Del 1
Integrering av funksjonshemmede studenter og tilsatte ved Høgskolen i Nesna
1.0 Innledning
Alle høgere utdanningsinstitusjoner er pålagt å utarbeide helhetlige handlingsplaner for funksjonshemmede
studenter i løpet av 1999. Den foreliggende plan er mellom annet å betrakte som en
oppfølging av dette pålegg.
I tillegg uttrykker plandokumentet HiNes prioriterte virkemidler i arbeidet med å bli en arena for
læring, undervisning og forskning som også inkluderer studenter og tilsatte med spesielle behov.
I planprosessen har sentrale aktører i skolesamfunnet (studenter, lærere, drifts- og administrativt personale)
bidratt med innspill i form av erfaringsformidling og forslag til forbedringer. Planen kan derfor
betraktes som et erfaringsbasert uttrykk for hvordan Hine kan bli en mer handikapvennlig høgskole.
2.0 Begrepsklargjøring
I planarbeidet er funksjonshemming brukt i overensstemmelse med Regjeringens anvendelse av
begrepet: ”Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og
samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse
av selvstendighet og sosial tilværelse.”
Begrepet anvendes m.a. som et relasjonsbegrep i spenningsfeltet mellom individets forutsetninger
og de krav og forventninger som samfunn og miljø stiller den enkelte overfor.
3.0 Visjon
Ved å la handlingsplanen bli et sentralt styringsinstrument har Høgskolen i Nesna en visjon om at
funksjonshemmede studenter og tilsatte skal få anledning til å utnytte sine evner og muligheter på en
måte som fremmer livskvalitet i form av aktiv deltaking og likestilling.
4.0 Målgruppen
Funksjonshemmede studenter og tilsatte ved høgskolen i Nesna er å anse som en meget ressurssterk
gruppe. Ikke desto mindre representerer funksjonshemmingene åpenbare utfordringer i studie- og
arbeidssituasjonen.
For HiNe blir det vesentlig å avdekke hvilke særlige behov funksjonshemmede studenter og tilsatte
representerer og å treffe tiltak som kan bidra til høynet livskvalitet gjennom tilrettelegging av
lærings- og arbeidsmiljøet.
Med basis i relevante data samlet inn ved høgskolen som bakgrunnsmateriale, vil tiltakene rettes inn
mot disse funksjonshemmingskategorier:
Ved kommende planrevisjoner vil en så ta stilling til om andre funksjonshemmingskategorier bør
inkluderes i planverket.
5.0 Strategiske mål
Høgskolens strategiske satsning er fundert på erkjennelsen av at bestemte ideelle målsettinger må
ligge til grunn for arbeidet med å inkludere funksjonshemmede studenter og tilsatte.
5.1 Fysisk tilgjengelighet
Bygg, anlegg og lokaliteter ved høgskolen i Nesna skal være innrettet slik at funksjonshemmede
har tilgang til disse og kan utnytte dem på lik linje med funksjonsfriske studenter og tilsatte.
5.2 Utstyr og hjelpemidler
Individuelle tilpasninger er nødvendig for at funksjonshemmede skal oppnå reell likestilling og
mulighet for deltakelse. Høgskolen i Nesna vil derfor kompensere den enkeltes funksjonshemming
ved å skaffe til veie og aktivt utnytte utstyr og hjelpemidler som kan bidra til normalisering.
5.3 Holdningsdimensjonen
Livssituasjonen til funksjonshemmede vil i avgjørende grad være influert av hvilke holdninger som
gjør seg gjeldende i deres sosiale miljø.
Høgskolen i Nesna vil derfor arbeide aktivt for å bevisstgjøre studenter og tilsatte på de problem
funksjonshemmede står overfor i studie- og arbeidssituasjonen. I dette arbeidet vil en ha som uttrykt
målsetting at bevisstgjøringen skal bidra til økt handlingskompetanse i relasjon til medlemmer av
skolesamfunnet som representerer spesielle behov.
6.0 Utviklingsstrategi
Arbeidet for at høgskolen i Nesna skal bli en høgskole tilpasset aktører med spesielle behov må
bli en kontinuerlig prosess.
I denne prosessen vil høgskolen i sin strategiske planlegging og gjennomføring prioritere akutte
behov og tiltak som tar rimelige hensyn til omkostningsaspekter.
Dette vil kreve at en i planlegging av tiltak skiller mellom strakstiltak, kortsiktige tiltak og tiltak
på lengre sikt.
Med en slik utviklingsstrategi vil handlingsplanen kunne bli et funksjonelt styringsinstrument som
også kan bidra til å kvalitetssikre innsatsen for funksjonshemmede studenter og tilsatte.
3.0 Holdningsskapende virksomhet – seminarer og kurs
3.1 HiNes ansvar for funksjonshemmede i skolesamfunnet skal komme til uttrykk gjennom
holdningsskapende innsats og engasjement for å høyne det generelle kunnskapsnivå
angående funksjonshemmedes livssituasjon. Spørsmål om hvordan de miljømessige betingelser
kan legges til rette for at mennesker med handikaps skal få del i ”det gode liv” vil vies stor
oppmerksomhet innenfor høgskolens virksomhetsområder.
3.1,1 I løpet av år 2000 planlegges, gjennomføres og realiseres et dagsseminar hvor spørsmålet om
hvordan Høgskolen i Nesna kan bli en mer handikapvennlig høgskole utgjør seminarets
hovedtema.
3.1.1.1 Alle studenter og tilsatte ved høgskolen utfordres til å bidra i planlegging og gjennomføring
av seminaret.
Hovedansvarlige for tiltaket: Studiesjef og leder av hovedarbeidsområde Spesialpedagogikk.
3.1.3 Høgskolen vil arbeide for at relevante forelesningstilbud som i dag gi`s til studiedeltakere
på utdanningsområdet spesialpedagogikk blir mer tilgjengelige for studenter og tilsatte
som ikke tilhører nevnte utdanningsområde.
Hovedansvarlig: Leder av hovedarbeidsområde spesialpedagogikk .
4.0 Spesialpedagogisk ressursrom
4.1 For bedre å imøtekomme funksjonshemmedes spesielle behov, etablerer Høgskolen i Nesna
i løpet av år 2000 et spesialpedagogisk ressursrom.
4.2 Det vurderes ulike løsninger med hensyn til lokalisering av det spesialpedagogiske ressursrommet,
deriblant HiNes tidligere vaktmesterbolig.
4.3 Lokaliteten skal romme litteratur, utstyr og hjelpemidler til bruk i spesialundervisningen –
for å dyktiggjøre egne studenter og lærere i pedagogisk anvendelse av nevnte utstyr.
4.4 Utstyr og hjelpemidler kan prøves ut av studenter og lærere med funksjonshemminger og
også lånes ut til de nevnte grupper når behov for dette er til stede.
4.5 Ved oppbyggingen av ressursrommet prioriteres de funksjonshemmingskategorier som utgjør
målgruppen for denne handlingsplan (Se planens del 1, pkt.4.0).
4.6 I tilknytning til- og som en del av det spesialpedagogiske ressursrommet tilrettelegges et
hvilerom for studenter og tilsatte. Hvilerommet skal –i tillegg til å fylle en funksjon for
studenter og tilsatte med akutte behov- også tjene som kontorlokalitet for utøvere av helsetjenester
(lege, fysioterapeut o.fl.)
4.7 Høgskolen vedtar eget budsjett for ressursrommets oppbygging og drift
4.8 En egen funksjons- og utviklingsplan for det spesialpedagogiske ressursrommet utarbeides
i løpet av år 2000.
Ansvarlige for tiltaket: Økonomisjef og studiesjef i samarbeid med leder av hovedarbeidsområde spesialpedagogikk.
5.0 Spesialpedagogisk veilednings- og rådgivningstjeneste.
5.1 Innen utgangen av 1999 vil Høgskolen i Nesna oppnevne en egen kontaktperson for funksjonshemmede
medlemmer av skolesamfunnet.
5.2 Kontaktpersonen har som hovedoppgave å ivareta interessene til funksjonshemmede på
individnivå.
5.2.1Kontaktpersonen skal gjennom veiledning og rådgivning bistå den enkelte med å løse problem
i tilknytning til vedkommendes funksjonshemming (-er).
5.2.2 Kontaktpersonen skal også fungere som bindeledd mellom den funksjonshemmede og etater
og instanser med definerte oppgaver overfor funksjonshemmede.
5.3 Det avsettes en egen ressurs til funksjonen som kontaktperson for funksjonshemmede.
5.4 En egen instruks for stillingen som kontaktperson utarbeides og vedtas i løpet av vårsemesteret
2000.
Ansvarlige for tiltaket: Høgskoledirektør, studiesjef og leder av hovedarbeidsområde spesialpedagogikk.
6.0 Særlige rettigheter for funksjonshemmede ved høgskolen
6.1 Kravet om likestilling innebærer for Høgskolen i Nesna at funksjonshemmede må få del i
ordninger i form av særlige rettigheter.
6.2 Slike særlige rettigheter omfatter tilrettelegging av studie- og arbeidssituasjonen til funksjonshemmede
studenter og tilsatte.
6.3 Kravet om særlige rettigheter vil også bli praktisert i forhold til prøver og eksamener.
6.4 I løpet av år 2000 vil høgskolen utarbeide og vedta forskrifter som spesielt omhandler funksjonshemmede
studenters og tilsattes særlige rettigheter.
6.4.1 I tillegg til å klargjøre hvilke særlige rettigheter som skal bli gjort gjeldende, vil forskriftene også
omhandle bestemmelser om saksgang og prinsipper for saksbehandling.
Studiesjef er hovedansvarlig for tiltakets realisering.
==================================
HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE STUDENTER
OG TILSATTE VED HØGSKOLEN I NESNA
Del 2
Tiltaksplan for funksjonshemmede studenter og tilsatte ved Høgskolen i Nesna
1.0 Høgskolens lokaliteter – tilrettelegging og tilpasning
1.1 Høgskolen skal arbeide kontinuerlig for at studenter og tilsatte får tilgang til bygninger,anlegg
og lokaler og muligheter til å utnytte disse på lik linje med funksjonsfriske.
Alle medlemmer av skolesamfunnet har et medansvar for realisering av pkt.1.1. Høgskolens ledelse og
arbeidsmiljøutvalg – i samarbeid med studentråd og Statsbyggs stedlige representant har et særlig ansvar
for at pkt.1.1 følges opp.
1.2 Nybygg er en fundamental forutsetning for at høgskolens virksomhet skal bli tilpasset funksjonshemmedes
spesielle behov. Høgskolen i Nesna vil derfor videreføre arbeidet med planlegging
av nybygg, tilrettelagt også for ulike grupper funksjonshemmede.
Fellesrom som bibliotek, auditorier, kantine og ekspedisjon vil bli lokalisert til et evt. nybygg,
i den hensikt å sikre tilgjengelighet for alle medlemmer av skolesamfunnet.
I den videre planprosess vil en på konsultativ basis involvere representanter for organisasjoner
med uttrykt målsetting å bidra til sikring av funksjonshemmedes rettigheter.
Høgskolens ledelse og arbeidsmiljøutvalg ser til at Statsbygg i sin planlegging av nybygg ved Høgskolen i Nesna legger til rette rammebetingelsene for fysisk integrering av funksjonshemmede.
Handlingsplan for internasjonalisering - pdf
14 AVSLUTNING AV ARBEIDSFORHOLD.. 25
Personalpolitikken ved Høgskolen i Nesna (HiNe) tar utgangspunkt i det felles lov- og regelverk som gjelder for personalpolitikk ved statlige virksomheter og i de lover og spesielle avtaler som gjelder for universiteter og høgskoler.
Dokumentet gir en oversikt over ulike personalpolitiske mål, strategier og tiltak ved HiNe og setter disse i en helhetlig sammenheng.
Den viktigste ressursen ved HiNe er godt kvalifisert personale i alle deler av virksomheten. Vi vil derfor legge til rette for en personalpolitikk som både er fokusert på høgskolens mål og strategier og som setter den ansattes trivsel og utviklingsmuligheter i sentrum.
Personalpolitisk plan 2006-2008 er et strategisk dokument i forhold til høgskolens menneskelige ressurser. Planen skal bidra til at høgskolen arbeider for og oppnår de mål som er gitt i universitets- og høgskoleloven og gjennom de vedtak institusjonens styrende organer gjør. God personalpolitikk er en forutsetning for at HiNe skal nå målet om å beholde og utvikle tilsatte og rekruttere de best kvalifiserte kandidatene til undervisnings- og forskerstillinger og til stillinger innen administrative, tekniske og driftsmessige funksjoner. Høgskolen i Nesna må føre en bevisst og aktiv arbeidsgiverpolitikk.
Personalpolitikken ved Høgskolen i Nesna tar utgangspunkt i høgskolens mål formulert i "Strategisk plan".
Høgskolen i Nesna har som overordnet mål å gi høgere utdanning og drive forskning, undervisning og overføring av kunnskap til samfunnet utenfor. Høgskolen skal tilby studentene et miljø som er med på å utvikle toleranse, samfunnsforståelse, ansvar og kritisk sans.
Høgskolen i Nesna skal delta i nasjonale og internasjonale nettverk av universitet, høgskoler og forskningsinstitusjoner og skal samarbeide tett med offentlige institusjoner, bedrifter og ulike organisasjoner i Helgelandsregionen.
Lønnspolitisk plan for HiNe vil inngå som en del av den helhetlige personalpolitiske planen, men lønnspolitikken er underlagt egne bestemmelser om saksbehandling. Den lokale lønnspolitikken skal forhandles frem mellom de likeverdige partene, arbeidstakerne og arbeidsgiver, representert ved ledelsen og de tillitsvalgte. Lønnspolitikken legges fram for styret som egen sak.
Høgskolen skal sikre høy kvalitet på all sin virksomhet. Et hovedmål er at høgskolen skal være et attraktivt og stimulerende arbeidssted for studenter og ansatte. Høgskolen skal utvikle en infrastruktur som gir best mulig grunnlag for informasjonsutveksling og medbestemmelse på alle plan i organisasjonen.
Arbeidet ved høgskolen skal bygge på respekt, tillit, forventninger og omsorg.
Alle medarbeidere ved Høgskolen i Nesna skal kunne oppleve at deres kompetanse blir nyttiggjort på en god måte, verdsatt og videreutviklet. Alle ansatte må forvente at det stilles krav til utførelse av jobben. Alle har et individuelt ansvar for å øke sin kompetanse og formidle denne både innad i høgskolen og ut mot samfunnet.
Personalpolitisk plan er ikke et juridisk bindende dokument, men et gjensidig forpliktende og strategisk dokument for vurderinger, prioriteringer, vedtak og tiltak som omhandler de menneskelige ressursene ved Høgskolen i Nesna.
Det er ledelsens ansvar å sette personalpolitikk og personalutvikling på dagsorden og å synliggjøre personalpolitikken i strategidokumenter og virksomhetsplaner. Ledelsen skal disponere ressursene og administrere virksomheten slik at høgskolens mål og ambisjoner er i samsvar med personalets forutsetninger, bidrar til et godt arbeidsmiljø og en effektiv organisering.
Hovedavtalen for arbeidstakere i staten pålegger høgskolen som arbeidsgiver å videreutvikle institusjonens personalpolitikk. De ansatte skal medvirke gjennom fagforeningenes tillitsvalgte.
Det er gode muligheter til å drive offensiv og strategisk personalpolitikk med utgangspunkt i det lov- og avtaleverket som institusjonene i universitets- og høgskolesektoren forholder seg til. Sentrale styringsvirkemidler er knyttet til bestemmelsene om tilsetting av personale, avtalene om lønns- og arbeidsvilkår og bestemmelser om arbeidsmiljø. Ledere ved høgskolen har virkemidler til å utvise faglig lederskap, dette med en enda tydeligere arbeidsgiverrolle enn tidligere.
Tjenestemannsloven med forskrifter og universitets- og høgskoleloven regulerer utlysing og tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger. Tjenestemannsloven åpner for differensiering både i rekrutteringsmåte og tilsettingsform for vitenskapelig personale og har bestemmelser om fremgangsmåten ved avvikling av arbeidsforhold. Forslaget i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) om hjemmel for åremålstilsetting i undervisnings- og forskerstillinger når tjenestemannen skal delta i prosjekt, vil være et nytt styringsvirkemiddel i rekrutterings- og tilsettingspolitikken.
Hovedtariffavtalen i staten regulerer lønns- og arbeidsvilkår, herunder de ulike stillingskategorier som står til rådighet innen sektoren.
Ytterligere retningslinjer for stillingssystem, kvalifikasjonskrav m.m. er gitt i departementets rundskriv F-14-95 Felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskningsstillinger ved høgskoler og universiteter Reglementer for opprykk til førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar av 01.02.1995. Lønnsystemet i staten gir institusjonene gode muligheter til differensiert avlønning som virkemiddel for å rekruttere og beholde de best kvalifiserte medarbeiderne.
I henhold til Hovedtariffavtalen i staten, er det inngått særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universiteter og høgskoler. Særavtalen gir gode muligheter for å styre fordelingen av arbeidstida mellom de ulike oppgaver som omfattes av undervisnings- og forskningsstillingenes arbeidsplikt.
Med virkning fra og med budsjettåret 2002, er det innført nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. Prinsippet i det nye systemet er at undervisning og forskning delvis budsjetteres atskilt. Systemet innebærer dessuten en markert dreining av fokus fra innsatsfaktorer og over mot oppnådde resultater.
Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser om både det fysiske, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljø. Loven pålegger ledere et særskilt ansvar for helse, miljø og sikkerhet. Det stilles krav om dokumentasjon av situasjonen for helse, miljø og sikkerhet gjennom internkontrollsystem, og ledere pålegges å iverksette forbedringstiltak på området.
Medbestemmelse er sentralt for å sikre et godt psykososialt, fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø. Det vises i den forbindelse til Hovedavtalen for arbeidstakere i staten.
Hovedmål:
Hovedmålet for personalpolitikken ved Høgskolen i Nesna er å rekruttere, motivere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere på alle områder som bidrar til at høgskolens mål og verdier nås og blir iverksatt.
Mål:
Tiltak:
Ansvar:
Ressurser:
Grunnlaget for arbeidstakernes rett til medbestemmelse finnes bl.a. i Hovedavtalen, tilpasningsavtaler, tjenestetvistloven, tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven. Hovedavtalen skal gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan deres arbeidsplass skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles.
Høgskolen ønsker å gi de ansatte, gjennom deres organisasjoner og tillitsvalgte, reell medbestemmelse i de avgjørelser som treffes ved HiNe, og høgskolen ønsker å involvere de ansattes organisasjoner så tidlig som mulig i beslutningsprosessen. Høgskolen forventer på sin side at den ansattes organisasjoner holder arbeidsgiversiden orientert om forhold som har betydning for samarbeid og medvirkning.
Ved HiNe er det utarbeidet egen tilpasningsavtale til Hovedavtalen. I planperioden for hovedavtalen skal ledelsen ta initiativ til at det blir utarbeidet en revidert tilpasningsavtale.
Tilpasningsavtalen ved HiNe konkretiserer rammene for medbestemmelse for de tilsatte.
Mål:
Tiltak:
Ansvar:
Ressurser:
Internasjonalisering ved Høgskolen i Nesna dreier ser om utveksling av faglige tilsatte og studenter, samt internasjonalt prosjektsamarbeid. For studentene tilbyr vi utveksling som en del av gradsstudie. For lærerne betyr utveksling og/eller faglig utviklingsarbeid mulighet for nytenking, kvalitetssikring innen forskning og undervisning og oppretting/videreføring av faglige nettverk.
Internasjonaliseringsarbeidet er integrert i høgskolens overordnede mål hvor det går fram at høgskolen skal ha aktiviteter av nasjonal og internasjonal interesse. Med dette menes blant annet at høgskolen skal samarbeide internasjonalt og være en aktiv part i nasjonale og internasjonale kunnskapsnett.
Mål:
Tiltak:
Ansvar:
Ressurser:
Høgskolen i Nesna har utarbeidet en handlingsplan for likestilling. Formålet med denne er å konkretisere mål og tiltak for likestillingsarbeidet samt å ansvarliggjøre den enkelte avdeling/seksjon slik at likestillingsarbeidet blir fulgt opp.
Høgskolen jobber for likestilling av kjønnene, både blant studenter og ansatte. Det er et mål for Høgskolen i Nesna å rekruttere det kjønn som til enhver tid er underrepresentert.
Høgskolen i Nesna jobber for at begge kjønn får ta del i forskning og undervisning. Dette vil føre til at man sikrer mangfoldet og kvaliteten av høyere utdanning og forskning og i fremtidens arbeidsliv.
Delmål:
Tiltak:
Ansvar:
Ressurser:
Generelle retningslinjer
Rekrutteringsarbeidet ved institusjonen må skje innenfor de formelle rammene som bl.a. er gitt i lov om universiteter og høgskoler, retningslinjer om felles stillingsstruktur, tjenestemannsloven og dens forskrifter, arbeidsmiljøloven, statens personalreglement, bestemmelser om tilsettingsforhold m.m.
HiNe kan i rekrutteringssammenheng være villig til å ta i bruk særskilte virkemidler innenfor områdene lønn, kompetanseutviklingsmuligheter, fleksible arbeidstidsordninger, boligservice, og andre velferds-, helse-, miljø- og sikkerhetsordninger.
Gjennom stillingsbeskrivelse/kunngjøringstekst og profesjonell vurdering av søkere, er det HiNes siktemål å rekruttere høyt kvalifiserte og godt egnede medarbeidere til alle stillingstyper.
Rekruttering av faglig tilsatte
Ved rekruttering til faglige stillinger, skal det i tillegg til hovedkravet om faglige kvalifikasjoner, stilles krav om praktisk-pedagogiske kvalifikasjoner og personlig egnethet til å møte studenter og medarbeidere på en konstruktiv måte.
Høgskolelektor skal normalt være laveste stillingskategori for fast tilsetting ved Høgskolen i Nesna. Innenfor fagområder med manglende rekruttering, kan det fortsatt være aktuelt å foreta midlertidig tilsetting av personer med kompetanse som høgskolelærer. Tilsettingen skal kun gjelde for ett år av gangen, og ikke være av lengre sammenhengende varighet enn inntil 4 år. Kvalifiseringsstipend el. lign. kan benyttes for å gi høgskolelærerelektorkompetanse i løpet av en 3-årsperiode.
Stipendiatstillinger/ doktorgradsstipend og FoU-ressurs skal brukes aktivt som et virkemiddel for å fremme rekruttering av kvalifisert personell til HiNe.
Normal stipendiatperiode bør være 4 år med 25 % arbeidsplikt. Bindingstid skal praktiseres.
Høgskolen vil arbeide for å rekruttere høyt kvalifisert personell fra andre institusjoner til bistillinger (II-stillinger).
Rekruttering av administrativt tilsatt
Ved rekruttering til administrative stillinger, skal det ved saksbehandlerstillinger normalt kreves høgre utdanning. Ved alle typer stillinger skal det legges vekt på samarbeidsevne og endringskompetanse.
Rekruttering av ledere
Til alle lederstillinger og saksbehandlerstillinger har HiNe som siktemål å rekruttere personer med høyere utdanning, d.v.s. med minimum 3-4 års høgskole-/universitetsutdanning, i tillegg bør personlig egnethet vurderes. I særlige tilfeller kan det tilsettes personer i leder- og saksbehandlerstillinger der det legges mer vekt på dokumentert realkompetanse enn på formelle kvalifikasjoner.
Mål:
Tiltak:
Ansvar:
Ressurser:
Det første møtet med en ny arbeidsplass er viktig. En godt forberedt mottakelse bidrar til et positivt førsteinntrykk og kan hjelpe den nytilsatte til å komme lettere og raskere inn i arbeidet. Det er like viktig å klargjøre krav og forventninger, vise oppmerksomhet og interesse og skape trygghet og tilhørighet, som å gi informasjon og jobbopplæring.
Det første halve året i en ny stilling er prøvetid. I denne perioden skal den nytilsatte gjennom samtaler med leder med personalansvar, gis nødvendig veiledning og vurdering av sitt arbeid. Oppfølgingen bør foregå kontinuerlig, men med en grundigere vurdering midtveis i prøvetidsperioden. Den nytilsatte vil da gis anledning til å korrigere seg hvis det er nødvendig, og arbeidsgiver har tid til eventuelt å ta de nødvendige skritt for å få avsluttet arbeidsforholdet.
Tilbakemeldingene må være mest mulig klare og entydige. I vanskelige
prøvetidssaker, bør det være et nært samarbeid mellom leder ved avdeling/enhet og personaladministrasjonen.
Mål:
Tiltak:
Ansvar:
Ressurser:
Generelt om arbeidsvilkår
Høgskolen har stor handlefrihet når det gjelder organiseringen av arbeidet. Organiseringen og fordelingen av arbeidet innen den enkelte avdeling /enhet bør i størst mulig grad skje på grunnlag av forutgående drøftinger mellom leder og ansatte, og med størst mulig grad av enighet mellom arbeidsgiver og medarbeiderne.
Ledere med personalansvar skal minimum en gang annet hvert år innkalle medarbeiderne til planlagt, avtalt og strukturert medarbeidersamtale. Høgskolen vil videreføre opplegg for medarbeidersamtaler og tilby ledere med personalansvar kurs/veiledning i bruk av medarbeidersamtaler.
Arbeidsvilkår for faglig tilsatte
Høgskolens styre har i henhold til universitets- og høgskoleloven det strategiske ansvar for den faglige virksomheten. Det er styrets ansvar å beslutte dimensjonering av undervisnings- og forskningsaktiviteten innen de ulike fagområder høgskolen dekker.
Den tidsressursen som høgskolen disponerer til undervisning og forskning, kan i større grad organiseres og styres av faglig leder på avdelings- og enhetsnivå (grunnivået). Dette må skje i samarbeid med den enkelte tilsatte, og på bakgrunn av den enkeltes tilsattes motivasjon og forutsetninger, og ut fra institusjonenes faglige prioriteringer.
Det er et lederansvar å følge opp at tilsatte oppfyller både undervisningsplikt og forskningsplikt. Til tross for at tilsatte i de fleste stillingskodene er pliktige til å forske, medfører ikke dette noen individuell rett til å sette av tid til forskning hvis ikke forskningsplikten faktisk oppfylles. Tilsatte som ikke er forskningsaktive skal pålegges andre arbeidsplikter og veiledes til forskningsaktivitet.
For alle tilsatte i faglige stillinger skal det i arbeidsplanen ligge en grunnressurs til FoU-virksomhet. Tilsatte med dokumentert forskningskompetanse og vilje og evne til stor produksjon, skal normalt gis bedre arbeidsvilkår til å drive med forskning. Med hjemmel i særavtalen kan det for eksempel tilrettelegges for mer sammenhengende tid til forskning i en tidsperiode, og sterkere konsentrasjon om undervisning i en annen periode. Enkelte høgskoler praktiserer i likhet med alle universitetene en ordning med forskningstermin. Tilsatte uten dokumentert forskningskompetanse (d.v.s. tilsatte i høgskolelektor- og førstelektorstillinger) kan for begrensede perioder gis utvidet ressurs til FoU-arbeid for å oppnå kvalifikasjoner for høyere stilling.
Arbeidsvilkår for tilsatte i administrative/tekniske/driftsmessige stillinger
Det er utarbeidet egne rutiner for medarbeidersamtale. Ledere skal etter samråd og drøfting med den enkelte tilsatte, utarbeide arbeidsmål for den enkelte og tydeliggjøre institusjonens forventninger og ønsker om resultat. Innenfor rammene av arbeidstiden bør det gis rom for og legges til rette for kompetanseheving (jf omtale annet sted i planen).
For at høgskolen skal framstå som en profesjonell organisasjon, kreves det kvalitet på de administrative tjenestene på samme måte som det kreves kvalitet i den virksomheten som drives av ansatte i vitenskapelige stillinger. Dette forutsetter at høgskolen også for det teknisk/administrative personalet bygger opp, vedlikeholder og videreutvikler den nødvendige kompetansen.
Mål:
Tiltak:
Ansvar:
Ressurser:
Arbeidsmiljøarbeidet ved HiNe tar utgangspunkt i arbeidsmiljølovens bestemmelser med tilhørende forskrifter. Arbeidet skal drives i nær kontakt med de ansattes organisasjoner og innen de økonomiske rammer som styret fastsetter.
Høgskolen i Nesna har utarbeidet egen HMS-håndbok og dokumenter knyttet til denne. Det er tilsatt HMS-koordinator, knyttet til personaladministrasjonen. HMS-arbeidet er organisert i egne verneområder med egne arbeidsgiveransvarlige. Disse skal samarbeide med verneombud, hovedverneombudet og felles ledelse
Det fysiske arbeidsmiljøet
For å sikre et best mulig fysisk arbeidsmiljø skal HiNe:
- sikre arbeidsprosesser og - prosedyrer slik at ansatte ikke utsettes for ulykker, helseskader og ubehag
- unngå risikofylt arbeid og redusere evt. faremomenter så langt det er mulig
- holde forsvarlig standard på bygninger og utstyr
Det psykososiale arbeidsmiljøet
For å sikre et best mulig psykososialt arbeidsmiljø skal HiNe:
Organisering
Høgskolestyre og direktør har det overordnede ansvar for at arbeidsmiljøet er i samsvar med de krav som lov, forskrift og avtaleverk fastsetter. Personalkontoret er det administrativt utøvende ledd.
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er det besluttende og rådgivende organ som skal virke til fremme av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ved HiNe. AMU skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i saker som angår de ansattes helse, miljø og sikkerhet.
Hovedverneombudet skal samordne verneombudenes virksomhet.
AKAN-ordning skal etableres ved HiNe. AKAN-ordningen skal forebygge alkoholisme og narkomani gjennom opplysning og påvirkning i arbeidsmiljøet samt hjelpe arbeidstakere som har rusproblemer.
Attføring skal sikre at ansatte som er blitt hemmet i sitt yrke, skal kunne fortsette i sitt yrke, eller få annet høvelig arbeid. Arbeidstakeren skal tas med på råd når attføringstiltak planlegges. Det skal opprettes attføringsutvalg ved høgskolen. Det skal utarbeides rutiner for hvordan behovene til langtidssykemeldte best kan ivaretas.
Bedriftshelsetjeneste skal etableres for grupper som har krav på dette i henhold til lov- og regelverket. For øvrige grupper brukes bedriftshelsetjenesten rådgivende i forhold til kartlegging av arbeidsmiljø, reduksjon av sykefravær og i attførings- og AKAN-arbeid.
Handlingsplan for funksjonshemmede studenter og ansatte er utarbeidet som del av høgskolens plansystem. Tiltak skal vurderes årlig i forbindelse med behandlingen av virksomhetsplan/ budsjett.
Mål:
Tiltak:
Ansvar:
Ressurser:
Partene ved Høgskolen i Nesna slutter seg til de generelle mål staten har for lønnssystemet og lønnspolitikken i statlige virksomheter (Statens Personalhåndbok pkt. 3.06).
Dette skal være virkemidler som stimulerer og motiverer til
- oppbygging og utvikling av personalets kompetanse til å utføre sine oppgaver i virksomheten,
- den omstilling som er nødvendig i utviklingen av virksomheten og
- bedrede resultater i virksomheten sitt arbeid
Det er utarbeidet egen handlingsplan for lokal lønnspolitikk ved Høgskolen i Nesna.
Mål
Tiltak
Ansvar:
Ressurser:
Høgskolen har som arbeidsgiver og ikke minst som forsknings- og utdanningsinstitusjon, et stort ansvar for å legge forholdene til rette for medarbeidernes læring.
Kompetanse omfatter de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig i en organisasjon for at oppgavene skal bli løst godt. Kompetanse brukes til å beskrive en organisasjons eller persons dyktighet til å utføre visse aktiviteter på en arbeidsplass. Kompetansebegrepet omfatter bl.a. faglig og jobbteknisk kompetanse, sosial kompetanse, strategisk kompetanse og læringskompetanse.
Kompetanseutvikling er en prosess som handler om å planlegge og iverksette tiltak og å tilrettelegge for læring i det daglige arbeidet gjennom å utvikle et læringsmiljø på arbeidsplassen.
Mål:
Tiltak:
En plan for kompetanseutvikling skal være et supplement til høgskolens øvrige faglige utviklingsarbeid, og understøtte og følge opp:
Ansvar:
Ressurser:
Velferdsarbeidet ved HiNe skal bidra til å gjøre høgskolen til en attraktiv arbeidsplass. Det skal legges vekt på at tiltakene sveiser de ansatte sammen og bidrar til et godt miljø.
Pensjonsordning - forsikring
Alle fast og midlertidig ansatte i mer enn 14 timer pr. uke, eller 35 % stilling for faglige tilsatte, har pliktig medlemskap i Statens pensjonskasse.
Alle ansatte etter ovennevnte kriterier er medlem i gruppelivsforsikring gjennom Statens pensjonskasse. Nærmere opplysninger fås av personaladministrasjonen.
Personaladministrasjonen skal sørge for å gi de ansatte god og relevant informasjon om aktuelle og mulige forsikringsordninger.
Mål:
Tiltak:
Ansvar:
Ressurser:
Med seniorpolitikk mener vi personalpolitiske tiltak som har ansatte fra 55 år som målgruppe. Tiltakene kan også omfatte ansatte under 55 år. En del av tiltakene kan rette seg mot våre pensjonister.
Høgskolen ønsker å føre en seniorpolitikk som har som utgangspunkt at den enkelte skal gis muligheter til videreutvikling og fornying. Endrede behov skal bli møtt med tiltak som sikrer trivsel og legger arbeidsforholdene til rette fram til pensjonering.
Høgskolen i Nesna vil motarbeide tendenser til at eldre ansatte lokkes eller presses til å gå av for å få frigjort stillinger eller for å løse rekrutteringsbehov. HiNe vil ha en personalpolitikk som stimulerer medarbeidere til å utvikle innsikt i egne muligheter og begrensninger, der organisasjonen i samarbeid med den enkelte kan trekke ønskelige og nødvendige konsekvenser av denne innsikt.
Arbeidsmiljøet skal være slik at det er fleksible muligheter for arbeidstakerne til å gjøre en positiv innsats ut fra de forutsetninger de til enhver tid har, og ut fra de utviklingsmuligheter HiNe som organisasjon evner å tilby.
Det er store variasjoner mellom arbeidstakere i den øvre aldersgruppen. Noen har behov for lettelser på et relativt tidlig stadium, mens andre kanskje er på sitt mest kreative og dyktige i siste del av yrkeskarrieren. Det er åpenbart i HiNes interesse å utnytte den erfaringsressursen og sosiale kompetansen som eldre arbeidstakere har. HiNe vil derfor se på en bred alderssammensetning som det mest utviklende, både i kunnskapsproduksjonen og i personalpolitisk sammenheng.
For ansatte som nærmer seg slutten av sitt yrkesaktive liv, må det også tilrettelegges andre typer tiltak som tar mer direkte sikte på en god overgang til pensjonsalder.
Mål:
Tiltak:
Ansvar:
Ressurser
Noen permisjoner er rettighetsbetinget, andre behandles på grunnlag av skjønn etter bestemte kriterier. Det vises til siste utgave av Statens personalhåndbok og statens personalreglement for nærmere omtale av ulike former for permisjoner.
HiNe vil i planperioden føre en restriktiv praksis i forbindelse med søknader om inntil ettårs permisjon for å prøve tilsettingsforhold hos annen arbeidsgiver. Slike permisjoner kan innvilges under forutsetning av at permisjonen ikke er til ulempe for høgskolens funksjoner og fortrinnsvis ved overgang til annen statlig stilling. I helt spesielle tilfeller kan permisjoner av denne type utvides inntil ett år til, når dette åpenbart er til fordel for institusjonen. Vikariater ut over ett år må følge normale tilsettingsprosedyrer (bl.a. må de kunngjøres offentlig). Vikar kan da tilsettes midlertidig med muligheter for fast tilsetting dersom den faste stillingsinnehaveren ikke kommer tilbake. Dette kan skje dersom det er nevnt som en mulighet i kunngjøringen av vikariatet.
Det er viktig at ansatte søker om aktuell permisjon i god tid på forhånd, slik at arbeidsgiver får anledning tilfredsstillende saksbehandling og til å skaffe eventuell vikar.
Mål:
Tiltak
Ansvar:
Ressurser:
Det er mange grunner til at tilsatte slutter. Overgang til stilling hos annen arbeidsgiver og pensjonering er de vanligste grunnene til avslutning av tilsettingsforhold ved Høgskolen i Nesna.
Ethvert arbeidsforhold er viktig for høgskolen. Forhenværende medarbeidere er ambassadører for sin tidligere arbeidsplass, det er derfor viktig at de går fra stillingen ved høgskolen på en slik måte og under slike forhold at begge parter er tilfredse. Det er ikke likegyldig for høgskolen hvilken innstilling og holdning medarbeiderne har i månedene og ukene før de går over i annen virksomhet eller inn i pensjonistenes rekker. Gjennom en bevisst arbeidsgiverpolitikk kan høgskolen forebygge uheldige utslag av avviklingssituasjoner.
Mål:
Tiltak:
Ansvar:
Ressurser:
Virksomhetsplan biblioteket 2006 (Publisert på Høgskolens hjemmeside)
VIRKSOMHETSPLAN
FOR
STUDIEKVALITETSARBEIDET
VED
HØGSKOLEN I NESNA.
RULLERING 2001.
Høgskolestyrets vedtak 03.12.01:
"Fremlagte forslag til "Virksomhetsplan for studiekvalitetsarbeidet "ved HiNe godkjennes med tillegg om at det innarbeides i planen et punkt om samarbeid med vertskommunene når studenten er i praksis."
VIRKSOMHETSPLAN FOR STUDIEKVALITETSARBEIDET
VED HØGSKOLEN I NESNA.
INNLEDNING
Dette planutkastet bygger på følgende dokumenter og handlinger :
Studiekvalitet er vanskelig a definere entydig, da det bade omfatter flere områder som angår studier og undervisning, og ulike sider av disse områdene. Studiekvalitet må alltid relateres til og drøftes i forhold til målene for studiene og undervisningen. Et overordnet mål for HiNe kan i kortform formuleres slik: "STUDENTEN SKAL LYKKES I STUDIET". Men studiekvalitet må sees og drøftes i forhold til allsidige mål og delmål i studiene og relevante tiltak/virkemidler. Kvalitetsreformen for høgere utdanning (St. melding Nr. 27 og behandlingen i Stortinget 12.06.01) har påvirket noe av innholdet i dette forslaget til virksomhetsplan, og skal danne basis for det videre studiekvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Nesna. Det må (derfor) utvikles en kultur for evaluering og drøfting av studiekvalitetsspørsmål, både i høgskolen som helhet, i Samskipnaden, i den enkelte klasse/gruppe, og i fagseksjoner og samarbeidsteam. Konklusjoner må tas vare på og tiltak må settes i verk etter en helhetlig vurdering og prioritering.
Denne planen søker å være handlingsrettet og konkret. Det viI i den forbindelse være viktig å klargjøre tydelig HVEM SOM SKAL GJØRE HVA. Utenom de tiltak som her står formulert, viI alltid innholdet i de menneskelige relasjonene i den daglige virksomheten være sentrale arenaer i studiekvalitetsarbeidet. AIle med en eIler annen form for tilknytning til våre studenter viI derfor påvirke studiekvaliteten ved Høgskolen i Nesna.
Denne planen vil ta for seg konkrete tiltak innenfor følgende områder :
I denne planen betyr følgende:
ANSVAR = DEN SOM UTFØRER OG RAPPORTERER.
OPPFØLGING = DEN SOM MOTTAR RAPPORT OM UTFØRINGEN/
KVALITETSSIKRER UTFØRELSEN
l. STUDIETILBUD, UNDERVISNING OG LÆRINGSMILJØ
1.1 Fagutvalg
1.1.1 Etablering
Det skal etableres fagutvalg i samtlige fag/emner av 2,5 vekttall eller større omfang. Dette skal skje senest 3 uker etter studiestart. Dette tiltaket inkluderer fagutvalgene i praksis. Alle fagutvalg skal evaluere sitt arbeid ved studieårets slutt.
Ansvar
A. Studiesjef sender informasjon til samtlige fagansatte før studiestart hver høst.
i fagutvalget, samt innkaller til første møte. Når fagutvalget er etablert gis det melding om utvalgets sammensetning til aktuell studieleder (i profesjonsutdanningene), dekan samt til
ekspedisjonen.
Oppfølgingsansvar i profesjonsutdanningene Oppfølgingsansvar annet
Studieleder Dekan
1.1.2 Skolering:
I starten av hvert studieår skal det gjennomføres et seminar for lederne i hvert fagutvalg. På dette seminaret skal også fagansvarlig delta. Seminaret skjer avdelingsvis.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Dekaner Rektor
1.1.3 Arbeidet i fagutvalgene:
Det skal føres protokoll fra alle møtene i fagutvalgene. Kopi av protokollen fra hvert møte leveres studieleder/dekan. Fagutvalgene skal evaluere studiet ved slutten av året og foreslå eventuelle endringer i gjeldende fagplan. Fagansatt representant i utvalget har ansvaret for at fagutvalgets protokoll blir levert ny klasse.
Ansvar Faglærer
Oppfølgingsansvar for profesjonsutdanningene Studieleder
Oppfølgingsansvar annet Dekan
1.2. Faglig introduksjonsperiode for nye studenter
aglig introduksjonsperiode for nye studenter
Det skal ved studiestart på alle flerårige profesjonsutdanningene gjennomføres en introduksjonsperiode over 1-3 uker som b1.a skal inneholde innføringskurs i bibliotek, data og studieteknikk. Innføringskursene koordineres av studiesjefen. Innholdet utvikles av studieleder, hovedbibliotekar og IKT-koordinator i samarbeid med faglærere, og skal framstå som helhetlig for studentene. Innen utgangen av juni innkaller studiesjef til møte med aIle studieledere, hovedbibliotekar og IKT-koordinator for å planlegge høstens introduksjonsperiode. Introduksjonsperioden skal avsluttes med evaluering.
Ansvar: A. Studiesjef koordinerer innføringskurs og tar dette med i timeplanleggingen.
Studiesjef innkaller alle berørte studieledere, hovedbibliotekar og IKTkoordinator til planleggingsmøte innen utgangen av juni.
Oppfølgingsansvar: Dekanene
1.3 Kontakt med studenttillitsvalgte.
1.3.1 "Møte med rektor."
Det skal være jevnlige møter mellom HiNes faglige og administrative ledelse og studentråd, studentrepresentanter i SiNe og høgskolens styre. Minimum må dette skje 1 gang pr. mnd i studieåret. Referat fra møtene må formidles de ansatte som berøres av saker som blir tatt opp.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Rektor
Styret
1.3.2 "Møte med dekanene/studielederne."
Det skal være jevnlige møter mellom avdelingenes faglige og administrative ledelse og de studenttillitsvalgte i avdelingsstyrene. Minimum må dette skje 1 gang hvert semester. Referat fra møtene må formidles de ansatte som berøres av saker som blir tatt opp.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Dekanene
Rektor
1.3.3 Skolering av de studenttillitsvalgte.
HiNe skal motivere de studenttillitsvalgte til å gjennomføre skoleringsprogram. HiNe skal i tillegg legge forholdene til rette for dette.
Ansvar :Rektor
Oppfølgingsansvar :Styret
1. 4 Studentaktive arbeidsmater.
En av HiNes fortrinn som studieinstitusjon er nærhet mellom student og lærere. I studiesituasjonen er derfor muligheten større til å kunne legge vekt på læringsformer som fremmer studentenes evne til engasjement, selvstudium og kritisk tenkning.
Dette er en spesiell utfordring i de samlingsbaserte studiene.
1.4.1 Studenter som assistenter i undervisninga.
Denne ordningen må innføres i heltidsstudiene AU, FU, IT-kandidatstudiet og PEFU. Egen plan for ordningen må utarbeides av hver enkelt faglærer. Dekan utarbeider egne retningslinjer for ordningen.
Ansvar: Dekan
Oppfølgingsansvar: Rektor
1.4.2 Studenter som assistenter i biblioteket og på datarom.
Egen plan for ordningen må utarbeides av hovedbibliotekar, IT -drift og IKT -koordinator.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Hovedbibliotekar: Direktøren
1.4.3 Utviklingsarbeid/prosjekt i samarbeid med lokalsamfunn/skoler/
barnehager/bedrifter el. a.
Målet er at alle fag skal ha minst et eksternt retta prosjekt innenfor studier på minimum 5 vt i studieåret der studentene også er involvert. For profesjonsutdanningene gjelder dette for hvert kull. Tiltakene må på sikt nedfelles i alle fag- og studieplanene og følges opp. Denne problemstillingen skal diskuteres hvert år i løpet av høstsemesteret i fagutvalgene, fagseksjoner eller team. Valg av prosjekt rapporteres til dekan.
Ansvar i profesjonsutdanningene Ansvar andre studier Oppfølgingsansvar
Studieleder Faglærer
Dekan
1.4.4 Videreføre "Pedagogisk Forum".
Målet er å videreføre og videreutvikle "Pedagogisk Forum" som et pedagogisk debattfora ved HiNe. Forumet er studentstyrt, men trenger aktiv motivasjon og tilrettelegging fra høgskolens side. En representant fra henholdsvis HiNes faglige og administrative ledelse bør derfor sitte i forumet. Tillitsvalgte i de ulike lærerutdanningene skal inviteres til å delta.
Ansvar:
Dekan for profesjonsutdanning
Oppfølgingsansvar:
Rektor
1.4.5 Erfaringsseminar med nyutdanna lærere/førskolelærere
Et slikt dagsseminar arrangeres hver vår. Hit inviteres nyutdanna lærere/førskolelærere som kan fortelle om sin erfaring fra praksisfeltet. Dette danner utgangspunkt for diskusjon.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Dekan for profesjonsutdanning Rektor
1.4.6 Erfaringsseminar med nyutdanna IT -kandidatstudenter og med andre profesjonsutdanninger.
Et slikt seminar arrangeres hver vår. Hit inviteres nyutdanna studenter som kan fortelle om sin erfaring fra sine første år i arbeid. Dette danner utgangspunkt for diskusjon.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Dekan
Rektor
1.4.7 Oppfølging av nyutdanna lærere.
Eksisterende nettbaserte oppfølgingstilbud videreutvikles.
Ansvar 2001/2002 Oppfølgingsansvar
: Harald Nilsen/Knut Knutsen
: Dekan for profesjonsutdanning
1.4.8 Studentaktive arbeidsmåter og vurderingsordninger
Prinsippet må være variasjon i arbeidsmåter, og vurderingsordninger som er tilpasset /,
arbeidsmåtene. Dette innebærer bl.a. at problembasert læring og andre studentaktiviserende arbeids- og læringsformer, og mappevurdering, bør få større omfang i studiene ved høgskolen. Viser ellers til pkt. 4.1.1
Ansvar Studieledere/faglærere
Oppfølgingsansvar Dekan
1.5 Allsidig studietilbud
HiNe må arbeide for a sikre både kontinuitet og stabilitet i studietilbudet, og variasjon gjennom nye og "spennende"/attraktive tilbud.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Studiesjef Styret
1.6 Virkelighetsnære praksisordninger.
Det tilstrebes en endring av praksisordningen i lærerutdanningene der studentgruppa er knyttet til et lærerteam og gradvis forholder seg mer og mer selvstendig i forhold til øvingsskoler. Det skal gjennomføres et seminar l. halvår 2002 der praksisordningen diskuteres.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Dekan for profesjonsutdanning Rektor
1.7 Kontakt med fagmiljøene ved de videregående skolene på Helgeland.
På Helgeland er det fagmiljøer som Høgskolen i Nesna bør holde kontakten med. Dette både m.h.t. rekruttering av studenter og egen faglig utvikling. Spesielt gjelder dette fagmiljøene knyttet til de videregående skolene. Hver seksjon bor derfor minimum en gang pr. år invitere fagmiljøene til et seksjonsmøte eller andre faglige treff for å diskutere aktuelle tema/ samarbeid.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Seksjonslederne Dekan
Økonomiske innsatsmidler innsatsområde 1:
Tiltak | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | Budsjettansvar | |
1.1.2 Skolering av fagutvalg | 10.000 | 10.000 | 10.000 | 10.000 | Dekan | |
1.2 | Faglig introduksjonsperi .. | 30.000 | 30.000 | 30.000 | 30.000 | Dekan |
1.3.3 Skolering av tillitsvalgte | 10.000 | 10.000 | 10.000 | 10.000 | Rektor | |
1.4.1 Studenter som assistenter.. | 20.000 | 20.000 | 30.000 | 30.000 | Dekan | |
1.4.2 Vtv. av prosjekt i samarb .. | 40.000 | 40.000 | 50.000 | 50.000 | Dekan | |
1.4.4 Pedagogisk Forum | 20.000 | 20.000 | 20.000 | 20.000 | Dekan | |
1.4.5 Erfaringsseminar | 20.000 | 20.000 | 20.000 | 20.000 | Dekan | |
1.4.6 Erfaringsseminar IT o.a | 5.000 | 5.000 | 5.000 | 5.000 | Dekan | |
1.6 | Praksisseminar | 10.000 | - | - | - | Dekan |
1.7 | Kontakt med vid.skoler | 20.000 | 20.000 | 20.000 | 20.000 | Dekan |
2. STUDENTVELFERD
2.1. Fortløpende kontakt mellom HiNe og SiNe om kulturelle og sosiale
tiltak
Samskipnaden i Nesna har det overordnede ansvar for a sikre best mulig studentve1ferd for våre
studenter. En mer kontakt mellom disse to institusjonene er forutsetningen for å kunne utvikle velferdstilbudene i tråd med studentenes behov. Det store antallet deltidsstudenter og de mange desentraliserte studentene krever spesiell oppmerksomhet i planperioden. Det må derfor gjennomføres månedlige formelle møter mellom institusjonenes ledelse.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Direktør Rektor
2.2. Samarbeid med Nesna kommune og lokale lag/foreninger om kulturelle og sosiale tiltak
HiNe er lokalisert til Norges minste studiested målt i antall fastboende i vertskommunen. Dette gjør HiNe spesiell både i nasjonal og intemasjonal sammenheng. Studentene setter sitt klare preg på lokalsamfunnet Nesna, og lokalsamfunnet utgjør også et potensiale for studentaktivitet. Det bør derfor avholdes årlige formelle møter mellom lokale aktører og HiNe, og stimuleres til at Nesna kommune og lokale lag/foreninger fortsatt videreutvikler tilbudene med tanke på studentene.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Rektor Styret
2.3 Årlig introduksjonsperiode for nye heltidsstudenter. I
De siste årene har antallet heltidsstudenter hos HiNe blitt færre. For denne gruppe vil det "å lykkes i studiet" være av spesiell økonomisk interesse. For å komme raskest mulig inn i gode
! '
studievaner bør Høgskolen i Nesna søke å bidra til at alle heltidsstudenter raskes mulig blir en del
av det eksisterende studentmiljøet og selv kan bli aktive bidragsytere i miljøet.
2.3.1 Fadderordning
HiNe støtter fadderordningen for nye studenter, og vil bidra til at den i tillegg til å styrke den sosiale siden av studentrollen, også vil fremme studentaktivitet og gode studievaner. HiNe vil hver vinter henvende seg til studentsamfunnet med anmodning om å gjennomføre fadderordningen. Fadderordningens innhold må drøftes nærmere før studiestart 2002 og ordningen må ha som mål at "Studenten skal lykkes i studiet".
Ansvar Studiesjefen
Oppfølgingsansvar Direktøren
2.3.2 Studiestarttur
Erfaringer viser at sosiale relasjoner skapes raskt på tur i naturen . HiNe bør i samarbeid med SiNe, fadderordningen og andre studenter søke å stimulere til at første helg etter studiestart blir turhelg. Dette for å vise studentene de mulighetene som finnes for turmål i regionen. Videre vil tilbudet kunne bidra til endret fokus fra fest til aktivitet ved studiestart.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Studiesjefen Direktøren
2.3.3. Studiestart
Ved studiestart hver høst skal det organiseres slik at det avsattes et tidspunkt for administrativ og faglig informasjon. For studiestedet Nesna er dette en hel dag. I tillegg skal det organiseres og gjennomføres formelle åpningsseremonier ved oppstart av alle nye profesjonsutdanninger i tilknytning til denne dagen.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Studiesjefen Direktøren
2.3.4 "Bli-kjent"-opplegg.
Systematisk opplegg i alle nye klasser for å bidra til de nye studentenes
trivsel og tilhørighet (bygging av sosialt nettverk også i undervisningssammenheng).
Ansvar i profesjonsutdanningene Ansvar andre studier Oppfø1gingsansvar
Studieleder Faglærer
Dekan
2.4 Videreføring av sosialrådgivnings- og miljøarbeidertjenesten knyttet til SiNe.
En 3-årig prosjektperiode utløper våren 2002. HiNe bør i samarbeid med SiNe, kommunene og lag/foreninger søke om dette som permanent ordning.
Ansvar Oppfø1gingsansvar
Direktøren Rektor
2.5 HiNes lokaler og utstyr skal fortsatt være tilgjengelig for studentaktive formal
Ansvar Oppfølgingsansvar
Personal- og Økonomisjefen Direktøren
2.6 Studentaktivitet som et resultat av undervisningen.
Det foregår en omfattende aktivitet i den daglige undervisning- og oppæringssituasjonen som kan danne utgangspunkt for studentaktivitet-, studentengasjement- og/eller opplevelse. Musikkstudentenes konserter kan her være et eksempel. Det bør arbeides for at mest mulig av slike muligheter blir brukt.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Alle faglærerne Dekanene
2.7 Studentaktivitet som profileringstiltak.
HiNe må søke å rekruttere heltidsstudenter som søker seg til Høgskolen i Nesna ut i fra eget ønske. Mulighetene HiNe gir for spesielle studentaktiviteter vil her bli mer og mer sentralt i årene fremover. HiNe bør derfor i samarbeid med SiNe og studentene stimulere til mest mulig og kvalitetsmessig best mulig aktivitet innenfor spesielle områder. Som en start skal HiNe forsøke å bidra til å utvikle studentaktivitet spesielt innenfor områdene idrett/friluftsliv og teater/musikk/billedkunst.
Det bør årlig nedsettes en gruppe innenfor hver av disse områdene som får ansvar for å finne fram til konkrete tiltak innefor hvert område. Studentene må være særlig godt representert I gruppene.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Studiesjef
Direktøren
2.8 Studentvelferd for studenter med samlinger utenfor Nesna.
I planperioden vil HiNe ha særlig mange klasser lokalisert med et begrenset antall studenter utenfor Nesna. Studentvelferd for denne gruppen bør få spesiell oppmerksomhet.
HiNe bør gjennom sine valgte styrerepresentanter i SiNe og i møter med SiNe spesielt sikre oppmerksomhet om studentvelferd for denne studentgruppen.
Ansvar Rektor
Oppfølgingsansvar Styret
Økonomiske innsatsmidler innsatsområde 2 :
Tiltak | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | Budsjettansvar |
2.3.1 Fadderordningen | 10. 000 | 10.000 | 10.000 | 10.000 | Direktør |
2.3.2 Studiestarttur | 10. 000 | 10.000 | 10.000 | 10.000 | Studiesjef |
2.3.3 Studiestart/åpninger | 30.000 | 30.000 | 30.000 | 30.000 | Direktør |
2.4 Sosialrådgiv.tjenesten | 200.000 | 200.000 | 200.000 | 200.000 | Direktør |
2.7 Profilering | 10.000 | 10.000 | 10.000 | 10.000 | Studiesjef |
•3. RAMMER, RESSURSER OG ORGANISATORISKE FORHOLD SOM SKAPER GODE BETINGELSER FOR STUDIER OG UNDERVISNING
3.1 Realisering av tilbygg
Det bør fra alle hold søkes støtte for en snarlig realisering av et lenge etterlengtet tilbygg til HiNe.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Rektor Styret
3.2 Oppfølging av vedtatt " Handlingsplan for funksjonshemmede studenter og tilsatte ved Høgskolen i Nesna "
Det nedsettes en arbeidsgruppe som får ansvar for å følge opp vedtatte plan, samt fremme forslag til ~
rullering av planen ved behov.
Ansvar Oppfø1gingsansvar
Direktør Rektor
3.3 Veiledning av studenter
Samtlige ansatte i undervisningsstillinger (eller med annet veiledningsansvar) skal ha slått opp på døra si minimum et tidspunkt for veiledning hver uke (eventuelt beskjed om fravær hvis dette kolliderer med de oppsatte tidspunktene). Meldingen gis til ekspedisjonen innen 1. september og endringer i veiledningstidspunkter varsles samme sted. I tillegg skal det tilknyttet bestemte faglige sammenhenger gis obligatorisk veiledning, som - ut fra retningslinjer i fag- og semesterplaner - kan være muntlig, elektronisk og/eller skriftlig.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Samtlige ansatte med veiledningsansvar Dekaner
3.4 Håndboka
Ny og revidert håndbok skal utgis før studiestart hvert studieår. Denne skal distribueres til samtlige av HiNes ansatte og studenter. Det skal formidles at det er hver enkelts ansvar gjøre seg kjent med det som står i håndboka.
Ansvar Informasjonskonsulenten
Oppfø1gingsansvar Studiesjefen
3.5 Videreutvikle ekspedisjonene som "HiNes informasjonssentral "
De langt fleste som henvender seg til HiNe vil møte de ansatte i ekspedisjonene. 10 større kunnskap disse får, jo mer informasjon kan de gi. Samtlige ansatte må derfor sørge for å gi ekspedisjonen all relevant informasjon på et så tidlig tidspunkt som mulig. Inkludert i dette er de ansattes tilstedeværelse.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Alle ansatte Studiesjefen
3.6 Utarbeidelse av rutinebeskrivelser
Det skal før studiestart 2002 utarbeides rutinebeskrivelser av samtlige faste oppgaver som HiNe må gjøre. Herunder rutiner innenfor arbeidet med timeplanlegging, romplanlegging, årsplanlegging, rekruttering, opptak, eksamen, praksis, intemasjonalisering, ekspedisjon, oppdrag og fagplanarbeid. Disse rutinebeskrivelsene skal gjøres tilgjengelig for studenter og ansatte.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Administrativt ansatte Kontorsjef og studiesjef
3.7 HiNes hjemmesider på Internett
Disse sidene må kontinuerlig videreutvikles i tråd med de ansattes, studiesøkernes og studentenes behov. En egen Web-redaksjon har ansvaret for oppfølgingen. Hver enkelt ansatt har ansvar for å gjøre seg kjent med, og bruke HiNes hjemmesider og rette seg etter Web-redaktørens bestemmelser.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Informasjonskonsulent Studiesjef
~. 3.8 Informasjon til studentene.
I en stor og mangeartet institusjon som HiNe som også har studenter spredt på flere studiesteder, vil det alltid være en utfordring å kunne gi rett- og tilstrekkelig informasjon til samtlige av våre studenter. Videre er grensene mellom fag- og administrasjon noe flytende. Det bør hver høst utarbeides en enkel oversikt over "hvem som skal informere om hva". Denne oversikten distribueres til samtlige av HiNes ansatte.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Informasjonskonsulent Studiesjef
Økonomiske innsatsmidler innsatsområde 3:
Tiltak | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | Budsjettansvar |
4 Håndboka | 25.000 | 25.000 | 25.000 | 25.000 | Studiesjefen |
13
4. PERSONALPOLITIKK
4.1 Oppfølging av personalpolitisk plan.
Realisering av vedtatt personalpolitisk plan vil være en sterk plattform for sikring av studiekvaliteten ved Høgskolen i Nesna.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Personal- og Økonomisjefen: Direktøren
4.1.1 Utvikle kompetanse i tverrfaglig veiledning, PBL, mappevurdering Utvikle kompetanse i "nye" universitets- og høgskole-pedagogiske arbeids- og undervisningsformer: Bl.a. tverrfaglig veiledning, problembasert læring (PBL), mappevurdering. (Jf. Personalpolitisk plan, III Kompetanseutvikling,
(- utvikle tiltak innen høgskolepedagogikk))
Ansvar Oppfølgingsansvar
Dekaner Rektor
Økonomiske innsatsmidler innsatsområde 4 :
Tiltak | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | Budsjettansvar |
4.1.1 Utvikle kompetanse | 20.000 | 20.000 | 20.000 | 20.000 | Dekan |
5. LÆRINGSRESULTATER OG DOKUMENTASJON
5.1 Sluttevaluering i hvert enkelt fag.
Det skal hvert studieår gjennomføres sluttevaluering av studiene i det enkelte fag i fagutvalgene og i tillegg i samarbeidsteam i profesjonsutdanningene. Resultatene av evalueringen må gis til saksbehandler i samband med rullering av fag- og studieplaner. For profesjonsutdanningene skal studieleder samle resultatene og bearbeide disse med henblikk på videre behandling.
Ansvar Faglærerne
Oppfø1gingsansvar profesjonsutdanningene Studielederne
Oppfølgingsansvar annet Dekaner
5.2. Utarbeide statistikker over karakterfordeling pr. fag og gjennomsnitts-
karakternivå for de enkelte studier over år og evaluering av disse.
Det må årlig utarbeides statistikker over karakterfordeling og gjennomsnittskarakternivå samt en samlet oversikt over karakterutviklingen i hvert enkelt fag/ studium over år Faglærer/team/seksjon skal evaluere eksamensresultatene hvert år.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Førstekonsulent eksamen Studiesjef
5.3. Studentundersøkelse.
Det skal årlig gjennomføres en felles studiekvalitetsundersøkelse blant studenter ved HiNe. Undersøkelsen skal danne grunnlag for årlig behandling av studiekvalitet i HiNes styre og andre relevante organer. Studentene i flerårige studier deltar bare etter 1.studieår og så annet hvert år.
Ansvar Oppfø1gingsansvar
s
Studiesjef Direktør
5.4 Studentoppgaver- eksempelsamling.
Det lages samling av kvalitetsmesssig gode studentoppgaver. Samlingen skal tjene som eksempler for nye studenter og skal administreres av biblioteket som utarbeider egen plan for arbeidet med samlingen.
Ansvar Hovedbibliotekar
Oppfø1gingsansvar Dekanene
Hovedbibliotekar
5.5 Årlig behandling av "Studiekvalitet" som sak i HiNes styre.
Alle ansvarlige skal innen 15.juni innlevere en rapport om oppfølging av tiltakene angitt i denne planen. Denne rapporten sammen med studentundersøkelsen, eksamensstatistikken og andre innspill i løpet av studieåret, skal danne grunnlag for styrets behandling.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Studiesjef Direktør
5.6. Ansvar for daglig oppfølging av planen.
Skal dette plandokumentet føre til handling, er det viktig at institusjonen v/styret utpeker en ansvarlig for oppfølging av de tiltak plandokumentet formulerer. De ulike ansvarlige for de ulike tiltakene har informasjons- og rapportplikt til denne.
Ansvar Oppfølgingsansvar
Studiesjefen
Direktøren
Økonomiske innsatsmidler innsatsområde 5:
Tiltak | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | Budsjettansvarlig |
5.3 Studentundersøkelse | 20.000 | 20.000 | 20.000 | 20.000 | Studiesjef |
I. Mandat
Utdanningsstyret er delegert myndighet fra Høgskolestyret til å fatte avgjørelser i saker som har å gjøre med:
Utdanningsstyret skal sørge for at institusjonens arbeid med læringsmiljøet dokumenteres og kvalitetssikres. Utdanningsstyret har økonomiansvar for studiene innenfor vedtatt studieprogram, prioriteringer innen praksisbudsjett, prioritering av ressurser til faglig utvikling av personalet, godkjenning av fag- og studieplaner.
II. Hovedmål
Strategisk plan for 2002 - 2006 sier følgende:
Høgskolen skal gjennom høy kvalitet på studier og læringsmiljø utdanne dyktige yrkesutøvere som deltar i aktiv utvikling av yrke og samfunn.
III. Ansvar og organisering
Utdanningsstyret er satt sammen av:
.
Utdanningsstyret har til sammen 10 medlemmer.
Dekan leder virksomheten innenfor utdanningsenheten, og er leder for utdanningsstyret. Dekan har både faglig og administrativt ansvar for utdanningsenheten.
Avdelingen har 5 utdanningsledere for:
Utdanningsledere har ansvar for å koordinere og organiserer de flerårige utdanningene inkludert praksis.
Avdelingen har 13 fagseksjoner innenfor:
Alle fagseksjoner har en seksjonsleder som samordner seksjonens virksomhet, fag- og studieplaner, arbeidsplaner og budsjett.
IV. Resultatmål og tiltak
a. Studietilbud
Hovedmål
1. Høgskolen skal tilby profesjons- og fagutdanning av høg kvalitet.
Resultatmål og tiltak
Utvikle fag og studieplaner for nye studier vedtatt i Studieprogrammet for 2006/07.
b. Undervisning og læringsmiljø
Hovedmål
2. Studentens læring skal stå i sentrum for studiekvalitetsarbeidet ved høgskolen, noe som skal ha betydning for organiseringen og utviklingen av undervisningsopplegg, evalueringsformer og studietilbud.
3. Høgskolen skal utvikle gode læringsmiljøer for å kunne rekruttere og beholde gode studenter og øke gjennomstrømningen.
4. Læringsmiljøet skal være av høg kvalitet og det skal benyttes læringsformer som er tilpasset studienes faglige innhold og yrkeslivets behov og krav.
5. Undervisningen skal være forskningsbasert og tilfredsstille faglige mål i henhold til vedtatte planer.
Resultatmål og tiltak
c. IKT
Hovedmål
6. Prosessen med integrering av IKT i undervisning og som arbeidsverktøy skal videreføres og prioriteres.
Resultatmål og tiltak
Styrke studentenes kompetanse i IKT gjennom:
d. Kompetanse
Hovedmål
7. Personalet ved høgskolen skal inneha høg faglig kompetanse og endringskompetanse
8. Det skal arbeides spesielt med kompetanseheving på områder som høgskoledidaktikk, nettbasert undervisning, nye evalueringsformer og tilrettelegging i vid forstand.
Resultatmål og tiltak
V. Prioriterte oppgaver med handlingsplan og budsjett
Prioriterte oppgaver med handlingsplan og budsjett for alle enheter og studieløp.
Vedlegg
| Økonomisjefmøte (deltakelse på 1 av to årlige møter) | 15.000,- |
| Innføring Nettobudsjettering, møter, opplæring | 25.000,- |
| Deltakelse på møte i Agresso brukerforum | 10.000,- |
| Årsoppgjørsseminar, Hanne | 10.000,- |
| andre innkallinger fra KUF/Finans/Uninett, Etatsstyringsmøte, budsjettmøte KUF | 30.000,- |
| Minimum - SUM | 90.000,- |