolitiske planen, men lønnspolitikken er underlagt egne bestemmelser om saksbehandling. Den lokale lønnspolitikken skal forhandles frem mellom de likeverdige partene, arbeidstakerne og arbeidsgiver, representert ved ledelsen og de tillitsvalgte. Lønnspolitikken legges fram for styret som egen sak.

Høgskolen skal sikre høy kvalitet på all sin virksomhet. Et hovedmål er at høgskolen skal være et attraktivt og stimulerende arbeidssted for studenter og ansatte. Høgskolen skal utvikle en infrastruktur som gir best mulig grunnlag for informasjonsutveksling og medbestemmelse på alle plan i organisasjonen.

Arbeidet ved høgskolen skal bygge på respekt, tillit, forventninger og omsorg.

Alle medarbeidere ved Høgskolen i Nesna skal kunne oppleve at deres kompetanse blir nyttiggjort på en god måte, verdsatt og videreutviklet. Alle ansatte må forvente at det stilles krav til utførelse av jobben. Alle har et individuelt ansvar for å øke sin kompetanse og formidle denne både innad i høgskolen og ut mot samfunnet.

Personalpolitisk plan er ikke et juridisk bindende dokument, men et gjensidig forpliktende og strategisk dokument for vurderinger, prioriteringer, vedtak og tiltak som omhandler de menneskelige ressursene ved Høgskolen i Nesna.

1 LEDELSE

Det er ledelsens ansvar å sette personalpolitikk og personalutvikling på dagsorden og å synliggjøre personalpolitikken i strategidokumenter og virksomhetsplaner. Ledelsen skal disponere ressursene og administrere virksomheten slik at høgskolens mål og ambisjoner er i samsvar med personalets forutsetninger, bidrar til et godt arbeidsmiljø og en effektiv organisering.

Hovedavtalen for arbeidstakere i staten pålegger høgskolen som arbeidsgiver å videreutvikle institusjonens personalpolitikk. De ansatte skal medvirke gjennom fagforeningenes tillitsvalgte.

Det er gode muligheter til å drive offensiv og strategisk personalpolitikk med utgangspunkt i det lov- og avtaleverket som institusjonene i universitets- og høgskolesektoren forholder seg til. Sentrale styringsvirkemidler er knyttet til bestemmelsene om tilsetting av personale, avtalene om lønns- og arbeidsvilkår og bestemmelser om arbeidsmiljø. Ledere ved høgskolen har virkemidler til å utvise faglig lederskap, dette med en enda tydeligere arbeidsgiverrolle enn tidligere.

Tjenestemannsloven med forskrifter og universitets- og høgskoleloven regulerer utlysing og tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger. Tjenestemannsloven åpner for differensiering både i rekrutteringsmåte og tilsettingsform for vitenskapelig personale og har bestemmelser om fremgangsmåten ved avvikling av arbeidsforhold. Forslaget i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) om hjemmel for åremålstilsetting i undervisnings- og forskerstillinger når tjenestemannen skal delta i prosjekt, vil være et nytt styringsvirkemiddel i rekrutterings- og tilsettingspolitikken.

Hovedtariffavtalen i staten regulerer lønns- og arbeidsvilkår, herunder de ulike stillingskategorier som står til rådighet innen sektoren.

Ytterligere retningslinjer for stillingssystem, kvalifikasjonskrav m.m. er gitt i departementets rundskriv F-14-95 Felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger ved høgskoler og universiteter Reglementer for opprykk til førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar av 01.02.1995. Lønnsystemet i staten gir institusjonene gode muligheter til differensiert avlønning som virkemiddel for å rekruttere og beholde de best kvalifiserte medarbeiderne.

I henhold til Hovedtariffavtalen i staten, er det inngått særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universiteter og høgskoler. Særavtalen gir gode muligheter for å styre fordelingen av arbeidstida mellom de ulike oppgaver som omfattes av undervisnings- og forskningsstillingenes arbeidsplikt.

Med virkning fra og med budsjettåret 2002, er det innført nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. Prinsippet i det nye systemet er at undervisning og forskning delvis budsjetteres atskilt. Systemet innebærer dessuten en markert dreining av fokus fra innsatsfaktorer og over mot oppnådde resultater.

Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser om både det fysiske, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljø. Loven pålegger ledere et særskilt ansvar for helse, miljø og sikkerhet. Det stilles krav om dokumentasjon av situasjonen for helse, miljø og sikkerhet gjennom internkontrollsystem, og ledere pålegges å iverksette forbedringstiltak på området.

Medbestemmelse er sentralt for å sikre et godt psykososialt, fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø. Det vises i den forbindelse til Hovedavtalen for arbeidstakere i staten.

1.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Hovedmål:

Hovedmålet for personalpolitikken ved Høgskolen i Nesna er å rekruttere, motivere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere på alle områder som bidrar til at høgskolens mål og verdier nås og blir iverksatt.

Mål:

• Høgskolens ledere skal sikres gode arbeidsvilkår med muligheter til å utvikle sin kompetanse for å ivareta ledelsesansvaret og lederoppgavene best mulig.
• Den daglige konkretiseringen av høgskolens personalpolitikk skal skje i nært samarbeid med de tilsatte og studentene gjennom deres tillitsvalgte.
• Personalpolitikken skal være til inspirasjon og gi retning for styrket faglig og administrativ ledelse ved høgskolen.

Tiltak:

• Nye ledere skal tilbys egne opplæringstiltak etter vurdering av behov.
• Administrative/faglige ledere med overordnet ansvar kan innenfor en femårsperiode og innen rammene av særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved skoler og kurs m.m., gis permisjon med lønn inntil 3 måneder til faglig oppdatering og kompetanseutvikling.
• Det skal minimum èn gang årlig gjennomføres seminar for ledere med personalansvar og tillitsvalgte om innholdet i og om oppfølgingen av personalpolitisk plan.

Ansvar:

• Personalsjefen har ansvar for at alle ledere med personalansvar og de tillitsvalgte blir innkalt til minimum ett årlig seminar om planens innhold og oppfølgingen av den.
• Personalsjefen skal gjøre planen tilgjengelig for alle tilsatte.
• Ledere med personalansvar skal innenfor sitt virkeområde følge opp relevante deler av planen, og dessuten gjøre sine medarbeidere kjent med innholdet i den.
• Alle som utøver lederansvar ved Høgskolen i Nesna skal legge til rette for tilsattes og studenters medbestemmelse.

Ressurser:

• Det skal settes av ressurser til nødvendig opplæring.
• Ledere med personalansvar setter av nødvendige ressurser innenfor egne budsjettområder for å følge opp mål i planen.

2 MEDBESTEMMELSE

Grunnlaget for arbeidstakernes rett til medbestemmelse finnes bl.a. i Hovedavtalen, tilpasningsavtaler, tjenestetvistloven, tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven. Hovedavtalen skal gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan deres arbeidsplass skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles.

Høgskolen ønsker å gi de ansatte, gjennom deres organisasjoner og tillitsvalgte, reell medbestemmelse i de avgjørelser som treffes ved HiNe, og høgskolen ønsker å involvere de ansattes organisasjoner så tidlig som mulig i beslutningsprosessen. Høgskolen forventer på sin side at den ansattes organisasjoner holder arbeidsgiversiden orientert om forhold som har betydning for samarbeid og medvirkning.

Ved HiNe er det utarbeidet egen tilpasningsavtale til Hovedavtalen. I planperioden for hovedavtalen skal ledelsen ta initiativ til at det blir utarbeidet en revidert tilpasningsavtale.

Tilpasningsavtalen ved HiNe konkretiserer rammene for medbestemmelse for de tilsatte.

2.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål:

• De tilsatte skal i tråd med lover og avtaler, sikres reell medbestemmelse ved høgskolen.
• Høgskolen skal i tråd med gjeldende Hovedavtale, legge forholdene til rette for et godt og konstruktivt samarbeid med de tilsatte ved deres tillitsvalgte.
• Høgskolen skal sørge for at ledere og tillitsvalgte gis innføring i gjeldende avtale- og regelverk.
• Høgskolen skal stille rimelig grad av tidsressurser til rådighet for de tillitsvalgte, og dessuten bidra til at tillitsverv likestilles med andre funksjoner ved høgskolen.

Tiltak:

• Høgskolens ledelse skal informere de tilsatte om deres rett til medbestemmelse og om aktuelle medbestemmelsesformer ved høgskolen.
• Høgskolens ledelse skal i samråd med representanter for de tilsatte, fortsette dagens praksis med informasjon, drøfting og forhandlingsmøter (IDF-møter) annen hver uke.
• Høgskolens ledelse skal i samråd med de tillitsvalgte arrangere et årlig seminar om hovedavtalen og tilpasningsavtalen.
• Høgskolens ledelse skal i perioden forhandle frem en revidert tilpasningsavtale til Hovedavtalen.
• Høgskolen vil i samarbeid med de tillitsvalgte revidere retningslinjer for utøvelse av vervet som tillitsvalgt og rammer for tidsbruk.

Ansvar:

• Personalsjefen skal sørge for at det èn gang årlig innkalles til seminar om hovedavtalen og tilpasningsavtalen.
• Personalsjefen sørger for at det avholdes planmessige IDF-møter.

Ressurser:

• Personalsjefen setter av ressurser til felles årlig seminar bl.a. til hovedavtalen og tilpasningsavtalen. Ledere med personalansvar setter av nødvendige ressurser innenfor egne budsjettområder for å følge opp denne planen.
• Det skal i henhold til avtale avsettes tillitsvalgtressurs til fordeling på de avdelinger/enheter som har tillitsvalgte blant sine medarbeidere jfr. normavtalen og tilpasningsavtalen.

3 INTERNASJONALISERING

Internasjonalisering ved Høgskolen i Nesna dreier ser om utveksling av faglige tilsatte og studenter, samt internasjonalt prosjektsamarbeid. For studentene tilbyr vi utveksling som en del av gradsstudie. For lærerne betyr utveksling og/eller faglig utviklingsarbeid mulighet for nytenking, kvalitetssikring innen forskning og undervisning og oppretting/videreføring av faglige nettverk.

Internasjonaliseringsarbeidet er integrert i høgskolens overordnede mål hvor det går fram at høgskolen skal ha aktiviteter av nasjonal og internasjonal interesse. Med dette menes blant annet at høgskolen skal samarbeide internasjonalt og være en aktiv part i nasjonale og internasjonale kunnskapsnett.

3.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål:

• Ha gode internasjonale samarbeidspartnere med felles interesser.
• Øke aktivitetsnivået når det gjelder studentutveksling
• Øke aktivitetsnivået med hensyn til utveksling av faglig personale.

Tiltak:

• Utvikling av samarbeidsordninger og nye utvekslingsprogram med FOU-institusjoner i utlandet
• Arbeide med etablerte utvekslingsprogram, for eksempel ERASMUS, NORDPLUS, kvoteprogrammer osv.
• Prosjektkoordinering av samarbeid med institusjoner i andre land
• Delta i internasjonale forskningsprogrammer, for eksempel EUs rammeprogram og nordisk forskningssamarbeid, herunder delta i samarbeid om publisering
• Høgskolen skal i større grad enn tidligere kunngjøre ledige stillinger på engelsk, dette gjelder ikke minst stillinger som det kreves dokumentert forskningskompetanse til.
• Administrativ og faglig virksomhet knyttet til utvikling og etablering av undervisningstilbud på andre språk
• Høgskolen vil utvikle bedre kompetanse for bistand med praktisk tilrettelegging ved mottak av utenlandsk faglig personale.
• Høgskolen vil legge forholdene godt til rette for kortere besøk/opphold ved institusjonen, bl.a. gjesteforelesere.
• Delta i lærer- og forskerutveksling med partnerinstitusjoner
• Delta i faglige bedømmelseskomiteer i utlandet
• Tilby alle studenter som ønsker det, et studieopphold i utlandet som en del av et gradsstudium
• Øke aktivitetsnivået med hensyn til innreisende studenter

Ansvar:

• Styret ved Høgskolen i Nesna har et overordnet ansvar for den internasjonale aktiviteten ved høgskolen
• Internasjonalt utvalg i saker som går på utveksling
• Direktør har ansvar ved prosjekter med forskning og andre eksternt betalte prosjekter som innebærer internasjonalt samarbeid
• Dekan har ansvar når studenter/faglige tilsatte er utenlands i forbindelse med praksisperioder.

Ressurser:

• Styret setter av tilstrekkelig ressurser for organisering og administrering av arbeidet med internasjonalisering.

4 LIKESTILLING

Høgskolen i Nesna har utarbeidet en handlingsplan for likestilling. Formålet med denne er å konkretisere mål og tiltak for likestillingsarbeidet samt å ansvarliggjøre den enkelte avdeling/seksjon slik at likestillingsarbeidet blir fulgt opp.

Høgskolen jobber for likestilling av kjønnene, både blant studenter og ansatte. Det er et mål for Høgskolen i Nesna å rekruttere det kjønn som til enhver tid er underrepresentert.

Høgskolen i Nesna jobber for at begge kjønn får ta del i forskning og undervisning. Dette vil føre til at man sikrer mangfoldet og kvaliteten av høyere utdanning og forskning og i fremtidens arbeidsliv.

4.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Hovedmål:

•· Høgskolen i Nesna skal fremme full likestilling mellom kjønnene og gi like utviklings-, lærings- og karrieremuligheter. Likestilling skal omfatte både ansatte og studenter. Arbeidet for likestilling skal både i teori og praksis være en integrert del av virksomheten.

Delmål:

• Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk fremme kvinners utvikling og muligheter for å oppnå reell likestilling mellom kjønnene.
• Representasjonen av kvinner og menn i ledende stillinger og verv skal være i tråd med gjeldende lov og regler i forhold til representasjon.
• Forsknings- og utviklingsarbeidet ved HiNe skal reflektere kvinners og menns virkelighet og perspektiv, og gi like muligheter til igangsetting og gjennomføring av forskningsarbeider.
• Høgskolen i Nesna skal i sin undervisning og formidling reflektere kvinners og menns virkelighet og perspektiv, og gi kvinnelige og mannlige studenter like utviklings- og læringsmuligheter.

Tiltak:

• Styret ved Høgskolen i Nesna har vedtatt en likestillingsplan, og de tiltakene som er nevnt der, skal følges opp i denne planens periode.

Ansvar:

• Den enkelte leder med personalansvar har ansvar for at likestillingsplanen følges opp. For øvrig er ansvarsforholdene omtalt i likestillingsplanen.

Ressurser:

• Det skal settes av nødvendig tidsressurs til likestillingsutvalgtes leder og til øvrige medlemmer av likestillingsutvalget, slik at disse kan utøve sine verv. Vervet til likestillingsutvalgets leder anslås å være inntil 50 timer pr. år.

5 REKRUTTERING

Generelle retningslinjer

Rekrutteringsarbeidet ved institusjonen må skje innenfor de formelle rammene som bl.a. er gitt i lov om universiteter og høgskoler, retningslinjer om felles stillingsstruktur, tjenestemannsloven og dens forskrifter, arbeidsmiljøloven, statens personalreglement, bestemmelser om tilsettingsforhold m.m.

HiNe kan i rekrutteringssammenheng være villig til å ta i bruk særskilte virkemidler innenfor områdene lønn, kompetanseutviklingsmuligheter, fleksible arbeidstidsordninger, boligservice, og andre velferds-, helse-, miljø- og sikkerhetsordninger.

Gjennom stillingsbeskrivelse/kunngjøringstekst og profesjonell vurdering av søkere, er det HiNes siktemål å rekruttere høyt kvalifiserte og godt egnede medarbeidere til alle stillingstyper.

Rekruttering av faglig tilsatte

Ved rekruttering til faglige stillinger, skal det i tillegg til hovedkravet om faglige kvalifikasjoner, stilles krav om praktisk-pedagogiske kvalifikasjoner og personlig egnethet til å møte studenter og medarbeidere på en konstruktiv måte.

Høgskolelektor skal normalt være laveste stillingskategori for fast tilsetting ved Høgskolen i Nesna. Innenfor fagområder med manglende rekruttering, kan det fortsatt være aktuelt å foreta midlertidig tilsetting av personer med kompetanse som høgskolelærer. Tilsettingen skal kun gjelde for ett år av gangen, og ikke være av lengre sammenhengende varighet enn inntil 4 år. Kvalifiseringsstipend el. lign. kan benyttes for å gi høgskolelærerelektorkompetanse i løpet av en 3-årsperiode.

Stipendiatstillinger/ doktorgradsstipend og FoU-ressurs skal brukes aktivt som et virkemiddel for å fremme rekruttering av kvalifisert personell til HiNe.

Normal stipendiatperiode bør være 4 år med 25 % arbeidsplikt. Bindingstid skal praktiseres.

Høgskolen vil arbeide for å rekruttere høyt kvalifisert personell fra andre institusjoner til bistillinger (II-stillinger).

Rekruttering av administrativt tilsatt

Ved rekruttering til administrative stillinger, skal det ved saksbehandlerstillinger normalt kreves høgre utdanning. Ved alle typer stillinger skal det legges vekt på samarbeidsevne og endringskompetanse.

Rekruttering av ledere

Til alle lederstillinger og saksbehandlerstillinger har HiNe som siktemål å rekruttere personer med høyere utdanning, d.v.s. med minimum 3-4 års høgskole-/universitetsutdanning, i tillegg bør personlig egnethet vurderes. I særlige tilfeller kan det tilsettes personer i leder- og saksbehandlerstillinger der det legges mer vekt på dokumentert realkompetanse enn på formelle kvalifikasjoner.

5.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål:

• HiNe skal føre en kvalitetsbevisst, målrettet og fleksibel rekrutteringspolitikk basert på løpende kartlegging av hvilken kompetanse som er nødvendig.
• Rekruttering skal bidra til å styrke og utvikle institusjonens undervisnings- og forskningskompetanse.
• Høgskolen skal styrke sin internasjonale rekruttering.
• Rekruttering skal skje så raskt som mulig, men slik at grunnleggende krav om kvalitetssikring blir ivaretatt.

Tiltak:

• Bemanningsplaner (arbeidsplaner) for neste studieår skal utarbeides og oppdateres for alle avdelinger og enheter innen 15.april. Dette skal skje og sees i sammenheng med arbeidet med studieprogram, forskningsstrategi, budsjett og erstatningsbehov.
• Normalt lyses alle stillinger ut offentlig og skal også utlyses internt. I tillegg til offentlig kunngjøring, kan ledere kontakte og oppfordre dyktige personer til å søke ledige stillinger ved høgskolen.
• Ved rekruttering til faglige stillinger legges hovedvekten på faglig kompetanse vurdert av sakkyndig kommisjon. I tillegg skal det normalt innhentes referanseopplysninger.
• Førstestillingskompetanse er normalt kvalifikasjonskrav ved rekruttering til faglige stillinger ved institusjonen. Dette kravet kan lempes på dersom det er rimelig grunnlag for det.
• Normalt skal alle nytilsatte tilsettes med 6 måneders prøvetid.
• Ved rekruttering til faglige stillinger stiller høgskolen normalt krav om praktiskpedagogiske kvalifikasjoner.
• Høgskolen vil føre en offensiv rekrutteringspolitikk i forhold til stipendiatstillinger og eventuelt post doktor stillinger det er behov for.
• Ved rekruttering skal det tas hensyn til likestillingsforhold i tråd med institusjonens gjeldende likestillingsplan.
• Tjenestemannsorganisasjonene ved tillitsvalgte skal få informasjon om tilsettingssaker i form av kopi av innkalling til møter i tilsettingsorgan og referat fra møter i slike organ (jf tilpasningsavtalen til Hovedavtalen i staten).
• Høgskolen skal normalt tilsette i faste tilsettingsforhold. Midlertidige tilsettingsforhold skal uttrykkelig være hjemlet i lov og forskrift (jf bl.a. § 3 i tjenestemannsloven).

Ansvar:

• Personalsjefen har overordnet administrativt ansvar for at rekrutteringsarbeidet bl.a. skjer i tråd med institusjonens rekrutteringspolitikk.
• Personalsjefen skal i samråd med ledelsen for øvrig og i tråd med avtaler om medbestemmelse, sørge for at institusjonens bestemmelser, retningslinjer og rutiner når det gjelder rekruttering, er mest mulig hensiktsmessige.
• Ledere med personalansvar skal se til at det utarbeides bemanningsplaner og rekrutteringsstrategier for sine respektive arbeidsområder.

Ressurser:

• Personalseksjonen må sette av ressurser til rekrutteringsarbeidet, herunder ressurser til sakkyndige kommisjoner, reise og opphold ved intervju.

6 NYTILSATT/INTRODUKSJON

Det første møtet med en ny arbeidsplass er viktig. En godt forberedt mottakelse bidrar til et positivt førsteinntrykk og kan hjelpe den nytilsatte til å komme lettere og raskere inn i arbeidet. Det er like viktig å klargjøre krav og forventninger, vise oppmerksomhet og interesse og skape trygghet og tilhørighet, som å gi informasjon og jobbopplæring.

Det første halve året i en ny stilling er prøvetid. I denne perioden skal den nytilsatte gjennom samtaler med leder med personalansvar, gis nødvendig veiledning og vurdering av sitt arbeid. Oppfølgingen bør foregå kontinuerlig, men med en grundigere vurdering midtveis i prøvetidsperioden. Den nytilsatte vil da gis anledning til å korrigere seg hvis det er nødvendig, og arbeidsgiver har tid til eventuelt å ta de nødvendige skritt for å få avsluttet arbeidsforholdet.

Tilbakemeldingene må være mest mulig klare og entydige. I vanskelige

prøvetidssaker, bør det være et nært samarbeid mellom leder ved avdeling/enhet og personaladministrasjonen.

6.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål:

• Høgskolen i Nesna skal motta og introdusere nye medarbeidere på en profesjonell, planlagt, systematisk, strukturert og omsorgsfull måte, slik at nytilsatte snarest mulig kommer inn i arbeidsoppgavene og miljøet på en god måte.

Tiltak:

• Alle ledere med personalansvar skal på en profesjonell måte introdusere nye medarbeidere
• Personalhåndbok og alle relevante dokumenter skal gjøres kjent for nytilsatte.
• Høgskolen i Nesna skal utarbeide en introduksjonsplan med sjekkliste.
• Alle ledere med personalansvar skal se til at prøvetidsbestemmelsene blir overholdt, og at det foreligger skriftlig dokumentasjon på dette.
• Dersom det ved inngåelse av arbeidsavtale er tatt inn visse betingelser for fast tilsetting, skal nærmeste leder med personalansvar i samråd med den tilsatte legge forholdene til rette for at betingelsene kan oppnås. Dette gjelder for eksempel praktisk-pedagogisk kvalifisering.
• Nye medarbeidere skal tilbys oppfølgingssamtaler med leder hver måned i prøvetidsperioden. Oppfølgingssamtalene skal ta for seg introduksjonsprogram, arbeidsmiljø, trivsel, arbeidsutførelse og kompetansebehov.

Ansvar:

• Personalsjef har ansvar for at det foreligger retningslinjer/introduksjonsplan for nye medarbeidere ved institusjonen.
• Nærmeste leder med personalansvar har i samarbeid med personaladministrasjonen, ansvar for at introduksjonsplanen blir fulgt i forhold til den enkelte nye medarbeider, og dette skal være dokumentert skriftlig. Nærmeste leder har også ansvar for at prøvetidsbestemmelsene blir etterfulgt.

Ressurser:

• Avdelingene/enhetene avsetter tilstrekkelige tidsressurser til oppfølging av nye medarbeidere.
• Personalsjef setter av ressurser til felles opplæringstiltak når det gjelder introduksjonsarbeidet

7 ARBEIDSVILKÅR

Generelt om arbeidsvilkår

Høgskolen har stor handlefrihet når det gjelder organiseringen av arbeidet. Organiseringen og fordelingen av arbeidet innen den enkelte avdeling /enhet bør i størst mulig grad skje på grunnlag av forutgående drøftinger mellom leder og ansatte, og med størst mulig grad av enighet mellom arbeidsgiver og medarbeiderne.

Ledere med personalansvar skal minimum en gang annet hvert år innkalle medarbeiderne til planlagt, avtalt og strukturert medarbeidersamtale. Høgskolen vil videreføre opplegg for medarbeidersamtaler og tilby ledere med personalansvar kurs/veiledning i bruk av medarbeidersamtaler.

Arbeidsvilkår for faglig tilsatte

Høgskolens styre har i henhold til universitets- og høgskoleloven det strategiske ansvar for den faglige virksomheten. Det er styrets ansvar å beslutte dimensjonering av undervisnings- og forskningsaktiviteten innen de ulike fagområder høgskolen dekker.

Den tidsressursen som høgskolen disponerer til undervisning og forskning, kan i større grad organiseres og styres av faglig leder på avdelings- og enhetsnivå (grunnivået). Dette må skje i samarbeid med den enkelte tilsatte, og på bakgrunn av den enkeltes tilsattes motivasjon og forutsetninger, og ut fra institusjonenes faglige prioriteringer.

Det er et lederansvar å følge opp at tilsatte oppfyller både undervisningsplikt og forskningsplikt. Til tross for at tilsatte i de fleste stillingskodene er pliktige til å forske, medfører ikke dette noen individuell rett til å sette av tid til forskning hvis ikke forskningsplikten faktisk oppfylles. Tilsatte som ikke er forskningsaktive skal pålegges andre arbeidsplikter og veiledes til forskningsaktivitet.

For alle tilsatte i faglige stillinger skal det i arbeidsplanen ligge en grunnressurs til FoU-virksomhet. Tilsatte med dokumentert forskningskompetanse og vilje og evne til stor produksjon, skal normalt gis bedre arbeidsvilkår til å drive med forskning. Med hjemmel i særavtalen kan det for eksempel tilrettelegges for mer sammenhengende tid til forskning i en tidsperiode, og sterkere konsentrasjon om undervisning i en annen periode. Enkelte høgskoler praktiserer i likhet med alle universitetene en ordning med forskningstermin. Tilsatte uten dokumentert forskningskompetanse (d.v.s. tilsatte i høgskolelektor- og førstelektorstillinger) kan for begrensede perioder gis utvidet ressurs til FoU-arbeid for å oppnå kvalifikasjoner for høyere stilling.

Arbeidsvilkår for tilsatte i administrative/tekniske/driftsmessige stillinger

Det er utarbeidet egne rutiner for medarbeidersamtale. Ledere skal etter samråd og drøfting med den enkelte tilsatte, utarbeide arbeidsmål for den enkelte og tydeliggjøre institusjonens forventninger og ønsker om resultat. Innenfor rammene av arbeidstiden bør det gis rom for og legges til rette for kompetanseheving (jf omtale annet sted i planen).

For at høgskolen skal framstå som en profesjonell organisasjon, kreves det kvalitet på de administrative tjenestene på samme måte som det kreves kvalitet i den virksomheten som drives av ansatte i vitenskapelige stillinger. Dette forutsetter at høgskolen også for det teknisk/administrative personalet bygger opp, vedlikeholder og videreutvikler den nødvendige kompetansen.

7.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål:

• Høgskolen i Nesna vil legge til rette for beste mulig anvendelse av personalets og høgskolens ressurser.
• Høgskolen i Nesna vil bruke handlefriheten til å utvikle organiseringsmåter som er tjenlige i forhold til høgskolens mål, arbeidsmiljøet og den enkeltes arbeidssituasjon. Muligheten for å praktisere fleksible arbeidsvilkår må bygge på stor grad av gjensidig tillit mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver.

Tiltak:

• Ledere med personalansvar skal minimum annet hvert år innkalle medarbeiderne til medarbeidersamtale der det på en planmessig, systematisk og individuelt tilpasset måte gis rom for utveksling av informasjon, drøfting om den enkeltes rolle i forhold til høgskolens/avdelingens/enhetens mål og strategier, og tilbakemeldinger på arbeidsforhold og resultater.
• Ledere med personalansvar skal sørge for at det utarbeides skriftlige individuelle arbeidsplaner for det enkelte studieår, og at dette skjer etter drøftinger med og ut fra hensyn til den enkelte medarbeider, og ut fra mål og strategi for virksomheten.
• Faglig tilsatte med dokumentert forskningskompetanse, skal sikres sammenhengende tid til å utføre forskning og utviklingsarbeid, og gis tilgang på forskningsmidler.
• Tilsatte uten dokumentert forskningskompetanse, skal gis utvidet tidsressurs til FoU-arbeid for å kvalifisere seg for opprykk til høyere stilling.
• Høgskolen praktiserer fleksibel arbeidstid.
• Teknisk/administrativt personale skal sikres etter- og videreutdanning for at høgskolen skal ha nødvendig faglig kompetanse også på administrativt område.

Ansvar:

• Ledere med personalansvar innkaller medarbeiderne til medarbeider­samtale minimum annet hvert år. For faglig tilsatte deles personansvaret mellom rektor, prorektor, dekan og prodekan.
• Dekan har overordnet ansvar i forhold til arbeidsplanene til faglig tilsatte, mens personalsjef har et operativt ansvar.
• Ledere med personalansvar har ansvaret for å følge opp og veilede der arbeidsavtalene/arbeidsmålene ikke blir innfridd.

Ressurser:

• Ledere med personalansvar skal sørge for at det avsettes tilstrekkelige ressurser til å arrangere årlige medarbeidersamtaler, og til å gjennomføre nødvendige tiltak som fremmes gjennom disse samtalene.

8 ARBEIDSMILJØ

Arbeidsmiljøarbeidet ved HiNe tar utgangspunkt i arbeidsmiljølovens bestemmelser med tilhørende forskrifter. Arbeidet skal drives i nær kontakt med de ansattes organisasjoner og innen de økonomiske rammer som styret fastsetter.

Høgskolen i Nesna har utarbeidet egen HMS-håndbok og dokumenter knyttet til denne. Det er tilsatt HMS-koordinator, knyttet til personaladministrasjonen. HMS-arbeidet er organisert i egne verneområder med egne arbeidsgiveransvarlige. Disse skal samarbeide med verneombud, hovedverneombudet og felles ledelse

Det fysiske arbeidsmiljøet

For å sikre et best mulig fysisk arbeidsmiljø skal HiNe:

- sikre arbeidsprosesser og - prosedyrer slik at ansatte ikke utsettes for ulykker, helseskader og ubehag

- unngå risikofylt arbeid og redusere evt. faremomenter så langt det er mulig

- holde forsvarlig standard på bygninger og utstyr

Det psykososiale arbeidsmiljøet

For å sikre et best mulig psykososialt arbeidsmiljø skal HiNe:

• - trekke de ansatte og deres organisasjoner aktivt med i planlegging og utforming av eget arbeidsområde/ arbeidsplass
• - bidra til å fremme samarbeid og kommunikasjon mellom alle ledd i høgskolens organisasjon
• - avklare forventinger og resultatkrav og sette medarbeiderne i stand til å løse aktuelle oppgaver
• - tilsatte har forskjellige interesser, verdier og meninger. Disse interessene kan til tider være så forskjelllige at det kan utvikle seg til uoverensstemmelser. Uoverensstemmelsene må løses før det utvikler seg til konflikter.

Organisering

Høgskolestyre og direktør har det overordnede ansvar for at arbeidsmiljøet er i samsvar med de krav som lov, forskrift og avtaleverk fastsetter. Personalkontoret er det administrativt utøvende ledd.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er det besluttende og rådgivende organ som skal virke til fremme av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ved HiNe. AMU skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i saker som angår de ansattes helse, miljø og sikkerhet.

Hovedverneombudet skal samordne verneombudenes virksomhet.

AKAN-ordning skal etableres ved HiNe. AKAN-ordningen skal forebygge alkoholisme og narkomani gjennom opplysning og påvirkning i arbeidsmiljøet samt hjelpe arbeidstakere som har rusproblemer.

Attføring skal sikre at ansatte som er blitt hemmet i sitt yrke, skal kunne fortsette i sitt yrke, eller få annet høvelig arbeid. Arbeidstakeren skal tas med på råd når attføringstiltak planlegges. Det skal opprettes attføringsutvalg ved høgskolen. Det skal utarbeides rutiner for hvordan behovene til langtidssykemeldte best kan ivaretas.

Bedriftshelsetjeneste skal etableres for grupper som har krav på dette i henhold til lov- og regelverket. For øvrige grupper brukes bedriftshelsetjenesten rådgivende i forhold til kartlegging av arbeidsmiljø, reduksjon av sykefravær og i attførings- og AKAN-arbeid.

Handlingsplan for funksjonshemmede studenter og ansatte er utarbeidet som del av høgskolens plansystem. Tiltak skal vurderes årlig i forbindelse med behandlingen av virksomhetsplan/ budsjett.

8.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål:

• Høgskolen i Nesna skal sikre alle arbeidstakere et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet skal være preget av samarbeid, fellesskap, trygghet og trivsel.
• Høgskolen skal sikre de tilsatte trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon fra tiltredelse til avslutning av arbeidsforholdet.
• Høgskolens ledelse skal i samarbeid med de tilsatte og med deres tllitsvalgte uvikle et godt arbeids- og læringsmiljø, og i fellesskap forsøkte å løse eventuelle konflikter raskt og på lavest mulige nivå.

Tiltak:

• Høgskolen skal videreutvikle og forbedre institusjonens mål, tiltak og organisering av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS). Høgskolen vil implementere de forbedringstiltak som er beskrevet i HMS-planen som gjelder for perioden.
• Handlingsplaner vedtatt ved institusjonsnivå skal beskrives i henhold til gjeldende HMS-håndbok. Internkontrollsystemet skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø og sikkerhetslovgivningen. Plan for helse-, miljø og sikkerhet (HMS-plan) skal rulleres årlig.
• Verneombudene skal ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet, og skal se til at arbeidet er tilrettelagt og blir utført på en måte som ivaretar hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet.
• AMU-medlemmer, verneombud og ledere gis systematisk opplæring i HMS-oppgaver og miljøtiltak
• Arbeidsmiljøutvalget skal jobbe forebyggende og utvikle gode rutiner for spredning av informasjon som angår arbeidsmiljøet.
• AKAN- og attføringsarbeidet er organisert slik at arbeidstakernes behov for oppfølging blir ivaretatt
• Sykemeldinger og langtidssykefravær skal følges opp, og at det arbeides aktivt for å redusere sykefraværet i henhold til IA-avtale (inkluderende arbeidliv).
• Bedriftshelsetjeneste og verne- og helsepersonell skal bistå HiNe i forebyggende helsearbeid og gi hjelp i helsespørsmål
• Kontorfasiliteter og undervisningsrom skal holde en tilfredsstillende standard og ergonomiske forhold skal vektlegges ved utforming av arbeidsplasser.
• Det fysiske arbeidsmiljøet skal tilrettelegges for funksjonshemmede etter prinsippet for universell utforming.
• Kriseplan for HiNe er utarbeidet og skal rulleres årlig.
• Det skal utarbeides en rutinebeskrivelse for konflikthåndtering og mobbing. I tillegg skal det kjøres konflikthåndteringskurs 1 gang i året.

Ansvar:

• Alle ledere med ansvar for personalet og for virksomheten ved Høgskolen i Nesna, har ansvar for arbeidet med spørsmål som er knyttet til arbeids- og læringsmiljøforhold.
• Ansvarsforholdene er nærmere beskrevet i institusjonens HMS-håndbok (del A), og det vises til denne.
• Daglig HMS-koordinator har et særlig ansvar for å se til at håndbøker og retningslinjer for HMS-arbeidet og arbeidet med institusjonens læringsmiljø, blir fulgt opp på en dokumenterbar måte.

Ressurser:

• Personalsjefen ser til at det søkes om og avsettes felles ressurser til opplæringstiltak i forhold til arbeid med arbeids- og læringsmiljøforhold, herunder midler til spesielle investeringstiltak.
• Ledere med ansvar for arbeids- og læringsmiljøforhold skal se til at det settes av tilstrekkelige ressurser til nødvendige tiltak, som bl.a. fremkommer gjennom systematiske vernerunder.

9 LOKAL LØNNSPOLITIKK

Partene ved Høgskolen i Nesna slutter seg til de generelle mål staten har for lønns­systemet og lønnspolitikken i statlige virksomheter (Statens Personalhåndbok pkt. 3.06).

Dette skal være virkemidler som stimulerer og motiverer til

- oppbygging og utvikling av personalets kompetanse til å utføre sine oppgaver i virksomheten,

- den omstilling som er nødvendig i utviklingen av virksomheten og

- bedrede resultater i virksomheten sitt arbeid

Det er utarbeidet egen handlingsplan for lokal lønnspolitikk ved Høgskolen i Nesna.

9.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål

• Høgskolen i Nesna skal gi høyere utdanning og drive med forsking, undervisning og overføring av kunnskap til samfunnet. Høgskolen skal by studentene et miljø som er med på å utvikle toleranse, samfunnsforståing, ansvar og kritisk sans.
• Innenfor satsingsområda sine skal Høgskolen i Nesna være det regionale knutepunktet og den sterkeste kunnskapskjelda på Helgeland.
• Høgskolen i Nesna skal delta i nasjonale og internasjonale nettverk av universitet, høgskoler og forskingsinstitusjoner.
• Høgskolen skal samarbeide tett med offentlige institusjoner, bedrifter og ulike organisasjoner i Helgelandsregionen. Innenfor minst ett område skal høgskolen være det nasjonale kompetansesenteret, være "knutepunktet" i Norgesnettet.

Tiltak

• Styret ved Høgskolen i Nesna har vedtatt en lønnspolitisk plan, og de tiltakene som er nevnt der, skal følges opp i denne planens periode.

Ansvar:

• Personalsjefen fastsetter lønnsinnplassering etter rådføring med innstillende myndighet og tilsettingsutvalgets medlemmer ved nytilsettinger. Direktøren er ankeinstans.
• Personalsjefen er ansvarlig for forberedelser og gjennomføring av drøftinger og lokale forhandlinger.

Ressurser:

• Det settes av nødvendige ressurser, slik at det er mulig å gjennomføre de tiltak om kommer fram i lønnspolitisk plan.

10 KOMPETANSEUTVIKLING

Høgskolen har som arbeidsgiver og ikke minst som forsknings- og utdannings­institusjon, et stort ansvar for å legge forholdene til rette for medarbeidernes læring.

Kompetanse omfatter de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig i en organisasjon for at oppgavene skal bli løst godt. Kompetanse brukes til å beskrive en organisasjons eller persons dyktighet til å utføre visse aktiviteter på en arbeidsplass. Kompetansebegrepet omfatter bl.a. faglig og jobbteknisk kompetanse, sosial kompetanse, strategisk kompetanse og læringskompetanse.

Kompetanseutvikling er en prosess som handler om å planlegge og iverksette tiltak og å tilrettelegge for læring i det daglige arbeidet gjennom å utvikle et læringsmiljø på arbeidsplassen.

10.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål:

• Alle tilsatte ved Høgskolen i Nesna skal oppleve at deres reelle og formelle kompetanse på en konstruktiv og god måte blir benyttet, verdsatt og videreutviklet.
• Høgskolen skal som en lærende organisasjon, ha en strategisk plan for de tilsattes kompetanseutvikling. Høgskolen skal ha ordninger som legger forholdene praktisk til rette for kompetanseutvikling, herunder ordninger om permisjon og støtte til utgifter knyttet til kompetanseutvikling.

Tiltak:

• Høgskolen i Nesna i planperioden vil i planperioden utarbeide en kompetanseutviklingsplan som uttrykker mål og beskriver konkrete tiltak med angivelse av ansvarsforhold og ressursbehov.

En plan for kompetanseutvikling skal være et supplement til høgskolens øvrige faglige utviklingsarbeid, og understøtte og følge opp:

• o overordnede vedtak gjort av høgskolens styrende organer, herunder især av styret
• o kompetansebehov formidlet fra ledere med personalansvar
• o kompetansebehov formidlet av alle tilsatte gjennom medarbeidersamtaler
• o kompetansetiltak i tråd med føringer som har sin grunn i eksterne forhold
• Høgskolen skal ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner som legger til rette for kompetanseutvikling, bl.a. når det gjelder permisjoner og støtteordninger.

Ansvar:

• Rektor og direktør skal initiere arbeidet med å utvikle en kompetanse­utviklingsplan. Ledere med personalansvar kartlegger kompetansebehov og utarbeider kompetanseplaner i egen enhet. De iverksetter tiltak i egen regi eller i samarbeid med personalkontoret.
• Personalkontoret har ansvaret for å lede/koordinere arbeidet med høgskolens kompetanse­utvikling, herunder iverksette prosesser og gi frister
• Medarbeiderne har ansvar for å
• o holde seg à jour i sin stilling
• o fremme kompetansebehov og drøfte dem med sin leder
• o bidra ved kartlegging av behov og gjennomføring og evaluering av tiltak
• o være aktiv i utviklingen av et miljø som fremmer kompetanseutvikling ved høgskolen

Ressurser:

• Høgskolen forplikter seg til å sette av midler på sitt budsjett til kompetanse­utvikling for ulike grupper.

11 VELFERD

Velferdsarbeidet ved HiNe skal bidra til å gjøre høgskolen til en attraktiv arbeidsplass. Det skal legges vekt på at tiltakene sveiser de ansatte sammen og bidrar til et godt miljø.

Pensjonsordning - forsikring

Alle fast og midlertidig ansatte i mer enn 14 timer pr. uke, eller 35 % stilling for faglige tilsatte, har pliktig medlemskap i Statens pensjonskasse.

Alle ansatte etter ovennevnte kriterier er medlem i gruppelivsforsikring gjennom Statens pensjonskasse. Nærmere opplysninger fås av personaladministrasjonen.

Personaladministrasjonen skal sørge for å gi de ansatte god og relevant informasjon om aktuelle og mulige forsikringsordninger.

11.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål:

• Høgskolen i Nesna skal jobbe for å være en attraktiv og anerkjent arbeidsplass.
• Høgskolen vil samarbeide med bl.a. Studentsamskipnaden i Nesna og andre aktuelle samarbeidsparter om gode og attraktive velferdstiltak for studenter og tilsatte.
• Høgskolen vil sørge for at alle som oppholder seg for kortere eller lengre tid ved institusjonen, blir ivaretatt på en gjestfri og omsorgsfull måte.
• Høgskolen skal markere spesielle merkedager for sine tilsatte.

Tiltak:

• Høgskolen vil i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere utrede muligheten for bedret helse- og sosialtjeneste for studenter og tilsatte, herunder skal også en bedriftshelsetjeneste ordning.
• Høgskolen skal så langt det er mulig, kunne tilby gjennomgangsboliger for nytilsatte. Høgskolens egne leiligheter kan benyttes i inntil 2 år
• Høgskolen skal tilby sine tilsatte gode miljørom og kantineforhold.
• Høgskolen skal utvikle gode og forpliktende ordninger som sørger for at institusjonens gjester blir ivaretatt på en måte som vekker anerkjennelse og ønske om å komme tilbake ved en annen anledning.
• Høgskolen skal ved behov tilby egnet oppholdssted til medarbeidere som for kortere tid oppholder seg ved institusjonen
• Veiledning om boligfinansiering gjennom Statens pensjonskasse
• Orientering om pensjons- og forsikringsordning gjennom Statens Pensjonskasse
• I tillegg til påskjønnelser i henhold til Statens personalhåndbok, skal Høgskolen i Nesna gi påskjønnelser ved ansettelse over 10 år. Ved fratredelse gis det en oppmerksomhet.
• Personaladministrasjonen sender fødselsdagshilsen til alle ansatte.

Ansvar:

• Alle ledere med personalansvar skal se til at forholdene legges godt til rette for den enkelte som for kortere eller lengre tid oppholder seg ved institusjonen. Dette gjelder både faste og midlertidig tilsatte og personer som er her for enkeltoppdrag.
• Personaladministrasjonen skal i samarbeid med de ansattes tillitsvalgte videreutvikle og sørge for bekjentgjøring av alle typer velferdstilbud for de tilsatte.
• Nærmeste leder sørger for at tilsatte blir satt i sentrum på en særskilt måte og gitt en påskjønnelse i forbindelse med spesielle merkedager (50 og 60 år, 10, 25 og 30 års tjenestetid ved institusjonen). Dette skal normalt skje ved en eller annen form for tilstelling.
• Tilsatte har selv et ansvar i samarbeid med personalseksjonen å opprettholde kontakt med Statens pensjonskasse.

Ressurser:

• Personalsjefen skal sørge for at det settes av ressurser til felles velferdstiltak i tråd med avtaler mellom partene i arbeidslivet. Ressursene skal fordeles i tråd med retningslinjene for disse midlene.
• o Fødselsdagsgave som dekkes av institusjonen ved fylte 50 eller 60 år, kan ha verdi inntil kr. 1000. Institusjonen dekker gave i forbindelse med 25 års tjenestetid i institusjonen. Tjenestetid i institusjonene før sammenslåingen i august 1994, regnes med. Gaven kan ha verdi inntil kr. 2000. Det bør ikke utbetales kontante penger som gave. Gavesjekk kan gis.
• Personaladministrasjon skal sørge for at det settes av ressurser til aktuelle velferdstilbud for medarbeiderne utover det som står i forrige punkt.
• Til hjelp for avdelingene/enhetene sender personaladministrasjonen ut ei oppdatert fødselsdagsliste og tjenestetidsoversikt til ledere med personalansvar innen 01.02 og 01.09 hvert år.

12 SENIORPOLITIKK

Med seniorpolitikk mener vi personalpolitiske tiltak som har ansatte fra 55 år som målgruppe. Tiltakene kan også omfatte ansatte under 55 år. En del av tiltakene kan rette seg mot våre pensjonister.

Høgskolen ønsker å føre en seniorpolitikk som har som utgangspunkt at den enkelte skal gis muligheter til videreutvikling og fornying. Endrede behov skal bli møtt med tiltak som sikrer trivsel og legger arbeidsforholdene til rette fram til pensjonering.

Høgskolen i Nesna vil motarbeide tendenser til at eldre ansatte lokkes eller presses til å gå av for å få frigjort stillinger eller for å løse rekrutteringsbehov. HiNe vil ha en personalpolitikk som stimulerer medarbeidere til å utvikle innsikt i egne muligheter og begrensninger, der organisasjonen i samarbeid med den enkelte kan trekke ønskelige og nødvendige konsekvenser av denne innsikt.

Arbeidsmiljøet skal være slik at det er fleksible muligheter for arbeidstakerne til å gjøre en positiv innsats ut fra de forutsetninger de til enhver tid har, og ut fra de utviklingsmuligheter HiNe som organisasjon evner å tilby.

Det er store variasjoner mellom arbeidstakere i den øvre aldersgruppen. Noen har behov for lettelser på et relativt tidlig stadium, mens andre kanskje er på sitt mest kreative og dyktige i siste del av yrkeskarrieren. Det er åpenbart i HiNes interesse å utnytte den erfaringsressursen og sosiale kompetansen som eldre arbeidstakere har. HiNe vil derfor se på en bred alderssammensetning som det mest utviklende, både i kunnskapsproduksjonen og i personalpolitisk sammenheng.

For ansatte som nærmer seg slutten av sitt yrkesaktive liv, må det også tilrettelegges andre typer tiltak som tar mer direkte sikte på en god overgang til pensjonsalder.

12.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål:

• Høgskolens seniorpolitikk skal tilrettelegge for at høgskolens ansatte skal opprettholde trivsel, motivasjon, utvikling og produktivitet i hele sin yrkesaktive karriere, også de siste årene fram til de går av med pensjon.
• Høgskolen vil motivere arbeidstakere som har fylt 67 år til å stå lenger i arbeid, og på denne måten bidra til et inkluderende arbeidsliv. I tillegg vil det tilrettelegges for at de som vil jobbe etter aldergrense får mulighet til det.

Tiltak:

• På grunnlag av det som bl.a. kommer opp i planmessige og strukturerte medarbeidersamtaler, vil ledere med personalansvar på en god og forsvarlig måte legge forholdene til rette for medarbeidere med aldersbetingede behov og fremtidige arbeidsforhold.
• Ledere med personalansvar skal i samarbeid med tilsatte og ledelsen for øvrig, inngå avtaler om for eksempel deltidsstillinger eller deling mellom arbeid og pensjon.
• Tilsatte som har fylt 55 år, skal tilbys kurs som tar opp ulike sider ved forberedelse til pensjonsalder.
• Tilrettelegge deltidsstillinger eller retrettstillinger for de som ønsker det.
• Legge til rette for at pensjonister kan få benytte felles kontorarbeidsplasser ved Høgskolen.
• Åpne mulighet for å engasjere pensjonerte til eksempelvis FoU-arbeid, gjesteforelesning eller andre arbeidsoppgaver
• Sikre at det gis informasjon om rettigheter og muligheter til ulike pensjonsordninger som førtidspensjon, avtalefestet pensjon og alderspensjon
• Benytte ansatte i "seniorfasen" i komiteer, råd og utvalg for å nyttiggjøre deres erfaring og kompetanse
• Kompetanseheving på personlig og faglig nivå.

Ansvar:

• Den enkelte medarbeider har et selvstendig ansvar for å melde fra til nærmeste leder om sine aldersbetingede behov.
• Ledere med personalansvar skal ha medarbeidersamtale årlig når den ansatte har fylt 60 år. I tillegg til vanlig medarbeidersamtale skal det tas opp spørsmål om medarbeidernes individuelle behov knyttet til forholdet mellom arbeidet og aldersbetingede prosesser. Ledere har ansvar for at det tas hensyn til slike individuelle behov ved utforming av arbeidsplaner.
• Personalsjefen har ansvar for at lov, forskrifter, avtaler, retningslinjer og personalpolitikk på dette området blir fulgt opp til beste for den enkelte og høgskolen.
• Personalsjefen og faglig ledelse har ansvar for at seniorene får muligheter til kompetanseheving på personlig og faglig nivå.
• Seniorpolitikken må til enhver tid sees i sammenheng med andre personalpolitiske tiltak. Ledelsen skal tilrettelegge for utvikling av individuelle karriere- og arbeidsplaner som gir eldre ansatte gode utviklingsmuligheter.

Ressurser

• Personalsjefen skal sørge for at det settes av tilstrekkelige ressurser vedrørende kostnader til individuelle seniorpolitisk tiltak.
• Personalsjefen skal sørge for at det settes av midler til felles pensjonistforberedende kurs for alle tilsatte over 55 år.

Noen permisjoner er rettighetsbetinget, andre behandles på grunnlag av skjønn etter bestemte kriterier. Det vises til siste utgave av Statens personalhåndbok og statens personalreglement for nærmere omtale av ulike former for permisjoner.

HiNe vil i planperioden føre en restriktiv praksis i forbindelse med søknader om inntil ettårs permisjon for å prøve tilsettingsforhold hos annen arbeidsgiver. Slike permisjoner kan innvilges under forutsetning av at permisjonen ikke er til ulempe for høgskolens funksjoner og fortrinnsvis ved overgang til annen statlig stilling. I helt spesielle tilfeller kan permisjoner av denne type utvides inntil ett år til, når dette åpenbart er til fordel for institusjonen. Vikariater ut over ett år må følge normale tilsettingsprosedyrer (bl.a. må de kunngjøres offentlig). Vikar kan da tilsettes midlertidig med muligheter for fast tilsetting dersom den faste stillingsinnehaveren ikke kommer tilbake. Dette kan skje dersom det er nevnt som en mulighet i kunngjøringen av vikariatet.

Det er viktig at ansatte søker om aktuell permisjon i god tid på forhånd, slik at arbeidsgiver får anledning tilfredsstillende saksbehandling og til å skaffe eventuell vikar.

13.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål:

• Høgskolen vil imøtekomme søknader om permisjon og saksbehandle disse raskt, når det er snakk om å legge forholdene til rette for tilsatte som vil utvikle sin kompetanse (jf Kompetansereformen) og/eller som vil prøve seg i arbeid ved en forsknings- og utdanningsinstitusjon. Det bør særlig vises imøtekommenhet der det er snakk om permisjoner som kan sees i forhold til høgskolens arbeidsoppgaver, strategiske satsinger, de øvrige ansatte, studentene og den enkelte ansattes interesse.

Tiltak

• Høgskolen vil oppdatere felles retningslinjer for ulike ikke-rettighetsbetingede permisjonsordninger (velferdspermisjoner og lignende)
• HiNe vil vise en viss tilbakeholdenhet med å innvilge inntil ettårige permisjoner til ansatte som vil prøve seg i arbeidsforhold hos arbeidsgivere som er av en annen kategori enn dem som er nevnt i første punkt. For å få permisjon for å prøve seg i eksternt tilsettingsforhold, bør det normalt forutsettes at den tilsatte har vært ansatt ved HiNe i minst 4 år.

Ansvar:

• Personalsjef i samråd med nærmeste leder til permisjonssøker skal på selvstendig grunnlag vurdere aktuelle permisjonssøknader, og gjøre vedtak så raskt som mulig der vedkommende har hjemmel til det, og for øvrig innstille til vedtak overfor det organ som behandler saker for vedkommende stillingsgruppe.
• Personalsjefen har ansvar for å påse at søknader om permisjon behandles på en måte som ivaretar hensynet til den enkelte og til institusjonen.
• Personalsjefen har ansvar for at "permisjonspolitikken" samt retningslinjer og rutiner om permisjoner er godt kjent blant ledere, tillitsvalgte og medarbeidere, og blir fulgt opp i praksis.

Ressurser:

• Personalsjefen skal sørge for at det i tråd med styrets bestemmelser settes av vikarstipendmidler og andre nødvendige ressurser knyttet til permisjonsforhold.

14 AVSLUTNING AV ARBEIDSFORHOLD

Det er mange grunner til at tilsatte slutter. Overgang til stilling hos annen arbeidsgiver og pensjonering er de vanligste grunnene til avslutning av tilsettingsforhold ved Høgskolen i Nesna.

Ethvert arbeidsforhold er viktig for høgskolen. Forhenværende medarbeidere er ambassadører for sin tidligere arbeidsplass, det er derfor viktig at de går fra stillingen ved høgskolen på en slik måte og under slike forhold at begge parter er tilfredse. Det er ikke likegyldig for høgskolen hvilken innstilling og holdning medarbeiderne har i månedene og ukene før de går over i annen virksomhet eller inn i pensjonistenes rekker. Gjennom en bevisst arbeidsgiverpolitikk kan høgskolen forebygge uheldige utslag av avviklingssituasjoner.

14.1 Mål, tiltak, ansvar og ressurser

Mål:

• Høgskolens skal sørge for at tilsatte som av en eller annen grunn avslutter arbeidsforholdet, sikres en forsvarlig og god avslutning. Eventuelle markeringer av avslutning av arbeidsforhold skal i stor grad legges opp i tråd med den tilsattes egne ønsker.

Tiltak:

• Høgskolen skal markere avslutninger/pensjonering ved sommeravslutningen eller julemiddag. Dersom dette ikke er mulig skal det gjøres tiltak for å takke av de som avslutter sitt engasjement til HiNe.
• Det bør normalt gjennomføres en avslutningssamtale med medarbeidere som slutter i stilling ved Høgskolen i Nesna. Samtalen kan bl.a. ha fokus på forhold knyttet til høgskolen som arbeidssted, herunder om arbeidsmiljøforhold. Hva er vi gode på? Hva er vi mindre gode på? Hva kan vi gjøre for å bli enda bedre? I tillegg kan en ta opp spørsmål knyttet til den fremtidige kontakten mellom høgskolen og den som avslutter sitt arbeidsforhold.
• Erkjennelighetsgaver -
• o Tilsatte med sammenhengende tjeneste i 20-24 år: gavesjekk/gave av verdi kr 1.500 ved fratreden.
• o Tilsatte med sammenhengende tjeneste i 25-29 år: gavesjekk/gave av verdi kr. 2000 ved fratreden.
• o Tilsatte med sammenhengende tjeneste i 30 år eller mer: gavesjekk/gave av verdi kr 2.500 ved fratreden.

Ansvar:

• Ledere med personalansvar har i samarbeid med personaladministrasjonen ansvar for at retningslinjene for avslutning av arbeidsforhold følges opp ut fra respekt og omsorg for den enkelte.

Ressurser:

• Personalsjefen skal sørge for at det settes av ressurser til aktuelle markeringer og eventuelle institusjonsgaver i forbindelse med avslutning av arbeidsforhold.

Plan for markedsføring - Høgskolen i Nesna 2005-2006

Virksomhetsplan for biblioteket, 2006

Virksomhetsplan biblioteket 2006 (Publisert på Høgskolens hjemmeside)

Virksomhetsplan for studiekvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Nesna 2001

VIRKSOMHETSPLAN

FOR

STUDIEKVALITETSARBEIDET

VED

HØGSKOLEN I NESNA.

RULLERING 2001.

Høgskolestyrets vedtak 03.12.01:

"Fremlagte forslag til "Virksomhetsplan for studiekvalitetsarbeidet "ved HiNe godkjennes med tillegg om at det innarbeides i planen et punkt om samarbeid med vertskommunene når studenten er i praksis."

VIRKSOMHETSPLAN FOR STUDIEKVALITETSARBEIDET

VED HØGSKOLEN I NESNA.

INNLEDNING

Dette planutkastet bygger på følgende dokumenter og handlinger :

• Virksomhetsplan for studiekvalitetsarbeid vedtatt i juni 1997
• Oppfølgingsplan vedtatt i 1998
• Studentundersøkelsen 2000 og 2001
• Innrapporteringer fra ansatte i 2000 og 2001
• Diverse møter.

Studiekvalitet er vanskelig a definere entydig, da det bade omfatter flere områder som angår studier og undervisning, og ulike sider av disse områdene. Studiekvalitet må alltid relateres til og drøftes i forhold til målene for studiene og undervisningen. Et overordnet mål for HiNe kan i kortform formuleres slik: "STUDENTEN SKAL LYKKES I STUDIET". Men studiekvalitet må sees og drøftes i forhold til allsidige mål og delmål i studiene og relevante tiltak/virkemidler. Kvalitetsreformen for høgere utdanning (St. melding Nr. 27 og behandlingen i Stortinget 12.06.01) har påvirket noe av innholdet i dette forslaget til virksomhetsplan, og skal danne basis for det videre studiekvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Nesna. Det må (derfor) utvikles en kultur for evaluering og drøfting av studiekvalitetsspørsmål, både i høgskolen som helhet, i Samskipnaden, i den enkelte klasse/gruppe, og i fagseksjoner og samarbeidsteam. Konklusjoner må tas vare på og tiltak må settes i verk etter en helhetlig vurdering og prioritering.

Denne planen søker å være handlingsrettet og konkret. Det viI i den forbindelse være viktig å klargjøre tydelig HVEM SOM SKAL GJØRE HVA. Utenom de tiltak som her står formulert, viI alltid innholdet i de menneskelige relasjonene i den daglige virksomheten være sentrale arenaer i studiekvalitetsarbeidet. AIle med en eIler annen form for tilknytning til våre studenter viI derfor påvirke studiekvaliteten ved Høgskolen i Nesna.

Denne planen vil ta for seg konkrete tiltak innenfor følgende områder :

• 1. Studietilbud, undervisning og læringsmiljø.
• 2. Studentvelferd
• 3. Rammer, ressurser og organisatoriske forhold som skaper gode betingelser for studier og undervisning.
• 4. Personalpolitikk.
• 5. Læringsresultater og dokumentasjon

I denne planen betyr følgende:

ANSVAR = DEN SOM UTFØRER OG RAPPORTERER.

OPPFØLGING = DEN SOM MOTTAR RAPPORT OM UTFØRINGEN/

KVALITETSSIKRER UTFØRELSEN

l. STUDIETILBUD, UNDERVISNING OG LÆRINGSMILJØ

1.1 Fagutvalg

1.1.1 Etablering

Det skal etableres fagutvalg i samtlige fag/emner av 2,5 vekttall eller større omfang. Dette skal skje senest 3 uker etter studiestart. Dette tiltaket inkluderer fagutvalgene i praksis. Alle fagutvalg skal evaluere sitt arbeid ved studieårets slutt.

Ansvar

A. Studiesjef sender informasjon til samtlige fagansatte før studiestart hver høst.

• B. Faglærer sørger for at studentgruppen velger representanter

i fagutvalget, samt innkaller til første møte. Når fagutvalget er etablert gis det melding om utvalgets sammensetning til aktuell studieleder (i profesjonsutdanningene), dekan samt til

ekspedisjonen.

Oppfølgingsansvar i profesjonsutdanningene Oppfølgingsansvar annet

Studieleder Dekan

1.1.2 Skolering:

I starten av hvert studieår skal det gjennomføres et seminar for lederne i hvert fagutvalg. På dette seminaret skal også fagansvarlig delta. Seminaret skjer avdelingsvis.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Dekaner Rektor

1.1.3 Arbeidet i fagutvalgene:

Det skal føres protokoll fra alle møtene i fagutvalgene. Kopi av protokollen fra hvert møte leveres studieleder/dekan. Fagutvalgene skal evaluere studiet ved slutten av året og foreslå eventuelle endringer i gjeldende fagplan. Fagansatt representant i utvalget har ansvaret for at fagutvalgets protokoll blir levert ny klasse.

Ansvar Faglærer

Oppfølgingsansvar for profesjonsutdanningene Studieleder

Oppfølgingsansvar annet Dekan

1.2. Faglig introduksjonsperiode for nye studenter

aglig introduksjonsperiode for nye studenter

Det skal ved studiestart på alle flerårige profesjonsutdanningene gjennomføres en introduksjonsperiode over 1-3 uker som b1.a skal inneholde innføringskurs i bibliotek, data og studieteknikk. Innføringskursene koordineres av studiesjefen. Innholdet utvikles av studieleder, hovedbibliotekar og IKT-koordinator i samarbeid med faglærere, og skal framstå som helhetlig for studentene. Innen utgangen av juni innkaller studiesjef til møte med aIle studieledere, hovedbibliotekar og IKT-koordinator for å planlegge høstens introduksjonsperiode. Introduksjonsperioden skal avsluttes med evaluering.

Ansvar: A. Studiesjef koordinerer innføringskurs og tar dette med i timeplanleggingen.

Studiesjef innkaller alle berørte studieledere, hovedbibliotekar og IKT­koordinator til planleggingsmøte innen utgangen av juni.

• B. Studieleder har ansvar for at det blir innholdsmessig helhet og faglig sammenheng i introduksjonsperioden.
• C.Hovedbibliotekar har ansvar for det faglige innholdet i bibliotekopplæringen.
• D.IKT-koordinator har ansvar for det faglige innholdet i IKT-opplæringen.

Oppfølgingsansvar: Dekanene

1.3 Kontakt med studenttillitsvalgte.

1.3.1 "Møte med rektor."

Det skal være jevnlige møter mellom HiNes faglige og administrative ledelse og studentråd, studentrepresentanter i SiNe og høgskolens styre. Minimum må dette skje 1 gang pr. mnd i studieåret. Referat fra møtene må formidles de ansatte som berøres av saker som blir tatt opp.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Rektor

Styret

1.3.2 "Møte med dekanene/studielederne."

Det skal være jevnlige møter mellom avdelingenes faglige og administrative ledelse og de studenttillitsvalgte i avdelingsstyrene. Minimum må dette skje 1 gang hvert semester. Referat fra møtene må formidles de ansatte som berøres av saker som blir tatt opp.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Dekanene

Rektor

1.3.3 Skolering av de studenttillitsvalgte.

HiNe skal motivere de studenttillitsvalgte til å gjennomføre skoleringsprogram. HiNe skal i tillegg legge forholdene til rette for dette.

Ansvar :Rektor

Oppfølgingsansvar :Styret

1. 4 Studentaktive arbeidsmater.

En av HiNes fortrinn som studieinstitusjon er nærhet mellom student og lærere. I studiesituasjonen er derfor muligheten større til å kunne legge vekt på læringsformer som fremmer studentenes evne til engasjement, selvstudium og kritisk tenkning.

Dette er en spesiell utfordring i de samlingsbaserte studiene.

1.4.1 Studenter som assistenter i undervisninga.

Denne ordningen må innføres i heltidsstudiene AU, FU, IT-kandidatstudiet og PEFU. Egen plan for ordningen må utarbeides av hver enkelt faglærer. Dekan utarbeider egne retningslinjer for ordningen.

Ansvar: Dekan

Oppfølgingsansvar: Rektor

1.4.2 Studenter som assistenter i biblioteket og på datarom.

Egen plan for ordningen må utarbeides av hovedbibliotekar, IT -drift og IKT -koordinator.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Hovedbibliotekar: Direktøren

1.4.3 Utviklingsarbeid/prosjekt i samarbeid med lokalsamfunn/skoler/

barnehager/bedrifter el. a.

Målet er at alle fag skal ha minst et eksternt retta prosjekt innenfor studier på minimum 5 vt i studieåret der studentene også er involvert. For profesjonsutdanningene gjelder dette for hvert kull. Tiltakene må på sikt nedfelles i alle fag- og studieplanene og følges opp. Denne problemstillingen skal diskuteres hvert år i løpet av høstsemesteret i fagutvalgene, fagseksjoner eller team. Valg av prosjekt rapporteres til dekan.

Ansvar i profesjonsutdanningene Ansvar andre studier Oppfølgingsansvar

Studieleder Faglærer

Dekan

1.4.4 Videreføre "Pedagogisk Forum".

Målet er å videreføre og videreutvikle "Pedagogisk Forum" som et pedagogisk debattfora ved HiNe. Forumet er studentstyrt, men trenger aktiv motivasjon og tilrettelegging fra høgskolens side. En representant fra henholdsvis HiNes faglige og administrative ledelse bør derfor sitte i forumet. Tillitsvalgte i de ulike lærerutdanningene skal inviteres til å delta.

Ansvar:

Dekan for profesjonsutdanning

Oppfølgingsansvar:

Rektor

1.4.5 Erfaringsseminar med nyutdanna lærere/førskolelærere

Et slikt dagsseminar arrangeres hver vår. Hit inviteres nyutdanna lærere/førskolelærere som kan fortelle om sin erfaring fra praksisfeltet. Dette danner utgangspunkt for diskusjon.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Dekan for profesjonsutdanning Rektor

1.4.6 Erfaringsseminar med nyutdanna IT -kandidatstudenter og med andre profesjonsutdanninger.

Et slikt seminar arrangeres hver vår. Hit inviteres nyutdanna studenter som kan fortelle om sin erfaring fra sine første år i arbeid. Dette danner utgangspunkt for diskusjon.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Dekan

Rektor

1.4.7 Oppfølging av nyutdanna lærere.

Eksisterende nettbaserte oppfølgingstilbud videreutvikles.

Ansvar 2001/2002 Oppfølgingsansvar

: Harald Nilsen/Knut Knutsen

: Dekan for profesjonsutdanning

1.4.8 Studentaktive arbeidsmåter og vurderingsordninger

Prinsippet må være variasjon i arbeidsmåter, og vurderingsordninger som er tilpasset /,

arbeidsmåtene. Dette innebærer bl.a. at problembasert læring og andre studentaktiviserende arbeids- og læringsformer, og mappevurdering, bør få større omfang i studiene ved høgskolen. Viser ellers til pkt. 4.1.1

Ansvar Studieledere/faglærere

Oppfølgingsansvar Dekan

1.5 Allsidig studietilbud

HiNe må arbeide for a sikre både kontinuitet og stabilitet i studietilbudet, og variasjon gjennom nye og "spennende"/attraktive tilbud.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Studiesjef Styret

1.6 Virkelighetsnære praksisordninger.

Det tilstrebes en endring av praksisordningen i lærerutdanningene der studentgruppa er knyttet til et lærerteam og gradvis forholder seg mer og mer selvstendig i forhold til øvingsskoler. Det skal gjennomføres et seminar l. halvår 2002 der praksisordningen diskuteres.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Dekan for profesjonsutdanning Rektor

1.7 Kontakt med fagmiljøene ved de videregående skolene på Helgeland.

På Helgeland er det fagmiljøer som Høgskolen i Nesna bør holde kontakten med. Dette både m.h.t. rekruttering av studenter og egen faglig utvikling. Spesielt gjelder dette fagmiljøene knyttet til de videregående skolene. Hver seksjon bor derfor minimum en gang pr. år invitere fagmiljøene til et seksjonsmøte eller andre faglige treff for å diskutere aktuelle tema/ samarbeid.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Seksjonslederne Dekan

Økonomiske innsatsmidler innsatsområde 1:

2. STUDENTVELFERD

2.1. Fortløpende kontakt mellom HiNe og SiNe om kulturelle og sosiale

tiltak

Samskipnaden i Nesna har det overordnede ansvar for a sikre best mulig studentve1ferd for våre

studenter. En mer kontakt mellom disse to institusjonene er forutsetningen for å kunne utvikle velferdstilbudene i tråd med studentenes behov. Det store antallet deltidsstudenter og de mange desentraliserte studentene krever spesiell oppmerksomhet i planperioden. Det må derfor gjennomføres månedlige formelle møter mellom institusjonenes ledelse.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Direktør Rektor

2.2. Samarbeid med Nesna kommune og lokale lag/foreninger om kulturelle og sosiale tiltak

HiNe er lokalisert til Norges minste studiested målt i antall fastboende i vertskommunen. Dette gjør HiNe spesiell både i nasjonal og intemasjonal sammenheng. Studentene setter sitt klare preg på lokalsamfunnet Nesna, og lokalsamfunnet utgjør også et potensiale for studentaktivitet. Det bør derfor avholdes årlige formelle møter mellom lokale aktører og HiNe, og stimuleres til at Nesna kommune og lokale lag/foreninger fortsatt videreutvikler tilbudene med tanke på studentene.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Rektor Styret

2.3 Årlig introduksjonsperiode for nye heltidsstudenter. I

De siste årene har antallet heltidsstudenter hos HiNe blitt færre. For denne gruppe vil det "å lykkes i studiet" være av spesiell økonomisk interesse. For å komme raskest mulig inn i gode

! '

studievaner bør Høgskolen i Nesna søke å bidra til at alle heltidsstudenter raskes mulig blir en del

av det eksisterende studentmiljøet og selv kan bli aktive bidragsytere i miljøet.

2.3.1 Fadderordning

HiNe støtter fadderordningen for nye studenter, og vil bidra til at den i tillegg til å styrke den sosiale siden av studentrollen, også vil fremme studentaktivitet og gode studievaner. HiNe vil hver vinter henvende seg til studentsamfunnet med anmodning om å gjennomføre fadderordningen. Fadderordningens innhold må drøftes nærmere før studiestart 2002 og ordningen må ha som mål at "Studenten skal lykkes i studiet".

Ansvar Studiesjefen

Oppfølgingsansvar Direktøren

2.3.2 Studiestarttur

Erfaringer viser at sosiale relasjoner skapes raskt på tur i naturen . HiNe bør i samarbeid med SiNe, fadderordningen og andre studenter søke å stimulere til at første helg etter studiestart blir turhelg. Dette for å vise studentene de mulighetene som finnes for turmål i regionen. Videre vil tilbudet kunne bidra til endret fokus fra fest til aktivitet ved studiestart.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Studiesjefen Direktøren

2.3.3. Studiestart

Ved studiestart hver høst skal det organiseres slik at det avsattes et tidspunkt for administrativ og faglig informasjon. For studiestedet Nesna er dette en hel dag. I tillegg skal det organiseres og gjennomføres formelle åpningsseremonier ved oppstart av alle nye profesjonsutdanninger i tilknytning til denne dagen.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Studiesjefen Direktøren

2.3.4 "Bli-kjent"-opplegg.

Systematisk opplegg i alle nye klasser for å bidra til de nye studentenes

trivsel og tilhørighet (bygging av sosialt nettverk også i undervisningssammenheng).

Ansvar i profesjonsutdanningene Ansvar andre studier Oppfø1gingsansvar

Studieleder Faglærer

Dekan

2.4 Videreføring av sosialrådgivnings- og miljøarbeidertjenesten knyttet til SiNe.

En 3-årig prosjektperiode utløper våren 2002. HiNe bør i samarbeid med SiNe, kommunene og lag/foreninger søke om dette som permanent ordning.

Ansvar Oppfø1gingsansvar

Direktøren Rektor

2.5 HiNes lokaler og utstyr skal fortsatt være tilgjengelig for studentaktive formal

Ansvar Oppfølgingsansvar

Personal- og Økonomisjefen Direktøren

2.6 Studentaktivitet som et resultat av undervisningen.

Det foregår en omfattende aktivitet i den daglige undervisning- og oppæringssituasjonen som kan danne utgangspunkt for studentaktivitet-, studentengasjement- og/eller opplevelse. Musikkstudentenes konserter kan her være et eksempel. Det bør arbeides for at mest mulig av slike muligheter blir brukt.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Alle faglærerne Dekanene

2.7 Studentaktivitet som profileringstiltak.

HiNe må søke å rekruttere heltidsstudenter som søker seg til Høgskolen i Nesna ut i fra eget ønske. Mulighetene HiNe gir for spesielle studentaktiviteter vil her bli mer og mer sentralt i årene fremover. HiNe bør derfor i samarbeid med SiNe og studentene stimulere til mest mulig og kvalitetsmessig best mulig aktivitet innenfor spesielle områder. Som en start skal HiNe forsøke å bidra til å utvikle studentaktivitet spesielt innenfor områdene idrett/friluftsliv og teater/musikk/billedkunst.

Det bør årlig nedsettes en gruppe innenfor hver av disse områdene som får ansvar for å finne fram til konkrete tiltak innefor hvert område. Studentene må være særlig godt representert I gruppene.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Studiesjef

Direktøren

2.8 Studentvelferd for studenter med samlinger utenfor Nesna.

I planperioden vil HiNe ha særlig mange klasser lokalisert med et begrenset antall studenter utenfor Nesna. Studentvelferd for denne gruppen bør få spesiell oppmerksomhet.

HiNe bør gjennom sine valgte styrerepresentanter i SiNe og i møter med SiNe spesielt sikre oppmerksomhet om studentvelferd for denne studentgruppen.

Ansvar Rektor

Oppfølgingsansvar Styret

Økonomiske innsatsmidler innsatsområde 2 :

•3. RAMMER, RESSURSER OG ORGANISATORISKE FORHOLD SOM SKAPER GODE BETINGELSER FOR STUDIER OG UNDERVISNING

3.1 Realisering av tilbygg

Det bør fra alle hold søkes støtte for en snarlig realisering av et lenge etterlengtet tilbygg til HiNe.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Rektor Styret

3.2 Oppfølging av vedtatt " Handlingsplan for funksjonshemmede studenter og tilsatte ved Høgskolen i Nesna "

Det nedsettes en arbeidsgruppe som får ansvar for å følge opp vedtatte plan, samt fremme forslag til ~

rullering av planen ved behov.

Ansvar Oppfø1gingsansvar

Direktør Rektor

3.3 Veiledning av studenter

Samtlige ansatte i undervisningsstillinger (eller med annet veiledningsansvar) skal ha slått opp på døra si minimum et tidspunkt for veiledning hver uke (eventuelt beskjed om fravær hvis dette kolliderer med de oppsatte tidspunktene). Meldingen gis til ekspedisjonen innen 1. september og endringer i veiledningstidspunkter varsles samme sted. I tillegg skal det tilknyttet bestemte faglige sammenhenger gis obligatorisk veiledning, som - ut fra retningslinjer i fag- og semesterplaner - kan være muntlig, elektronisk og/eller skriftlig.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Samtlige ansatte med veiledningsansvar Dekaner

3.4 Håndboka

Ny og revidert håndbok skal utgis før studiestart hvert studieår. Denne skal distribueres til samtlige av HiNes ansatte og studenter. Det skal formidles at det er hver enkelts ansvar gjøre seg kjent med det som står i håndboka.

Ansvar Informasjonskonsulenten

Oppfø1gingsansvar Studiesjefen

3.5 Videreutvikle ekspedisjonene som "HiNes informasjonssentral "

De langt fleste som henvender seg til HiNe vil møte de ansatte i ekspedisjonene. 10 større kunnskap disse får, jo mer informasjon kan de gi. Samtlige ansatte må derfor sørge for å gi ekspedisjonen all relevant informasjon på et så tidlig tidspunkt som mulig. Inkludert i dette er de ansattes tilstedeværelse.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Alle ansatte Studiesjefen

3.6 Utarbeidelse av rutinebeskrivelser

Det skal før studiestart 2002 utarbeides rutinebeskrivelser av samtlige faste oppgaver som HiNe må gjøre. Herunder rutiner innenfor arbeidet med timeplanlegging, romplanlegging, årsplanlegging, rekruttering, opptak, eksamen, praksis, intemasjonalisering, ekspedisjon, oppdrag og fagplanarbeid. Disse rutinebeskrivelsene skal gjøres tilgjengelig for studenter og ansatte.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Administrativt ansatte Kontorsjef og studiesjef

3.7 HiNes hjemmesider på Internett

Disse sidene må kontinuerlig videreutvikles i tråd med de ansattes, studiesøkernes og studentenes behov. En egen Web-redaksjon har ansvaret for oppfølgingen. Hver enkelt ansatt har ansvar for å gjøre seg kjent med, og bruke HiNes hjemmesider og rette seg etter Web-redaktørens bestemmelser.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Informasjonskonsulent Studiesjef

~. 3.8 Informasjon til studentene.

I en stor og mangeartet institusjon som HiNe som også har studenter spredt på flere studiesteder, vil det alltid være en utfordring å kunne gi rett- og tilstrekkelig informasjon til samtlige av våre studenter. Videre er grensene mellom fag- og administrasjon noe flytende. Det bør hver høst utarbeides en enkel oversikt over "hvem som skal informere om hva". Denne oversikten distribueres til samtlige av HiNes ansatte.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Informasjonskonsulent Studiesjef

Økonomiske innsatsmidler innsatsområde 3:

13

4. PERSONALPOLITIKK

4.1 Oppfølging av personalpolitisk plan.

Realisering av vedtatt personalpolitisk plan vil være en sterk plattform for sikring av studiekvaliteten ved Høgskolen i Nesna.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Personal- og Økonomisjefen: Direktøren

4.1.1 Utvikle kompetanse i tverrfaglig veiledning, PBL, mappevurdering Utvikle kompetanse i "nye" universitets- og høgskole-pedagogiske arbeids- og undervisningsformer: Bl.a. tverrfaglig veiledning, problembasert læring (PBL), mappevurdering. (Jf. Personalpolitisk plan, III Kompetanseutvikling,

(- utvikle tiltak innen høgskolepedagogikk))

Ansvar Oppfølgingsansvar

Dekaner Rektor

Økonomiske innsatsmidler innsatsområde 4 :

5. LÆRINGSRESULTATER OG DOKUMENTASJON

5.1 Sluttevaluering i hvert enkelt fag.

Det skal hvert studieår gjennomføres sluttevaluering av studiene i det enkelte fag i fagutvalgene og i tillegg i samarbeidsteam i profesjonsutdanningene. Resultatene av evalueringen må gis til saksbehandler i samband med rullering av fag- og studieplaner. For profesjonsutdanningene skal studieleder samle resultatene og bearbeide disse med henblikk på videre behandling.

Ansvar Faglærerne

Oppfø1gingsansvar profesjonsutdanningene Studielederne

Oppfølgingsansvar annet Dekaner

5.2. Utarbeide statistikker over karakterfordeling pr. fag og gjennomsnitts-

karakternivå for de enkelte studier over år og evaluering av disse.

Det må årlig utarbeides statistikker over karakterfordeling og gjennomsnittskarakternivå samt en samlet oversikt over karakterutviklingen i hvert enkelt fag/ studium over år Faglærer/team/seksjon skal evaluere eksamensresultatene hvert år.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Førstekonsulent eksamen Studiesjef

5.3. Studentundersøkelse.

Det skal årlig gjennomføres en felles studiekvalitetsundersøkelse blant studenter ved HiNe. Undersøkelsen skal danne grunnlag for årlig behandling av studiekvalitet i HiNes styre og andre relevante organer. Studentene i flerårige studier deltar bare etter 1.studieår og så annet hvert år.

Ansvar Oppfø1gingsansvar

s

Studiesjef Direktør

5.4 Studentoppgaver- eksempelsamling.

Det lages samling av kvalitetsmesssig gode studentoppgaver. Samlingen skal tjene som eksempler for nye studenter og skal administreres av biblioteket som utarbeider egen plan for arbeidet med samlingen.

Ansvar Hovedbibliotekar

Oppfø1gingsansvar Dekanene

Hovedbibliotekar

5.5 Årlig behandling av "Studiekvalitet" som sak i HiNes styre.

Alle ansvarlige skal innen 15.juni innlevere en rapport om oppfølging av tiltakene angitt i denne planen. Denne rapporten sammen med studentundersøkelsen, eksamensstatistikken og andre innspill i løpet av studieåret, skal danne grunnlag for styrets behandling.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Studiesjef Direktør

5.6. Ansvar for daglig oppfølging av planen.

Skal dette plandokumentet føre til handling, er det viktig at institusjonen v/styret utpeker en ansvarlig for oppfølging av de tiltak plandokumentet formulerer. De ulike ansvarlige for de ulike tiltakene har informasjons- og rapportplikt til denne.

Ansvar Oppfølgingsansvar

Studiesjefen

Direktøren

Økonomiske innsatsmidler innsatsområde 5:

Virksomhetsplan for utdanningsstyret ved Høgskolen i Nesna 2006

I. Mandat

Utdanningsstyret er delegert myndighet fra Høgskolestyret til å fatte avgjørelser i saker som har å gjøre med:

• Undervisning
• Læringsmiljø
• Fag- og studieplaner
• Fritak fra eksamen og prøve
• Eksamen og sensur

Utdanningsstyret skal sørge for at institusjonens arbeid med læringsmiljøet dokumenteres og kvalitetssikres. Utdanningsstyret har økonomiansvar for studiene innenfor vedtatt studieprogram, prioriteringer innen praksisbudsjett, prioritering av ressurser til faglig utvikling av personalet, godkjenning av fag- og studieplaner.

II. Hovedmål

Strategisk plan for 2002 - 2006 sier følgende:

Høgskolen skal gjennom høy kvalitet på studier og læringsmiljø utdanne dyktige yrkesutøvere som deltar i aktiv utvikling av yrke og samfunn.

1. Høgskolen skal tilby profesjons- og fagutdanning av høg kvalitet.
2. Studentens læring skal stå i sentrum for studiekvalitetsarbeidet ved høgskolen, noe som skal ha betydning for organiseringen og utviklingen av undervisningsopplegg, evalueringsformer og studietilbud.
3. Høgskolen skal utvikle gode læringsmiljøer for å kunne rekruttere og beholde gode studenter og øke gjennomstrømningen.
4. Læringsmiljøet skal være av høg kvalitet og det skal benyttes læringsformer som er tilpasset studienes faglige innhold og yrkeslivets behov og krav.
5. Undervisningen skal være forskningsbasert og tilfredsstille faglige mål i henhold til vedtatte planer.
6. Prosessen med integrering av IKT i undervisning og som arbeidsverktøy skal videreføres og prioriteres.
7. Personalet ved høgskolen skal inneha høg faglig kompetanse og endringskompetanse
8. Det skal arbeides spesielt med kompetanseheving på områder som høgskoledidaktikk, nettbasert undervisning, nye evalueringsformer og tilrettelegging i vid forstand.

III. Ansvar og organisering

Utdanningsstyret er satt sammen av:

• dekan (leder)
• to representanter fra seksjon for pedagogikk, norsk, matematikk og Krl,
• en representant fra seksjon for naturfag, idrett og sykepleie.
• En representant for seksjon for musikk, kunst og håndverk og drama.
• En representant for seksjon for engelsk, It og samfunnsfag.
• En representant fra de administrativt tilsatte.
• En ekstern representant oppnevnt av Høgskolestyre
• To studentrepresentanter

.

Utdanningsstyret har til sammen 10 medlemmer.

Dekan leder virksomheten innenfor utdanningsenheten, og er leder for utdanningsstyret. Dekan har både faglig og administrativt ansvar for utdanningsenheten.

Avdelingen har 5 utdanningsledere for:

• AU/PEFU
• DALU
• FU/DEFU
• Sykepleie
• IT

Utdanningsledere har ansvar for å koordinere og organiserer de flerårige utdanningene inkludert praksis.

Avdelingen har 13 fagseksjoner innenfor:

• Pedagogikk
• Norsk
• Matematikk
• Krl
• Naturfag
• Idrett
• Sykepleie
• Musikk
• Kunst og håndverk
• Drama
• Engelsk
• It
• Samfunnsfag

Alle fagseksjoner har en seksjonsleder som samordner seksjonens virksomhet, fag- og studieplaner, arbeidsplaner og budsjett.

IV. Resultatmål og tiltak

a. Studietilbud

Hovedmål

1. Høgskolen skal tilby profesjons- og fagutdanning av høg kvalitet.

Resultatmål og tiltak

Utvikle fag og studieplaner for nye studier vedtatt i Studieprogrammet for 2006/07.

• Utvikle og igangsette førskolelærerutdanning med vekt på natur og friluft.
• Utvikle førskolelærerutdanning med vekt på estetiske fag.
• Utvikle og gjennomføre nye etter- og videreutdanningstilbud: Filosofi i skolen, Engelsk begynneropplæring, Dans 2, Praktisk pedagogisk utdanning, Grunnleggende lese,- skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere og Veiledning i sykepleie.
• Planlegge og tilrettelegge for mastergrader i profesjonsretta naturfag og musikkvitenskap.

b. Undervisning og læringsmiljø

Hovedmål

2. Studentens læring skal stå i sentrum for studiekvalitetsarbeidet ved høgskolen, noe som skal ha betydning for organiseringen og utviklingen av undervisningsopplegg, evalueringsformer og studietilbud.

3. Høgskolen skal utvikle gode læringsmiljøer for å kunne rekruttere og beholde gode studenter og øke gjennomstrømningen.

4. Læringsmiljøet skal være av høg kvalitet og det skal benyttes læringsformer som er tilpasset studienes faglige innhold og yrkeslivets behov og krav.

5. Undervisningen skal være forskningsbasert og tilfredsstille faglige mål i henhold til vedtatte planer.

Resultatmål og tiltak

• Videreføre erfaringer med Kontaktbarnehage som læringsarena i førskolelærerutdanningen.
• Videreutvikle Opplæringsboka, og inneføre denne i alle lærerutdanningene.
• Økte ressurser til pedagogikk i allmennlærerutdanningen og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, for økt profesjonsretting av lærerutdanningene. (Oppfølging og veiledning av studenter etter praksis)
• Opprettholde praksisveilederfunksjonen i førskolelærerutdanningen.
• Gjennomføre ordningen med hospitering i barnehage og skole.
• Utvikle plan for hospitering i bedrift.
• Styrke kontakten med praksisfeltet gjennom årlige møter med rektorer i skolene og styrere i barnehagene på Helgeland.
• Sette i gang 10 studiepoeng i Pedagogisk veiledning for øvingslærere i grunnskole og barnehage i Ranaregionen.
• Gjennomføre øvingslærerkonferanse for veiledere i grunnskole og barnehage med tema skikkethet, ny rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet.
• Avholde praksisforberedende møter før hver praksisperiode der faglærer, studenter og øvingslærer er til stede.
• Fortsatt studentmedvirkning gjennom fagutvalg og samarbeidsteam.
• Integrere resultatene fra Høgskolen i Nesna sitt strategiske høgskoleprogram om skole og oppvekst i spredtbygd bosetting i fagplaner og undervisning..
• Utdanningsavdelingen vil følge opp NOKUT sin evaluering av allmennlærerutdanningen i arbeidet med forbedring og utvikling av utdanningen.
• Høgskolen vil sende flere ansatte og studenter til utlandet gjennom ulike programmer for internasjonal utveksling, og legge til rette for at de studentene som ønsker det kan delta i slike utvekslingsprogram. Det er et mål å minst doble det antall studenter som inngår i slike utvekslingsprogram.
• Bidra med framlegg og synliggjøring av forskning ved forskningsdagene 2006.
• Planlegge og gjennomføre "Naturfag i Nord" - konferanse om naturfaget i lys av kunnskapsløftet.
• Planlegge og gjennomføre internasjonal uke for å bli kjent med våre samarbeidsinstitusjoner.

c. IKT

Hovedmål

6. Prosessen med integrering av IKT i undervisning og som arbeidsverktøy skal videreføres og prioriteres.

Resultatmål og tiltak

Styrke studentenes kompetanse i IKT gjennom:

• Videreføre erfaringer fra Lærende nettverk og integrere disse i lærerutdanningene
• Øke studentene sin bevissthet om bruk av nettet gjennom prosjektsamarbeidet med Redd Barna og Nye Kripos i "Gå inn i din tid".

d. Kompetanse

Hovedmål

7. Personalet ved høgskolen skal inneha høg faglig kompetanse og endringskompetanse

8. Det skal arbeides spesielt med kompetanseheving på områder som høgskoledidaktikk, nettbasert undervisning, nye evalueringsformer og tilrettelegging i vid forstand.

Resultatmål og tiltak

• Gjennomføre konferanse om kunnskapsløftet for fagansatte sammen med andre høgskoler i Nordland.
• Utvikle planer for hvordan styrke fagdidaktikken i undervisningen.
• Avholde nasjonal konferanse om læringsstiler/læringsstrategier med bakgrunn i Kunnskapsløftet.
• At fagansatte skal ut i praksisfeltet i skole og barnehage for å oppdatere seg i forhold til Kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehage.

V. Prioriterte oppgaver med handlingsplan og budsjett

Prioriterte oppgaver med handlingsplan og budsjett for alle enheter og studieløp.

Vedlegg

Virksomhetsplan økonomi 2006, Høgskolen i Nesna

• samordne budsjettarbeidet ved høgskolen og påse at det utføres etter retningslinjer KUF fastsetter
• samordne kommunikasjonen med KUF og Riksrevisjonen
• være ansvarlig for  at høgskolen har et økonomisystem som tilfredsstiller de funksjonelle krav og den generelle kravspesifikasjon for statlige høgskoler
• påse at økonomiregelverket følges ved avdelinger og grunnenheter
• vurdere behov for endringer i hovedregler og supplerende retningslinjer
• sørge for forsvarlig oppbevaring av høgskolens økonomiregelverk

• utarbeide forslag til et samlet, systematisk og begrunnet budsjettforslag, årsrapport, plandokumenter og disposisjonsskriv.
• sammenstille resultatinformasjon til institusjonens og avdelingens ledelse i henhold til de mål- og resultatkrav som er angitt i tildelingsbrev og disposisjonsskriv
• å utarbeide eksternregnskap og rapporter til statsregnskapet og overordnet departement med det innhold og innen de frister som til enhver tid gjelder
• løpende å utarbeide oversikter over regnskapets stilling
• å gjennomføre internkontroll som sikrer kvalitet og fullstendighet i registrering av institusjonens økonomidata
• samordne høgskolens svar på henvendelser fra Riksrevisjonen

Budsjettdokument 2005-2007

Link til budsjettdokumentet for 2005-2007

Serviceerklæring, Høgskolen i Nesna 2001

1. Samarbeid og medbestemmelse

Studentene er grunnlaget for virksomheten til Høgskolen i Nesna.

Studentene skal bli tatt på alvor og få anledning til å bli synlige i høgskolestrukturen og i styringsorganene ved høgskolen.

De skal være med i den løpende utviklingen av høgskolen og delta i alle avgjørelsesprosessene som gjelder deres arbeidssituasjon.

Høgskolen i Nesna vil legge til rette for samarbeid og medbestemmelse.

Det skal skje gjennom åpen dialog hvor studentene og deres organisasjoner skal få fremme sine synspunkter og interesser.

Vi har følgende medbestemmelsesordninger:

Høgskolen i Nesna vil forplikte seg til:

· å legge forholdene godt til rette for studentpolitisk virksomhet gjennom fristasjon og bevilgning til studentorganene

· å tilrettelegge slik at studentene får mulighet til å være med på å ta viktige beslutninger om fag- og studieplaner, pensum, undervisning, eksamen og annen ressursbruk gjennom sin representasjon i styrende organer

· å sende ut saksdokumenter til kollegiale organer minst 5 dager før møtet skal avholdes

· å bidra til at studentrepresentanter kan få opplæring i studentdemokratiets struktur og oppgaver

· å avholde faste møter med studentorganene hvor samarbeidsspørsmål drøftes

· å utvikle et system hvor studentene kan finne aktuell informasjon på høgskolens vev-sider, gjennom studiehåndbøker og annen skriftlig informasjon

· å behandle studentene med respekt og omtanke

Høgskolen i Nesna forventer av studentene:

· engasjerer seg i studentpolitisk arbeid

· deltar i diskusjoner og valg av studentrepresentanter til høgskolens organer

· deltar i samarbeid om å finne fram til gode fellesløsning

· gir tilbakemeldinger på hvordan det er å være student ved høgskolen, og sier i fra på en konstruktiv måte både om det som fungerer bra og om forhold de ønsker endret

· behandler tilsatte og medstudenter med omtanke og respekt

· aktivt søker informasjon og holder seg orientert ved å lese studenthåndbøker, oppslagstavler og HiNe-veven

Høgskolen i Nesna vil i hovedsak være en profesjons- og yrkesrettet høgre utdanningsinstitusjon hvor fagpersonalet har høg faglig og didaktisk kompetanse og studentmiljøet er fysisk og sosialt tilrettelagt for høgre profesjonsrettet utdanning.

”Lek, spill og læring” skal være en gjennomgående tråd i all undervisning og studenten skal alltid være i sentrum.

Høgskolen i Nesna forplikter seg til:

· å gi informasjon i god tid gjennom de rette kanaler slik at studentene lett kan holde seg oppdatert

· å stimulere fagpersonalet til å holde seg faglig oppdatert, og til å undervise i samsvar med lov, rammeplaner og studie- og fagplaner mv.

· å legge til rette for arbeid i grupper og prosjekter

· å legge til rette for mest mulige fleksible og selvstendige læringsformer

· å gi studentene regelmessige muligheter til å evaluere undervisningsoppleggene i de forskjellige fagene samt følge opp og behandle evalueringsresultatene på en konstruktiv måte

· å gi nyutdannet fagpersonale kurs og veiledning i høgskoledidaktikk samt å tilby pedagogisk oppdatering til alt fagpersonale

· å legge til rette for god faglig veiledning til studentene – både i teoriemner og praksis

· å sørge for at undervisningsutstyr er oppdatert og i orden

· å legge til rette for at studenter med funksjonshemninger kan få et godt tilpasset studiemiljø, jfr. handlingplan for funksjonshemmede

· å foreta jevnlige undersøkelser av hvordan studentene er fornøyd med studiemiljøet

· å sørge for et tilfredsstillende arbeidsmiljø/ inneklima

Høgskolen i Nesna forventer at studentene:

· holder seg informert om studieopplegg, tidsfrister for oppgaver, eksamener og lignende

· setter seg godt inn i studie- og fagplaner og følger det studieopplegg som utdanningen legger opp til

· er aktive i undervisning, gruppearbeid og evaluering og bruker de muligheter som bibliotek, datarom og laboratorier gir

· melder fra om behov for særskilt tilrettelegging av studiesituasjonen

· opptrer i henhold til yrkesetiske regler som gjelder den profesjon de utdanner seg til

· rydder og holder orden i høgskolens lokaler

Høgskolen i Nesna vil administrere sine studietilbud slik at studentene får en studietid preget av forutsigbarhet og funksjonalitet.

Høgskolen i Nesna forplikter seg til:

· å legge til rette for gode registreringsmuligheter ved studiestart

· å gi alle nye studenter ved studiestart informasjon om studiets organisering, arbeidsformer og velferdstilbud

· å gi alle nye studenter et introduksjonsprogram som består av fadderordning for sosial integrering, innføring i data, bibliotekbruk og studieteknikk

· å gi ut undervisningsplaner ved studiestart med oversikt over når det er undervisning i ulike emner, hva som er pensum og når eksamen skal foregå

· å gi ut oversikt over tidsfrister for levering av ulike typer obligatoriske oppgaver, praksisrapporter, gruppearbeid og lignende tidligst mulig i semesteret

· å gi studentene klare beskjeder om når det er obligatorisk frammøte til undervisning

· å følge forvaltningslovens bestemmelser ved behandling av studiesaker

· å ha en studieadministrasjon som er tilgjengelig for studentene hver dag

Høgskolen i Nesna forventer at studentene:

· registerer seg ved studiestart, betaler semesteravgift og overholder oppmeldingsfristene til eksamen

· deltar i de introduksjonsprogrammer som høgskolen tilbyr

· setter seg inn i undervisningsplaner, pensumoversikter og tidsfrister med mer

· leverer obligatoriske arbeider til fastsatte tider

· møter opp til obligatorisk undervisning og annen undervisning

· respekterer åpningstidene til studieadministrasjonen

Høgskolen i Nesna er opptatt av at de rettigheter som studentene er sikret gjennom lover og forskrifter skal være reelle og vil sikre sine studenter rettsikkerhet og mulighet til å klage på beslutninger som berører dem.

Høgskolen i Nesna forplikter seg til:

· å arbeide for at fleste mulige av de beslutninger som angår studentene blir fattet i organer hvor studentene er representert

· å gjøre kjent for studentene bestemmelser om klageadgang og lignende

· å gi studenter ved enkeltvedtak og andre vedtak informasjon om klageadgang

· å ha skriftlig formulerte prosedyrer for hvordan studentene skal gå fram i de tilfeller de er misfornøyde med undervisningen eller andre sider ved høgskolens virksomhet

· å bekjentgjøre i håndbøker eller på vev bestemmelser som gjelder eksamen, regler og frister for begrunnelse og klage over sensur og klage over formelle feil ved eksamen

· å følge regler og prosedyrer når studenter gripes i fusk eller andre brudd på eksamensreglementet

· å gjøre studentene kjent med de muligheter som fins for å søke om tilrettelagt undervisning og særordninger til eksamen ved dokumentert sykdom eller funksjonshemming

· å legge til rette for at studentene blir gjort kjent med de evalueringer som gis av øvingslærer/ veileder i praksis

· å overholde sensurfrister

· å ha en oppdatert beredskapsplan for kriser og ulykker

Høgskolen i Nesna forventer at studentene:

· setter seg inn i bestemmelser som gjelder eksamen og klage i lov og forskrift

· sørger for å overholde de frister som er satt for oppmelding til eksamen, begrunnelse for og klage på sensur

· møter til og gjennomfører de eksamener de er oppmeldt til

· ikke fusker ved eksamen

5. Informasjonskommunikasjonsteknologi (IKT)

Informasjonsteknologi skal være et sentralt virkemiddel i utviklingen av HiNe som en effektiv og samhandlende organisasjon.

IKT skal aktivt bli brukt til å øke kvaliteten på studentenes arbeid og på den faglige og administrative virksomheten.

Høgskolen i Nesna forplikter seg til:

· å ha et PC-tilbud med nettverkstilknytning for studenter ved alle studiesteder

· å gi studentene tilgang til internett med egen e-postadresse og mulighet for hjemmeside

· å stille til rådighet generell programvare som nettleser, tekstbehandling og regneark samt eventuell fagspesifikk programvare

· å gjøre kjent for studentene de reglementer som gjelder for bruk av IKT ved HiNe

Høgskolen i Nesna forventer at studentene:

· behandler høgskolens IKT-utstyr med forsiktighet og omhu

· tar hensyn til andre studenter slik at alle får tilgang til de IKT-tjenester de har krav på

· retter seg etter de reglementer som gjelder for bruk av IKT ved høgskolen

I henhold til Lov om studentsamskipnader har Høgskolen i Nesna et totalansvar for studentenes helhetlige læringsmiljø.

Dette innebærer at HiNe har et overordnet, strategisk ansvar for studentvelferden, selv om den hovedsakelig leveres fra Studentsamskipnaden i Nesna (SiNe).

· å samarbeide med SiNe om utvikling av velferdstilbud som supplerer samfunnets generelle velferdstilbud

· å tilrettelegge for at SiNe kan utvikle sine velferdstilbud i tråd med HiNes strategiske prioriteringer

· å yte fristasjon til SiNe og årlig foreta revisjon av samarbeidsavtalen mellom HiNe og SiNe

· å holde faste møter med SiNe og studentorganene om det helhetlige læringsmiljøet

· å være representert i Styret for SiNe

· å tilrettelegge for at studentråd og studentsamfunn gis gode rammebetingelser for å drive sin aktivitet til beste for studentene

Høgskolen i Nesna forventer av studentene:

· at de bidrar til videreutvikling av et positivt studentmiljø

· engasjerer seg i studentsamskipnadens styre og drift og bruker samskipnadens tjenestetilbud når disse er konkurransedyktige

· at de tar del i særlagsaktiviteter og andre frivillige aktiviteter ved høgskolen og i lokalmiljøet for å bidra til totalkvalitet på studentvelferden

· viser en positiv holdning til medstudenter og bidrar til at de som evt. får problemer også får hjelp

SEF/AL/ 09.10.00

Strategisk plan for Høgskolen i Nesna 2002-2006

• I. INNLEDNING
• II. RAMMER OG INNRETNING: Hovedmål, organisering og fagprofil
• III. NYE UTFORDRINGER: Utdanning i endring - Forskning i endring - Organisasjon i endring
• IV. STRATEGISKE SATSNINGER: Utdanning og læringsmiljø - Forsknings og utviklingsarbeid - Høgskolen som samfunnsinstitusjon - Høgskolen som organisasjon

I. INNLEDNING

Strategisk plan er Institusjonens overordnete styringsdokument. Den skal vise høgskolens veivalg for ansatte, studenter, samarbeidsinstitusjoner og allmennheten.

Formålet med strategisk plan er å:

• styrke virksomheten ved høgskolen
• styre tiltak mot prioriterte områder
• sikre nødvendig beredskap overfor nye utfordringer

Utfordringene innenfor forskning og høyere utdanning er mangfoldige - og de blir møtt på ulike måter. St.meld. nr. 27 (2000/2001) er et uttrykk for de endringsprosesser som vil prege denne sektoren fremover.

Høgskolen i Nesna skal være en selvstendig høgskole med eget styre og administrasjon, og med hovedsete i Nesna.

Den strategiske planen skal være et styringsredskap mot et felles mål. Den beskriver hvordan høgskolen ønsker å møte utfordringene vi står overfor de nærmeste årene. Dokumentet er et redskap for å synliggjøre hvilke områder som vil bli prioritert i perioden 2002 - 2006.

Strategisk plan skal gi grunnlag for vedtak og aktiv styring av institusjonen. Den skal følges opp av årlige virksomhetsplaner ved resultatenhetene

Planen er utarbeidet med bakgrunn i en prosess med innspill fra både interne og eksterne bidragsytere. Arbeidet har vært koordinert av en intern plangruppe med representanter fra avdelingsstyrene, fellesadministrasjonen, tillitsvalgte og studentene.

Oppfølging. Planperioden er på 4 år. Strategisk plan skal rulleres årlig og følges opp gjennom utfyllende signaler i form av strategivedtak, tiltaksplaner og styrevedtak. Avdelingene skal hvert år utarbeide tiltaksplaner med utgangspunkt i høgskolens prioriteringer.

II. RAMMER OG INNRETNING.

Høgskolen i Nesna ble etablert ved Lov for universiteter og høgskoler i 1995 og er en videreutvikling av Nesna Lærerhøgskole som ble opprette allerede i 1918. I dag er høgskolen i Nesna en statlig regional høgskole med ca. 1 500 studenter og nærmere 150 ansatte.

Høgskolen skal utdanne høyt kvalifiserte fagfolk, drive forsknings- og utviklingsarbeid, samarbeide internasjonalt, drive oppdragsvirksomhet samt tilby etter- og videreutdanning av høg kvalitet.

Høgskolen har som en av sine viktigste oppgaver å sørge for god tilrettelegging av høyere utdanning og FOU for folk, kommuner og næringsliv på Helgeland.

Høgskolen i Nesna skal drive en allsidig undervisning og veiledning som skal bygge på det fremste innen forskning, kunstnerisk virksomhet og erfaringskunnskap.

Med bakgrunn i utfordringene vi står foran, og i tråd med institusjonens overordnede mål, har vi definert mål og tiltak for de fire hovedområdene

• 1. Utdanning og læringsmiljø
• 2. Forsknings- og utviklingsarbeid
• 3. Høgskolen som samfunnsinstitusjon
• 4. Høgskolen som organisasjon

Tiltakene skal konkretiseres ytterligere i de årlige handlingsplanene som del av institusjonens virksomhetsplan.

Nettverk

Institusjonens fagmiljø skal inngå som aktiv part nasjonale- og internasjonale kunnskapsnettverk og høgskolen skal som institusjon være en portal til nasjonale kompetansemiljø.

Høgskolen i Nesna skal bygge nettverk som knytter de som har behov for kunnskap og kompetanse, sammen med de som kan tilby dette.

Høgskolens organisering

Høgskolen består i dag av to avdelinger:

• Avdeling for profesjonsutdanning
• Avdeling for frie studier og oppdrag

Høgskolen har hovedtyngden av virksomheten knyttet til Høgskolens lokaler i Nesna. Høgskolen har i tillegg etablert etablert virksomhet i regionsentrene på Helgeland.

Studentvelferd

Studentsamskipnaden i Nesna er høgskolens strategiske verktøy for studentvelferd. Høgskolen bidrar aktivt for å styrke Samskipnadens virksomhet.

Høgskolens fagprofil og satsingsområder

Høgskolens fagprofil er det samlede tilbud av studier og fag. Høgskolen skal utvikle- og bygge videre på eksisterende fagprofil. Spesiell fagprofil ved høgskolens "satellitt-avdelinger" skal synliggjøres og utvikles videre.

Lærerutdanningene skal ha høg prioritet og være kvalitativt blant de beste i landet.

Høgskolen skal fylle nasjonale funksjoner innenfor særlige satsingsområder der vi innehar høy faglig kompetanse:

Høgskolens FOU-profil.

Høgskolen i Nesna skal drive forskning med fokus mot egen fagprofil og regionens behov.

Høgskolens samlede FOU virksomhet og innsats skal bidra til å bygge opp institusjonen. FOU virksomheten skal styrke det faglige innholdet i kunnskapsformidlingen og styrke undervisningen didaktisk og pedagogisk. FOU virksomheten skal styrke institusjonens faglige og vitenskapelige kompetanse.

Høgskolen i Nesna skal være en motor i den regionale utviklingen på Helgeland. Med det menes at Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for å utdanne og tilføre regionen kompetanse som er nødvendig for å utvikle kultur, nærings- og arbeidsliv, sikre bosettingen og øke verdiskapingen.

FOU virksomheten ved høgskolen skal bidra til økonomisk og kulturell verdiskaping, regionalt og nasjonalt, gjennom faglig utvikling av egne tilsatte og utdanning av skapende kandidater.

FOU virksomheten ved høgskolen skal styrke Høgskolen i Nesnas rolle i regionen. FOU virksomheten ved Høgskolen i Nesna skal bidra til at det på sikt kan dannes en egen forskningsenhet på forretningsmessige vilkår i regionen.

FOU virksomheten ved høgskolen skal bidra til at Høgskolen i Nesna får nasjonale oppgaver innen utdanning og forskning innen særskilte områder.

FOU-satsingen skal ha fokus rundt to retninger; a) utdanning (barnehage, skole, læring) og kultur, med særlig ivaretaking av fådeltperspektivet b) næringsrettet virksomhet på Helgeland.

Overordnede mål

Høgskolen har formulert følgende overordnede mål for virksomheten:

III. NYE UTFORDRINGER

De statlige høgskolene vil i økende grad få ansvar for egen virksomhet, og velger selv sine strategiske mål.

Høgskolen vil få økt selvstendighet samtidig som den vil bli pålagt større egenfinansiering og å og tilpasse virksomheten til en mer etterspørselsorientert og kommersiell hverdag (jf. Mjøs-utvalges innstilling "Frihet med ansvar").

Utdanningspolitiske reformer og økt velstand har åpnet høgskolene for en langt større andel av befolkningen. Dette har skapt endrede kapasitetsbehov og ulike krav fra studenter med ulik bakgrunn. Høgskolen i Nesna har endret sin virksomhet i tråd med endrede behov.

Kvalitetsreformen av høyere utdanning legger opp til endringer som høgskolen i planperioden må følge opp. Studentene skal lykkes i studiene og undervisningsformer, veiledning og evaluering skal endres slik at det blir en tettere oppfølging av hver enkelt student.

Mens høgskolens marked tidligere nesten utelukkende var heltidsstudenter som kom til institusjonen, vil dette i dag være et av flere likeverdige målgrupper. Grupper som har svært ulike behov og forventninger.

Høgskolen i Nesna skal tilrettelegge virksomheten gjennom fleksible tilbud slik at nye målgrupper fanges opp.

Utdanning i endring

• Skjerpet nasjonal og internasjonal konkurranse om å rekruttere og beholde heltidsstudenter ved institusjonen
• Økt variasjon blant studentene når det gjelder bakgrunn, alder og siktemål med utdanningen, blant annet ut fra etter- og videreutdanningsreformen
• Endringer av gradstrukturen i retning av internasjonal standardisering
• Krav til økt gjennomstrømming i studieløpene

Forskning i endring

• Intensivert nasjonal og internasjonal konkurranse for å rekruttere og beholde forskere
• Langsiktig, disiplinbasert grunnforskning presses av mer kortsiktig anvendt forskning
• Forskerinitierte prosjekter presses av brukerinitierte prosjekter
• Økt krav til egenfinansiering av forskningsprosjekter

Organisasjon i endring

• Raske organisasjonsendringer kreves når rammevilkår eller marked endres
• Fleksible strukturer og nettverk internt for raskt å kunne møte markedets skiftende behov
• Eksisterende fagkompetanse må videreutvikles samtidig som ny fagkompetanse må skaffes
• Engasjerte ansatte må bidra til å skape et godt arbeidsmiljø slik at høgskolen når sine mål

IV. STRATEGISKE SATSINGER

Utdanning og læringsmiljø

Høgskolen i Nesna skal tilby profesjons- og fagutdanning av høy kvalitet. Studentenes læring står i sentrum for studiekvalitetsarbeidet ved høgskolen. Dette legger føringer på organiseringen og utviklingen av undervisnings-opplegg, evalueringsformer og studietilbud. Attraktive læringsmiljøer er grunnlaget for å rekruttere og beholde gode studenter og øke gjennomstrømmingen.

Undervisningen skal være forskningsbasert, og bygge på den fremste kunnskap innen de enkelte fagområdene. Læringsmiljøet ved høgskolen skal være av høy kvalitet og det skal benyttes læringsformer som er tilpasset studienes faglige innhold og yrkeslivets behov og krav. Prosessen med integrering av IKT i undervisning og som arbeidsverktøy skal videreføres og prioriteres. Undervisningen skal ta utgangspunkt i det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Studenter og ansatte skal i fellesskap arbeide for å gjennomføre de endringer kvalitetsreformen for høyere utdanning peker på.

Personalet ved høgskolen skal inneha høy faglig kompetanse og endringskompetanse. I planperioden skal det arbeides spesielt med kompetanseheving på områder som høgskoledidaktikk, nettbasert undervisning, nye evalueringsformer og tilrettelegging av læringsmiljø i vid forstand.

PRIORITERT MÅL OG TILTAK

For å nå målene skal høgskolen i 2002-2006:

• Øke studenttallet til 2000 heltidsekvivalenter der ca. halvparten er tilknyttet studier lokalisert til høgskolens lokaler i Nesna, og hovedvekten av de øvrige er tilknyttet høgskolens satellitt-avdelinger ved regionsentrene på Helgeland. Høgskolen skal være representert med desentraliserte studier i alle regionene på Helgeland, i tillegg til de faste og fleksible samlingsbaserte studier på Nesna.
• Ekspandere ved å bygge ut og tilby flere utdanninger på lavere grad. Ekspansjonen skal ta utgangspunkt i eksisterende kompetanse internt på høgskolen og behovene på Helgeland.
• Tilpasse alle studier til ny gradsstruktur, og arbeide for etablering av nye mastergradstilbud. I første omgang innenfor naturfag og musikk.
• Samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner for å tilby Mastergrad(MD) innen fagområder Høgskolen i Nesna ikke alene er i stand til å tilby
• Tilby nye studier på lavere grad innen fagområder skolen har kompetanse på og som det er bruk for på Helgeland. Utvikle og tilrettelegge nye etter- og videreutdanningstilbud.
• Nasjonalt ansvar for utdanning og FOU innen skole og oppvekst i små samfunn.
• Sette i gang et prosjekt med sikte på å opprette læringssenter der ressuser fra bibliotek, IT-drift og pedagogisk veiledning samles
• Gjennom kompetanseheving av eget personale styrke hver enkelt ansatts kunnskaper innen høgskoledidaktikk, nettbasert undervisning og nye evalueringsformer.
• Sikre god studiekvalitet gjennom systematisk evaluering og kvalitetsoppfølging ved alle studier.
• Videreutvikle administrative støttefunksjoner og stimulere til kompetanseheving innen administrative funksjoner.
• Øke bruken av IKT-basert undervisning og fleksible, studentaktive undervisningsformer, og arbeide for å utvikle IKT-baserte undervisningsopplegg som et supplement til eksisterende og nye opplegg på samtlige nivåer i utdanningen
• Styrke kontakten med næringslivet bl.a. gjennom nye partnerskapsavtaler
• Sende flere ansatte og studenter til utlandet gjennom ulike programmer for internasjonal utveksling. Høgskolen skal legge til rette for økt internasjonalisering. Samarbeid og utveksling på tvers av nasjonale grenser vil derfor bli prioritert.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Nesna skal legge aktivt til rette for å engasjere tilsatte og studenter i forsknings- og utviklingsarbeid. Høgskolens FOU-satsing skal reflektere høgskolens mangesidige oppgaver. Like fullt skal ressursene prioriteres slik at dette styrker institusjonens hovedprofil og valgte satsingsområder.

Høgskolen i Nesna skal tolke og formidle ny kunnskap og forskning til studenter, kommuner og næringsliv, og til den øvrige befolkningen på Helgeland. Høgskolen vil samarbeide tett med næringsliv og offentlig forvaltning for å fremme regional kompetanseutvikling.

Prioriterte mål og tiltak

For å nå målene skal høgskolen i 2002-2006:

• Øke forskningskompetansen ved høgskolen gjennom kvalifiseringsstipend, forskningsstipend og forskningsprogram og ved nyrekruttering. Det tildeles en fast grunnresurs for vitenskapelig tilsatte.
• Øke utviklingskompetansen særlig innen undervisning og læring. Benytte nye teknologiske muligheter for kommunikasjon, og utvikle ny metodikk for fleksibel læring.
• Stimulere til økt deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid
• Øke andelen eksternt finansierte forskningsprosjekter
• Bidra til å skape rom for sammenhengende tid til forskning
• Bidra til utvikling av metoder og rutiner for forskningsevaluering
• Arbeide for å etablere en egen forskningsinstitusjon ( Helgelandsforskning ) i tilknytning til Høgskolen i Nesna, og styrke virksomheten ved institusjonens etablerte fagsentre.

Høgskolen som samfunnsinstitusjon

Samspillet med eksterne fagmiljøer - nasjonale og internasjonale - og kompetente brukere i offentlig og privat sektor er viktig for faglig fornyelse.

Høgskolen har nasjonale oppgaver. Høgskolen i Nesna, og de kvaliteter høgskolen formidler, skal samtidig være en sentral del av Helgelands felles identitet. Dette er viktig både for rekruttering av studenter og ansatte, og for å oppnå samfinansiering av prioriterte kompetansetiltak.

Formidling, markedsføring og informasjonsvirksomhet blir en stadig mer omfattende del av høgskolens virksomhet. Høgskolen skal på en målrettet måte synliggjøre overfor allmennheten sin kompetanse og sine studietilbud.

Høgskolen skal profilere seg i konkurransen både med regionale, nasjonale og internasjonale aktører, og skal legge vekt på at oppnådde resultater når ut i samfunnet. Høgskolen skal formidle praktisk anvendelse av teoretisk kunnskap overfor yrkesfeltet og samfunnet generelt.

Proiriterte mål og tiltak

For å nå målene skal høgskolen i 2002-2006:

• Utvikle nye samarbeidsrelasjoner med næringslivet og kommunene der vi vil kunne tilby tverrfaglige opplærings- og utviklingsoppdrag basert på eksisterende fagmiljø. I førte omgang prioriteres fiskeri- og oppdrettssektoren (naturfag) , og reiselivsbransjen (språk, samf.fag, kultur,friluftsliv).
• Styrke den eksterne salgs- og prosjektvirksomhet, og drive en aktiv markedsføring og profilering av utdannings-, oppdrags- og forskningsvirksomheten.
• Arrangere regionale, nasjonale og internasjonale konferanser og kongresser, særlig knyttet til satsingsområder.
• synliggjøre FoU-resultater og kunstnerisk kompetanse og produksjon internt og eksternt
• Synliggjøre vår tilstedeværelse i Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund.
• utvikle nettsider av høy kvalitet tilpasset målgruppene, og arbeide for en kontinuerlig oppdatering og utvikling av nettbasert informasjon
• <span style='font-size:11.0pt; font-family:Symbol'></span>bidra til å videreutvikle kanaler for kontakten med mediene.
• <span style='font-size:11.0pt; font-family:Symbol'></span>styrke samarbeidet med utenlandske universitet- og høgskoleinstitusjoner

Høgskolen som organisasjon

Høgskolens viktigste ressurser for å møte nye utfordringer er engasjerte ansatte og studenter som aktivt bidrar til utvikling av fagmiljøene og av høgskolen som organisasjon. Fagkompetansen hos de ansatte er utgangspunktet for høgskolens virksomhet, og fagkompetansen må videreutvikles og bygges ut. Det må også for administrativt/teknisk personale legges vekt på å vedlikeholde og videreutvikle nødvendig kompetanse.

Høgskolen i Nesna vil vektlegge tiltak rettet mot arbeidsmiljøet. Et godt arbeidsmiljø har stor betydning for både rekruttering til og kvaliteten på det arbeidet som utføres. Det er viktig at alle - både den vitenskapelige og teknisk/administrative stab og studentene, trives og opplever miljøet som faglig stimulerende. Det er et mål å utvikle gode modeller for samarbeid mellom faglig og administrativt lederskap.

PRIORITERTE MÅL OG TILTAK

For å nå målene skal høgskolen i 2002-2006:

• Drive en aktiv personalpolitikk som viser omsorg for og stiller krav til de ansatte .
• Videreføre arbeidet med organisasjonsutvikling med vekt på større fleksibilitet og nettverk.
• Videreutvikle og skaffe ny fagkompetanse blant personalet i henhold til de behov høgskolens virksomhet skaper.
• Gjennomføre en aktiv likestillingspolitikk som bl.a. tilstreber samsvar mellom prosentdelen kvinner og menn i ulike lederstillinger og prosentdelen kvinner og menn i organisasjonen for øvrig.
• Videreutvikle en god seniorpolitikk
• Oppnå et mangfold av medarbeidere med ulik bakgrunn
• Videreutvikle administrative rutiner, arbeidsformer og samarbeid mellom faglig og administrativt/teknisk personell.
• Videreføre arbeidet med oppgradering av bygningsmassen med sikte på å skaffe hensiktsmessige lokaler med tilstrekkelig kapasitet for det student- og virksomhetsmål som er satt.

Styrets årsberetning

IT-reglement for Høgskolen i Nesna

Innledning

Studiehåndboka