1 Innledning

Som en del av kvalitetssikringssystemet skal Høgskolen i Nesna utarbeide en årlig kvalitetsrapport. Årsrapporten er en del av kvalitetssikringssystemet og skal først og fremst vurdere utdanningskvaliteten ved institusjonen gjennom den dokumentasjon som er samlet inn i løpet av året. Årsrapporten skal på den måte legge grunnlag for forbedring av kvaliteten:
Kvalitetsrapporten skal oppsummere og vurdere kvalitetstilstanden for utdanning i henhold til ansvar, roller og myndighet i virksomheten, beskrevne prosesser og den dokumentasjon som evalueringer, nøkkeltall og avvik avdekker (Høgskolen i Nesna kvalitetssystem, kvalitetshåndbok 2006)

Rapporten er bygd opp etter en inndeling i kvalitetsområder for utdanningskvalitet.

1. inntakskvalitet
2. programkvalitet
3. undervisnings- og læringskvalitet
4. rammekvalitet
5. resultatkvalitet
6. systemkvalitet

I kapittel 8, i konklusjon, er dokumentasjon og vurderinger av hvert kvalitetsområde oppsummert i forhold til noen av de mest aktuelle målene for høgskolen.

2 Inntakskvalitet

Å øke antall studenter ved Høgskolen i Nesna opp i mot måltallet gjennom å tilby aktuelle studier og å markedsføre disse på en profesjonell måte mot definerte målgrupper har vært en av de viktigste oppgavene for høgskolen i perioden 2005/2006. Inntakskvaliteten omfatter rekruttering og markedsføring, søkertall og opptakstall, samt mottak av studenter.

Analyse og vurderinger av inntakskvaliteten er basert på følgende dokumentasjon:

• Rekrutteringsundersøkelse (kartlegging av studentenes viktigste informasjonskilder, kvalitet i eget informasjonsarbeid og hvorfor studenter velger Høgskolen i Nesna.)
• Oppstartsundersøkelse (kartlegging av studentenes opplevelse av informasjon på forhånd, formell og faglig oppstart)
• Statistikk for søkning og opptakstall
  

Rekruttering og markedsføring
Rekrutteringsundersøkelse
I rekrutteringsundersøkelsen i 2004 utkrystalliserte det seg tre viktige informasjonskilder for søkere til Høgskolen i Nesna:

1. Anbefaling fra rådgiver, venner og familie
2. Web
3. Høgskolens studiekatalog

På spørsmålet om hvorfor studentene foretrekker Nesna er det to ting som skiller seg ut i undersøkelsen fra 2004; nærhet til hjemsted og fleksible/samlingsbaserte studier.

Ved studiestart 2005 gjennomførte vi en ny rekrutteringsundersøkelse (208 svar).

På spørsmålet om hvordan de hadde fått kjennskap til Høgskolen i Nesna var det en klar endring fra i fjor. Studiemagasinet var her den viktigste informasjonskilden. Personlig kontakt med informasjon fra rådgiver, venner og familie var den neste viktigste. Websiden kom som nummer tre. I tillegg er besøk på skoler og de besøkene vi har hos oss viktige informasjonskilder.

På spørsmålet: Hvor viktig var informasjonen for ditt valg av studiested svarte studentene i rangert rekkefølge:

1. Råd fra rådgiver og venner og familie
2. Web
3. Studiemagasin

Studentene er også godt fornøyd med informasjonen de får fra oss på telefon, e-post og ved personlig fremmøte.

Markedsføringsarbeid
På bakgrunn av rekrutteringsundersøkelsen ble det i 2004 gjennomført en prosess som involverte elever i videregående skole (Kristen videregående skole, Nordland), egne studenter, fagansatte, administrative ansatte og ledere for å forankre vår kommunikasjon i skrift som vi kan stå for, og som samtidig er verdifullt for våre målgrupper.

Det var enighet om at Høgskolen i Nesna er:

Nær

• Nær på Helgeland - midt mellom alle helgelandsbyene.
• Lite sted, alt ligger nært - bolig og barnehage er lett tilgjengelig.
• Tette relasjoner mellom studenter i små og oversiktlige klasser som gir gode forutsetninger for et godt læringsmiljø.
• Tett og godt studentmiljø der alle kjenner hverandre og tar vare på hverandre.
• Tette relasjoner mellom studenter og forelesere - god oppfølging.
  

Dristig

• Mot strømmen, i distriktet
• Tverrfaglig tenking
• Først med samlingsbaserte studier
• Dristige fritidsaktiviteter
• Et overraskende aktivt kulturliv
  

I arbeidet med utformingen av rekruttering/markedsføringsmateriell ble studentene involvert i en redaksjon for å skape et Studiemagasin for grunnutdanningen.

Rekrutteringstiltak:

• Besøk i videregående skole i Nordland og Nord-Trøndelag
• Folkehøgskoleturne i Nordland, begge trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal.
• Besøk av elever fra videregående skole på Helgeland hos Høgskolen i Nesna både på Nesna og i Mo i Rana.
• Annonser i Medianor-samkjøringen i hele Nord-Norge
• Intern markedsføring mot egne studenter
• Felles profil markedsmateriell
• Plan for intern markedsføring med budsjetter.
• Videreutvikling av Web (Rekrutteringsweb og webdesign)
• Videreutvikling av Studiemagasin og Studiekatalog
• Gjennomgang av organiseringen av studier med synkende søking og opptak
• Grunnleggende gjennomgang av fagporteføljen
  

Oppstartsundersøkelse
For å få kunnskap om studentenes opplevelse av studiestart og kunne forbedre inntaksprosessen, gjennomfører HiNe hver høst en oppstartsundersøkelse blant studentene. Målet med undersøkelsen er å sikre effektiv oppstart gjennom tilstrekkelig informasjon, samt faglig og administrativ tilrettelegging.

På obligatorisk allmøte 3 uker etter studiestart svarte studentene på et spørreskjema om oppstart. Noen sentrale resultater fra oppstartsundersøkelsen 2005/2006 er gjengitt under:

Tabell nr. 1 Studentenes vurdering av informasjon før oppstart

Tabell nr. 2 Studentens opplevelse av å bli vel tatt i mot i oppstarten

Hovedtyngden av studentene som svarte var fornøyd med både informasjon på forhånd og mottak ved studiestart. Negative tilbakemeldinger ble registrert og fulgt opp av fagansvarlig umiddelbart.

Tabell nr. 3 Studentens opplevelse av faglig oppstart

Tabell nr. 4 Studentenes opplevelse av høgskolens håndtering av studieplaner

De fleste av studentene opplevde den faglige oppstarten av studiene som grei. To klasser melder om manglende studieplaner og pensumlister. Dette blir fulgt opp umiddelbart og rettet opp av fagansvarlig.

Tabell nr. 5 Valg av tillitsvalgt

Tabell nr. 6 Valg av fagutvalg

For Høgskolen i Nesna er tillitsvalgtordningen og fagutvalgsordningen fundamentet i underveisevalueringene. Det er derfor viktig at alle klassene får dette på plass. Oppstartsundersøkelsen viste at flere klasser ikke hadde valgt fagutvalg og tillitsvalgt. Fagansvarlig for klassene har fått beskjed om å sørge for valg og dette har blitt fulgt opp av dekan og studiesjef.

Tabell nr. 7 Studentenes opplevelse av opptaksrutinene ved høgskolen

De fleste studentene gir uttrykk for å være svært fornøyt med servicen i forbindelse med oppstart.

Høgskolen i Nesna tilbyr og gjennomfører introduksjonskurs for nye studenter på en rekke områder.

Studentene blir spurt om de har fått tilbud om introduksjonskurs i:

• Arena Høgskole
• Klasserom på nett
• Bruk av IKT
• Bibliotek
• Studieteknikk
  

Svarene viser at nesten alle studentene har fått tilbud om introduksjonskurs i "Klasserom på nett" og bibliotek. Når det gjelder Arena Høgskole, IKT og studieteknikk har om lag halvparten fått tilbud om disse kursene.

Studenten har også svart på hvor fornøyd de er med innhold, opplegg og omfang av introduksjonskursene. De aller fleste studentene er fornøyd med innholdet i Arena Høgskole, klasserom på nett og bibliotek. Litt over 30 prosent av studentene er ikke fornøyd med innholdet i IKT kurset. Mens omtrent halvparten av studentene er misfornøyd med innholdet i kurset i studieteknikk.

Tiltak

• Forbedre kursene i IKT og studieteknikk
• Sikre at alle studenter får tilbud om introduksjonskurs
• Vurdere omfang, innhold og opplegg for kursene
• Innføre kvalitets-/ledelsesverktøyet UniPie
• Sikre at alle studenter skriver under på utdanningsplan
  

Søking og opptakstall

Tabell nr. 8 Førsteprioritetssøkere

Søkertallene til høgskolen er stabile. Det er vært en økning i søkertallene fra 2004 til 2005. Grunnen til dette er blant annet oppstart av desentralisert sykepleierutdanning i Sandnessjøen og desentralisert førskolelærerutdanning i Oppdal.

Tabell nr. 9 Opptakstall til Høgskolen i Nesna

Opptakstallene til høgskolen har variert noe. Det har vært en sterk økning fra 2003 til 2004, men en reduksjon fra 2004 til 2005. Noe av nedgangen skyldes at det ble innført strengere opptakskrav for allmennlærerutdanningen.

Tabell nr. 10 Opptakstall for allmennlærerutdanning

I 2000 ble det startet en desentralisert klasse i Narvik. I 2001 ble det for første gang etablert en klasse allmennlærerutdanning i Mo i Rana og i Brønnøysund. I 2002 ble det etablert en klasse i Mosjøen for første gang. I 2003 i ble det ikke etablert eksterne klasser, mens det i 2004 ble satt i gang en klasse i Mo i Rana for andre gang. Opptakstallene for allmennlærerutdanningen gikk klart ned fra 2004 til 2005. Det kan henge sammen med at det ble innført særkrav ved opptak til allmennlærerutdanningen i 2005. Det ble heller ikke etablert desentraliserte klasser dette året.

Tabell nr. 11 Opptakstall for førskolelærerutdanning

Opptakstallene for førskolelærerutdanningen har vært stabile fra 2002 etter en nedgang fra 2001 til 2002. Det ble igjen startet heltids førskolelærerutdanning i 2004 etter et opphold på to år pga manglende søkning. Tatt i betraktning det store behovet for nye førskolelærere i årene som kommer har Høgskolen i Nesna for dårlig rekruttering til førskolelærerutdanningen.

Tabell nr. 12 Opptakstall for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag

Faglærerutdanningen har hatt en nedgang i opptakstallene siden starten i 2000. I 2003 ble det ikke tatt opp noen klasse på grunn av lav søkning. I 2004 og 2005 ble det tatt opp små klasser. Dette studiet er relativt nytt og lite kjent. Det er behov for mer tid til å befeste utdanningen i markedet, samtidig som vi bør rekruttere ut over Helgeland for å få større klasser.

Tabell nr. 13 Opptakstall for Informatikk

Opptakstallene for informatikkutdanningene ved HiNe var stabile i perioden 2002-2004, mens nedgang fra 2004 til 2005 er dramatisk. Det ble innført særkrav ved opptak til informatikkutdanning i Norge fra 2005. Et flertall av søkerne til HiNe var ikke kvalifisert ved opptaket dette året.

Nedgangen i studenttallet ved informatikkutdanningen gjenspeiler trenden på landsbasis de siste årene der antall primærsøkere med informatikk som førstevalg har gått ned.

Tabell nr. 14 Opptakstall for musikkvitenskap

Opptakstallene for musikkvitenskap har vært stabile fra 2000 med en liten nedgang i 2002. Tallene for 2005 viser imidlertid en stor nedgang. Fra 2005 gikk musikkvitenskap over fra å være samlingsbasert til å bli et fulltidsstudium.

Tabell nr. 15 Opptakstall for spesialpedagogikk

Etterspørselen etter Spesialpedagogikk har vært stor de siste årene. Høgskolen i Nesna har tilpasset utdanningen i spesialpedagogikk i henhold til behovene i skolesektoren og kompetansebehov i regionen. Bachelor i spesialpedagogikk ble startet fra studieåret 2005/06.

Tabell nr. 16 Opptakstall for idrett

Etterspørselen etter idrettsstudier har vært lav de siste årene, men tok seg kraftig opp siste studieår. Dette er en trend på landbasis. Idrettsklassen siste studieår besto av halvparten studenter fra Helgeland og halvparten studenter fra resten av landet. Skal vi opprettholde klasser med flere enn 20 studenter synes det som en forutsetning at vi også rekrutterer nasjonalt.

Tabell nr. 17 Opptakstall for drama

Dramastudiene har hatt varierende søking. Høgskolen i Nesna har frem til og med studieåret 2005/06 gitt tilbud om disse studiene samlingsbasert. Tilbudet bør gjennomgås og spisses i forhold til hvilke målgrupper vi ønsker å satse på, og om det er riktig å organisere studiet samlingsbasert.

Årsstudier i Naturfag, Matematikk, Engelsk og Samfunnsfag har økt opptakstall i 2005.

Karaktergjennomsnitt for opptak 2004-2005 gikk opp for allmennlærerutdanningen og Informatikk.

Etter- og videreutdanning
Høgskolen i Nesna tilbød 35 etter- og videreutdanningsstudier for studieåret 2005/06. Hovedtyngden av disse var rettet mot førskolelærere og lærere i grunnskolen.
Det var en økning i antall søkere til disse studiene på ca 18 prosent. Den viktigste årsaken til dette er flere nye studier med brukbar søking. Det gjelde bl.a.:

• Matematikk 3
• Matematikk 2 i Brønnøysund
• Teknologi og design
• Sosialpedagogikk 2
• Småbarnspedagogikk

3 Programkvalitet

Programkvaliteten omfatter organisering og gjennomføring av de flerårige studiene, studieplaner, praksis og yrkesrelevans. Høgskolen i Nesna har fokus på og prioriterer flerårige utdanninger på lavere grads nivå. De flerårige yrkesutdanningene utgjør kjernen i vår virksomhet og er viktig for andres oppfatning av høgskolens profil og nedslagsfelt.

Studieplaner og fagplaner for de flerårige løpende er en kontrakt mellom studenten og høgskolen. Disse er retningsgivende for studentenes arbeid og angir deres sluttkompetanse. Flere av de flerårige løpene er organisert som fleksible og desentraliserte tilbud.

Analyser og vurdering av programkvaliteten er basert på følgende dokumentasjon:

• løpende evaluering
• sluttevaluering
• praksisevaluering
• erfaringsseminar
• avvik
  

Tabell nr. 18    Studentens vurdering av studieorganisering og faglig ledelse

Studieorganisering og ledelse av de flerårige utdanningene er ikke gode nok. Dette kan skyldes blant annet at det for studieåret 2005/2006 var nye utdanningsledere i alle lærerutdanningene. Det tar noe tid før alt er på plass mellom ledelse og studenter.

Tabell nr. 19    Studentens oppfatning av rutiner og informasjon vedrørende obligatorisk praksis

Høgskolen har arbeidet planmessig med å få bedre rutiner rundt organisering av praksis. Ikke minst gjelder dette å få på plass avtaler med den enkelte praksiskole og praksisbarnehage. I forhold til de tilbakemeldingene studentene gir, er høgskolen på rett vei og må bare fortsette det arbeidet som skjer med å forbedre rutiner og informasjon vedrørende praksis.

Tabell nr. 20    Studentens oppfating av det faglige utbyttet av forberedelser, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med praksis.

Studentens oppfatning av det faglige utbytte av praksis vurderes fra middels til bra. Praksis er en viktig del av profesjonsutdanningene og det er derfor viktig at kvaliteten her er god. Målet må være å få flere studenter som er fornøyde med det faglige utbytte av praksisen sin. Noen studenter kommenterer at praksisbesøk fra faglærere er viktig, andre kommenterer at det som skjer på høgskolen og det som skjer i praksisskolen har lite sammenheng.  En mulighet for å få et bedre samsvar mellom undervisning og praksis, kan være å få egne faglærere ut i hospitering i skole og barnehage. Ikke minst er dette viktig å få til kontinuerlig da det hyppigere enn tidligere kommer nye reformer i sektorene.

Tabell nr. 21     Studentenes vurdering av profesjonsrettingen i studiet.

Tabell 2

Studentenes vurdering av profesjonsrettingen av yrkesutdanningene er relativt bra. Likevel er det flere studenter som kommenterer at studiet burde vært mer praksisrettet.

Tabell nr. 22 Studentens vurdering av studiet som helhet

Flertallet av studentene mener helhet i utdanningene er middels til bra. Kommentarer studentene gir i forhold til studiene som helhet er at det er for lite fagdidaktikk og manglende sammenheng mellom teori og praksis.

Praksisevaluering
HiNe har to typer praksisevaluering som har vært gjennomført for studieåret 2005/2006:

• Øvingslærers evaluering - en faglig uttalelse for hver enkelt student.
• Studentenes evaluering av praksis (bl.a. vurdering av praksisskolen, veiledning som blir gitt, høgskolens planlegging og oppfølging)
  

Høgskolen i Nesna startet med en ny evaluering av praksis i 2005 for noen klasser/studier. Her skal studentene evaluere sin praksis i forhold til praksisskole, veiledning, planlegging og oppfølging.

Fra tidligere har alltid øvingslærer gitt en faglig vurdering av de studentene som har vært i praksis hos vedkommende. Dette er en vurdering som blant annet går på målene for praksis og de fem kompetanseområdene som er beskrevet i rammeplan for lærerutdanningene. Som del av denne vurderingen, skal øvingslærer også si noe om studentens skikkethet til læreryrket.

Det bør innføres at praksisskolene og praksisbarnehagene ved rektor og styrer rapporterer ved utgangen av året hvordan praksis har vært gjennomført og hvordan samarbeidet med høgskolen har fungert.

Erfaringsseminar
Erfaringsseminaret er ikke blitt gjennomført i studieåret 2005 - 2006. Interessen fra studentenes side har de siste årene vært nedadgående. Formen på seminaret bør vurderes og endres slik at det kan bli mer interessant og aktuelt for studenter i lærerutdanningenes siste år.

Tiltak

• Videreføre ordningen med ekstra ressurser til pedagogikk for oppfølging og veiledning av studentene etter praksis.
• Sikre at faglærere i lærerutdanningen har ressurser for å følge opp studenter i praksis, tid til praksisbesøk
• Legge timeplaner for deltidsutdanningene på klasserom på nett seinest 14 dager før samling
• Videreføre årlige møter med rektorer, barnehagestyrere og skole- og barnehageeiere om praksis i lærerutdanningene
• Planlegge og gjennomføre erfaringsseminar før revisjon av studieplaner skal være ferdig
• Legge til rette for at faglærere får hospitere i barnehage og skole.
• Forbedre og revidere fagplan og studieplan
• Styrke fagdidaktikken i fagplanene
• Styrke profesjonsrettingen i alle fag
• Styrke veilederkompetansen til øvingslærere i skole og barnehage
• Alle studenter som har praksis skal evaluere sin praksisperiode
• Samlet rapport (fra rektor / styrere og øvingslærer) fra praksisskolene og praksisbarnehagene
• Øvingslærere skal i tillegg til å gi en faglig uttalelse også evaluere alt som er knyttet til praksis, fra planlegging til endt praksis (oppsummering).

4 Undervisnings- og læringskvalitet

Undervisnings- og læringskvalitet berører kjernen i utdanningene. Utdanningene skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nedfelt i fag- og studieplaner. Det forventes at studentene tar ansvar for egen læring, inngår i prosesser sammen med andre og kan forhold seg kritisk til den kunnskapen som formidles.

Analyser og vurdering av undervisnings- og læringskvaliteten er basert på følgende dokumentasjon:

• løpende evaluering
• sluttevaluering
• sensorrapporter
• evaluering av internasjonalisering
• avvik
  

Tabellene nedenfor er basert på studentenes sluttevaluering av fag og emner (moduler).

Tabell nr. 23 Antall timer i uken til selvstudium i faget

Tiden studentene bruker til selvstudium er så lav, at det må karakteriseres som bekymringsfullt. Ca 44% prosent av studentene bruker ikke mer enn 0,5 time pr uke. Det må imidlertid tas forbehold om hvordan studentene tolker "selvstudium" i undersøkelsen. Det å arbeide med innleveringsoppgaver, mappekrav, kollokviegrupper og basisgrupper kan tolkes som lærerstyrt og faller da følging ikke under begrepet selvstudium. Høgskolen har mange deltidsstudenter som kombinerer studier med arbeid. Dette kan hindre studentene fra å bruke nødvendig tid på studiene, samtidig som vi vet at mange studentene har relevant arbeid i forhold til studiene. Det er vanskelig å si i hvor stor grad liten tid til selvstudium gir svake resultater. Målet må uansett være at studentene bruker mer tid til selvstudium. Dette kan blant annet gjøres ved å stille krav om enda mer jevnere arbeid underveis.

Tabell nr. 24 Studentenes vurdering av bruk av klasserom på nett (Moodle) som verktøy

Bruk av klasserom på nett (Moodle) oppfattes klart som er greit verktøy i studiene. Likevel har ca 1/3 av studentene vurdert Moodle som middels til svært dårlig verktøy. Noe av årsaken til dette kan være at enkelte fag / faglærere i for liten grad er i stand til å bruke Moodle som det verktøyet det er.

Tabell nr. 25 Studentenes vurdering av undervisningen i faget

Undervisningen som faglærerne gir, scorer jevnt bra til svært bra hos studentene.  Dette kan sees i sammenheng med at det i mange fag er tatt i bruk varierte undervisningsformer. Dette er i tråd med de endringer som høgskolen har foretatt i arbeids- og vurderingsformene i forbindelse med kvalitetsreformen.

Tabell nr. 26 Studentenes vurdering av arbeidsformer i faget

Arbeidsformer studentene møter i ulike fag og i undervisningen vurderes som bra. Fag - og studieplaner legger opp til varierte arbeidsformer i fagene, noe som også er i tråd med kvalitetsreformen. Noen studenter kommenterer at de opplever arbeidsformene som ensidig. Målet må være at alle fag tar i bruk varierte arbeidsformer i fagene.

Tabell nr. 27 Studentens vurdering av klassens fora (fagutvalg, samarbeidsteam) og tillitsvalgtordningen.

Studentenes vurdering av klassens fora og tillitsvalgtordningen vurderes som bra.  Fagutvalg og samarbeidsteam er fora hvor studentene skal kunne komme med innspill og synspunkter på både faglige og organisatoriske spørsmål vedrørende studiene.

Tabell nr. 28 I hvilken grad tar studentene klassens fora i bruk

Når det gjelder studentenes initiativ til å ta i bruk klassens fora, gir studentene middels til bra tilbakemelding på dette. Dette er fora hvor studentene skal kunne ha medbestemmelse over egen utdanning i de ulike fag og studier de følger.

Tabell nr. 29 Studentens vurdering av læringsmiljøet i klassen/faggruppa

Studentenes vurdering av læringsmiljøet er høyt, fra bra til svært bra. Høgskolen er liten og kjent for å ha et godt studentmiljø, som er nært og tett både mellom studentene og mellom student og faglærere og ledelse. Høgskolen er opptatt av at studentene opplever klassemiljøet som godt da dette er viktig for læring.

Tabell nr. 30 Studentenes opplevelse av hvordan de blir fulgt opp og ivaretatt i studiesituasjon

Når det gjelder studentenes opplevelse av å bli fulgt opp av faglærere, er denne middels. Mye av oppfølgingen skjer via nettet, e-post og i klasserom på nett (Moodle). At vurderingen ender på middels kan ha sammenheng med ulike forhold; at ikke alle faglærere behersker alle sider ved LMS like godt, at studenter ikke får umiddelbar tilbakemelding på sine henvendelser. Noen studenter kommenterer dette.

Tabell nr. 31 Egen innsats i studiet som helhet

Flertallet av studentene vurderer egen innsats i studiene som bra. Dette henger i liten grad sammen med at mange bruker svært liten tid til selvstudium. Det er grunn til vurdere om krav til tilstedeværelse og krav til innlevering av arbeidsoppgaver bør økes for å bedre innsatsen, og for å heve studiekvaliteten.

Sensorrapporter
Det er primært eksterne sensorer som har levert sensorrapport. Ikke alle områdene i sensorrapporten er like relevante å analysere og vurdere i forhold til undervisnings - og læringskvalitet.

Vurdering av det faglige nivået:
For studieåret 2005 / 2006 vurderes hovedtyngden av det faglige nivået til å ligge på det jevne. Innenfor noen fag gir sensorer tilbakemelding på at det faglige nivået er høgt. Der sensor gir tilbakemelding på lavt faglig nivå, henger dette sammen med at det er studenter som har strøket i faget tidligere og tar ny eksamen og får bestått resultat med svake karakterer.

Vurdering av eksamensoppgaven:
Sensorenes tilbakemelding på oppgavene studentene har fått til eksamen er; god standard på oppgavene som krever god faglig og didaktisk innsikt, oppgaver som dekker vesentlige elementer i faget og pensum, oppgaver som er entydige og klare.

Vurdering av fagplan og studieopplegg:
Det er ikke alle sensorene som har kommentert dette punktet i rapporten. Noen skriver at opplegget virker ok, andre vurderer fagplan og studieopplegg som solid. Flere av sensorene kommenterer ikke dette da de ikke har tilstrekkelig informasjon til å vurdere dette.

Det må sikres at sensorer får tilsendt fag- / studieplan, pensumlister og semesterplaner/årsplaner i faget. Det er viktig at sensorer gir tilbakemelding på at eksamensoppgave og det faglige nivået står i forhold til fagplanenes mål og innhold samt pensumlitteratur.

Kompetanse

Tabell nr. 32 Kompetanse 2005

Stilling	Antall	Andel
Toppstilling*	2,2	2,7 %
Førstestilling	18,42	23 %
Høgskolelektor	59,68	74,3 %
Sum	80,30	100 %

 * Med toppstilling mener vi Professor, Professor 2, undervisningsdosent og undervisningsdosent 2       
        
Høgskolen hadde i 2005/2006 ved studieårets start 12 faglærere (3 i pedagogikk, 1 i idrett, 4 i informatikk, 1 i matematikk, 3 i sykepleie) uten formell kompetanse (min. hovedfag/ lektors kompetanse). I løpet av studieåret kvalifiserte 3 av lærerne (2 i informatikk og 1 i pedagogikk) seg ved å avlegge hovedfagseksamen. De to øvrige i innen sykepleierutdanningen er i et løp hvor en vil søke om kommisjonsvurdering i løpet av høsten 2006. I informatikk har en tilsatt levert inn dokumentasjon for kommisjonsvurdering til lektor. Målet er at de som ikke har hovedfag/master eller lektors kompetanse må få dette på plass. Det må settes opp en bindende tidsplan for dette.

Innen noen av fagene har høgskolen få eller ingen tilsatte med førstekompetanse. Dette må prioriteres for å sikre at minimum 20 prosent av de vitenskapelige tilsatte har førstestillingskompetanse. Høgskolen har i dag fem tilsatte i rekrutteringsstilling (stipendiatstilling); en i KRL, en i naturfag, to i pedagogikk, en i musikk og en i informatikk.

Høgskolen har til nå ikke tilbudt førstelektorsprogram. Det er gjort en undersøkelse å kartlegge personalet interesse for et slikt tiltak. Ca 20 av det vitenskapelige personalet vil delta. Blant de som har meldt sin interesse er det stor faglig spredning, 11 av 13 fagseksjoner er representert.

To ansatte; en i matematikk og en i engelsk har levert inn doktorgradsavhandlinger til vurdering i studieåret 2005/2006.

Internasjonalisering

Tabell nr. 33 Utvekslingsstudenter

Antall innvekslingsstudenter hadde en nedgang fra 2003 til 2004, men en liten oppgang i 2005.

Antall utvekslingsstudenter hadde en økning fra 2003 til 2005. Økt utveksling gjennom Nordplus programmet skyldes muligheten for mobilitet innenfor kortere perioder (helt ned til en uke). Mange av våre studenter har familie og arbeid ved siden av studiet og har derfor problemer med å være borte i lengre perioder. I den forbindelse bør vi legge til rette for og styrke utvekslingsmulighetene gjennom programmer (bl.a. Nordplus program) som gir mulighet for kortere opphold i utlandet.

Tabell nr. 34 Mobilitet blant vitenskapelige tilsatte

Mobilitet for vitenskapelige tilsatte har hatt en nedgang i utvekslingen fra 2003 til 2004, men en stor økning fra 2004 til 2005. De høye tallene for utveksling av vitenskapelige ansatte skyldes god kontakt med våre internasjonale samarbeids/avtalepartnere gjennom sammenfallende interesser. Vi er engasjert i flere internasjonale prosjekter som er med på å styrke forholdene ytterligere. For å styrke innvekslingen har vi gjennomført internasjonal uke høsten 2006 med stor suksess.

Tiltak

• Øke studentenes egeninnsats gjennom å ta i bruk nye arbeidsformer og øke obligatorisk frammøte
• At alle fag / studier bruker varierte arbeidsformer i fagene
• Gi studentene skolering i bruk av fagutvalg og samarbeidsteam
• Videreutvikle forståelse og kunnskap om hva forskningsbasert undervisning innebærer.
• Iverksette førstelektorprogram
• Gi kontinuerlig opplæring til faglærere i bruk av Klasserom på nett,(Moodle)
• Gi tilbud om opplæring i IKT til faglærere slik at IKT er et naturlig redskap å bruke i fagene
• Revidere sensorrapportskjemaet
• Sikre at sensorer får tilsendt nødvendige fagplaner, semesterplaner og pensumlister
• Tilrettelegge for økt internasjonal utveksling
• Internasjonalt semester

5 Rammekvalitet

Rammekvalitet omfatter rom og fasiliteter, utstyr og materiell (IT og AV), bibliotek, service og informasjon til studenter, forvaltning og velferdstiltak for studenter.

Rom og fasiliteter
Høgskolen har etter mange år med trangboddhet og brakketilværelse tatt i bruk 5000 kvm nybygg på campus Nesna. Alle undervisningsrom, spesialrom og kontorer har fått tidsmessig utstyr og inventar.

Tabell nr. 35 Studentenes vurdering av rutiner og informasjon vedrørende romplassering

Tabell nr. 36 Studentens vurdering av undervisningslokalenes renhold, luft, tilgjengelighet, etc.

Studentenes vurdering av rutiner og informasjon vedrørende romplassering, samt undervisningslokalenes renhold, luft etc vurderes til middels og bra. Årsaken til at høgskolen ikke har bedre resultat på dette området skyldes at det periodevis er flere samlinger enn rom og må derfor låne lokaler andre steder. Andre årsaker kan være mangel på tilstrekkelig informasjon fra brukere som kan resultere i dårligere rom enn forventet. Dessuten er høgskolen er inne i en byggeperiode hvor vi har mistet noen undervisningsrom. Videre har studentene til tider vært plaget med byggestøy.

Tiltak

• Heis, nytt ventilasjonsanlegg i A-bygget
• Ombygging i D-bygget for tilrettelegging for mastergradsstudier
• Restaurering av B-bygget
• Økning av undervisningsarealer i Sandnessjøen
• Effektivisere romplanleggingen ved hjelp av bedre teknisk system
  

IT - utstyr og materiell
Tilgang til IT - utstyr og materiell er viktig for studentene i sammenheng med nye læringsformer og bruk av digital læringsteknologi.

I nybygget er det etablert skrivestue med 28 PC. I tillegg er bibliotek/læringssenter utstyrt med 24 PC-er. Alle klasserom, kantine, bibliotek og vrimleområde er oppsatt med trådløst nettverk. I forbindelse med bibliotek/læringssenter er det satt opp et eget AV- rom med:

• PC med mulighet for redigering av film/ lyd
• LCD- TV for visning av film
• DVD/ VHS- spiller
  

Tiltak

• Det er satt opp et nytt undervisningsrom for IT med 18 stk PC. Fra før har vi et slikt rom med 14 maskiner i kjeller B- bygg. Totalt har vi da to undervisningsrom som er fullt utstyrt med PC-er.
• IT- drift vil i løpet av høsten sørge for at alle undervisningsrom blir utstyrt med projektor for visning av data/ video.
• Det planlegges oppsett av infotavler i vrimleområde og i kantina. Slik tavle skal også settes opp i A- bygg når dette er ferdig renovert.
• Flere PC-er til studiestedet Sandnessjøen, i alt 10.
  

Studentene har totalt sett fått et mye bedre IT/ AV tilbud i forbindelse med innflytting i nytt bygg ved Høgskolen. Dette gjelder både tilgang på PC/ nettverk og AV-utstyr.

Bibliotek
Biblioteket er en viktig ressurs for studentene i undervisning og læring Høgskolebiblioteket på Nesna er meget hyppig benyttet av studentene og biblioteket har det største antall utlånte bøker pr. ansatt sammenlignet med alle bibliotekene i Nordland.

Biblioteket flyttet inn i nye lokaler ved campus Nesna i midten av mai 2006. Biblioteket har oppdatert studiesamlingene på studiested Sandnessjøen og Mo i Rana, samt depotsamlingene ved Vefsn bibliotek, Rana bibliotek og Brønnøy bibliotek. Det er et mål at studentene skal ha tilgang til både fysisk læringsmiljø på studiestedet og digitalt læringsmiljø på internett. Alle studenter skal ha tilbud om opplæring i bruk av biblioteket og aktuelle systemer og søkemetoder. Biblioteket har ansvar for studieplanfestet undervisning i det tverrfaglige emnet Biblioteket som læringsarena.

Analyse og vurderinger av biblioteket er basert på følgende dokumentasjon:

• Studentenes sluttevaluering av studium
• Avvik
• Nøkkeltall
  

I studentevalueringene for studieåret 2005-06 er det gitt tilbakemelding på to forhold ved bibliotekets drift. Til sammen har 179 studenter svart på undersøkelsen..

Figur nr. 1 Studentenes vurderinger av bibliotekets service og informasjonsrutiner

På punktet om service og informasjonsrutiner er det 84 prosent av de spurte som mener at biblioteket på dette punktet er bra eller svært bra. I kommentarene til spørreskjemaet har studentene uttrykt at de er fornøyde med bibliotekpersonalet som de mener er svært hjelpsomme. Noen mener at det har vært svært enkelt å få tak i det de trenger selv om de ikke er på Nesna.

Noen studenter synes likevel det er vanskelig å få tak i nødvendig studiemateriell og sier de har brukt sitt lokale folkebibliotek mest. 64 prosent av de som har svart "middels" på spørsmålet om service og informasjonsrutiner ved biblioteket tilhører deltidsklasser og her er det flere som kommenterer at de har svart middels fordi de ikke har brukt høgskolebiblioteket eller fordi de har brukt det for lite til å vite noe helt sikker.

Det er likevel alt i alt en stor andel av både deltidsstudenter og heltidsstudenter som er fornøyde med service og informasjonsrutiner på biblioteket.

Figur nr. 2 Studentenes vurdering av bibliotekets tilgjengelighet

På punktet om bibliotekets tilgjengelighet, svarer 85 prosent av studentene at dette er bra eller svært bra. Noen studenter uttrykker ønske om lengre åpningstid, spesielt i eksamensperiodene, men også på kveldstid og i helger. Flere kommenterer som positivt at de får tilsendt det materialet de trenger i posten.

I kommentarene framgår det tydelig at studentene har vært misfornøyde med de gamle lokalene, det nevnes spesielt mangel på grupperom og dårlige IT-rom. Mange studenter uttrykker derimot tilfredshet med nye de nye lokalene for biblioteket.

Tiltak

• Vurdere innføring av lengre åpningstid ved biblioteket
• Innføring av chat-tjeneste høsten 2006 skal gjøre tilgjengeligheten til biblioteket bedre for deltidsstudentene.
• Innføring av selvbetjent utlån i Sandnessjøen og på Mo i løpet av høsten 2006.
• Øke fokus på brukeropplæring for studenter ved førskolelærerutdanningene. Disse studentene ser ut til å ha fått mindre oppfølging fra bibliotekpersonalet.
• Øke fokus på brukeropplæring for studenter i etter- og videreutdanning som utgjør en stor prosentandel av høgskolens studenter.
• Øke tilgjengeligheten til biblioteket gjennom Klasserom på nett (Moodle).
• Mer og bedre dokumentasjon om studentenes bruk av biblioteket bl.a. gjennom studentevalueringene.
  

Avtale om depotsamling med Oppdal bibliotek i forbindelse med desentralisert førskolelærerutdanning i Oppdal.

Tabell nr. 37 Antall utlån bøker

Vi kan se at det har vært en jevn økning av utlån av bøker disse årene.

Service
Ekspedisjon og sentralbord for høgskolen sammen med ekspedisjon for Studentsamskipnaden i Nesna, er organisert i en ny felles tjeneste - servicetorget - fra sommeren 2006. Servicetorget er høgskolens førstelinjetjeneste og ansikt utad.

Analyse og vurderinger av servicen i ekspedisjonen er basert på følgende dokumentasjon:

• Oppstartsundersøkelse
• Avvik
  

Oppstartsundersøkelsen tar opp ekspedisjonens evne til å imøtekomme studentenes forventninger om service generelt samt studentkort og semesteravgift spesielt.

Tabell nr. 38 Studentens forventninger ekspedisjonens service.

Studentene svarer for det meste bekreftende på at ekspedisjonen klarer å imøtekomme deres forventninger om service. På spørsmålet om hva som forventes av ekspedisjonen svarer studentene bl.a. at det er noen til stede til enhver tid, at nødvendig informasjon blir gitt og at betjeningen er hyggelig. To studenter påpeker svikt i rutinene ved studiested Nesna, men det er først og fremst studentene utenom campus Nesna som uttrykker at de mangler et fullgodt tilbud.

Tabell nr. 39 Hvordan studenten opplevde håndteringen av studentkort.

7 studenter har opplevd enten ikke å få studentkort, tekniske problemer med bruk av kortet, at det har vært problematisk å få tatt bilde eller at de har måttet vente på å få kortet.

Tabell nr. 40 Studentenes opplevelse av håndteringen av semesteravgift.

Kun en student har kommentert at han el hun ikke har fått betalt semesteravgift første dag som forventet.

Tiltak
Tiltakene som er satt opp nedenfor belyser hvilke områder vi anser som viktigst for å optimalisere servicen og informasjonen overfor studenter og andre brukere. Modernisering av sentralbordtjenesten, samarbeid med studentsamskipnaden og installering av elektroniske informasjonstavler er det viktigste.

• Definere samarbeidsområder og samarbeidsrutiner mellom Studentsamskipnaden og Høgskolen i Nesna, innbefattet opplæring i hverandres arbeidsoppgaver.  Definisjonene må utarbeides i samarbeid mellom ledelsen for begge institusjoner og de respektive ansatte.
• Investering i et avlastningsapparat for sentralbordet, evt. nytt (helst PC-basert) sentralbord som effektiviserer vår service overfor brukere som tar kontakt pr. telefon (gjelder for det meste desentraliserte studenter).
• Få installert elektroniske informasjonstavler i myldreområdet (og eventuelt andre steder i bygningsmassen) hvor vi kan legge ut relevant informasjon.
• Bytte ut reservasjonssystemet for utlån av IT/AV utstyr/biler. Dagens system er tungvint, lite oversiktlig og lite brukervennlig både for de som administrerer utlånet og for brukerne av systemet.
• Få integrert et optimalt system for informasjon inn til servicetorget slik at vi kan effektivisere vår informasjonsflyt ut til studenter og andre. Denne informasjonen kan omfatte oversikt over tilstedeværelse blant lærere og andre, møtetidspunkt, kurs som kjøres på huset og/eller i regi av høgskolen eksternt, nye studier og lignende. Servicetorget bør ha tilgang på alt av informasjon om hva som skjer, når og hvor for å optimalisere vår utadrettede informasjon.
• Etablere rutine for tilgjengelighet for høgskolens ansatte til servicetorget (primært varelageret) på kveldstid og i helgene.
  

Forvaltning

Tabell nr. 41 Studentenes vurdering av informasjonen om eksamen og eksamensgjennomføring

Studieadministrasjonen har i løpet av 2005/06 gjennomgått alle rutiner for eksamensinformasjon og eksamensgjennomføring, og sett på hva som fungerer og hva som må forbedres. Blant annet er det sendt oppmeldingsbrev og avmeldingsbrev til alle studenter, informasjonen om eksamen i Klasserom på nett er utvidet, instruks for eksamenskandidater er delt ut i forbindelse med hver eksamen, forskrift for eksamen, instruks for eksamenskandidater og eksamensvakter er revidert, nye godkjente forskrifter er lagt ut på høgskolens nettsider og i ny studiehåndbok, sensur av eksamen er lagt ut i Klasserom på nett hver ettermiddag i eksamensperioden og karakterer er lagt inn i M-stas/Arena innen ett døgn.

Det er nødvendig å fortsette arbeidet med å forbedre informasjonsrutinene overfor studentene om eksamen og eksamensgjennomføring. Grunnen til det er at for mange studenter opplever informasjonen på området som middels eller dårlig. Høgskolen er avhengig av de formelle rutinene i forbindelse med eksamen fungerer bra.

Tabell nr. 42 Studentenes vurdering av tilrettelegging og gjennomføring av eksamen

Studieåret 2005/06 ble preget av byggeaktivitetene rundt nybygget, og tilrettelegging og gjennomføring av eksamen ble vanskeligere bl.a. fordi det færre gode lokaler til eksamensavvikling. Det ble likevel utviklet gode rutiner for tilrettelagt/tilpasset eksamen for de som har behov for det.

Siden HiNe har mange samlingsbaserte studier, er det mange studenter som bor langt unna studiested Nesna og som får mulighet til å avlegge eksamen på hjemstedet. I inneværende år har eksamenskontoret strammet inn rutinene slik at det bare er studenter som bor lengst unna som får innvilget søknader om lokal avlegging av eksamen. Studentene er likevel svært fornøyd med ordningen.

Eksamenskontoret skal ivareta mange og tidkrevende arbeidsoppgaver, også oppgaver innenfor andre områder og som er lagt til eksamenskontoret. Dette fører i perioder til vanskelige arbeidsforhold og en for stor feilmargin innenfor et sårbart område i studieadministrasjonen. I tillegg til dette har det vært en god del utskifting av eksamensvakter. Alt dette har til tider ført til en viss irritasjon blant studenter og lærere. Forbedringstiltak må derfor settes inn i kommende periode.

Tiltak

• Eksamensplan offentliggjøres på et tidligere tidspunkt
• Arbeidsoppgaver som ikke gjelder eksamen må løses på en måte som ikke fortrenger arbeidet med eksamen (evt. må andre oppgaver tas ut av eksamenskontoret)
• Videreføre arbeidet med å utvikle og få på plass gode informasjonsrutiner (bl.a. forbedre samarbeidet mellom studieadministrasjon og fagmiljøer).

Studentenes velferd
Studentsamskipnaden i Nesna driver følgende velferdsaktiviteter:

• Barnehage: I 2005 utvidet studentsamskipnaden barnehagen med 100 m2 og 8-10 nye plasser.
• Boliger og boligformidling: Studentsamskipnaden har i løpet av 2005 vedlikeholdt den gamle boligmassen; byttet ut kjøkken og møbler, skiftet ut fasader og vinduer.
• Kantine: I 2005 har det vært fokus på planlegging og organisering av ny kantine. Innflytting og åpning av ny kantine skjedde i forbindelse med studiestart 2006.
• Sosialrådgivning: Det har vært registrert økt behov for sosialrådgivning. I 2006 fikk studentsamskipnaden ny sosialrådgiver hvor stillingen har økt fra 60 til 80 prosent.
• Treningssenter: Studentene fikk tilgang til nytt treningssenter fra høsten 2005.
• Studentsamfunn: Studenthuset har vært gjennom omfattende oppussing.
  

Studentsamskipnaden fikk 50 prosent ekspedisjonsstilling i 2005. Stillingen innebærer også en organisasjonssekretærfunksjon for studentorganene.

Tiltak

• Utvikling av eget kvalitetssikringssystem for studentsamskipnaden.
• Samordne Samskipnadens ekspedisjonen med Høgskolen i Nesna
• Tilpasse kantinedriften til nye og tidsmessige lokaler i nybygget på høgskolen.
• Utvidelsen av barnehagen. Arbeidet starter oktober 2006 og beregnes ferdig i februar 2007.

6 Resultatkvalitet

Resultatet av studiene er sentralt for den enkelte student, studiene og for høgskolen. Resultatkvalitet omfatter antall registrerte studenter, studiepoengsproduksjon, kandidattall, gjennomstrømming, karakterfordeling og antall vitenskapelige publikasjoner. Høgskolens resultater danner grunnlaget for institusjonens resultatbaserte tildeling og omfordelte tildeling i forbindelse med budsjettprosessene hvert år, og er dermed med på å bestemme omfanget av videre drift.

Tabell nr. 43 Studiepoeng

Totalt har det vært en nedgang i antall studiepoeng finansiert av HiNe fra 2003 til 2004, men en oppgang fra 2004 til 2005.

Tabell nr. 44 Kandidattall

Fra 2003 til 2004 hadde vi en stigning i antall ferdige kandidater. Fra 2004 til 2005 hadde vi en liten nedgang, men for det meste har kandidattallet vært stabilt.

Tabell nr. 45 Registrerte studenter

Det samla antall registrerte studenter har holdt seg stabilt rundt 1000 de siste årene selv om det har variert litt fra år til år. Høgskolen har et mål om å vedlikeholde og utvikle et studenttall på 1200, og er ikke i mål for studieåret 2005/2006.

Tabell nr. 46 Gjennomstrømming 2001-2005

Gjennomstrømningen er for lav. Bedre inntakskvalitet og oppfølging av den enkelte student er aktuelle tiltak.

Tabell nr. 47 Grunnutdanning og videreutdanning

Det har vært en sterk nedgang i antall grunnutdanningsstudenter fra 2004 til 2005. Det skyldes at mange og store kull med allmennlærerstudenter var ferdig våren 2004 og høgskolen ikke har klart å rekruttere et tilstrekkelig antall nye studenter for å opprettholde volumet på grunnutdanningen ved opptaket i 2005. Det ble heller ikke satt i gang nye desentraliserte lærerutdanninger eller gjort opptak til sykepleierutdanning i 2005. Stor nedgang i antall grunnutdanningsstudenter kan være en trussel mot studiekvaliteten. Nedgangen må møtes med nye strategier for økt rekruttering og diskusjoner om omstilling på bakgrunn av utdanningsbehov i regionen.

Tabell nr. 48 Karakterfordeling i prosent 2004 og 2005

Høgskolen i Nesna har hatt en økning i karakterene av A, B og C fra 2004 til 2005. Karakterene D, E og F har hatt en liten nedgang i samme periode. Det er positivt at antall A, B og C karakterer øker og at antall stryk går ned.

Høgskolen har ikke karakterdata fra tiden før våren 2004.

Tabell nr. 49 Vitenskapelige publikasjoner

Den store nedgangen i vitenskapelige publikasjoner fra 2003 til 2004 skyldes nye kriterier for vitenskapelig publisering. (jf, Budsjettdokument 2004-2006, kap. 4.3.1). Antall vitenskapelige publikasjoner er likevel alt for lavt. Mer målretta tildeling av forskningsmidler, fortsatt satsing på forskningsrekruttering og økte tildelinger fra Norges forskningsråd har antakelig bidratt til en økning av forskningspublisering fra 2004 til 2005, men det må fortsatt satses på økt forskningspublisering gjennom generelle og målretta tiltak.

Tiltak

• Innføring av systematisk kartlegging av hvorfor studentene blir forsinka i studieløpet og av hvorfor de slutter. Dette for å få bedre kunnskap om årsaker til forsinkelser/frafall for å kunne utarbeide flere og bedre tiltak for å øke gjennomstrømningen.
• Ytterligere arbeid med målretting av forskningen gjennom å utarbeide en strategiplan for forskning og videreføre resultatbaserte tildelinger.
• Følge opp anbefalinger fra NOKUT sin evaluering av allmennlærerutdanning særlig

7 Systemkvalitet

Systemkvaliteten omfatter mange områder. De viktigste er:

• Kvalitetssikringssystem (evalueringer, avvik, nøkkeltall og prosessbeskrivelser)
• Styring og ledelse (omfatter bl.a. institusjonens forvaltning for eget ansvar for kvalitet)
• Medvirkning (studentenes og ansattes mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon, samt deltagelse i råd og utvalg)
  

Kvalitetssikringssystemet skal være hensiktmessig og effektivt og bidra til å skape et godt læringsmiljø, arbeidsmiljø, forutsigbarhet og god kommunikasjon på alle områder og alle nivå.

Evalueringer
Vi har gjennomført følgende evalueringer i 2005/2006:

• Rekrutteringsundersøkelse
• Gjennomført fra høsten 2004
• Oppstartsundersøkelse høsten 2005
• Undersøkelsen har vært gjennomført tre år på rad (første gang høsten 2004).
• Evaluering av internasjonalisering
• Gjennomført fra høsten 2005
• Løpende evaluering og sluttevaluering
• Felles system med elektronisk sluttevaluering gjennomført fra 2004.
• Praksisevaluering
• Gjennomført fra studieåret 2005/2006:
• Erfaringsseminar
• Gjennomført fra 1999
• Ekstern evaluering
• Ikke startet
  

Tiltak

• Videreføre ordningen med at sluttevalueringen gjennomføres i alle klasser for å sikre høy svarprosent
• Iverksette ekstern evaluering av studieprogram fra 2007
• Fokusgrupper for evaluering av læringsmiljø
• Videreutvikle mal, arbeid og systematisering rundt årsrapport
• Videreutvikle evaluering for internasjonalisering:
• Gjennomgang av spørreskjema for innvekslingsstudenter
• Gjennomføre internasjonaliseringsundersøkelse blant studenter og vitenskapelig tilsatte for å danne grunnlag for videre strategi på området
• Videreutvikle praksisevalueringen til å omfatte:
• Alle studenter som har praksis
• Øvingslærere som skal gjøre en evaluering fra planlegging til endt praksis (oppsummering)
• Samlet rapport (fra rektor og øvingslærer) fra praksisskolene
  

Avvik
Høgskolen i Nesna har et avvikssystem som ivaretar både positive og negative tilbakemeldinger om læringsarbeidet og læringsmiljøet. Det har vært aktivt siden 2004.

I 2005 ble det registrert 25 avvik og i 2006 har det per 10. oktober blitt registrert 21 avvik. 67 % av klagene i 2006 gjelder klage på undervisning, (28 % gjelder arbeidsmiljøet) og 1 % gjelder rom/fasiliteter. I snitt ligger saksbehandlingstiden for saker behandlet i 2006 på 42 dager.

Tiltak

• Innføring av en systemteknisk løsning som effektiviserer registrerings- og rapporteringsprosessen.
• Jevnlig rapportering av registrerte avvik til ledelsen for å gjennomføre tiltak av varig art.
• Korte ned på saksbehandlingstiden.
  

Styrer og utvalg
Studenter og ansatte har i løpet av perioden 2005/2006 medvirket og påvirket til bedre studiekvalitet gjennom møter i følgende styrer og utvalg:

1. Utdanningsstyret (delegert myndighet)
Antall møter i 2005: 8
Antall saker: 72
Utvalgte saker:
- Fagplansaker
- Budsjett
- Høringssaker
- Spesifikke studentsaker
o Spesiell eksamensform
o Stryksaker

2. Skikkethetsnemnda (lovpålagt)
Skikkethetsnemnda har ikke hatt saker til behandling i studieåret 2005/2006

3. Klagenemnda (lovpålagt)
Klagenemnda har ikke hatt saker til behandling i studieåret 2005/2006

4. Læringsmiljøutvalget (lovpålagt)
Antall møter i 2005/2006: 2
Antall saker som er behandlet: 6
Utvalgte saker:
- Årsplan/rapportering av læringsmiljøarbeidet
- Arbeidstilsynets tilsynsbesøk i 2005
- Rapport og etterarbeid til arbeidstilsynet etter tilsynsbesøket

5. FOU-utvalget (delegert myndighet)
Antall møter i 2005: 7
Antall saker: 64
Utvalgte saker:
- Søknad om FoU ressurser
- Rapport på tildeling
- Utlysning av fri prosjektstøtte
- Veiledning ressurs
- Planlegging av Forskningsdagene
- Samarbeid med Bibliotek om publisering
- Utarbeidet prosess for kriterier for tildeling av FoU ressurs

6. Internasjonalt utvalg (delegert myndighet)
Antall møter i 2005/2006: 6
Antall saker: 29
Utvalgte saker:
- Gjennomgang av avtaler vi har med samarbeidspartnere
- Observasjonstur - besøke nye høgskoler/universiteter
- Internasjonal uke
- Studentutveksling
- Gjennomgang av søknader til lærerutveksling

7. Studiekvalitetsutvalget (delegert myndighet)
Antall møter i 2005/2006: 3
Antall saker: 15
Utvalgte saker:
- Kvalitetssikringsbudsjett 2006
- Forslag til styringsgruppe for kvalitetssikringsprosjektet
- Utdanningsplaner
- Vurdering av administrasjonssystemer
- Rutiner
- Evaluering
- Gjennomgang av arbeidsplan
- Prosjektleder
- Inkludere flere i prosjektgruppen
- Forslag til navn på prosjektet
- Integrasjon av HMS i kvalitetsarbeidet

Tiltak
- Vurdere sammensetningen i Utdanningsstyret, utvide til to eksterne
- Økt aktivitet i følgende utvalg:
o Skikkethetsnemnda
o Læringsmiljøutvalget
o Studiekvalitetsutvalget

8 Konklusjoner/ Oppsummering

Inntakskvalitet
Svært mange utdanningssøkende velger seg ut av fylket. I følge SO sin statistikk har Nordland 4841 utdanningssøkende men bare er 1153 som har sagt ja til studieplass i Nordland. Vi eksporterer ungdom ut av fylket og klarer bare i liten grad å hente inn studenter fra andre landsdeler. Hovedtyngden av ungdomsstrømmen går til Trondheim.

Høgskolen i Nesna må utvide sitt rekrutteringsområde utover Helgeland. For å opprettholde og øke studentmassen er det nødvendig å tilby våre studier i et større geografisk nedslagsfelt og å utrede nye områder som kan ha behov for å få opprettet desentraliserte, samlingsbaserte studietilbud.

Høgskolen i Nesna må gjennomgå hele sin studieportefølje med tanke på å tilby studier som ikke bare kan rekruttere studenter på Helgeland men også være attraktive for potensielle søkere i hele landet.

En nasjonal rekrutteringskampanje er ressurskrevende og må forankres i en klar profil. Det må gjennomføres en profilprosess og kanaliseres større ressurser til dette arbeidet.

Høgskolen i Nesna skal videreføre arbeidet med fokus på en god studiestart for studentene.

Programkvalitet
Høgskolen i Nesna har mange flerårige studier med praksis. I studentenes vurdering av programkvaliteten vurderes denne til middels og bra av et flertall av studentene. Det er likevel for mange som mener at kvaliteten på en del områder som gjelder de flerårige studiene ikke er godt nok. Det er allerede satt i gang en del tiltak for å bedre kvaliteten blant annet når det gjelder oppfølging i praksis. I studieåret 2005 - 2006 har pedagogikklærer i allmenn - og faglærerutdanningen fått ekstra ressurs for å følge opp den enkelte studenten etter praksisperioden med individuell samtale. Tanken er at studenten i samråd med pedagogikklærer skal formulere utviklingsmål og reflekterer over fremtidig yrkesrolle.

I studieåret 2005 - 2006 ble ikke erfaringsseminaret avholdt. Dette seminaret hvor tidligere studenter kommer tilbake til høgskolen og forteller om sin opplevelse av å være ny i læreryrket, kan gi høgskolen tilbakemeldinger på utdanningene samtidig som sisteårsstudentene kan få en forberedelse på hva som møter dem i yrket.

Videre er det nødvendig at høgskolen fortsetter med å skolere øvingslærere i praksiskoler og praksisbarnehager for å sikre at studentene får så god veiledning og oppfølging som mulig.

Undervisnings- og læringskvalitet
Når det gjelder undervisnings - og læringskvalitet må det kunne konkluderes med at studentenes vurdering er omtrent middels. Det er nødvendig å iverksette tiltak for å heve kvaliteten på undervisningen og øke studentene innsats i studiene.

Det må fortsatt satses på å utikle det vitenskapelige personalets kompetanse for å tilfredsstille kravene til førstestillingskompetanse i samtlige fag og utdanninger. Det må iverksettes førstelektorprogram.

Det er nødvendig å følge opp NOKUTs evalueringen av sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen.

Når det gjelder internasjonal studentutveksling, er det en utfordring for høgskolen å få til økt utveksling av studenter. Høgskolen er i en situasjon hvor hovedtyngden av studentene er 35 år eller eldre og mange er etablert med familie og barn. Tilpassing av internasjonale programmer og programporteføljen til våre studentgrupper må fortsette. Tiltaket med internasjonal uke og internasjonalt semester må fortsette.

Høgskolen har gode relasjoner og resultater når det gjelder lærerutvekslingen.

Rammekvalitet
Det tyder på at høgskolen klarer å tilby studentene tilfredsstillende rammevilkår for studiene. Informasjon og gjennomføring av sentrale studieadministrative prosesser særlig knyttet særlig til de desentraliserte studentene må likevel bli bedre.

Ekspedisjon og bibliotek har fått nye moderne lokaler med nytt utstyr og står langt bedre rustet til å gi gode tjenester i 2006/2007.

Resultatkvalitet
Høgskolen i Nesna arbeider ut fra en målsetting om at det samlede studenttallet minst bør være ca. 1200 studenter. Studenttallet har i en viss grad variert fra år til år, men ligget noe under dette. Det er samtidig en målsetting å øke antallet studenter på grunnutdanningene slik at disse utgjør minst halvparten av studentmassen. Innen grunnutdanningene er det særlig viktig å øke antall studenter innen allmennlærerutdanningen, slik at den betydelige nedgangen som er kommet i løpet av de siste par år kan snus til klar økning.
Det er videre en målsetting å øke antall heltidsstudenter ved institusjonen, i sær på campus i Nesna. Både i rekrutteringssammenheng og i forbindelse med institusjonens samfunnsoppdrag, er det likevel viktig også å tilby fleksible og tilgjengelige studietilbud også andre steder, ikke minst for å møte aktuelle behov i regionen.
Økningen i antall avlagte studiepoeng er gledelig, og arbeidet med å forbedre gjennomstrømmingen skal fortsette. Et fokus på studiepoengsproduksjon betyr imidlertid ikke at det skal renonseres på faglige kvalitetskrav.

Systemkvalitet
I arbeidet med å sikre tilfredsstillende systemkvalitet bør Høgskolen i Nesna utvikle mer effektive og hensiktsmessige løsninger for gjennomføring av evalueringer, undersøkelser og avvik. Studentevalueringen gir mye god informasjon, likevel er det områder som bør forbedres. Metode og spørreskjema er blant dem. Dessuten må det gjøres en innsats for å få høyere svarprosent.
Ansattes og studenters medvirkning gjennom styrer og utvalg bør styrkes. Utvalgene bør gjennomgå sine mandater og oppgaver og målrette sine aktiviteter og forbedre rapporteringen.