Elevautonomi -Janne Britt

Elevautonomi - Janne Britt

Den tradisjonelle fremmedspråksundervisningen har bestått i at læreren har laget ferdige opplegg som alle elevene har jobbet med, samme tekster og oppgaver til samme tid. Etter nye læreplaner tenker man seg nå en undervisning der elevene i større grad skal ta hånd om sin egen læring.

Under felles mål for 2. og 3. fremmedspråk finner man blant annet følgende mål:
 kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget språklæringsarbeid
 vise evne til selvstendig innsats og kreativitet
 kunne ta ansvar for egen læring
 kunne bidra til et godt læringsmiljø i samarbeid med andre

I og med at læreplanen forutsetter elevautonomi må vi som lærere gå inn for å lære dem denne måten å jobbe på. I arbeidet med dette er det viktig å bruke mye tid på å snakke om undervisning og læring med elevene. Elevene må forstå at de skal være aktive i prosessen, at undervisning også er noe som de som elever skal gjøre noe med. Læreren skal fortsatt planlegge undervisningen i samarbeid med elevene, men tilegnelsen er i stor grad elevenes ansvar.

I min tysklasse 1tyb har jeg i forbindelse med en tekst prøvd ut et opplegg med en viss grad av elevautonomi. Jeg ønsket å begynne i det små, da elevene er ukjent med arbeidsmåten, men vi vil videreføre arbeidet neste skoleår.

Utgangspunktet var en lang og forholdsvis vanskelig tekst fra læreverket Mitten in Europa 2. Teksten heter "Piotr spielt viele Rollen" og handler om en polsk gutt som er au-pair hos en familie i Tyskland.

Vi startet med å høre teksten i fellesskap på bånd. Deretter snakket vi kort om den på tysk slik at alle skulle ha litt kjennskap til stoffet før de gikk i gang med selve arbeidet. Arbeidet videre foregikk i par. Inndelingen i par ble gjort ved trekning. Deretter fikk de utdelt følgende smørbrødliste:

PIOTR SPIELT VIELE ROLLEN
Forslag til arbeid underveis:
 Øve grammatikk (f.eks. lære 20 verb i teksten/forklare dativkonstruksjoner)
 Vokabular (f.eks. lære 35 nye ord)
 Forståelse (lage spørsmål og svar til teksten)
 Referat (muntlig/skriftlig)
 Gjenfortelling (finne og bruke nøkkelord som utgangspunkt, skriftlig/muntlig)
 Parallellfortelling
 Oversettelse
 Oppgaver i arbeidsboka

Forslag til sluttprodukt:
 Rollespill/hørespill med manus
 Skriftlig referat av teksten
 Brev
 Avisartikkel/avisside
 Nyhetsinnslag på radio/video med manus
 Tegneserie
 Dagbok
 Plakat

Hjemmelekse:

Mål:
(i forhold til valgte oppgaver underveis og sluttprodukt)

Ut i fra denne listen fikk elevene i hjemmelekse å bestemme seg for hvordan de ville jobbe med teksten og de måtte finne ut hva slags sluttprodukt de skulle levere. I tillegg skulle de gi seg selv hjemmelekse og sette opp læringsmål for arbeidet.

Veldig mange valgte oversettelse som en del av underveisarbeidet. Verd å merke seg er også at ingen ville jobbe med arbeidsoppgaver fra boka. Større variasjon var det i valg av sluttprodukt. Noen lagde hørespill, andre skrev dagbok, flere lagde tegneserie og et par skrev en avisartikkel.

Det vanskeligste var å sette mål. De var raske til å lage mål for forståelsen av teksten, men det manglet en hel del når det gjaldt å sette seg mål for sin egen produksjon.

Arbeidsinnsatsen til alle sammen var meget god, men det viste seg snart at de gjorde seg fort ferdig med underveisarbeidet for å kunne konsentrere seg om sluttproduktet.

Siste timen ble brukt til fremføring/vising av sluttproduktene. Her fikk mange gode tips til hvordan de kan gjøre det neste gang.

Etter endt prosjekt samtalte jeg med alle parene om målene de hadde satt for seg selv og sluttproduktene.

To jenter hadde satt seg som mål å kunne oversette teksten og å kunne gjenfortelle den skriftlig gjennom en avisartikkel. De oversatte teksten muntlig ord for ord og måtte selvfølgelig bruke ordboka aktivt i dette arbeidet. Deretter la de boka bort og begynte arbeidet med sluttproduktet. I og med at de jobbet uten å ha teksten foran seg klarte de å være selvstendige i ordvalg og valg av vinklinger. Resultatet ble en maskinskrevet to-siders avisartikkel med overskrift, ingress og spalter. I tillegg tok de med fotografier hjemmefra for å illustrere teksten (bl.a. bilder av faren og broren sin).

Bare ved å se på produktet så var det klart at de behersket sjangeren avisartikkel. I selve artikkelen vekslet de mellom fortellende tekst og dialoger. Ved lesing av teksten kunne jeg se at de hadde lært mye tysk under dette arbeidet. Ordvalget var avansert (de må ha lært mange nye ord) og de brukte grammatiske konstruksjoner som vi så vidt har vært innom. I samtalen med elevene var de svært fornøyd med sitt eget arbeid. De følte at de hadde lært mye og at de hadde nådd målene.

Et annet par bestående av to middels flinke elever valgte å lage et hørespill basert på teksten. Hørespillet var morsomt og godt lagd, men språket var fullt av kommunikasjonsforstyrrende feil. I samtalen etterpå var elevene veldig fornøyd med seg selv. De syntes produktet var kjempebra. Dette viser at de er ikke alltid i stand til å vurdere seg selv. De hadde gjort en kjempeinnsats og trodde selvfølgelig at produktet reflekterte dette, men de hadde ikke evnen til å se de språklige manglene.

Erfaringene etter et slikt prosjekt er stort sett positive. Tidsrammen holdt selv om noen elever fikk det veldig travelt på slutten. Men det typiske er at det var de samme elevene som hadde litt problemer med å komme i gang.

Som tidligere nevnt var jeg ikke helt fornøyd med hvordan de fordelte innsatsen mellom underveisarbeidet og sluttproduktet. En annen gang vil jeg styre hvor mange timer som skal brukes til underveisarbeid og hvor mange timer de har til rådighet for sluttproduktet. Vi trenger også å trene oss på lage individuelle mål. Under dette arbeidet ble de for lite konkrete og lagde mål som hovedsakelig dekker reseptive ferdigheter og som i liten grad dekker de produktive ferdighetene.

Elevene var ikke flinke nok til å gi seg selv hjemmelekse. Det er heller ikke så lett når det er pararbeid og elevene er spredt rundt i fylket. En mulighet er at læreren gir hjemmeleksene, men da beveger vi oss igjen bort fra elevautonomiaspektet.

Jeg ønsker å jobbe videre med elevautonomi. Den store fordelen er at elevene kan jobbe med akkurat det læringsstoffet som de trenger (selv om læreren kanskje må fortelle dem hva dette er). I tillegg så er dette en god mulighet for å drive differensiert undervisning. Problemet er at jeg som lærer må innstille meg på å gå inn i veilederrollen i større grad enn tidligere, noe som kan være vanskelig for en som liker å kjøre showet!