Ansvarsforhold
Høgskolestyret ved Høgskolen i Nesna har det overordnede ansvaret for skikkethetsvurderingen ved høgskolen.

Skikkethetsnemnd
Styret har oppnevnt en skikkethetsnemnd som har innstillende myndighet i forhold til styret.

Mandat for skikkethetsnemnda

• Skikkethetsnemndas oppgave er å behandle skikkethetssaker som er fremmet og saksbehandlet av institusjonsansvarlig for skikkethet ved institusjonen, og lage innstilling til styret med en vurdering om hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges fra utdanningen, lengden på utestengingsperioden, og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen.
• Skikkethetsnemnda er forpliktet til å behandle saker som meldes til nemnda så raskt som mulig uten at det skal gå utover kravet til grundighet og forsvarlig saksbehandling.
• Skikkethetsnemnda skal sørge for at alle berørte parter i en sak får anledning til å legge fram sine synspunkter.
• Skikkethetsnemnda har ansvar for at interne retningslinjer og prosedyrer for skikkethetsvurderingen er i samsvar med overordnede retningslinjer. Dette innebærer å vurdere gjeldende retningslinjer og prosedyrer kontinuerlig og foreslå tillegg/endringer dersom nemnda finner disse lite funksjonelle. Disse vedtas av høgskolestyret etter forslag fra skikkethetsnemnda.

Institusjonsansvarlig
Styret har videre oppnevnt en institusjonsansvarlig som har ansvaret for å utrede tvilsmeldinger før behandling i skikkethetsnemnda.

Mandat for institusjonsansvarlig

• Institusjonsansvarlig for skikkethetssaker har ansvar for behandling av begrunnete tvilsmeldinger som kommer fra faglærere, pedagogikklærere, veiledere i praksis, studenter og administrative tilsatte.
• Når saken er blitt en særskilt skikkethetssak, er det institusjonsansvarlig som har ansvar for behandling av saken.
• Institusjonsansvarlig skal fremme en skikkethetssak til særskilt skikkethetsvurdering for skikkethetsnemnda.
• Institusjonsansvarlig skal drive opplæring av ansatte slik at de kan få den nødvendige kunnskap for å kunne ivareta en løpende skikkethetsvurdering.
• Institusjonsansvarlig skal medvirke til at studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer.

Beskrivelse skikkethetsvurdering

Generelt
Arbeidet med skikkethetsvurderingen ved høgskolen i Nesna er beskrevet i tre dokumenter:

1. Skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna (dette dokumentet)
   Dokumentet sier noe om hvem som har ansvaret for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna, hvorfor høgskolen skal ha skikkethetsvurdering og hvilke kriterier for vurdering som er satt av departementet.
2. Informasjon og opplæring om skikkethetsvurdering
   Dokumentet definerer hvilken informasjon og opplæring som skal gis vedrørende skikkethetsvurdering, og hvem som har ansvaret for denne informasjonen og opplæringen.
3. Saksgang vedrørende skikkethetsvurdering.
   Dokumentet viser saksgang, roller og beslutninger som fattes etter at det er oppstått tvil om studenters skikkethet.

Skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna
Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og eller sosialarbeider . En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for læreryrket.

I utgangspunktet vurderer institusjonen lærerstudentenes ferdigheter gjennom eksamener, prøver og praksis som må bestås. Etter gjeldende rammeplaner har en student som har strøket i praksis, som hovedregel mulighet til å gjennomføre kun én ny praksisperiode. I de aller fleste tilfeller vil en student som ikke er skikket til yrket, ha vanskeligheter med å bestå praksisperioden. Skikkethetsvurderingen kommer imidlertid i tillegg til disse formene for prøving av studentenes kvalifikasjoner.

Dersom en ser at en student ikke vil greie, eller vil ha store problemer med å fullføre utdanningen, bør studenten få veiledning om dette, og eventuelt rådes til å avbryte utdanningen.

Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering må bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet som skal sikre at bare studenter som oppfyller rammeplanens krav får vitnemål ikke har avhjulpet situasjonen.

Utgangspunktet for en skikkethetsvurdering må først og fremst være hensynet til barn, unge og pasienter.

Forskriften om skikkethetsvurdering i høgre utdanning skiller mellom løpende skikkethetsvurdering og særskilt skikkethetsvurdering.

Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. En av grunnene til dette er hensynet til elever, barnehagebarn og pasienter som studentene er i kontakt med i praksis. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Det er institusjonens ansvar å sørge for at de ansatte ved lærerutdanningen har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet.

Den særskilte skikkethetsvurderingen begynner med at en innlevert tvilsmelding blir behandlet av institusjonsansvarlig. Institusjonsansvarlig utreder saken og utarbeider eventuelt et utvidet veiledningsopplegg. Hvis utvidet veiledning ikke anses å være egnet til å hjelpe studenten, eller gjennomført utvidet veiledning ikke har medført den nødvendige endring og utvikling hos studenten, går saken til behandling i skikkethetsnemnda. Skikkethetsnemnda innstiller til styret, som fatter vedtak om studenten er skikket og eventuelt om utestenging. Departementet er klageinstans for styrets vedtak. Ved saksbehandlingen i forbindelse med særskilt skikkethetsvurdering, skal forvaltningslovens regler om habilitet, taushetsplikt, forhåndsvarsling, utredningsplikt, dokumentinnsyn, begrunnelse osv. følges.

Vurderingskriterier
Forskrift om skikkethetsvurdering i høgre utdanning fastsetter kriterier for en skikkethetsvurdering. Kriteriene ansees som likeverdige, og angir hva som ikke kan aksepteres av holdninger og atferd for en person som ønsker å arbeide som lærer eller helsearbeider. 

Lærerutdanningene
Kriteriene for vurdering av studentene ved lærerutdanningene er skikket:

a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
b. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
c. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
d. studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.
e. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
g Studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere.
h. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Helse- og sosialfaglige utdanninger
Kriteriene for vurdering av studentene ved helse- og sosialfaglige utdanniger er skikket:

a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere.
b. studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.
c. studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
d. studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
e. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
g. studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere.
h. studentene viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Disse kriteriene er i seg selv generelle, og må suppleres med kvalifisert, faglig og yrkesmessig skjønn. Men for at en student skal ansees som ikke skikket, må minst et av forholdene beskrevet i kriteriene foreligge i en slik grad at studenten ikke er skikket til å ha ansvar for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brujeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet som yrket innebærer.

Henvisninger

• Lov om universitet og høgskoler § 4-10
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høgere utdanning. FOR 2006-06-30 nr 859
• Rammeplan for Allmennlærerutdanning
• Rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag
• Rammeplan for Førskolelærerutdanning
• Rammeplan for Sykepleierutdanning
• Rammeplan for PPU
• Saksgang ved skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna
• Informasjon og opplæring vedrørende skikkethetsvurdering.

Formål
Formålet med dette dokumentet er å sikre en oversiktlig og forsvarlig saksbehandling av saker der studentenes skikkethet vurderes.

Omfang
Dokumentet omhandler saksgang fra det oppstår tvil om skikkethet frem til eventuelt vedtak i høgskolestyret.

Ansvarsforhold
Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding. I de fleste tilfeller vil det være faglærere eller veiledere i praksisfeltet som finner grunn til å levere tvilsmelding, men også studenter og administrativt ansatte ved institusjonen har adgang til å levere tvilsmeldingen.
Veiledere i praksisfeltet og fagpersonalet har plikt til å melde tvilsmelding ved alvorlig bekymring.
Utdanningsleder har ansvar for å sende tvilsmelding når det er begrunnet tvil om en student er skikket for yrket.
Institusjonsansvarlig er ansvarlig for å saksbehandle innleverte tvilsmeldinger.
Skikkethetsnemnda har ansvar for å fatte vedtak i saker fremmet for nemnda.

Beskrivelse saksgang i skikkethetsvurderingen 

Løpende skikkethetsvurdering 

Faglærere i de enkelte fag
Når en faglærer har funnet grunn til bekymring angående en student ut fra en faglig, pedagogisk og personlig vurdering om skikkethet, innkaller faglæreren studenten til en veiledningssamtale om studiesituasjonen og grunnen til bekymringen. Faglærer tar opp krav til endring/forbedring. Studenten har krav på veiledning og vurdering som hjelp til å rette opp innsatsen mot de områder der det ikke er samsvar mellom studentens innsats, faglig nivå og høgskolens krav. Studenten må få rimelige muligheter til framgang. Faglærer fører skriftlig referat fra innholdet i veiledningssamtaler, og ellers om forhold som kan ha betydning for en helhetlig vurdering av studenten. Referatet sendes utdanningsleder.
Faglærer melder fra til utdanningsleder når oppfølging og veiledning ikke fører til endring av forholdene som har skapt bekymring. Skriftlig dokumentasjon (logger, referater, faglige vurderinger, praksisvurderinger, rapporter o.a.) følger med som vedlegg til saken.

Tilbakemelding fra praksis
Om en student er skikket eller ikke-skikket viser seg som oftest i den praktiske yrkesutøvelsen. Derfor blir vurdering i praksis særlig viktig med tanke på om studenten er personlig og faglig skikket til yrket. Det påhviler et spesielt stort ansvar på veilederne i praksisfeltet i skikkethetsvurderingen.

• Veiledere i praksisfeltet foretar en muntlig midtveisvurdering i alle praksisperiodene over 2 uker som beskriver hvordan den enkelte student fungerer i forhold til oppsatte mål og vurderingskriterier for gjeldende praksis.
• Veiledere i praksisfeltet gjennomfører en veiledningssamtale med studenten der det underrettes om hvilke forhold som er satt under tvil, og hvilke krav som stilles for å kunne bestå.
• Studenten skal skriftlig motta melding fra veileder i praksisfeltet så tidlig som mulig om at hun/han står i fare for å få underkjent praksis. Kopi av meldingen sendes straks til utdanningsleder.
• Når det oppstår tvil hos veiledere i praksisfeltet om skikketheten til en student i praksis, skal de raskest mulig melde skriftlig fra til utdanningsleder. Forskriftens kriterier skal brukes i denne vurderingen i tillegg til oppsatte mål og vurderingskriterier for gjeldende praksis.
• Utdanningsleder organiserer nødvendig besøk av faglærer til hjelp i vurderingen.

Veileder i praksisfeltet utarbeider en skriftlig sluttvurdering i alle praksisperiodene som beskriver hvordan studenten fungerer i forhold til oppsatte mål og vurderingskriterier for gjeldende praksis. Denne skal også vurdere om studenten er skikket ut fra det nivået studenten skal være (progresjon). Sluttevalueringen sendes praksiskontoret. 

NB! Ved forhold som krever umiddelbare tiltak, må utdanningsleder kontaktes så tidlig som mulig. Dette kan være:

• Forhold som blir vurdert så alvorlig at studenten blir bortvist fra praksisstedet.
• Mistanke om påvirkning av rusmidler. I disse tilfellene er det viktig at studenten konfronteres med mistanken umiddelbart. Dersom studentene er uenig i mistanken, må studenten oppfordres til å dra til nærmeste legekontor for å få tatt en blodprøve som evt. kan avkrefte mistanken.

Utdanningsleder
Studenter som får en anmerkning om skikkethet i praksis skal ha rett på en veiledningssamtale. Dette gjelder om studenten står under tvil, eller om han/ hun ikke får godkjent praksis. Utdanningsleder har ansvar for gjennomføringen av samtalen. I tillegg kan fag-/pedagogikklærer og veileder i praksisfeltet møte. Hensikten med samtalen er å presisere alvoret i situasjonen og å oppfordre studenten om å vurdere sitt yrkesvalg på nytt. Det vil også være naturlig i denne samtalen å formelt informere studenten om konsekvensene av en mulig underkjenning av praksis. 

Teamene skal hvert halvår, og ellers ved behov, ta opp og drøfte om studenter står i fare for å ikke få godkjent sin utdanning enten problemene viser seg i teoristudiet eller i praksisopplæringen.
Utdanningsleder innkaller studenter som står i fare for å ikke få godkjent utdanningen, sammen med impliserte lærere, til samtale. Studenten får klar beskjed om årsaken til møtet, og om hvilke krav til endring i innsats og atferd høgskolen stiller. Studenten har krav på veiledning og vurdering som har til hensikt å hjelpe til å rette innsatsen mot de områder der det ikke er samsvar mellom studentens innsats, faglig nivå og høgskolens krav. Tidsfrister må stå i forhold til kravene slik at studentene får rimelige muligheter til framgang. Det føres skriftlig referat fra møtet (-ene) som underskrives av partene. Alle parter har tilgang til disse referatene.

Tvilsmelding
Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding. I de fleste tilfeller vil det være faglærere eller veiledere i praksisfeltet som finner grunn til å levere tvilsmelding, men også studenter og administrativt ansatte ved institusjonen har adgang til å levere tvilsmeldingen. Ved alvorlig bekymring har veiledere i praksisfeltet og fagpersonalet plikt til å melde saken videre.
Institusjonsansvarlig skal ikke behandle innleverte tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet.
Den som leverer tvilsmelding regnes ikke som part i saken, men har ikke adgang til å være anonym i forhold til institusjonsansvarlig, skikkethetsnemnda, styret eller studenten det er reist tvil om. Anonyme tvilsmeldinger skal ikke behandles videre.


Særskilt skikkethetsvurdering 

Institusjonsansvarlig

• Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet.
• Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten kan ha med seg en talsperson. Formålet med vurderingssamtalen er å utrede saken og la studenten få presentere sin side av saken. På dette nivået har studenten ikke rett til å få dekket utgifter til advokat.
• Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet.
• Det skal lages skriftlig referat fra møtet som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten. Referatet skal underskrives av studenten og institusjonsansvarlig.
• Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda.
• Institusjonsansvarlig skal utrede saken før den fremmes for skikkethetsnemnda, men skal ikke komme med innstilling til nemnda.

Skikkethetsutvalg

• Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Dokumentasjon som skal følge saken til skikkethetsnemnda er:
  • tvilsmelding om studenten,
  • referat fra vurderingssamtaler med studenten,
  • opplysninger om hvordan institusjonen har fulgt opp og veiledet studenten og
  • andre skriftlige opplysninger i saken.
• Nemnda kan be om ytterligere dokumentasjon dersom den mener det er nødvendig.
• Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig.
• Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger (§§ 18 og 19 i Forvaltningsloven). Studenten skal ha mulighet til å legge fram sine synspunkter for nemnda før møtet.
• Studenten har fra dette tidspunktet rett til å få dekket utgifter til advokat og annen talsmann (§ 42b nr. 5 i universitets- og høgskoleloven).
• Nemnda lager en innstilling til styret med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke (§ 17 i Forvaltningsloven), hvorvidt studenten bør utestenges fra utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen. Vedtak om innstilling fattes med to tredel flertall.

Høgskolestyret

• Fra og med dette trinnet i saksbehandlingen har studenten rett til å få utgifter til advokat eller annen talsperson dekket av institusjonen, jfr. universitets- og høgskoleloven § 54 c nr. 5.
• På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv vedtak om at en student ikke er skikket etter reglene i universitets- og høgskoleloven § 42b nr. 3 og 4. ” Vedtak om at en student ikke er skikket og om utestengning, treffes med minst to tredels flertall. Vedtak kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet er klageinstans.
• Dersom en student er funnet ikke-skikket, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan styret stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas.
• Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved andre tilsvarende utdanninger i utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.
• Det skal ikke utstedes vitnemål for utdanningen til en student som er funnet ikke-skikket. Studenten har krav på å få utstedt en karakterutskrift.

Registrering i sentralt register

• Når det er fattet vedtak om at en student er ikke skikket, skal opplysninger om studentens navn og omfang og tidsberegning av en eventuell utestenging sendes til Samordna Opptak, som oppretter et sentralt register.
• Hvis vedtaket blir omgjort etter klage, skal det sendes melding til Samordna Opptak om dette.

Registreringer

• Meldinger til student
• Tvilsmelding om studenten
• Referat fra vurderingssamtaler med studenten
• Opplysninger om hvordan institusjonen har fulgt opp og veiledet studenten
• Andre skriftlige opplysninger i saken
• Samordnet opptak

Henvisninger