Slutt2

Sluttprodukt 2- Trine Støle - elevautonomi.


Jeg vil her omtale et opplegg jeg hadde med 3tyb-gruppen min i høst. Under et forsøk på å dekke punkt i i læreplanen ("Elevene skal ha kjennskap til hovedtrekk i økonomiske, politiske og kulturelle forhold i språkområdet."), skjedde noe uventet som førte til et opplegg som elevene utviklet selv.

Klassen arbeidet med en læreboktekst om etterkrigstiden i Tyskland. En time var så mange elever borte at jeg syntes det var vanskelig å gå videre i lærestoffet. Vi hadde snakket om Adenauer og Brandt, og jeg fant fram et NRK-program fra undervisningsradioen (Tysk for videregående skoler, 3-94) om Adenauer. Etter å ha spilt dette, ønsket elevene å høre samtlige program i serien. (Adenauer, Brandt og Honecker) Jeg grep selvfølgelig initiativet deres, og vi ble enige om å høre alle programmene. Deretter skulle elevene spesialisere seg på en av personene. Det hele skulle avsluttes med elevforedrag.

Jeg her en liten gruppe med flinke og selvstendige elever, så jeg overlot planleggingen av foredraget være opp til dem. Det var interessant å se hvor ulikt de angrep arbeidsoppgaven.
En av jentene satte seg umiddeltbart ned og begynte å arbeide med stoffet i NRK-heftet. Hun laget et resyme av stoffet om Brandt og arbeidet i hele perioden konsentrert med dette stoffet (ca. 10 sider).

En annen jente jobbet på en ganske annen måte. Hun for rett på biblioteket og lette etter stoff - både på norsk og på tysk.

Disse to jentene er nokså like- faglig sett- og jeg syntes det var interessant å følge med i måten de arbeidet på for så å kunne sammenligne de ferdige produktene.

Resultatet til jente nr.1 (hun som bare brukte heftet) ble tydelig bedre enn resultatet til jenta som samlet mye stoff. Førstnevnte hadde fått festet stoffet bedre. Hun haddde arbeidet med ord og uttrykk fra heftet og kunne til slutt snakke ganske godt om Willy Brandt.

Jente nr.2 fikk tidsnød. Hun hadde antakelig samlet så mye informasjon at hun ikke fikk innøvd ord og uttrykk godt nok.

Etter å ha avsluttet dette, samt et annet prosjekt, i høstsemesteret, diskuterte jeg opplegget med elevene.De hadde få kritiske bemerkninger og mente at de hadde lært mye, men at høstsemesteret hadde vært travelt. Deres ønske for vårsemesteret var derfor "gammeldags" lærerstyrt undervisning. Jeg hadde sett at de hadde hatt prosjekt i mange fag, og de klagte stadig på alt de måtte ferdigstille. Jeg syntes flere av elevene var blitt både tynne og bleike, så jeg lovte dem uten betenkningstid mer "kateterundrevisning" for våren.

Det jeg selv synes at jeg har lært av dette, er at det er svært krevende for elevene å arbeide selvstendig. Det krever streng selvdisiplin, og det er anstrengende. Når læreren gjennomgår, får elevene derimot litt anledning til å "slappe av". Har man flinke elever , fungerer jo alt, men de mest pliktoppfyllende elevene pålegger seg selv mye arbeid og kan til tider bli svært stresset, f.eks. i perioder med flere prosjektarbeid.
Jeg er skeptisk til prosjekt som krever en mengde informasjonsinnsamling i annet fremmedspråk. Mye tid går bort, og læringsutbyttet, rent språklig, blir ikke så godt som det kunne ha vært. Et prosjekt i ny og ne kan friske opp, men blir prosjektarbeid den vanligste undervisningsformen tror jeg de fleste elevene vil gå lei, og mange vil ikke yte nok.