Sluttprodukt 2 KARI

SLUTTPRODUKT 2 KARI
TEKSTKOMPETANSE


I inneværende skoleår har jeg undervist to grupper i tysk, en B-språk gruppe fra grunnkurs og en C-språk gruppe fra VKI. Læreverket for begge nivåer er die Brücke 2, men elevene var ikke helt begeistret for tekstene. For å imøtekomme elevenes ønsker, gikk vi over til å arbeide med autentisk stoff.

Dette samsvarer jo også med læreplanens intensjoner, for i målet om opplæring står det at elevene skal kunne forstå fremmedspråk i autentisk kommunikasjon. Et av hovedmomentene i kap.2.3 understreker også at elevene skal kunne forstå tilrettelagte og autentiske lytte- og lesetekster.

Elevene abonnerte i begynnelsen av høstterminen på et tysk ungdomsblad som heter Schuss. Enkelte vil vel påstå at dette bladet er tilrettelagt for undervisning i og med at noen av tekstene er skrevet med tanke på undervisning. Men en del av stoffet kan defineres som autentisk, fordi det bygges på intervju med ungdommer og brev skrevet av leserne. Dessuten følger det med en kassett som inneholder autentiske lyttetekster. Her hører vi ungdommer som tar opp ulike temaer til diskusjon (for eksempel miljøvern, skole, fritidsaktiviteter etc.).

Dette bladet har blitt brukt som utgangspunkt både for muntlige og skriftlige aktiviteter. Vi arbeidde med ord og uttrykk i tilknytning til tekstene. Satsing på å lære seg det nye vokabularet er nødvendig for å styrke både den muntlige og skriftlige kompetansen. Vi har stort sett lagt vekt på å bruke tekstene i muntlig sammenheng, og flere av emnene som ble tatt opp her, ble gjenstand for videre samtaler i klassen. Elevenes interesse for de forskjellige emnene har vært bra. Forklaringen er nok at innholdet i bladet er av en slik art at de engasjerer ungdom. Med disse tekstene som utgangspunkt for diskusjoner har vi også fått jobbet med mål 1e) i læreplanen: Elevene skal kunne delta i samtaler om kjente og allmenne emner og kunne gi uttrykk for egne oppfatninger.

I alle numrene av Schuss har elevene kunnet følge med på en romanserie som har tittelen Liebe auf den zweiten Blick. Etter å ha lest den nest siste episoden, fikk de i oppgave å skrive hvordan de trodde fortellingen ville ende. De gikk ut i fra tre forskjellige alternativer som skulle være utgangspunktet for en avslutning på historien. De skrev med glød og iver, og det ble jo ekstra inspirerende å kunne sammenligne egne versjoner med bladets sluttepisode.

Jeg ser at det er viktig at elevene får emner som er litt interessante å skrive om, og neste skoleår kommer jeg nok til å legge opp til at elevene får arbeide enda mer med å skrive tekster selv. De trenger skrivetrening for å lære seg å bruke flere språkstrukturer med større sikkerhet. (Se læreplanen, mål 1d).


I VKI C-språk gruppa hadde vi et interessant og morsomt opplegg med eventyret Rotkäppchen. Elevene laget en mer moderne versjon av eventyret. Etter at manuset var ferdigskrevet, øvde de godt på rollene og framførte rollespillet for en annen klasse. Dette ble virkelig en suksess, og etter min mening et eksempel på en autentisk kommunikasjonssituasjon. Elevene mente også at de hadde utbytte av slike aktiviteter. De fikk trening i både å forstå en tekst, lage en tekst selv og bruke språket muntlig. Her var det jo viktig at de kunne uttrykke seg tydelig og har en god uttale slik at publikum forstår .replikkene. I læreplanen under punkt 1c) står det at elevene skal kunne bruke språket med god uttale.

I læreplanen står det at elevene skal ha kjennskap til noen emner hentet fra språkområdets historie, geografi, kultur og næringsliv. Dette stoffet er dårlig dekket i læreboka. For å dekke opp denne delen av lærestoffet, ble vi enige om at de parvis skulle konsentrere seg om et Bundesland og gå inn på internett for å finne den informasjonen de trengte. Siden dette er musikkelever, er de ikke særlig vant med å bruke data, og det tok litt tid før de fant fram til nettsider som var formålstjenlige. De aller fleste mente også at tekstene var tunge å forstå selv om elementer som for eksempel kart, bilder og statistikker lettet forståelsen noe. Så det vi gjorde var å oversette de vanskeligste uttrykkene til norsk. Vi tok ganske god til å arbeide med å forstå innholdet. De sammenfattet informasjonen og leverte dette inn som skriftlige produkt. Til slutt presenterte de arbeidet sitt muntlig, og de fikk velge om de legge det fram på tysk eller norsk. Et par grupper gjorde det på tysk, men de fleste valgte norsk.. Resultatene var imponerende når jeg tar i betraktning hvilke språklige kunnskaper C-språk elever har etter 1-2 år med tyskundervisning. Elevene var og av den oppfatning av at dette prosjektet på mange måter hadde vært lærerikt.

Erfaringene med bruk av autentiske tekster dette året har vært positive, og jeg innser at å bruke annet tekstmateriale enn læreboka virker mer motiverende på elevene. I og med at autentiske lesestoff blir så godt mottatt av elevene, kommer jeg nok til å bygge videre på dette til neste år. Tanken er å lage et kompendium med tekster både fra internett og andre kilder, som for eksempel blad, avisartikler, brosjyrer etc. Kurset i språkdidaktikk med IKT har dessuten gitt meg mange gode ideer hvordan vi kan dra nytte av data i undervisningen. Så fra neste skoleår av har jeg ytret ønske om å få et par timer i uken på datarommet slik at vi kan dra nytte av de mulighetene som internett kan tilføre fremmedspråkundervisningen.