Sluttprodukt 1 Kari

Sluttprodukt 1 Kari
Elevautonomi

I følge læreplanen er all læring individuell og personlig. Videre sies det at læring i stor grad utvikles gjennom utforsking og utprøving. Spørsmålet blir altså hvordan elevene kan utvikle bedre innsikt i egen læring.

I kurset språkdidaktikk med IKT , som jeg har deltatt i, har det jo også vært hevdet som en grunnleggende tanke at elevene bør få styre sin egen læring og finne fram til egne læringsstrategier. Dette er utgangspunktet for et opplegg som jeg hadde med elevene mine, men som av tidsmessige grunner ble svært avgrenset, og grunnlaget for å si noe om temaet elevautonomi er spinkelt. Men uansett har opplegget gitt meg ny innsikt i andre måter å undervise på som jeg kan bygge videre på.

Vi brukte kap. 18 i Brücke 2 som utgangspunkt for arbeidet vårt, og elevene satte opp et arbeidsprogram med en tidsramme på 4 skoletimer. Avtalen var at de skulle skissere hva de hadde tenkt å gjøre på skolen, og hva de ville gjøre hjemme til disse timene. De skulle også si noe om hvilke arbeidsmetoder de ville bruke i forbindelse med oppgavene. Hver elev definerte også hvilke mål de satte seg. De fikk altså bestemme hva de ville gjøre, hvordan dette skulle utføres og hva de ville oppnå. Planene ble levert inn til godkjenning før de satte i gang med arbeidet. De flinkeste elevene hadde størst ambisjoner og prøvde seg både på å lære seg bruken av pronominaladverb og arbeide med teksten. For de litt svakere elevene hadde de som mål bare å forstå teksten og lære nye ord knyttet til kapittelet. Men hovedhensikten var jo at de selv skulle få lov til å avgjøre hvor langt de ville strekke seg, og hva de ville vektlegge i dette kapittelet.

De fleste jobbet bra på skolen og konsentrerte seg godt. Men selvsagt var det et par elever som meldte seg litt ut og var altfor lite engasjerte. En del elever har ofte lyst til å velge minste motstands vei, så hundre prosent oppslutning er vel kanskje vanskelig å forvente seg uansett opplegg. Jeg oppdaget også at selv om de hadde gitt seg selv hjemmelekse, var det på langt nær alle som gjorde den. Siden dette ikke fungerte og opptil flere oppgaver skulle gjøres ferdig, måtte de til gjengjeld ta igjen det forsømte i timene. Sluttproduktet varierte. En gruppe hadde laget et muntlig sammendrag av teksten i form av et rollespill som de framførte for resten av klassen. Dette ble både kreativt og bra. Denne gruppen mente at dette gav dem en bedre forståelse av teksten. Men de fleste skrev et sammendrag av stykket eller besvarte spørsmålene til teksten. De aller svakeste hadde kun ambisjoner om å lære seg de nye glosene, og dette ble testet i form av en vanlig gloseprøve.

Etter at de fire timene va r over, fikk de noen spørsmål av meg der jeg ba dem om å vurdere denne måten å arbeide på. Tilbakemeldingene var positive, og flere fremhevet at det var greitt å få lov til å legge opp arbeidet etter sitt eget tempo. De hevdet at læringsutbyttet ble større hvis de fikk planlegge aktivitetsnivået selv. At de selv fikk velge hva de ville konsentrere seg om på skolen og hva de ville gjøre hjemme, var tydeligvis en fordel for dem. Noen gav uttrykk for at de skulle gjort mer hjemme for å bli ferdige, og de greidde ikke å gjennomføre det de hadde tenkt og ble liggende etter planen. Slike observasjoner viser jo at elevene har lært hvor viktig det er å ta ansvar for det som skal gjøres og at det er viktig å lære seg å planlegge arbeidet godt og dessuten disponere tiden på rett måte. Slike erfaringer er nyttige å ta med til og er også en del av læringen. Alt i alt var de flinke til å ta selvkritikk på hva de kunne ha gjort noe mer med. Dessuten syntes de dette var et godt alternativ til mer tradisjonelle undervisningsmetoder. Men enkelte var nok litt mer reserverte og gav uttrykk for at læreren godt kunne ha gjennomgått mer på tavla. Kanskje er det ikke så smart å overlate alt til elevene i første omgang, og at vi bør legge dette opp litt mer gradvis.

Lærerrollen blir selvsagt annerledes når vi arbeider på denne måten, og timene blir hektiske. Jeg prøvde å gå rundt og veilede elevene etter beste evne, men når man har 23 stykker, er det vanskelig å nå alle. Det er heller ikke lett å bare overlate ansvaret til elevene og forvente at de skal ha kontrollen og oversikten. Men jeg hadde en etterkontroll i og med at de leverte inn oppgaver til vurdering. På den måten fikk jeg et inntrykk av hvilket læringsutbytte de hadde hatt. Men fordelen med opplegget var jo at elevene samarbeidet bra seg i mellom, og de kunne dra nytte av hverandres kunnskaper. Et differensiert læringssituasjon gir også mer rom for læreren å ta seg av de svakeste, og for en gangs skyld fikk jeg anledning til å ta meg litt ekstra tid til de som sliter med faget. Jeg tror de syntes det var godt å få litt oppmuntring og veiledning i arbeidet. Dette virket motiverende på dem. Så i og med at elevene trivdes med denne arbeidsformen, vart det lettere å fungere som lærer og.

Selv om jeg bygger disse tankene på et litt tynt grunnlag, inspirerte dette både meg og elevene til å satse mer på denne formen for undervisning. Å la elevene arbeide ut i fra egne premisser er viktig. På denne måten kan de flinkeste få flere utfordringer, og de svakeste kan få lov til å legge seg på et nivå som passer bedre for dem. Det er etter min mening av primær betydning at alle elever sitter igjen med en visshet om at de i hvert fall mestrer noe.

Til høsten kommer jeg nok til å bruke den samme undervisningsmodellen. Ganske sikkert vil det være noen som faller utenfor dette opplegget og, men det er det jo uansett hvilke metoder som prøves ut. Umotiverte og ukonsentrerte elever vil det alltid være, og slike elever trenger nok en tettere oppfølging av læreren. Imidlertid gjorde jeg positive erfaringer med denne typen elever og da vi holdt på dette elevstyrte arbeidet. Alle elever trenger å få innsikt i sin egen læring, for denne måten å lære på kan overføres til andre arbeidsområder senere i livet.