A-bygg:
1. etasje: Administrasjon, rektor og direktør
2. etasje: Undervisningsrom, kontorer
3. etasje: Kontorer for fagpersonalet
A-bygget er under ombygging i deler av studieåret 2007-08.

B-bygg:
1. etasje: Sløyd- og keramikkrom
2. etasje: Tekstil- og tegnerom, kontorer
Underetasje: Klasserom og kursrom med 15 pc-er

D-bygg:
1. etasje:
Kontorer for fagpersonale, idrett, naturfag

2. etasje:
Kontorer for fagpersonale, IT-drift, klasserom, språklab og musikkavdeling

E-bygg:
Svømmehall

F-bygg:
Idrettshall, kroppsøvingsavdeling


G-bygg:
1. etasje:
Servicetorg som inneholder det som tidligere var ekspedisjonen, studentsamskipnaden, drift og vedlikehold og arkiv.
Auditorium, Black Box, klasserom for drama, grupperom, møterom og kantine.

2. etasje:
Læringssenter (bibliotek)
Skrivestuer
Grupperom
Møterom
Klasserom
Kontorer for Studieadministrasjonen
Kontorer for faglærere i norsk, matematikk, samfunnsfag, drama og KRL.

T - Bygg, V- bygg og X-bygg :
Midlertidige kontorer under ombygging av A-bygget

W-bygg:
Studentsamskipnaden

Studenthuset (ved Nesna havn): Black-Box

Kart over Høgskolen i Nesna finner du oppslått på bygningene.

Her er en skisse av alle byggene og hvordan de er plassert i forhold til hverandre.

Studiested Sandnessjøen har ikke eget sentralbord. Henvendelse skjer via HiNe sitt sentralbord 75 05 78 00 og e-post postmottak@hinesna.no. Postadresse: Postboks 23, 8801 Sandnessjøen.

Åpningstider Sandnessjøen:
Mandag - fredag kl. 08:00 - 15:30
Ekspedisjonen i Sandnessjøen er bemannet tre dager i uken.
Nøkler fås lånt i ekspedisjonen mot kr 200,- i depositum.

Kontaktperson - Hanne Maren Reistad
E-post: hre@hinesna.no
Telefon 75 05 78 95 eller 75 06 35 42

Du får hjelp til:
- utfylling diverse søknader
- lånekassen
- i forbindelse med eksamen
- studier
- lån av bøker
- bruk av Arena Høgskole
- finne fram i høgskolens system
- utleie av lokaler til interne og eksterne kurs

Vi har det du trenger til studiene
- Norsk og utenlands studielitteratur til konkurransedyktige priser
- Kompendier og høgskolens skriftserie, se rutiner for bestilling under.
- Blokker, permer, penner og annet studiematriell

Også når du ikke er på Nesna er Norli det beste valget. Vi kjenner høgskolens pensumlister og har som oftest pensumbøkene på lager her på Nesna. Vi sender i posten over hele Norge. Ved bestillinger over 1000,- sender vi fraktfritt, ellers betaler du 55-kroner. Du kan også bestille pensumbøkene på www.norli.no eller i hvilken som helst av Norlis butikker i Norge.

Som student har du mulighet til å søke om studentkonto hos Norli. Da får du regning hjem i posten på det du handler, og du får inntil 30 dagers betalingsutsettelse på hvert kjøp.

På Høgskolen i Nesna har alle studenter med nøkkelkort adgang til følgende "datarom":

• Datarom i G-bygg 2. etasje (28 pc-plasser)
• Bibliotek - 12 pc-er reservert for studenter
  

Følgende tjenester tilbys:

• Leie av hybler og leiligheter på Nesna
• Kantine på Mo og på Nesna
• Barnehage på Nesna
• Studenthus på Nesna
• Treningssenter på Nesna
• Sosialrådgivingstjenester
• Økonomisk støtte til studentvelferdstiltak

Fra studiestart 2007/08 finnes bookingansvarlig for boliger i servicetorget ved HiNe. Booking kan også gjøres elektronisk på hjemmesiden:http://www.sine.no

 Administrasjonen til SiNe befinner seg i Konsulatet, opp alleen til høgskolen.

Telefon 75 06 61 00
E-post : sine@hinesna.no

Mer informasjon om SiNe finner du på høgskolens hjemmeside på internett, under linken "For studenter" eller du kan gå direkte til http://www.sine.no

Alle avgifter må være betalt før semestermerke leveres ut og eksamen kan avlegges.

Ved avbrutt studium refunderes ikke semesteravgiften og kopi- og materialavgiften.
Ved avbrutt studium kan det søkes om tilbakebetaling av materialavgiften når denne er kr. 350,- eller mer.

Arbeidet i fagutvalgene er viktig for å sikre best mulig studiekvalitet. Studentengasjement er avgjørende for at arbeidet i fagutvalgene skal ha betydning for studiesituasjonen.

Lovfestede organer;
Høgskolestyret *
Utdanningsstyret*
Klagenemnd*
Opptakskomite*
Skikkethetsnemnda*

Organer opprettet av høgskolestyret;
Fou-utvalg*
Studiekvalitetsutvalg*

Organer hjemlet i øvrige lover/avtaleverk;
Arbeidsmiljøutvalg
Læringsmiljøutvalg*
Likestillingsutvalg*
Tilsettingsråd for faglige stillinger*
Tilsettingsråd for faglig-administrative stillinger
Utvalg for internasjonalisering*
Praksisutvalg*
Valgstyre*
Kvalitetssikringsutvalg*

Andre råd;
Studentrådet*

Hensikten med utdanningsplanen er å sikre et tett og forpliktende forhold mellom deg som student og Høgskolen i Nesna. Utdanningsplanen skal være et verktøy for

• at du som student skal komme gjennom et definert læringsmål til avtalt tid.
• å synliggjøre at du som student har ansvar for å oppfylle studiekravene ved HiNe.
• å synliggjøre våre forpliktelser (dvs. HiNe) om oppfølging av deg som student.

Vi gjør oppmerksom på at utdanningsplanen ikke er juridisk bindende for deg eller for høgskolen, men den skal likevel fungere som en forpliktende avtale som skal lette dine år som student ved høgskolen.

Fra og med høsten 2003 ble Kvalitetsreformen gjennomført ved alle landets universiteter og høyskoler. Her følger informasjon om hva som venter deg som student:

Ny gradsstruktur
For avsluttende studier utstedes bachelorgrad, som har normert studietid på tre år og mastergrad på høyere grads studier, med normert studietid på to år utover bachelorgraden. For noen studier tas studentene direkte opp til en 5-årig masterutdanning. Stortinget har bestemt at noen studier skal være  unntatt fra den nye gradsstrukturen. Dette gjelder medisinstudiet, psykologistudiet, veterinærstudiet og teologistudiet, som beholder lengden på studiet og benevnelsene på gradene.

Studentene vil i hovedsak kunne søke opptak til fastlagte utdanningprogrammer. For flere av de nye bachelorstudiene vil det være en større grad av fleksibilitet og valgfrihet med hensyn til fagsammensetning. Lærestedet vil kunne gi deg informasjon om mulige kombinasjoner og fornuftige valg. Etter avsluttet mastergrad kan du søke om opptak til et doktorgradsstudium (ph.d.) normert til 3 år.

Karakterer og studiepoeng
Den nye karakterskalaen ved universiteter og høyskoler har seks trinn; fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Et fullt studieår er beregnet til 60 studiepoeng, som erstatter den gamle ordningen med vekttall. Både den nye karakterskalaen og innføringen av studiepoeng er i samsvar med det felleseuropeiske ECTS-systemet, og vil legge bedre til rette for studentutvekslingen i de europeiske land.

Studier i utlandet
Universiteter og høyskoler skal nå legge til rette for at alle studenter, i løpet av sin studietid, skal gis tilbud om et utenlandsopphold som faglig passer inn i den enkelte students utdanningsløp. Lærestedene har egne avtaler med utenlandske læresteder og inngår i internasjonale nettverk for studentutveksling med andre land. Spør lærestedet du er student ved, om hvilke tilbud det har!

Utdanningsplan
Som student må du planlegge din studiesituasjon på en best mulig måte. Det skal derfor utarbeides en studieplan mellom deg og universitetet eller høyskolen du studerer ved, for studier av mer enn ett års varighet. Studieplanen skal beskrive hvilke forpliktelser lærestedet har overfor deg, og hvilke forpliktelser du har overfor lærestedet og andre medstudenter.

Evaluering og eksamen
Med Kvalitetsreformen følger nye evalueringsformer. Som student skal du få jevnlige tilbakemeldinger gjennom studieåret på dine prestasjoner. Det vil bli færre store avsluttende eksamener enn tidligere, og større krav til arbeidet underveis i studiet.

Studentenes læringsmiljø
Lærestedene har ansvar for studentenes læringsmiljø. Et godt læringsmiljø omfatter både faglige forhold, velferd og det sosiale og fysiske arbeidsmiljøet. Universiteter og høyskoler er pålagt å opprette læringsmiljøutvalg med studentrepresentanter. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at universiteter og høyskoler følger opp sitt ansvar for studentenes læringsmiljø.

Kvalitetssikring
Det er etablert et uavhengig akkrediteringsorgan for høyere utdanning, (NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som skal føre tilsyn med at studietilbudene ved de enkelte lærestedene holder høy kvalitet, og sikre at institusjonene har gode interne systemer for kvalitetssikring av sine tilbud. NOKUT har også oppgaver i forbindelse med godkjenning av utenlandsk utdanning.

Det er etablert et eget nettsted for Kvalitetsreformen:
www.kvalitetsreformen.no. Her finnes mer informasjon om reformen. Utdannings- og forskningsdepartementet vil i løpet av høsten informere arbeidsgivere om reformen og hvilke forandringer den fører med seg.

Utdannings- og forskningsdepartementet har opprettet en portal på nettet der du finner informasjon om utdanningsmuligheter, praktisk informasjon og faglige ressurser. Portalen har også en nyhetstjeneste og diskusjonsforum.
www.utdanning.no - alt på ett sted

DATO: LOV-2005-04-01-15
DEPARTEMENT: KD (Kunnskapsdepartementet)
PUBLISERT: I 2005 hefte 4
IKRAFTTREDELSE: 2005-08-01
SIST-ENDRET: LOV-2005-12-21-121 fra 2006-01-01
ENDRER: LOV-1986-07-11-53 , LOV-1995-05-12-22

Lov om universiteter og høyskoler.
Jfr. tidligere lov 12 mai 1995 nr. 22 om universiteter og høyskoler, lov 11 juli 1986 nr. 53 om private høyskoler.

Del I. Fellesbestemmelser

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde
§ 1-1. Lovens formål
Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler
a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå.
b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå.
c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.

§ 1-2. Lovens virkeområde - universiteter og høyskoler
(1) Loven gjelder for universiteter og høyskoler som gir utdanningstilbud akkreditert etter denne lov eller som har oppnådd akkreditering, jf. § 3-1, som
a) universitet,
b) vitenskapelig høyskole eller
c) høyskole.
(2) Hvilken kategori den enkelte institusjon tilhører avgjøres av Kongen på grunnlag av en faglig vurdering fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
(3) Kongen kan på grunnlag av en faglig vurdering fra NOKUT bestemme at enkelte av lovens regler skal gjelde tilsvarende for andre institusjoner.
(4) Departementet kan, etter innstilling fra styret, vedta at det kan gjøres avvik fra loven og forskriftene til loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk.
(5) Loven gjelder for universiteter og høyskoler med virksomhet i riket. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen for så vidt ikke annet fastsettes av Kongen. Kongen kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
(6) Loven gjelder ikke for virksomhet som utføres utenfor riket. Kongen kan bestemme at slik virksomhet likevel skal omfattes helt eller delvis av lovens bestemmelser.
(7) Etter avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan lovens virkeområde utvides eller innskrenkes på avgrensede saksområder.

§ 1-3. Institusjonenes virksomhet
Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å:
a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
c) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser.
d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
f) legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten.
g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud.
h) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner.
i) tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde.

§ 1-4. Særlig ansvar for enkelte institusjoner
(1) Universiteter og høyskoler har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der de tildeler doktorgrad.
(2) Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.
(3) Departementet kan gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for forskning eller undervisning på bestemte fagområder. På samme måte kan departementet gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker, kunnskapsbanker og databaser samt museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger for særskilte fagområder.
(4) Departementet kan i samråd med institusjonen legge driften av en nasjonal fellesoppgave til en bestemt institusjon, uten at institusjonens egne styringsorgan har ansvaret for den faglige virksomheten.

§ 1-5. Akademisk og kunstnerisk frihet
(1) Universiteter eller høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om
a) læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet.
b) individuelle ansettelser eller utnevnelser.
(2) Institusjoner under denne lov har rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.

§ 1-6. Kvalitetssikring
(1) Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring.
(2) Departementet kan gi nærmere bestemmelser om krav til kvalitetssikringssystem i forskrift.
Kapittel 2. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen - NOKUT

§ 2-1. NOKUTs oppgaver og myndighet
(1) NOKUT skal være et faglig uavhengig statlig organ som gjennom akkreditering og evaluering skal kontrollere kvaliteten ved norske institusjoner som tilbyr høyere utdanning, samt godkjenne utdanning fra institusjoner som ikke går inn under denne lov. Akkrediterings- og evalueringsvirksomheten skal utformes slik at institusjonene kan dra nytte av den i sitt kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.

(2) NOKUTs oppgaver er:
a) Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring.
b) Akkreditering av institusjoner.
c) Akkreditering av studietilbud.
d) Revidering av akkreditering som allerede er gitt.
e) Evalueringer av betydning for å kunne bedømme kvaliteten i høyere utdanning. Departementet kan pålegge organet å foreta slike evalueringer.
f) Generell godkjenning av utdanning fra institusjoner som ikke går inn under denne lov.

(3) Departementet kan ikke gi NOKUT pålegg utover det som er hjemlet i lov eller fastsettes av departementet i forskrift, og kan ikke overprøve NOKUTs akkrediteringer.

(4) Alle evalueringer som foretas av NOKUT er offentlige, og NOKUT skal bidra til at disse gjøres kjent.

(5) NOKUTs vedtak overfor private institusjoner kan i forskrift unntas fra bestemmelsene om klage i forvaltningsloven kap. VI.

§ 2-2. NOKUTs styre
(1) NOKUT ledes av et styre som har det overordnede ansvar for virksomheten og de beslutninger som NOKUT treffer.
(2) Styret oppnevnes av Kongen og består av åtte medlemmer. Ett medlem skal være student. Ett medlem skal oppnevnes blant NOKUTs ansatte og skal ha stemmerett i saker som angår de ansattes forhold. Det skal oppnevnes varamedlemmer, herunder personlige varamedlemmer for de ansattes og studentenes medlemmer. Departementet oppnevner styrets leder.
(3) Styrets funksjonstid er fire år. Studentmedlemmer oppnevnes for to år.
(4) Medlemmer av styret kan ikke inneha ledende stilling eller verv ved institusjoner under denne lov.
(5) Styret ansetter daglig leder for NOKUT på åremål. Åremålsperioden skal være seks år.

Kapittel 3. Faglige bestemmelser - akkreditering

§ 3-1. Akkreditering av studietilbud og institusjoner
(1) Akkreditering forstås i denne lov som en faglig bedømming av om en høyere utdanningsinstitusjon og de studier denne tilbyr, fyller et gitt sett av standarder. Akkrediteringen skal baseres på evaluering foretatt av eksterne sakkyndige oppnevnt av NOKUT. Akkreditering er en forutsetning for at en institusjon kan tilby utdanninger som er etablert med hjemmel i §§ 3-2 og 3-3.
(2) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og fastsetting av standarder som skal legges til grunn for akkrediteringen.
(3) Hvis NOKUT finner at en institusjon ikke lenger oppfyller vilkårene for akkreditering, skal det gis en frist for å rette forholdene. Hvis vilkårene for akkreditering fortsatt ikke er til stede, skal NOKUT trekke akkrediteringen tilbake.

§ 3-2. Grader, yrkesutdanninger og titler
(1) Kongen bestemmer hvilke grader og yrkesutdanninger en institusjon kan gi, den tid det enkelte studium skal kunne gjennomføres på, og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen gir rett til. Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner og mål for grader og yrkesutdanninger og om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner. Departementet kan gi forskrift om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad.
(2) Departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger.
(3) Departementet kan fastsette at bestemte emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en grad.
(4) En institusjon som har rett til å gi doktorgrad eller tilsvarende, kan på de samme fagområder tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen eller kunsten.
(5) Departementet kan, ved forskrift eller enkeltvedtak, forby bruk av titler som uriktig gir inntrykk av å være av samme karakter som titler som er beskyttet etter første eller fjerde ledd, eller som på en misvisende måte er egnet til å forveksles med disse.
(6) Den som forsettlig eller uaktsomt tildeler eller bruker en tittel, alene eller som del av en annen tittel, uten å ha rett til dette etter første eller fjerde ledd, eller i strid med bestemmelse gitt i medhold av femte ledd, straffes med bøter.

§ 3-3. Faglige fullmakter
(1) Institusjoner som er akkreditert som universitet, har fullmakt til selv å bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for en grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i § 3-2.
(2) Institusjoner som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller høyskole, har fullmakt til selv å bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i § 3-2. Innenfor de fagområder der de kan tildele doktorgrad eller tilsvarende, bestemmer de selv hvilke fag og emner institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for øvrige grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i § 3-2. For fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad, fastsetter departementet slike bestemmelser.
(3) Styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer.
(4) Fullmakter etter første og annet ledd kan trekkes tilbake av departementet dersom institusjonene ikke har et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring, jf. § 1-6.

§ 3-4. Godskriving og godkjenning av annen utdanning
(1) Utdanning fra en institusjon som går inn under denne lov, skal godskrives studenten ved de andre institusjonene med samme antall studiepoeng. Vedkommende institusjon skal påse at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.
(2) NOKUT avgjør, etter søknad fra enkeltpersoner, om utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk institusjon som ikke går inn under loven, skal godkjennes som likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning.
(3) Institusjoner som er akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, avgjør selv søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved den enkelte institusjon. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett til å bruke den tittel som er fastsatt for den utdanningen det er jevnført med.
(4) I særlige tilfeller kan godkjenning etter tredje ledd gis helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Prøve til kontroll av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve kan kreves avlagt.
(5) Departementet kan gi forskrift om godskriving etter første ledd og om saksbehandling og klageadgang etter annet og tredje ledd.

§ 3-5. Fritak for eksamen eller prøve
Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne praksis. Styret bestemmer om vedkommende avdeling eller særskilt organ ved institusjonen skal avgjøre saker om fritak.

§ 3-6. Krav for opptak til høyere utdanning
(1) Det generelle grunnlag for opptak som student (generell studiekompetanse) er fullført og bestått norsk videregående opplæring med de krav til fagsammensetning og timefordeling som departementet fastsetter. Departementet kan fastsette at også annen høvelig utdanning eller kombinasjon av utdanning og yrkespraksis skal være generelt opptaksgrunnlag. Institusjonen skal vurdere om søkere har kvalifikasjoner likeverdig med de fastsatte krav for opptak.
(2) Institusjonene kan gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. Departementet kan gi nærmere regler om dokumentasjon, saksbehandling og eventuell samordning.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette at institusjonene i særskilte tilfeller kan gjøre unntak fra bestemmelsen om generell studiekompetanse for søkere under 25 år.
(4) Departementet kan i forskrift unnta enkelte studier eller fag fra kravene til generell studiekompetanse.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig.
(6) Den som er tatt opp som student ved en institusjon under loven, har adgang til åpne studier ved de øvrige, så fremt opptakskravet er generell studiekompetanse og søkeren ikke er tatt opp med hjemmel i andre, tredje eller fjerde ledd.
(7) Styret kan fastsette faglige minstekrav ved opptak til høyere grads studier.

§ 3-7. Studentopptak
(1) Departementet kan gi forskrift om nasjonal samordning av opptak.
(2) Departementet kan gi forskrift om klagebehandling og rangering av søkerne.
(3) Det skal være eget opptak til høyere grads studier.
(4) Departementet kan fastsette adgangsregulering når det er nødvendig etter en samlet vurdering av utdanningen i landet.
(5) Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet.
(6) Dersom en institusjon oppdager at en søker har levert falskt vitnemål eller andre falske dokumenter, kan andre institusjoner under denne lov informeres. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner mv.
(7) Dersom en institusjon har rekruttert utenlandske studenter ved å benytte eksterne formidlingstjenester, har institusjonen ansvar for
a) at studentene har fått tilfredsstillende informasjon om de studier vedkommende er opptatt til, herunder om studiets oppbygging, hvilken tid studiet er normert til og hvilke faglige krav som stilles.
b) at studenten har fått tilfredsstillende informasjon om lærestedet, herunder om institusjonens ulike tilbud til studenter.
c) å være informert om på hvilken måte studenten er rekruttert og på hvilke betingelser tjenesten er tilbudt studenten.

§ 3-8. Undervisning
(1) Studieåret er normalt 10 måneder. Styret fastsetter undervisningsterminene. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.
(2) Forelesninger er som hovedregel offentlige. Når forelesningenes art tilsier det, eller det er fastsatt egenbetaling for det aktuelle fag eller studium, kan styret likevel bestemme at visse forelesninger bare skal være for institusjonens studenter eller visse grupper av studenter.

§ 3-9. Eksamen og sensur
(1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
(2) Styret oppnevner sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad.
(3) Den muntlige del av eksamener og prøver skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. Styret kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det.
(4) Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter sjuende ledd fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.
(5) Ved ny sensurering etter §§ 5-2 og 5-3 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.
(6) Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
(7) Styret selv gir forskrift om avleggelse av og gjennomføring av eksamener og prøver, herunder vilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt og for adgang til ny praksisperiode og bestemmelser om oppmelding og vilkår for oppmelding. For utdanninger med nasjonale rammeplaner fastsatt etter § 3-2 annet ledd må forskriften ta utgangspunkt i de eventuelle generelle bestemmelser om eksamen og sensur som gis i rammeplanen. Styret kan delegere til avdeling eller grunnenhet å gi utfyllende regler om forhold som er særegne for den enkelte eksamen.

§ 3-10. Rett til å gå opp til eksamen
(1) Den som oppfyller kravene til opptak, jf. § 3-6, og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende fag eller studium, har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også studenter som ikke er opptatt ved faget eller studiet.
(2) Oppmelding etter denne paragraf kan nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis.
(3) Styret gir forskrift om adgangen til å gå opp til eksamen, og kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for kandidater som går opp til eksamen uten å være tatt opp som student.
(4) Styret kan fastsette at eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter til vedkommende studium, skal betale et vederlag som dekker institusjonens merutgifter ved å holde eksamen for denne gruppen eller eventuell egenbetaling fastsatt for studiet eller faget. Departementet kan gi forskrift om egenbetaling etter denne bestemmelsen.

§ 3-11. Vitnemål
(1) Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. NOKUT kan gi retningslinjer for innholdet i Diploma Supplement.
(2) Den som ikke har avsluttet utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener eller prøver som han eller hun har bestått.
(3) For en kandidat som går opp til eksamen etter § 3-10 første ledd annet punktum, skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som er tatt opp ved studiet.
(4) Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner, jf. § 3-2 første ledd.
(5) Institusjonen skal tildele autorisasjon for helsepersonell i forbindelse med utstedelse av vitnemål, i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
Kapittel 4. Studentenes rettigheter og plikter

§ 4-1. Studentorgan
(1) Studentene ved universiteter og høyskoler kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre. Tilsvarende kan studenter ved den enkelte avdeling eller grunnenhet opprette studentorgan for denne.
(2) Ved valg til organ som nevnt i første ledd skal det avholdes urnevalg blant studentene, med mindre det i allmøte enstemmig er bestemt noe annet. Et vedtak om annen valgordning enn urnevalg gjelder kun for første påfølgende valg.
(3) Institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale mellom institusjonen og det øverste studentorgan.
(4) Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå.

§ 4-2. Utdanningsplan
Mellom institusjonen og studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. Departementet kan gi forskrift om innhold i utdanningsplan.

§ 4-3. Læringsmiljø
(1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.
(2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for
a) at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives.
b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet.
c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.
d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås.
e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges.
f) at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse.
g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.
h) at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn.
i) at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet.
(3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første og annet ledd blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan tillegge utvalget også andre oppgaver. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget kan gi uttalelser om disse forholdene. Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter.
(4) Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter § 1-6.
(5) Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.
(6) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler for å fremme overholdelse av denne paragraf.
Endret ved lov 21 des 2005 nr. 121 (i kraft 1 jan 2006).

§ 4-4. Studentenes representasjon i institusjonens organer
(1) Studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student med tale- og forslagsrett.
(2) Bestemmelsen i første ledd kan fravikes dersom det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet.

§ 4-5. Rett til fødselspermisjon
(1) En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn. Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 og § 12-7 gjelder så langt de passer.
(2) Universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter som er i permisjon etter første ledd, kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon.
Endret ved lov 21 des 2005 nr. 121 (i kraft 1 jan 2006).

§ 4-6. Studentenes taushetsplikt
En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.

§ 4-7. Annullering av eksamen eller prøve
(1) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs hvis studenten
a) ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller
b) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.
(2) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden.
(3) Vedtak om annullering etter første og annet ledd kan påklages til departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1 sjuende ledd.
(4) Adgangen til annullering foreldes ikke.
(5) Etter avgjørelse om annullering pliktes eventuelt vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert institusjonen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert institusjonen i rett tid, kan denne kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kap. 13.
(6) Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal institusjonen gi melding om annulleringen til vedkommende myndighet.
(7) Andre institusjoner under denne lov kan informeres om annullering av eksamen eller prøve. Departementet kan gi nærmere regler om informasjonsrutiner mv.

§ 4-8. Utestenging og bortvisning
(1) En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, bortvises fra nærmere bestemte områder ved institusjonen for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenge ham eller henne fra studiet i inntil ett år.
(2) En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra studiet i inntil tre år. Institusjonen skal informere Sosial- og helsedirektoratet om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 første ledd.
(3) En student som har opptrådt slik som beskrevet i § 4-7 første eller annet ledd, kan ved vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner mv.
(4) Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes med minst to tredels flertall. Vedtak om slik reaksjon kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1 sjuende ledd, er klageinstans.
(5) Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen.

§ 4-9. Utestenging grunnet straffbare forhold - politiattest
(1) I studier der studenter kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kreves det at studentene legger frem politiattest ved studiestart eller senest 14 dager etter at tilsagn om studieplass er gitt. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder. Studenter uten godkjent politiattest kan ikke få tildelt praksisplass.
(2) Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.
(3) Den som er dømt for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.
(4) Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i annet ledd, jf. åttende ledd, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse.
(5) En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet avgjør, etter uttalelse fra styret selv eller institusjonens klagenemnd, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Forvaltningsloven § 42 gjelder tilsvarende. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal fylle de lovbestemte kravene til lagdommer, og to av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.
(6) Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1 sjuende ledd, er klageinstans for nemndas vedtak.
(7) Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring er reist i den nasjonale nemnda. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen.
(8) Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av første ledd, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen.

§ 4-10. Utestenging etter skikkethetsvurdering
(1) Kongen kan fastsette at i enkelte utdanninger skal institusjonen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet.
(2) Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket.
(3) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, kan etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd vedta at en student ikke er skikket for yrket. En student som ikke er skikket for yrket, kan utestenges fra studiet.
(4) Vedtak om at en student ikke er skikket og om utestenging, treffes med minst to tredels flertall. Vedtak kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1 sjuende ledd, er klageinstans.
(5) Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak er reist i skikkethetsnemnda. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen.
(6) Departementet gir forskrift om skikkethetsvurdering i de enkelte utdanninger.

§ 4-11. Domstolsprøving av vedtak om bortvisning eller utestenging
(1) Studentene kan bringe vedtak om bortvisning, utestenging og skikkethetsvurdering inn for prøving ved tingretten i den rettskrets institusjonens administrasjon har sitt sete. Slikt søksmål må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak foreligger.
(2) Forliksmegling foretas ikke. Institusjonen dekker alle omkostninger ved søksmålet, herunder også honorar til saksøkers advokat.
(3) Retten kan prøve alle sider av vedtaket.

Kapittel 5. Klage
§ 5-1. Klagenemnd og særskilte nasjonale klageorgan
(1) Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.
(2) Klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være ansatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være studenter.
(3) Representanter for institusjonens eier eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemnda.
(4) Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede.
(5) Klagenemndas vedtak i klagesaker kan ikke påklages.
(6) Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i klagesaker.
(7) Departementet kan opprette særskilte nasjonale klageorgan som skal behandle klager over enkeltvedtak for bestemte områder.

§ 5-2. Klage over formelle feil ved eksamen
(1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av styret selv eller institusjonens klagenemnd.
(2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 5-3.
(3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
(4) Finner styret eller klagenemnden at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve.

§ 5-3. Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse
(1) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.
(2) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.
(3) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakterer er fastsatt.
(4) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen bestemme om studenten skal fremsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal fremsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort.
(5) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått.
(6) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages.

§ 6 Karaktersystem og sensur
Fastsatt med hjemmel i § 3-9 i UH-loven av 1. april 2005.
§ 6.1 Karaktersystem
§ 6.1.1 Gradert karakterskala
Ved Universitetet i Oslo er det for UH-lovens graderte karakterskala fastsatt følgende generelle, kvalitative beskrivelser:

§ 1 Virkeområde
Forskriften omhandler krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Nesna.

§ 2 Definisjoner
I forskriften gjelder følgende definisjoner:

studiepoeng
mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng

emne
den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad.

fag
samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse

emnegruppe
kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fag- eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet

studieprogram
ett- eller flerårig studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad

§ 3 Krav til bachelorgradens omfang og innhold
Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i fag, emner, emnegrupper eller studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang.

Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:

a) Profesjonsbachelor:
integrert yrkesrettet utdanning av minimum 180 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonalt fastsatt rammeplan gir bachelorgrad.

b) Yrkesrettet bachelor med faglig fordypning:
integrert yrkesrettet utdanning eller annet studieprogram av minimum 120 poengs omfang kombinert med godkjent påbygging eller spesialisering innenfor samme eller annet fag/fagområde av minimum 60 studiepoengs omfang.

c) Tverrfaglig bachelor:
Studieprogram eller selvvalgt studieløp av minimum 180 studiepoengs omfang, med en fordypning av minimum 90 studiepoengs omfang, kombinert med ytterligere fag eller emnegruppe av 30 studiepoengs omfang. De resterende 60 studiepoeng som inngår i grunnlaget for graden kan bestå av frittstående emner eller mindre eksamensenheter, som hver må ha et omfang på minimum 10 studiepoeng.
Graden kan også omfatte 10 studiepoeng tilsvarende examen philosophicum og 10 studiepoeng examen facultatum.

For punkt a) b) og c) må graden inneholde et selvstendig arbeid med et omfang  som tilsvarer minimum 15 studiepoeng (20-30 sider) som er relevant i forhold til studiets hovedprofil. Dette arbeidet skal være en delkomponent i sluttvurderingen av studiet som oppgaven ligger til.

Det stilles krav om at minimum 60 studiepoeng av fordypningen skal være avlagt ved Høgskolen i Nesna.

§ 4 Fritak for eksamen eller prøve
Det kan gis fritak for eksamen eller prøve som inngår i grunnlaget for bachelorgraden dersom tilsvarende krav er oppfylt gjennom tidligere avlagt eksamen eller prøve ved Høgskolen i Nesna eller annen utdanningsinstitusjon. Dokumentert realkompetanse kan også gi grunnlag for slikt fritak.

Studenter som tar studieenheter ved annen institusjon som planlagt del av bachelorgraden ved Høgskolen i Nesna, bør søke om forhåndsgodkjenning.

§ 5 Reduksjon i studiepoeng
Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres.

§ 6 Vitnemål og vitnemålstillegg
For oppnådd bachelorgrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som "bachelor i <betegnelse på studieprogram i henhold til rammeplan eller studieplan>", eventuelt med tilleggsangivelse av spesialisering/linje/studieretning/faglig tyngdepunkt eller liknende, for studieprogram etter rammeplan fastsatt av departementet eller studieplan godkjent av styret for Høgskolen i Nesna.
Bachelorvitnemål skrives ut på norsk. Et eget vitnemålstillegg (Diploma Supplement) gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av det norske høgre utdanningssystemet.

For å kunne tildeles en bachelorgrad med vitnemål fra Høgskolen i Nesna, må eksamen i fag/emner/emnegrupper/studieprogram av et samlet omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved institusjonen.

Vitnemål for oppnådd bachelorgrad etter denne forskrifts § 3 a) eller b) utstedes automatisk til de kandidater som oppfyller kravene.

Vitnemål for oppnådd bachelorgrad etter denne forskrifts § 3 c) utstedes etter søknad. Søkeren må selv dokumentere at kravene er oppfylt.

§ 7 Overgangsordninger mellom gammel og ny gradsstruktur
Studenter som 1. januar 2003 eller senere oppfyller kravene til bachelorgraden, tildeles denne.

En student kan ikke tildeles både graden bachelor og graden candidata/candidatus magisterii (cand.mag.-graden) på grunnlag av samme utdanning/studium, selv om grunnlaget for tildeling av cand.mag.-graden i omfang går ut over grunnlaget for tildeling av bachelorgraden.

Studenter som på tidspunktet for ikrafttredelse av denne forskriften har gjennomført studier og avlagt eksamen i fag/emner/emnegrupper av omfang minst 3 års normert studietid/180 studiepoeng uten å oppfylle kravene til bachelorgraden, gis anledning til å fullføre studiet som cand.mag. senest innen 31. desember 2004.

§ 8 Klagebehandling
Klage på avslag på tildeling av bachelor-grad i henhold til denne forskrift behandles av styrets klagenemnd. Klagenemndas vedtak er endelig.

§ 9 Utfyllende bestemmelser
Styret for Høgskolen i Nesna kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskriften.

§ 10 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. august 2006.

1. Obligatorisk arbeid/undervisning.
Ved Høgskolen i Nesna er det obligatorisk å delta i:

• alt arbeid/undervisning i tilknytning til praksis (forberedelse/gjennomføring/etterarbeid)
• undervisning/gruppearbeid/individuelt arbeid i forbindelse med tverrfaglige prosjekt- og temadager og temaperioder.
• Fagplan-/studieplanfestede obligatoriske opplegg og kurs (seksjonene skal påse at det er tilstrekkelig mengde obligatorikk til at det kan gjennomføres en forsvarlig skikkethetsvurdering. Jfr." Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene".
• Veiledning (individuell og i gruppe)

Frister fastsettes av faglærer/team og skal fremkomme i årsplan/semesterplan

2. Frammøtekontroll

• Faglig ansvarlige for obligatoriske opplegg har plikt til å registrere frammøte
• I tverrfaglig prosjektarbeid regnes gruppeveileder som faglig ansvarlig
• Ved gruppearbeid uten lærerveiledning skal det føres loggbok som bl.a. inneholder oversikt over frammøte.
• Faglig ansvarlig på praksisstedet er vedkommende student(er)s øvingslærer.
• Ved fravær fra opplegg som ikke har direkte tilknytning til enkeltfag fastsetter vedkommende samarbeidsteam hvem som skal ha ansvaret for frammøteprotokollen.

3. Fravær fra obligatorisk arbeid/undervisning

• Fritak fra obligatorisk arbeid/undervisning kan innvilges når studentens tidligere utdanning eller praksis dokumenterer at vedkommende innehar den kompetansen som det obligatoriske arbeidet/den obligatoriske undervisningen omfatter. Søknad om fritak sendes senest 4 uker før fastsatt aktivitet starter og behandles av utdanningsleder etter samråd med faglærer (i yrkesutdanningene) og av faglærer i frie studier. Vedtak kan ankes til dekan.
  
• Det kan innvilges fritak fra lengre obligatoriske studieturer når særskilte grunner foreligger (uforutsette omsorgsoppgaver hjemme, sykdom m.v.) og den obligatoriske turen erstattes av et alternativt arbeid. Søknadsprosedyre og behandling som ved fritak på grunn av innpassing (over). Fristen avvikes når akutte forhold oppstår.
  
• Fravær fra obligatorisk arbeid/undervisning kompenseres ved at studenten(e) dokumenterer at hun/han/de har tilegnet seg de kunnskaper og/eller ferdigheter som var målet for den obligatoriske aktivitet. Den faglige ansvarlige for vedkommende obligatoriske aktivitet har plikt til å utarbeide og vurdere eventuelle oppgaver/opplegg i den sammenhengen. Omfang og innhold i slike oppgaver/opplegg fastsettes i hvert enkelt tilfelle av faglig ansvarlig. I enkelte tilfeller må studenten påregne å gjennomføre obligatorisk arbeid/undervisning sammen med annet kull et senere år.
  
• Studenter kan søke om utsettelse av fastsatt frist for innlevering av arbeider i samsvar med vedtatte arbeidskrav. Søknad om utsettelse må være skriftlig og begrunnet. Denne sendes senest 2 uker før fastsatt frist og behandles av utdanningsleder etter samråd med faglærer (i yrkesutdanningene) og av faglærer i frie studier. Vedtak kan ankes til dekan. Oppstår det en akuttsituasjon kort tid før fristen for innlevering, må begrunnet søknad om utsettelse sendes så snart som mulig.

Ved fravær som skyldes utvekslingsopphold til andre land i forbindelse med Nordplus og Erasmus, kan det gis dispensasjon fra kravet om kompensasjon.

Ved fravær fra praksis i yrkesutdanningene gjelder spesielle regler som er omtalt i høgskolens flerårige fagplaner.

Hvis fraværet skyldes annen virksomhet for høgskolen (studieopphold ved en annen institusjon, representasjon, møtevirksomhet, etc) kan kravet om kompensasjon falle bort. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle av den faglige ansvarlige.

Faglige ansvarlige plikter å vurdere om kravet om kompensasjon er tilfredsstilt gjennom arbeid som studenttillitsvalgt eller at kravet om kompensasjon kan falle bort som følge av arbeid som studenttillitsvalgt. Avgjørelsen kan ankes inn for dekan. Studenttillitsvalgt må dokumentere fravær i forbindelse med oppgaver som studenttillitsvalgt og evt. framskaffe dokumentasjon som er nødvendig for å vurdere om kravet om kompensasjon er tilfredsstilt eller kan falle bort. Hvis ikke dokumentasjon skaffes frafalles plikten til å vurdere om kravet om kompensasjon er tilfredsstilt eller kan falle bort.

Følgende studenttillitsverv omfattes av retningslinjene: Medlemmer av nasjonale råd/utvalg/foreninger, medlemmer av høgskolestyret, medlemmer av avdelingsstyrene, leder, nestleder og medlemmer i studentsamskipnadens styre, studentrådsleder og nestleder.

Følgende oppgaver omfattes av retningslinjene: Styremøter, landsmøter, landsstyremøter, avdelingsstyremøter, styremøter i studentsamskipnaden, arbeid i valgstyret, landskonferanser og studentpolitiske konferanser.

Retningslinjene er ment som en veiledning for utarbeidelse av ulike skriftlige arbeider ved Høgskolen i Nesna. Det er spesielt lagt vekt på behandling av kildemateriale i forbindelse med oppgaveskriving.
Retningslinjer for skriftlig arbeid finnes på www.hinesna.no/ for studenter- lover og regler- retningslinjer for skriftlig arbeid.

§ 1 Virkeområde
1) Bestemmelsene i denne forskrift gjelder for alle vurderingsordninger, dvs. eksamener, forprøver og andre obligatoriske aktiviteter i studiet, bedømmelser av fremføringer eller annen vurdering, når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift og/eller er avgjørende for studieprogresjon eller godkjent utdanning.

2) Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i overensstemmelse med bestemmelser om eksamen og sensur fastsatt av departementet i nasjonale rammeplaner for et studium, gjelder bestemmelsene i rammeplanen foran denne forskriften.

3) Utdanningsstyret ved Høgskolen i Nesna kan vedta utfyllende forskrifter om enkelte eksamener. Dette skal være klart før semesterstart.

§ 2 Definisjoner
1. Med  "Loven" mener man her Lov av 1. april 2005 om universitet og høgskoler, revidert ved lov 28.juni 2002 nr 62.

2. Plandokumenter: rammeplan, fagplan, studieplan

1) Rammeplan er betegnelsen på en nasjonal plan som beskriver mål, innhold og organisering av studier. Rammeplaner fastsettes av departementet.

2) Fagplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av de utdanninger som er regulert ved rammeplaner. Fagplaner skal være godkjente av Utdanningsstyret ved høgskolen.

3) Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av studier som ikke er regulert gjennom nasjonale rammeplaner. Studieplaner skal være godkjent av høgskolens styre, eller Utdanningsstyret etter Styrets bestemmelse.

3. Studieenheter
1) Emne er den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad.

2) Fag er en samling av beslektede emner som er samlet under en felles fagbetegnelse.

3) Emnegruppe er en kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fag- eller studieplanen er definert til å utgjøre en samlet enhet.

4) Studieprogram er studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som studenten tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttende eksamen eller grad.

5) Studiepoeng er et mål for omfanget av en studieenhet i forhold til normert studietid.
60 studiepoeng tilsvarer ett års normert arbeidsinnsats på heltid for en student.

4. Studierett

1) Adgang til all undervisning innen studiet eller emnet i henhold til fag-/studieplanen eller emnebeskrivelsen, samt rett og normal plikt til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt for studenter, jf. § 5.

5. Eksamen

1) Eksamen er vurdering av studentens kunnskaper eller ferdigheter i et emne, i samsvar med vurderingsordninger fastlagt i fagbeskrivelse, og som inngår i sluttvurderingen av ett emne eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet eller karakterutskriften.

2) Eksamen i et emne vil normalt være en eller flere av følgende eksamenstyper:
skriftlig eksamen, muntlig eksamen, prosessvurdering underveis i emnet, presentasjon av praktisk oppgave, demonstrasjon av individuell ferdighet, bedømmelse av innleverte mapper, prosjektrapport, presentasjon av prosjekt, rapport over laboratorie - eller praksisarbeid. Før semesterstart skal det være fastsatt i fagplanene hvilken eksamensform som gjelder.

3) Hvilke eksamener som gir grunnlag for tittel er fastsatt i egne rammeplaner og studieplaner. Styret kan fastsette andre eksamenstyper/former.

4) Ordinær eksamen er eksamen som holdes når et emne eller del av et emne er avsluttet.

5) Ny eksamen er eksamen for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen

6) Utsatt eksamen er eksamen for studenter som har vært sykemeldt eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen

7) Ekstraordinær eksamen er eksamener som ikke faller under definisjonen av ordinær, ny og utsatt eksamen. Kan arrangeres når høgskolen i særskilte tilfeller finner det nødvendig.

6. Praksis

1) Obligatoriske praksisperioder som studenten, i henhold til ramme-, fag- eller studieplan, må ha godkjent for å få vitnemål

7. Obligatoriske arbeidskrav

1) Generell betegnelse for arbeidskrav eller andre krav, for eksempel nærværsplikt som av faglig-pedagogiske grunner er lagt inn i et emne og som skal være gjennomført og godkjent i samsvar med studieprogrammets plandokumenter, jf. § 2 pkt. 4 og § 5 pkt. 3.

8. Student

1) Alle som er tatt opp til et fag eller studium i samsvar med lovens §§3-6 og 3-7, eller som er innvilget rett til å framstille seg til eksamen etter lovens § 3-10.

2) Utvekslingsstudent er studenter som kommer til Høgskolen i Nesna med gyldig utvekslingsavtale

§ 3 Vurderingsformer
1) Utdanningsstyret fastsetter hvilken vurderingsform, ev. kombinasjon av vurderingsformer, som skal gjelde for et emne. Normalt skal vurderingsformen ligge innenfor det som følger av forskriftens § 2 pkt. 4, men Utdanningsstyret kan ved delegasjon fra styret fastsette andre former.

2) Oversikt over hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et emne eller et studium, skal framgå av fag- eller studieplanen. Det samme gjelder regler for vekting av de enkelte eksamener eller prøver. Eksamens varighet og tillatte hjelpemidler skal også finnes i fagplanen.

§ 4 Tidspunkt for eksamen
1) Ordinær eksamen holdes når det er gjennomført og fullført undervisning i et emne. Tidspunkt for den enkelte eksamen fastsettes av eksamenskontoret og kunngjøres på høgskolens nettside, på Arena Høgskole og eventuelt ved oppslag. Eventuelle endringer skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlig tungtveiende grunner.

2) Oversikt over eksamenslokale (rom) skal være tilgjengelig via Arena Høgskole eller hjemmeside senest 2 uker i forkant av hver eksamensperiode.

3) Studiesjefen, eller den studiesjefen delegerer ansvar til, fastsetter tidspunkt for utsatt eksamen. Eksamensdato kunngjøres senest 3 uker før eksamensperioden. Aktuelle eksamener må være bestått før videre studieprogresjon tillates. Det kan gjøres unntak i særlige tilfeller. Utsatt eksamen skal da avvikles slik at videre studieprogresjon er mulig. Dersom bestått eksamen ikke er en forutsetning for videre studieprogresjon, skal den normalt være avviklet innen utgangen av påfølgende semester.

4) Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eksamen, eller avvikles sammen med utsatt eksamen.

5) For studenter med individuelle utdanningsplaner som avviker fra den normerte, kan nye eksamensforsøk etter studentens valg avlegges sammen med ordinær eksamen eller ny/utsatt eksamen, dersom eksamen likevel skal arrangeres i den perioden studenten ønsker å melde seg opp.

§ 5 Studierett. Adgang til eksamen
1) Det vises til § 3-10 i loven. Den som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav jf. §§ 3-6 og 3-7 og andre krav for å gå opp til eksamen i det enkelte fag eller studium har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også studenter som ikke er tatt opp ved faget eller studiet (privatister).

2) For å få adgang til eksamen må studenten være registrert og påmeldt eksamen innen fastsatte frister. Studenten må ha betalt semesteravgift i henhold til Lov av studentsamskipnader § 12 og andre fastsatte studieavgifter. Studenter som ikke er tatt opp til faget eller studiet (privatister) må ha betalt fastsatt eksamensavgift for å kunne framstille seg til eksamen.

3) Der gjeldende fag- eller studieplan fastsetter spesielle krav til forkunnskaper, obligatorisk deltaking, praksis eller andre krav til forkunnskaper, må disse være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen. De samme obligatoriske arbeidskravene gjelder for privatister som for andre studenter. Kandidater som står i fare for å bli utestengt fra eksamen, skal varsles i henhold til reglement og gis en endelig frist for å oppfylle kravene.

4) I henhold til de vedtatte plandokumentene kan det settes betingelser til studieprogresjon for at en student kan flyttes opp til høyere årstrinn.

5) For de studenter som ikke får framstille seg til eksamen som følge av ikke godkjente arbeidskrav, skal eksamenskontoret ha skriftlig beskjed fra fagansvarlig om dette seinest tre uker før eksamen. I særskilte tilfeller kan det dispenseres fra dette kravet.

6) En student har rett til å framstille seg til eksamen i samme fag/emne tre ganger, og kan kreve dette når eksamensresultatet ved tidligere forsøk er vurdert til "ikke godkjent". Dette gjelder også privatister, uten at fastsatt avgift må betales på nytt. Eksamen må avlegges innen ett år etter at ordinær eksamen skulle vært avlagt med godkjent resultat.

7) Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder beste karakter.

8) En student som har gjennomført et studium, har rett til å forbedre karakteren inntil 1 år etter at avsluttende eksamen er avlagt, uten å betale eksamensavgift som privatist.
Dersom studieplan eller fagplan i mellomtiden er endret, må studenten ta eksamen etter ny studie- og/eller fagplan.

9) I tilfeller der studium/fag/emner ikke lenger tilbys ved høgskolen, kan studenter som ikke har bestått eksamen gis adgang til å ta ny/utsatt eksamen i inntil 1 - ett år etter at faget er avsluttet i høgskolens studieprogram.

10) Studieretten og adgang til eksamen til det studieprogrammet en student er tatt opp til opphører dersom studieprogrammet ikke kan fullføres innen det dobbelte av normert studietid, eller det dobbelte av den studietid som følger av avtalt individuell utdanningsplan. Studieretten og adgang til eksamen kan også opphøre når det er klart at studieprogrammet ikke kan fullføres i henhold til pkt. 3. Dekan, eller den dekanen delegerer ansvaret til, fatter vedtak om opphør av studierett.

§ 6 Oppmelding til eksamen
1) Studenter som er registrert og har betalt de avgifter som høgskolen har pålagt studenten, kan melde seg opp til eksamen. Registreringen gjelder for ett semester og må skje innen fastsatte frister. Det kan fastsettes regler for hvordan oppmeldingen skal gjennomføres.

2) Høgskolens studenter meldes automatisk opp til ordinær eksamen i samsvar med den fag- eller studieplanen de er tatt opp til. Ved ny/utsatt eksamen har studenten selv ansvar for å melde seg opp innen fastsatt frist. I særlige tilfeller kan gis dispensasjon fra kravet om oppmelding innen fastsatt frist.

3) Informasjon om rutiner og frister for oppmelding skal kunngjøres i studiehåndbok, Arena Høgskole, evt. ved oppslag.

4) Senest 3 - tre - uker før ordinær eksamensperiode starter skal studentene finne oversikt over hvilke emner de er meldt opp til med eksamensdato. Ved ny/utsatt eksamen skal samme oversikt være tilgjengelig via Arena Høgskole senest 1 - èn - uke før eksamensperioden starter.

5) Studenter som ikke er tatt opp til et studium (privatist), og som etter søknad har fått rett til å framstille seg til eksamen, må melde seg opp innen fastsatt frist.

6) Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen, og må selv  kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt registrert.

7) En student som er meldt opp til eksamen kan trekke seg fra eksamen slik at dette ikke blir registrert som et eksamensforsøk. Dette må skje skriftlig senest 14 dager før eksamensdato. Studenter som trekker seg etter fristen, og eventuelt i eksamenslokalet, og som ikke har gyldig grunn, regnes for å ha framstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner som skal være bekreftet ved legeattest/annen skriftlig bekreftelse. Denne dokumentasjonen skal snarest mulig, og seinest to virkedager etter eksamensdag, leveres eksamenskontoret. I særlige tilfeller kan det gis dispensasjon fra reglene i dette punkt.

8) For eksamenskandidater som unnlater å møte til eksamen uten å ha gyldig fravær, regnes dette som et benyttet eksamensforsøk.

§ 7 Ordinær eksamen
1) Ordinær eksamen holdes normalt i det semesteret undervisningen i faget eller kurset avsluttes. Studenten er selv ansvarlig for å orientere seg om eksamensdato, tid og sted for eksamen.

2) Ved ordinær eksamen har studentene rett til en lesedag mellom hver eksamen. Dette gjelder bare for studenter som følger vanlig studieprogresjon.

§ 8 Ny og utsatt eksamen
1) Det arrangeres ny eksamen for studenter som har strøket ved siste ordinære eksamen.

2) Det arrangeres utsatt eksamen for studenter som har hatt dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, eller som har dokumentert sykdom på selve eksamensdag.

3) Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også for studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen.

4) Studiesjef eller den studiesjefen delegerer ansvar til, avgjør om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon må leveres seinest to virkedager etter eksamensdato. Dersom ikke dokumentasjon foreligger innen fristen blir studenten oppført med stryk. I særlige tilfeller kan det dispenseres fra denne frist.

5) Studenter som har gyldig grunn for fravær under eksamen regnes som ikke å ha framstilt seg til eksamen.

6) Studenter i flerårige studier har rett til å ta eksamen etter samme fag- eller studieplan og eksamensform i inntil 1 - ett - år etter ordinær eksamen. Studenter som tar eksamen innenfor årsstudier eller etter-/videreutdanningsstudier, må forholde seg til gjeldende studieplan og eksamensform.

7) Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt på samme tid som ordinær eksamen. Ved ny/utsatt eksamen har studentene ikke krav på lesedager.

8) Studenter som består eksamen har ikke krav på ny eksamen. Det gis imidlertid adgang til å avlegge eksamen for å forbedre karakteren dersom det likevel skal avholdes ordinær eller ny/utsatt eksamen i faget, men da kun innen 1- ett - år etter at studenten avla og besto ordinær eksamen, jf. § 4-5.

9) Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder beste karakter.

10) Ved sammenslåing av ulike delkarakterer skal vektingen gjøres til studentens fordel ved at karakteren rundes oppover.

§ 9 Lokal eksamen

1) Lokal eksamen er en eksamensform som kan gis som et tilbud til studenter som bor for langt unna Høgskolen i Nesna til at det er mulig å reise dit eksamensdagen. Det samme gjelder studenter som av medisinske, sosiale eller familiære årsaker vanskelig kan gjennomføre en reise til eksamensstedet.

2) Studenten er selv ansvarlig for å søke om lokal eksamen på angitt søknadsskjema. Søknadsskjemaet skal bringes med til det lokale eksamensstedet og underskrives av lokal eksamensansvarlig. Fortrinnsvis bør lokal eksamensansvarlig være rektor eller inspektør. Når skjemaet er fullstendig utfylt skal det returneres til eksamenskontoret ved Høgskolen i Nesna for behandling. Merk at det skal brukes et søknadsskjema per eksamen.

3) Eksamen kan kun gjennomføres ved universiteter, høgskoler eller videregående skoler. Underavdelinger av disse kan også godkjennes.

4) Studenten må betale en nærmere angitt avgift for lokal eksamen. Dette gebyret er for tiden på 400 kr. og er ment å dekke utgifter til rekommanderte postforsendelser og andre adm. kostnader. Ved betalingsunndragelse kan det igangsettes inkassosak og studenten kan nektes lokal eksamen ved en senere anledning. Eventuelle avgifter til leie av eksamensvakter og annet på det lokale eksamensstedet kommer i tillegg.

5) Det kan ikke søkes om lokal eksamen på eget arbeidssted eller ved en institusjon hvor nær familie arbeider.

6) Brudd på forskriftene kan føre til at eksamen kjennes ugyldig, eller i alvorlige tilfeller at saken undersøkes som mulig fusk.

§ 10 Eksamensform og omfang

1) Eksamen kan organiseres som individuelle eksamener, gruppeeksamener og hjemmeeksamener.

2) Hva slags eksamensformer som inngår i en samlet evaluering i et fag/emne, omfanget av eksamen og hvordan bedømmelse av ulike deleksamener vektes skal fremkomme av studie- eller fagplaner.

3) Muntlig, praktisk metodisk og praktisk eksamen skal jf. lovens § 3-9, 3 være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. Klinisk eksamen er unntatt offentlighet.

§ 11 Praksis og antall forsøk

For utdanninger der gjennomføringen av praksis er gjenstand for en faglig vurdering, gjelder følgende:

1. For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, representant for utdanningen / veileder, øvingslærer / representant for praksisstedet. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.
2. Får en student vurderingen "ikke bestått" på en veiledet praksisperiode, må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes. Det vises for øvrig til høgskolens praksisreglement.

§ 12 Karaktersystem - evaluering
1) Vurderingsuttrykket ved eksamen/sluttvurdering, bedømmelse av en oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ ikke bestått eller en gradert skala fra A til F med karakteren A til E for bestått, og karakteren F for "ikke bestått."

2) Styret kan bestemme at karakterene bestått/ikke bestått kan benyttes ved evaluering av eksamener som teller inntil 15 studiepoeng.

3) Regler for utregning av endelig karakter for eksamen som har mer enn en deleksamen, skal være nedfelt i fagplanen. Når karakter i et fag eller emne fastsettes på grunnlag av flere deleksamener, skal alle deleksamener være bestått før endelig karakter gis.

4) Dersom en kandidat har godkjent samme eksamen mer enn en gang, vil beste karakter gjelde.

§ 13  Særordninger og alternativ eksamensform
1) Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for særordninger i forbindelse med eksamen, må søke på eget skjema om dette til eksamensansvarlig innen 1 måned før eksamen. I særlige tilfelle kan det dispenseres fra denne fristen. Behovet må dokumenteres med en legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Denne dokumentasjonen må ikke være eldre enn tre måneder. I særlige tilfeller kan det dispenseres fra sistnevnte krav. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordninger i en eksamenssituasjon.  Det skal søkes for hver eksamensperiode, men kandidater med kroniske lidelser/varige funksjonshemminger kan få innvilget søknaden ut studietiden.

2) Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen medfører, samtidig som det i størst mulig utstrekning skal sørges for at studentene prøves likt.

Særordninger kan være:

• Utvidet eksamenstid; Normalt vil dette si 30 min. ved eksamen under 5 timer, og 60 min. ved eksamen på mer enn 5 timer.
• En dag ekstra tid for hjemmeeksamen
• Anledning til å ta lengre pauser, eventuelt med mulighet for å hvile
• Eget eksamenslokale med egen eksamensvakt
• Bruk av PC, og eventuelt andre hjelpemidler. Høgskolens eget utstyr benyttes.
• Høytlesing av eksamenstekst
• Spesialstol/kontorstol
• Lokal avlegging av eksamen

3) Det kan gis tillatelse til alternativ eksamensform for kandidater som på grunn av varige lidelser eller funksjonshemminger ikke kan gå opp til eksamen med ordinær eksamensform.

Alternativ eksamensform kan være:

• Skriftlig eksamen i stedet for muntlig eksamen
• Muntlig eksamen i stedet for skriftlig eksamen
• Kombinasjon av muntlig/skriftlig

Søknad om alternativ eksamensform må foreligge ved semesterstart. Søknaden skal inneholde dokumentasjon med anbefaling fra lege/sakkyndig. Søknaden avgjøres av dekan.

4) Studenter med dysleksi, dyskalkuli eller andre lese- og skrivevansker kan etter ønske få vedlagt sine eksamensbesvarelser en anonymisert attest som bekrefter dette.

§ 14 Bruk av hjelpemidler ved eksamen
1) Utdanningsstyret bestemmer hvilke hjelpemidler som er tillatt ved de ulike eksamener. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal være angitt for det enkelte fag eller emne i den aktuelle fag- eller studieplan, og tydelig framgå av eksamensoppgaven.

2) Bruk av ulovlige hjelpemidler under eksamen betraktes som fusk. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt, betraktes som forsøk på fusk og vil bli behandlet deretter.

3) Kandidater som ikke har norsk som morsmål, skal normalt gis adgang til å bruke tospråklige ordbøker. I særskilte tilfeller kan en kandidat etter søknad få oppgavetekst på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk.

§ 15 Fritak fra eksamen
1) Utdanningsstyret eller det organ det delegerer det til, skal jf. lovens § 3-5 avgjøre søknader om fritak fra eksamen når det kan dokumenteres at tilsvarende eksamen er avlagt ved samme eller annen institusjon. Fritak kan også gis på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak.

2) Søknad om fritak for eksamen må normalt være framsatt skriftlig innen 4 uker etter at studiet i vedkommende fag er påbegynt.

3) Fritak fra eksamen skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med opplysninger om hva som er grunnlaget for fritaket.

§ 16 Sensorer og sensur
1) Regler om sensur framgår av lovens § 3-9.

2) Utdanningsstyret - eller etter delegering fra dekan - oppnevner sensorer etter forslag fra fagansvarlig, jf. lovens § 3-9. Avdelingsstyret fastsetter hvordan ekstern sensor skal benyttes i vurderingsarbeidet. Disse bestemmelsene tas med i fagplan og studieplan.

3) Vurderingene skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte vurdering eller ved evaluering av vurderingsordningene. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger:

• Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier
• Ekstern stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor
• Ekstern sensur av bestemte andeler av vurderingene som regnes inn i endelig karakter
• Ekstern sensur av større skriftlige arbeider som prosjekter og porteføljer
• Innenfor lovens bestemmelser fastsetter styret selv kriterier for evaluering av vurderingsordningene

Ved bruk av ekstern sensor skal denne ikke være tilknyttet høgskolen i funksjonstiden, kan ikke oppnevnes for mer enn fire år, og må ha minst en av følgende kvalifikasjoner:

• Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings-/forskningsinstitusjon
• På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå
• Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole
• Gjennom yrkeserfaring være særlig kvalifisert i faget

4) Den som påtar seg sensoroppdrag påtar seg samtidig å være sensor til eventuell ny/utsatt eksamen i samme fag/emne. Ved ny sensurering etter § 14 benyttes nye sensorer. Sensor plikter også å skrive begrunnelse til studenter som ønsker dette. Dette arbeidet er en del av sensoroppdraget og honoreres ikke utover sensorhonoraret.

5) Sensorene fastsetter karakteren. Dersom to sensorer ikke blir enig i bedømmelsen trekkes en tredje sensor inn og avgjør bedømmelsen.

6) Sensur skal foreligge innen tre uker dersom ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid (Jfr.§ 3-9, 4 i loven), og skal være eksamenskontoret i hende innen fristen. Fagansvarlig er ansvarlig for at frist for sensur overholdes. Dette gjelder også ved ny/utsatt eksamen. Dispensasjon fra angitte frister kan gis av dekan.

7) For de fag hvor eksamen er sammensatt av en skriftlig og en muntlig eksamen som bygger på hverandre skal, om ikke annet er fagplanfestet, sensur av skriftlig eksamen foreligge og være bestått før kandidaten kan gå opp til muntlig eksamen.

8) Kunngjøring av eksamensresultater skjer ved oppslag på høgskolens område og elektronisk via høgskolens internettsider. Ved kunngjøring føres det kun opp student/kandidatnummer og karakter. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som oppstår ved telefonisk/elektronisk beskjed om eksamensresultat.

§ 17 Begrunnelse for karakter
1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon.

2) Skriftlig eksamen
Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen rettes skriftlig til eksamenskontoret, og for skriftlig eksamen må denne framsettes innen en uke fra kunngjøring av karakter, men aldri mer enn tre uker etter kunngjøring. Sensor avgjør om begrunnelse skjer muntlig eller skriftlig. Begrunnelse skal normalt skje innen to uker etter at kandidaten har bedt om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakter er fastsatt.

4) Muntlig eksamen,praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse  o.l.
Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige.
Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse må framsettes på stedet umiddelbart etter at karakteren er meddelt, og skal rettes direkte til sensorene. Om begrunnelsens form m.m gjelder de samme bestemmelsene som ved skriftlig eksamen.

§ 18 Klage over karakterfastsetting
1) Skriftlig eksamen, gruppeeksamen
En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. I klagen skal kandidaten gi en begrunnelse for hvorfor klagen fremsettes og peke på hvilke deler av besvarelsen som kandidaten mener er feilbedømt. Dersom klagen ikke er begrunnet bes det om en ny begrunnet klage fra klageren. Kopi av eksamensbesvarelsen, kandidatens klage, karakter etter ordinær sensurering og evt. begrunnelse fra ekstern sensor vil bli forelagt klagekommisjonen.

2) Ved ny sensurering skal det oppnevnes nye sensorer av utdanningsstyret/dekan. Eksamenskommisjonen skal ha minst en ekstern klagesensor.

3) Endring kan skje til gunst og ugunst for klager, og kan ikke påklages. Fristen for ny sensurering av skriftlige eksamener er normalt tre uker. Dersom studenten først har bedt om begrunnelse for eksamensresultatet gjelder en first på nye tre uker etter at begrunnelsen er mottatt.

4) Ved klage på karakterfastsettingen på gruppeoppgave/eksamen der det gis èn karakter, må alle de som er bedømt samlet, samtykke i og skrive under klagen.

5) Ved bruk av løpende vurdering kan klage over karakter bare framsettes når resultat fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort. Studenten har likevel klageadgang dersom en vurdering av en separat prøve er " ikke bestått", og det innebærer at fullstendig eksamen ikke kan gjennomføres eller "bestått"- karakter i faget/emnegruppen ikke kan oppnås.

6) Muntlig eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse og bedømmelse av slik prestasjon kan ikke påklages unntatt ved formelle feil. Det samme gjelder bedømmelse av praksisopplæring eller lignende som på grunn av prøvens art ikke kan etterprøves av nye sensorer.

Dette gjelder imidlertid ikke for praktisk eksamen i faget Kunst og håndverk, som i sin egenart er etterprøvbar og dermed gis klagerett.

§ 19 Klage på formelle feil ved eksamen
1) Klager på formelle feil ved eksamen eller karakterfastsettelse ved eksamen er fastlagt i lovens §§ 5-2 og 5-3.

2) Klage på formelle feil ved eksamen må framsettes seinest tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som er bakgrunn for klagen. Klager på formelle feil behandles av høgskolens klagenemnd.

3) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves.

§ 20 Vitnemål- Diploma Supplement - karakterutskrift - studiepoengsreduksjon

1)  Vitnemål og Diploma Supplement skal utstedes etter avsluttet grad, yrkesutdanning eller utdanningsprogram av minimum 180 studiepoengs omfang.

Studenter som avviker fra det normerte studieløpet må bestille vitnemål.

Dette kan gjelde studenter som:

• bruker tid utover den normerte for studiet
• har endret studieplan i løpet av studiet
• har hatt permisjon fra studiet
• har tatt fag/studier ved andre institusjoner, der fritak ikke er registrert
• har tatt fag/studier ved andre institusjoner som skal innpasses i studiet fra HiNe
• har andre avvik som ikke er listet opp her

2) Vitnemålet skal som et minimum inneholde opplysninger om:

• hvilken utdanning som er gjennomført
• hvilken tittel/grad som er oppnådd
• navn, studiepoeng, karakter og tid for avlagt eksamen i fag/emne som er gitt avsluttende karakter og som inngår i studiet
• tidspunkt for fullført utdanning
• hvilke fag som kandidaten eventuelt har fått fritak fra/godkjenning for på grunnlag av tidligere utdanning
• karaktersystemet som ble benyttet

3)   Karakterutskrift blir gitt ved gjennomført fagstudium. Studenter som ber om det, får karakterutskrift for alle fag/emner studenten har avlagt og fått godkjent ved høgskolen.

1) Studenter som har fått fritak etter § 15, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få vitnemål dersom minimum halvparten av studiet regnet i studiepoeng er fullført ved Høgskolen i Nesna.

2) Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. En kandidat kan kreve nytt vitnemål ved forbedring av karakter som inngår på vitnemålet, når denne forbedring har skjedd ved avlagt eksamen ved Høgskolen i Nesna. Ved utstedelse av nytt vitnemål skal tidligere vitnemål da innleveres.

3) Duplikatvitnemål. Dersom det er dokumentert eller sannsynliggjort at vitnemål er forsvunnet/ødelagt, kan det utstedes nytt vitnemål. Slike vitnemål skal ha påskriften "DUPLIKAT", og både opprinnelig gyldighetsdato og dato for utstedelse av duplikatet skal fremgå. Styret selv kan fastsette gebyr for duplikatvitnemål.

4) Studiepoengsreduksjon. Dersom en student avlegger eksamen i forskjellige fag som delvis overlapper/dekker hverandre, skal dette normalt føre til studiepoengsreduksjon på vitnemål eller karakterutskrift. Studiepoengsreduksjon foretas i det faget/emnet som gir det gunstigste resultatet for studenten.

§ 21 Annullering av eksamen/fusk/bortvisning

4) Eksempler på fusk kan være:

• Å ha benyttet eller ha tilgjengelig ulovlige hjelpemidler ved den bestemte eksamen eller prøve
• Feilaktig bruk av tillatte hjelpemidler
• Å presentere andres arbeid som sitt eget
• Likhet med andre kandidaters besvarelse
• Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamen
• På andre måter handlet slik at det urettmessig kan gi fordeler ved eksamen

5) Kandidater som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, kan utestenges fra institusjonen, og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år, jf. lovens §§ 4-7 og 4-8.  Se egne retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen.

6) Kandidater som unnlater å følge høgskolens retningslinjer for eksamenskandidater, kan bortvises fra eksamenslokalet.

7) Studenter som er skyld i grovt forstyrrende eller grovt klanderverdig atferd, kan bli bortvist fra bestemte områder ved institusjonen eller vist bort fra institusjonen i inntil ett år.

8) Styret fastsetter reaksjonsformen ved fusk eller forsøk på fusk. Studenter som får annullert eksamen etter § 4-7, har ikke adgang til å framstille seg til ny/utsatt eksamen

§ 22 Utfyllende regler
1)  Styret kan selv delegere myndighet til studiesjef og dekan for mindre vesentlige endringer i disse forskriftene. Vedtak som gjøres av studiesjef og dekan refereres styret.

§ 23 Ikrafttredelse
1) Forskriften trer i kraft 01.08.06
2) Fra samme dato opphører forskrifter for eksamen ved Høgskolen i Nesna av 27.02.96, med endringer 03.12.02.

Studenten har i følge Lov om opphavsrett (Åndsverkloven) alle rettigheter til sine oppgaver, enten disse er levert som individuelle besvarelser eller som gruppearbeid. All etterbruk av studentoppgaver må derfor avtales i hvert enkelt tilfelle. Det er utarbeidet et skjema som skal gi nærmere opplysninger om disse avtalene. Skjemaet finnes på Internett.

Studenten må levere ferdig utfylt skjema sammen med en papirutgave og en diskett/CD-rom-utgave av oppgaven. Den elektroniske utgaven må være skrevet i Word eller WordPerfect. Elektronisk utgave registreres i BIBSYS som elektronisk dokument og publiseres på bibliotekets nettsider. Den originale papirutgaven oppbevares sammen med avtaleskjema på biblioteket, og er ikke til utlån.

Faglærer avgjør hvilke oppgaver som skal innlemmes i samlingen med grunnlag i faglige kvalitetsvurderinger. Dette gjøres ved å krysse av på skjemaet som følger oppgaven ved innlevering. Alle oppgavene leveres deretter på biblioteket, både papirutgaven og den elektroniske.