Kommentarer til Svein Johansens "Arbeid med Vurdering"
Punkt 6
Jeg vil gjerne kommentere noe i forbindelse med nye eksamensformer og de konsekvenser disse har fått for min undervisning. I seksjonen diskuterete vi i fjor hvordan vi skulle forstå begrepet 'generell læringskompetanse'. Om jeg har forstått dette riktig - så mener SUE at skriftlige språkoppgaver for framtida dels skal teste ut noen konkrete læringsmål i læreplanen (operasjonalisering av læringsmålene), men også den generelle 'handlings'-kompetansen til eleven, på den måten at oppgaven skal gi rom for selvstendig, kreative vinklinger, innlevelse osv. Hvor mye denne 'handlingskompetansen' skal vektlegges, er ikke sagt eksplisitt, men det var for engelskfagets del snakk om at én av oppgavene i oppgavesettet skulle 'speile' denne tankegangen
Idéen bak denne endringen på oppgavesettet var trolig også at de ferdigheter (delkompetanser), som for B./C.språks vedkommende samles i begrepet 'kommunikativ kompetanse', skulle kunne testes ut i større grad enn tidligere. (?) Arbeid med prosjektarbeid i undervisningen må for eksempel på en eller annen måte få konsekvenser for oppgavene som gis og vurderingen som foretas. Hva vil ellers være vitsen med prosjektarbeid?
Generelt kan man si at de 'nye' oppgavetypene virker 'videre', på den måten at det er flere kreative muligheter i dem. Elevene kan takle oppgavene på personlig-kreativt vis og få noe igjen for det i vurderingen. Dessuten vil en sentral side ved oppgaven være hvordan du løser den. Slike 'problem-løsende' oppgaver gjør at det blir viktigere å forstå instruksjonen som ligger i oppgaven.
Dette har fått konsekvenser for hvordan vi arbeider med stoff, selvfølgelig.
Vi gjør mer prosjekt-relatert arbeide enn tidligere, vi bruker mer tid på 'problemløsende' (autentisk) stoff (for eksempel hvordan forstå informasjonen i en reisebrosjyre, eller en håndbok). Dessuten jobbes det mer med oppgaveløsing ut ifra 'vide', virkelighetsnære' oppgaver.
Jeg føler ikke at elevenes arbeid er så mye farget av dette. Elever gjør nesten hva de kan for at de skal bli presentert med ferdig 'tilpasset' undervisning.
Det er likevel klart at slike endringer gjør at elevene forbereder seg noe annerledes til eksamen. Jeg merker et sterkere fokus på eksamens-oppgavetypene. Elever har flere spørsmål om dette enn tidligere. De fleste uttrykker tilfredshet med at oppgavene er blitt mer 'virkelighetsnære',
men synes fortsatt at det er avstand mellom hva som er gjennomgått i undervisningen og hva som testes på eksamen. Elevene trenger fortsatt rene, faktiske kunnskaper for å gjøre det godt til eksamen, men det er sjelden disse kunnskapsmålene testes.
Det er helt klart at de nye oppgavetypene ikke "har gått seg til" ennå.
Mange vil si at oppgavene har endret seg lite. I alle fall må man speile endrete arbeidsvaner med nye oppgavetyper, ellers vil luften gå ut av reform-ballongen.