Elisabet-sluttprodukt-gammel

Elisabets sluttprodukt

Jeg har valgt å redegjøre for mine Frankriketurer som jeg har gjort med mine elever i ca 10 år. Personlig anser jeg at det finnes ikke noen bedre måte å lære et språk enn i landet der man bruker det. Her innser eleven umiddelbart at han behøver kunne visse uttrykk for å klare seg. Han bader i fransk og franske uttrykk hele døgnet. Han får umiddelbart tilbakemelding på sitt språkbruk. Og han ser hvordan språket brukes.

Elevene bor i 14 16 dager i Antibes og Juan-les-Pins, ca 30 km fra Nice. Antibes er en meget gammel fiskerlandsby med sin opprinnelige sjarm i behold mens Juan-les-Pins har en sydende internasjonal atmosfære. Byene ligger i gåavstand fra hverandre. De er kjent for sine badestrender, sine butikker, sin kunst, jazzfestival og ikke minst for sitt fantastiske klima med sol, sol og atter sol.

De bor i franske familier som alle er vant til å ha unge boende hos seg. De spiser frokost i hjemmet innen de går til skolen, til lunsj har de fått en matpakke , hvilket i Frankrike er en baguette med ost, skinke, salat etc. Den har elevene med seg til skolen ettersom vi ofte drar på en utflykt rett etter skolen. På kvelden spiser elevene middag sammen med sine vertsfamilier. Familiene bor sentralt; Både skole og strand er i nær beliggenhet.

Undervisningen er på en fransk videregående skole, Lycée Audiberti , og undervisningen er i små grupper med franske lærere. En lærer snakker om utfluktene eller bruker aviser. Han snakker ofte om dagsaktuelle ting som skjer i Frankrike for øyeblikket. Vi opplevde blant annet at skolene i Frankrike streiket. Derfor var det en naturlig ting å diskutere undervisning og skolesituasjonen i Frankrike. En lærer forklarer uttrykk som brukes, grammatikk som er viktig for å kunne klare seg. Alle tekster som brukes i undervisningen er autentiske. De har ikke noen lærebok uten det meste materiell som brukes er nyhetsklipp fra regionen. En av mine elever fra forrige års tur kom i avisen på grunn av et lite overfall på stranden. Et gjeng franskmenn hadde sett at han var turist og tatt sekken hans. Vi måtte avlegge besøk hos politiet og skrive en rapport om hendelsen på fransk. Han oppdaget umiddelbart at han ikke kunne tilrekkelig med fransk for å skrive rapporten, så jeg måtte bli med ham.

Det undervises 4 skoletimer pr dag / 20 timer pr uke. Mine elever har derfor 40 timers franskundervisning mens de er i Frankrike.

Elevene har mulighet til å være med på franske elevers skoleundervisning. Dette synes de er spennende for der kan de knytte kontakter med ungdom på sin egen alder. De får også oppleve franske læreres arbeidsmetoder, stemningen i en fransk klasse og føler at de virkelig bor i Frankrike.

Hver ettermiddag etter kl.12.00 arrangeres utflukter. Vi besøker for eksempel Italia, Monaco, St Paul de Vence, St Tropez, Cannes og Nice. Vi besøker et parfymeri i Grasse. Vi får kjærlighet på pinne laget av roser, vi møter kunstneroriginaler, besøker romerske arenaer. Vi ser på glassblåsing i Biot. Vi drar på utflukt til Port Grimaud og vi tar en båttur på kanalene. Vi stopper utanfør St Tropez og bader på en utsøkt sandstrand og vi opplever markedsplassen både i Frankrike og i Italia. Vi tar en båt til Les Îles de Lérins og besøker fengselet der jernmasken var en fange. Her er det aktuelt å fortelle om alle legender som finnes om denne man.






Etter fullført kurs får elevene et diplom med evaluering fra den franske læreren over elevens ferdigheter i språket. Videre evaluerer alle elevene hele kurset skriftlig.

Vi begynner arbeidet med forberedelser umiddelbart i 1.klasse ettersom elevene har hørt om turen og vil gjerne få delta. De blir derfor meget motivert til å lære gloser og uttrykk som de kan få bruk for i Frankrike. De vil vite omtrent alt. Hva spiser man i Frankrike? Hvordan er man kledd? Hva gjør elevene etter skolen? Når begynner de skolen? Hvordan er familiene? Hva for sorts lærere skal de ha? Hvordan er klimaet? Er det sol? Hvor varmt? Mange blir overrasket over at det finnes palmer på rivieraen. Syden for mange norske elever er Spanien, Kanarieøyerne.

Jeg har forstått at med tekstkompetanse menes alt som har med genuine, ekte språktekster å gjøre. Dette er tekster skrevne for et budskap og ikke bare konstruerte setninger. Og det er i høyeste grad dette som elevene møter i Frankrike.

Hvorfor jeg valgte å beskrive en Frankriketur har jeg allerede innledningsvis sagt noe om. For å kunne lære et språk behøver man føle et behov for kunnskapen. Man behøver praktisere det man lært. Man trenger å få feedback på ferdigheten. Man behøver å få oppmuntring og også føle at man makter oppgaven. Dette gir motivasjon. Alle disse ingredienser er veldig viktig for å lære nimporte quoi.

Elevene har selvfølgelig et stort behov for å lære språket da folket i landet kun snakker fransk. Vertsfamilien kan ikke mye engelsk og derfor blir all kommunikasjon på fransk.

Alle aviser, skilter og opplysninger man må trenge for å klare seg i Frankrike er på fransk. Man kan ikke ens se på en amerikansk film og høre engelsk. Filmen er dubbet og personene i amerikanske filmer snakker fransk.

Elevene opplever derfor et sterkt behov for å kunne kommunisere på fransk.(kommunikativ kompetanse) Allerede på flyplassen i Nice kommer vertsfamiliene og henter elevene. Her møts de nå for første gang helt alene med oppgaven til å kunne besvare spørsmål om reisen
vært bra, hva de heter, hvis de tidligere har vært i Frankrike. Familiene forteller dem litt om seg selv, Juan-les-Pins, og viser dem rundt. Det er absolutt en fordel å kunne forstå litt fransk. Derfor øver elevene febrilt allerede på flyet fra Oslo til Nice. Hva sier vi når vi møter dem? Det er en intens pugging av gloser og uttrykk. En fantastisk læringsmiljø.

Det er også viktig å få direkte feedback på det man kan / Ikke kan. Noen av mine elever spurte folk om veien selv om de visste hvordan de skulle gå. De ville bare se hvis folk skjønte hva de sa. Og det var spennende for dem å forstå hva de fikk for svar. De spurte mange mennesker det samme spørsmålet. I skolesammenheng tror jeg ikke at elevene hadde likt denne drilløvelsen, men her var det fantastisk spennende.

Jeg mener at man bør være så lang tid som mulig i målspråkets land for å kunne begynne
å snakke litt fransk. Derfor bruker jeg ferieruken (høst eller påske) med en annen uke så at elevene får minimum 14 dager i Frankrike. Sist var vi der 16 dager. Elevene blir på denne måten kun borte fra skoen en uke.

Gledestrålende forteller de meg at de har hatt en kort samtale med en fransk dame i en butikk, og at de nesten forsto nesten alt. Hvilken følelse! De hadde neppe fått den samme følelsen av glede over å ha forstått en side i læreboken. Men da en innfødd snakker med dem og de forstår (kanskje ikke alt), opplever de en triumf og får en o-trolig motivasjon til å lære mer.
Noen av elevene fortalte meg at de leste sin franske lærebok som kveldslektyre.

Undervisningen på skolen (4 skoletimer/hver dag) er med franske lærere. De finner sitt eget undervisningsmateriell og bruker kun autentiske tekster, ikke lærebok. En av dem tar for seg grammatikk. De må også holde små foredrag på fransk i klassen og skrive en del tekster. Den andre læreren har en samtale med elevene om utfluktene. De får også små oppgaver. Man skal finne en fransk matrett og fortelle hvordan den tillages. Hvilke og hvor mange ingredienser trenger man, og hvor mye koster det. Dette er en oppgave som gjøres på markedet i Antibes.

På en av mine turer gjorde vi en miljøundersøkelse. Dette var et tverrfaglig prosjekt (samfunnskunnskap, geografi, fransk og data). Elevene fant frem til spørsmål de ville bruke i enquêten. De utarbeidedes i fransk klassen, samfunnskunnskapsklassen og geografi klassen. Mine fransk elever fikk derpå i oppgave å oversette spørsmålene til fransk. Selve undersøkelsen fant sted på nøyaktig samme dag i Norge (Lillestrøm vgs + Skedsmo vgs) og i Frankrike (Lycée Audiberti). I Frankrike fikk vi mulighet til å gjøre undersøkelsen i en fransk klasse på den videregående skolen. I tillegg spurte man også andre mennesker man møtte i byen. Det var en meget lycket undersøkelse. Verken i Frankrike eller Norge ville man avstå fra komfort for å redde miljøet.

Det er selvfølgelig ikke bare språket man lær da man er i Frankrike. Man lærer språket i sitt rette element og sitt riktige sammenheng. Men man lærer også mye om landets kultur, samfunn, historie, geografi, musikk og kunst. Dette skjer til en del ubevisst, men vi søker også bevisst opp miljøer for dette. I Antibes besøker vi Picasso museet, i Monaco er det en selvfølge at vi tar en tur innom sjøhavs museet. Her finnes alle arter fra all fisk i verden. I Marineland , i Biot, møter vi bland annet hai som befinner seg i store akvarier og bare skyddes fra oss gjennom glass.

Læringsutbyttet er enormt stort. Plutselig forstår man hvorfor man studerer fransk. Det har blitt et levende språk for elevene. De ser at det er viktig å kunne språket for å kunne kommunisere. Elevene får veldig lyst til å lære det. Kommentar fra en av mine elever:
Studietur til Frankrikes Riviera er virkelig noe å få med seg! Det å bo i en vertsfamilie i 2 uker og lære mer fransk, var skikkelig gøy. Jeg storkoste meg!
Å spise lange gode baguetter, kjenne solen varme i april, slappe av i de frodige parkene eller på stranda, besøke sjarmerende fjellandsbyer, hilse: bonjour, høre fransk på alle kanter, trekke pusten dypt og nyte livet,- er en opplevelse uten like!
Å forbedre franskkarakteren en eller to karakterer sier vi ikke nei-takk til!
Studieturen anbefales på det sterkeste!!
Du er garantert en knall-koselig og lærerik tur.

Detter er skrevet av en elev som var med på en av mine påsketurer.

En annen elev som var med på den samme turen sier:
I påsken 1995 var jeg i Antibes, Frankrike, sammen med andre elever fra skolen. Turen var utrolig koselig, og jeg er glad for at jeg fikk oppleve de 2 ukene vi hadde der. På flyturen til Nice hadde jeg blandede følelser, veldig spent og nysgjerrig på hvordan det ville være å bo hos en fransk familie og gå på skole i Frankrike. Det gikk veldig bra, selv om vi ikke var så flinke i fransk kommuniserte vi ved å aktivisere den lille fransk kunnskapen vi hadde fra før, det nye vi lærte og tegnspråk! Dessuten hadde vi skole hver dag, det gjorde at vi fikk god kontakt med språket. Jeg fikk i hvert fall lyst til å lære mer fransk og jeg så hvor gøy det var å kunne lære et nytt språk. Dette er litt av hva denne eleven mente om turen. Jeg har kun fått positive tilbakemeldinger på de turene jeg gjort.

Mange av de elever som jeg har hatt med meg til Frankrike, reiser etter artium til Frankrike for å studere. Norge har et stort behov av mennesker som kan fransk eller tysk. Derfor synes jeg at det burde være naturlig for politikerne å satse på språkreiser til utlandet. Ungdom bør kunne reise mye billigere enn de gjør i dag. Spesielt da man ser hvor stor læringseffekten er.

Tilbake i Norge har eleven nå fått en sterk entusiasme for å lære språket. Man forstår at det er litt viktig å kunne gloser og grammatikk. Vi kan også relatere til hendelser / situasjoner som utspiller seg i læreboken, fordi man vet og har opplevd miljøet i Frankrike.

Alt dette kaller jeg tekstkompetanse og også i høyeste grad elevautonomi. Eleven selv spør, vil vite, søker opp informasjon og stoff som interesserer ham eller henne. Vi har også skrevet brev / julekort til de franske vertsfamiliene.

Denne læring skjer med stor entusiasme og i en spennende miljø. Eleven er avslappet og har det gøy samtidig som han / hun lærer det han / hun har behov for. Og det er vel egentlig dette miljøet man har prøvd å skape i superlæring. Det burde være dette vi etterstrever å få til i norsk skole enten vi bruker autogene tekster eller læreboken.

Jeg legger ved rapporten jeg skrev til skolen fra min siste tur til Frankrike. Den gjorde jeg med min C-språk klasse.(uken før høstferien i høstferien år 1999)