Alle avgifter må være betalt før semestermerke leveres ut og eksamen kan avlegges.
Ved avbrutt studium refunderes ikke semesteravgiften og kopi- og materialavgiften.
Ved avbrutt studium kan det søkes om tilbakebetaling av materialavgiften når denne er kr. 350,- eller mer.
På noen av våre studier må studentene betale en materialavgift. Dette gjelder studier der studenten mottar materiell fra Høgskolen i Nesna som en del av undervisningen. Beløpene er fastsatt på bakgrunn av en vurdering av gjennomsnittlig utgift til materialer som gis til hver enkelt student.
For studieåret 2007-2008 er følgende avgifter fastsatt:
| Studium | Avgift 2007-2008 |
| Bachelor informatikk, 1.år | 325 |
| Bachelor informatikk, 2.år | 325 |
| Bachelor informatikk, 3.år | 100 |
| Bachelor informatikk- enkeltmoduler | 60 |
| Årsstudium/BA Drama | 400 |
| BA idrett - Barn og unge i bevegelse | 350 |
| Friluftsliv 1 | 100 |
| Årsstudium/BA idrett | 350 |
| Bachelor idrett - fordypning | 350 |
| Kroppsøving 2 | 180 |
| Kunst og håndverk 1, Pefu *) | 350 |
| Kunst og håndverk 1 | 450 |
| Musikkvitenskap 2 (BA 2. år) | 100 |
| Årsstudium/BA Musikkvitenskap | 100 |
Alle som er studenter ved Høgskolen i Nesna og tar 15 studiepoeng eller mer hvert semester, skal også betale papir-og kopiavgift. Denne er for studieåret 2007/2008 fastsatt til kr. 310,- pr.semester. Avgiften skal dekke utgiftene til kopier og trykksaker du som student mottar, samt papir ved utskrift fra høgskolens egne skrivere. Videre skal avgiften dekke HiNe sin avgift til Kopinor som tilsvarer ca. kr. 260 ,- pr.student.
Studenter ved de nettbaserte studiene IKTog læring 1 og 2 betaler papir- og kopiavgift i 1.semester.
Papir/kopiavgift refunderes ikke ved avbrutt studium.
Det er styret ved Studentsamskipnaden i Nesna som fastsetter denne avgiften, men det er Høgskolen i Nesna som krever inn beløpet. Denne er fastsatt til kr. 350,- pr.semester.
Noen av våre studier i studieåret 2007/2008 forutsetter at studentene betaler en egenandel.
Størrelsen på egenandelen er bekjentgjort ved oppstart og studentene vil få tilsendt en egen studieavtale der det redegjøres nærmere for dette.
Fra høsten 2005 har Lånekassen innført nye rutiner for behandling av lånesøknader. En viktig del av denne rutinen består av en kontrollfunksjon som er knyttet til innbetaling av semester- og papir/kopiavgift. Høgskolen overfører i denne forbindelsen informasjon til Lånekassen en gang per dag om studentens status når det gjelder innbetalte avgifter.
For studenter er det viktig å merke seg at dette medfører at lånesøknader ikke vil bli behandlet før avgiftene er betalt. Det er derfor viktig at betalingsfristen på fakturaen blir overholdt.
Studenter skal ikke bruke Høgskolen i Nesna som postadresse.
Post fra høgskolen til studenter med undervisningssted Nesna vil bli levert i studentposthyllene. Disse finner du ved servicetorget. Enhver student som har undervisning på Nesna bør derfor sjekke posthyllen så ofte som mulig. Spør i ekspedisjonen dersom du ikke finner posthyllene.
Studenter som endrer postadresse har selv ansvar for å endre denne via Arena Høgskole, eller ved å gi beskjed til ekspedisjonen.
Post til Høgskolen i Nesna og høgskolens ansatte
Post til Høgskolen i Nesna skal leveres høgskolens ekspedisjon, sendes pr e-post til postmottak@hinesna.no eller sendes pr. brev til Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna. Dette for å sikre at all post til Høgskolen i Nesna blir forsvarlig journalført og kommer til rette saksbehandler/lærer.
Oppgaver, besvarelser o.a. bør i tillegg merkes med mottakers navn. Studenter har ikke adgang til ansattes interne posthyller.
Arbeidet i fagutvalgene er viktig for å sikre best mulig studiekvalitet. Studentengasjement er avgjørende for at arbeidet i fagutvalgene skal ha betydning for studiesituasjonen.
- Det skal velges fagutvalg for hvert enkelt fag/fagområde.
- Fagutvalget består av 2-4 studenter og 1-2 lærere.
- Utvalget skal være etablert innen tre uker etter studiestart. For samlingsbaserte studier skal utvalget velges i løpet av 2. samling.
- Faglærerne har ansvar for at fagutvalget opprettes.
- Fagutvalget er bindeledd mellom faglærere og klassen.
- Det avholdes møter etter behov. Ethvert medlem i utvalget kan kreve at møte blir avholdt.
- Fagutvalget velger leder og nestleder.
- Referat fra fagutvalgets møter sendes studieleder og dekan.
Lovfestede organer;
Høgskolestyret *
Utdanningsstyret*
Klagenemnd*
Opptakskomite*
Skikkethetsnemnda*
Organer opprettet av høgskolestyret;
Fou-utvalg*
Studiekvalitetsutvalg*
Organer hjemlet i øvrige lover/avtaleverk;
Arbeidsmiljøutvalg
Læringsmiljøutvalg*
Likestillingsutvalg*
Tilsettingsråd for faglige stillinger*
Tilsettingsråd for faglig-administrative stillinger
Utvalg for internasjonalisering*
Praksisutvalg*
Valgstyre*
Kvalitetssikringsutvalg*
Andre råd;
Studentrådet*
Hensikten med utdanningsplanen er å sikre et tett og forpliktende forhold mellom deg som student og Høgskolen i Nesna. Utdanningsplanen skal være et verktøy for
Vi gjør oppmerksom på at utdanningsplanen ikke er juridisk bindende for deg eller for høgskolen, men den skal likevel fungere som en forpliktende avtale som skal lette dine år som student ved høgskolen.
HiNe har utviklet et kvalitetssystem i samsvar med NOKUT sine kvalitetskriterier.
Kvalitetssystemet skal bidra til at høgskolen når de målene som til enhver tid er nedfelt i høgskolens strategiske plan, andre strategidokumenter, handlings- og virksomhetsplaner.
Kvalitetssystemet skal sikre at kvalitetsreformens intensjoner om gode studier og godt læringsmiljø blir ivaretatt, slik at studentene kan lykkes og få et optimalt utbytte av sine studier.
Kvalitetssystemet skal sikre at studietida brukes effektivt og gir et høyt faglig og personlig utbytte.
Kvalitetssystemet består av følgende:
- Kvalitetshåndbok
Kvalitetshåndboka gir oversikt over kvalitetssystemet, arbeidsområder og hovedprosesser i alle enhetene i organisasjonen.
- Web-basert oversikt over hele HiNe sitt kvalitetssystem
- Evalueringer og undersøkelser
Rekrutteringsundersøkelse for alle nye studenter, Oppstartsundersøkelse, Praksisevaluering, Løpende evaluering og Sluttevaluering av studier og studieløp.
- Avvikssystem
System for å ivareta positive og negative tilbakemeldinger om læringsarbeidet og læringsmiljøet.
- Kvalitetsrapport
Årlig rapport som oppsummerer kvalitetsarbeidet ved institusjonen.
- Handlingsplaner for kvalitet
Handlingsplaner for forbedringsarbeid i alle enheter med utgangspunkt i kvalitetsrapporten.
I vår Kvalitetshåndbok står det at avviksbehandling er et verktøy som skal sikre at avvik som har betydning for studiekvalitet registreres og behandles. Avviksbehandling omfatter både faglige og administrative sider ved studiegjennomføring, arbeidsmiljø for tilsatte og klager fra studenter og samarbeidspartnere.
Avviksmelding skal primært brukes ved feil eller brudd på våre skriftlige rutiner, men man kan også komme med forslag til forbedringer som ikke direkte gjelder avvik fra skriftlige prosedyrer.
Avvik og forbedringsforslag som meldes inn går til arkivet og behandles av saksbehandler. Hvis avviket/forbedringsforslaget er meldt til feil saksbehandler vil det bli oversendt rett saksbehandler. Ved tvil eller tvist avgjør direktøren hvem som er rett saksbehandler.
Meldingen om avvik og forbedringsforslag skal ikke erstatte vanlig saksbehandling som søknad om særordninger ved eksamen, klage på karakter, søknad om permisjon osv.
Hver uke kjøres det ut avviksrapport som legges fram på mandagsmøtene mellom studentene og ledelsen, samt på administrativt og faglig ledermøte som tar dette til orientering eller til behandling.
Fra og med høsten 2003 ble Kvalitetsreformen gjennomført ved alle landets universiteter og høyskoler. Her følger informasjon om hva som venter deg som student:
Ny gradsstruktur
For avsluttende studier utstedes bachelorgrad, som har normert studietid på tre år og mastergrad på høyere grads studier, med normert studietid på to år utover bachelorgraden. For noen studier tas studentene direkte opp til en 5-årig masterutdanning. Stortinget har bestemt at noen studier skal være unntatt fra den nye gradsstrukturen. Dette gjelder medisinstudiet, psykologistudiet, veterinærstudiet og teologistudiet, som beholder lengden på studiet og benevnelsene på gradene.
Studentene vil i hovedsak kunne søke opptak til fastlagte utdanningprogrammer. For flere av de nye bachelorstudiene vil det være en større grad av fleksibilitet og valgfrihet med hensyn til fagsammensetning. Lærestedet vil kunne gi deg informasjon om mulige kombinasjoner og fornuftige valg. Etter avsluttet mastergrad kan du søke om opptak til et doktorgradsstudium (ph.d.) normert til 3 år.
Karakterer og studiepoeng
Den nye karakterskalaen ved universiteter og høyskoler har seks trinn; fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Et fullt studieår er beregnet til 60 studiepoeng, som erstatter den gamle ordningen med vekttall. Både den nye karakterskalaen og innføringen av studiepoeng er i samsvar med det felleseuropeiske ECTS-systemet, og vil legge bedre til rette for studentutvekslingen i de europeiske land.
Studier i utlandet
Universiteter og høyskoler skal nå legge til rette for at alle studenter, i løpet av sin studietid, skal gis tilbud om et utenlandsopphold som faglig passer inn i den enkelte students utdanningsløp. Lærestedene har egne avtaler med utenlandske læresteder og inngår i internasjonale nettverk for studentutveksling med andre land. Spør lærestedet du er student ved, om hvilke tilbud det har!
Utdanningsplan
Som student må du planlegge din studiesituasjon på en best mulig måte. Det skal derfor utarbeides en studieplan mellom deg og universitetet eller høyskolen du studerer ved, for studier av mer enn ett års varighet. Studieplanen skal beskrive hvilke forpliktelser lærestedet har overfor deg, og hvilke forpliktelser du har overfor lærestedet og andre medstudenter.
Evaluering og eksamen
Med Kvalitetsreformen følger nye evalueringsformer. Som student skal du få jevnlige tilbakemeldinger gjennom studieåret på dine prestasjoner. Det vil bli færre store avsluttende eksamener enn tidligere, og større krav til arbeidet underveis i studiet.
Studentenes læringsmiljø
Lærestedene har ansvar for studentenes læringsmiljø. Et godt læringsmiljø omfatter både faglige forhold, velferd og det sosiale og fysiske arbeidsmiljøet. Universiteter og høyskoler er pålagt å opprette læringsmiljøutvalg med studentrepresentanter. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at universiteter og høyskoler følger opp sitt ansvar for studentenes læringsmiljø.
Kvalitetssikring
Det er etablert et uavhengig akkrediteringsorgan for høyere utdanning, (NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som skal føre tilsyn med at studietilbudene ved de enkelte lærestedene holder høy kvalitet, og sikre at institusjonene har gode interne systemer for kvalitetssikring av sine tilbud. NOKUT har også oppgaver i forbindelse med godkjenning av utenlandsk utdanning.
Det er etablert et eget nettsted for Kvalitetsreformen:
www.kvalitetsreformen.no. Her finnes mer informasjon om reformen. Utdannings- og forskningsdepartementet vil i løpet av høsten informere arbeidsgivere om reformen og hvilke forandringer den fører med seg.
Utdannings- og forskningsdepartementet har opprettet en portal på nettet der du finner informasjon om utdanningsmuligheter, praktisk informasjon og faglige ressurser. Portalen har også en nyhetstjeneste og diskusjonsforum.
www.utdanning.no - alt på ett sted