Formål
Ordningen med skikkethetsvurdering skal sikre at kandidater fra lærerutdanningene og helse- og sosialfaglige utdanninger er i stand til å møte kravene til lærerrollen. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
Omfang
Ordningen med skikkethetsvurdering gjelder alle studentene ved lærerutdanningene og helse- og sosialfaglige utdanninger ved Høgskolen i Nesna.
Ansvarsforhold
Høgskolestyret ved Høgskolen i Nesna har det overordnede ansvaret for skikkethetsvurderingen ved høgskolen.
Skikkethetsnemnd
Styret har oppnevnt en skikkethetsnemnd som har innstillende myndighet i forhold til styret.
Mandat for skikkethetsnemnda
Institusjonsansvarlig
Styret har videre oppnevnt en institusjonsansvarlig som har ansvaret for å utrede tvilsmeldinger før behandling i skikkethetsnemnda.
Mandat for institusjonsansvarlig
Beskrivelse skikkethetsvurdering
Generelt
Arbeidet med skikkethetsvurderingen ved høgskolen i Nesna er beskrevet i tre dokumenter:
Skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna
Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- og eller sosialarbeider . En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for læreryrket.
I utgangspunktet vurderer institusjonen lærerstudentenes ferdigheter gjennom eksamener, prøver og praksis som må bestås. Etter gjeldende rammeplaner har en student som har strøket i praksis, som hovedregel mulighet til å gjennomføre kun én ny praksisperiode. I de aller fleste tilfeller vil en student som ikke er skikket til yrket, ha vanskeligheter med å bestå praksisperioden. Skikkethetsvurderingen kommer imidlertid i tillegg til disse formene for prøving av studentenes kvalifikasjoner.
Dersom en ser at en student ikke vil greie, eller vil ha store problemer med å fullføre utdanningen, bør studenten få veiledning om dette, og eventuelt rådes til å avbryte utdanningen.
Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering må bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet som skal sikre at bare studenter som oppfyller rammeplanens krav får vitnemål ikke har avhjulpet situasjonen.
Utgangspunktet for en skikkethetsvurdering må først og fremst være hensynet til barn, unge og pasienter.
Forskriften om skikkethetsvurdering i høgre utdanning skiller mellom løpende skikkethetsvurdering og særskilt skikkethetsvurdering.
Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. En av grunnene til dette er hensynet til elever, barnehagebarn og pasienter som studentene er i kontakt med i praksis. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Det er institusjonens ansvar å sørge for at de ansatte ved lærerutdanningen har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet.
Den særskilte skikkethetsvurderingen begynner med at en innlevert tvilsmelding blir behandlet av institusjonsansvarlig. Institusjonsansvarlig utreder saken og utarbeider eventuelt et utvidet veiledningsopplegg. Hvis utvidet veiledning ikke anses å være egnet til å hjelpe studenten, eller gjennomført utvidet veiledning ikke har medført den nødvendige endring og utvikling hos studenten, går saken til behandling i skikkethetsnemnda. Skikkethetsnemnda innstiller til styret, som fatter vedtak om studenten er skikket og eventuelt om utestenging. Departementet er klageinstans for styrets vedtak. Ved saksbehandlingen i forbindelse med særskilt skikkethetsvurdering, skal forvaltningslovens regler om habilitet, taushetsplikt, forhåndsvarsling, utredningsplikt, dokumentinnsyn, begrunnelse osv. følges.
Vurderingskriterier
Forskrift om skikkethetsvurdering i høgre utdanning fastsetter kriterier for en skikkethetsvurdering. Kriteriene ansees som likeverdige, og angir hva som ikke kan aksepteres av holdninger og atferd for en person som ønsker å arbeide som lærer eller helsearbeider.
Lærerutdanningene
Kriteriene for vurdering av studentene ved lærerutdanningene er skikket:
a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
b. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
c. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
d. studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.
e. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
g Studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere.
h. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
Helse- og sosialfaglige utdanninger
Kriteriene for vurdering av studentene ved helse- og sosialfaglige utdanniger er skikket:
a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere.
b. studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.
c. studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
d. studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
e. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
g. studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere.
h. studentene viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
Disse kriteriene er i seg selv generelle, og må suppleres med kvalifisert, faglig og yrkesmessig skjønn. Men for at en student skal ansees som ikke skikket, må minst et av forholdene beskrevet i kriteriene foreligge i en slik grad at studenten ikke er skikket til å ha ansvar for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brujeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet som yrket innebærer.
Henvisninger