Sluttprodukt 2. Barbro

Elevautonomi

Med begrepet elevautonomi forstår jeg elevens evne til å ta hånd om sin egen læring. Eleven må bevisstgjøres og utvikle innsikt i egen språklæring slik at han/hun blir i stand til å påta seg ansvaret for planleggingen av hvordan læringen skal skje, og utviklingen av et læringsprogram. Læreren må legge til rette for at eleven kan lykkes med språklæringsarbeidet.

1 Presenter et opplegg eller aktivitet og vis hvordan dette ble gjennomført.

Materiale: "Pour que tu m´aimes encore" av Céline Dion.

Tid til rådighet: 2 dobbeltimer.

Elevene i 1frB fikk utdelt teksten til sangen "Pour que tu m´aimes encore" med Céline Dion og lyttet i fellesskap til innspillingen et par ganger. Deretter snakket vi om teksten i plenum og tok opp vanskelige uttrykk slik at alle elevene hadde en viss forståelse av hva sangen handlet om. Så ble elevene bedt om å definere to læringsmål:
- ett skule være knyttet til vokabular/grammatikk
- ett skulle være knyttet til tekstproduksjon, for eksempel å skrive et resyme av teksten, eller å skrive en ny tekst med utgangspunkt i sangen. Teksten skulle ikke leveres inn, men presenteres muntlig.

Ingen av elevene valgte å arbeide med grammatiske emner, men valgte å lære seg nye gloser. Hvor mange gloser de bestemte seg for å lære, varierte; fra 10 til alle i teksten. De fleste elevene valgte å skrive resyme av teksten, mens noen ville skrive om hvorfor "han forlot henne" eller gi en karakteristikk av "jeg" i teksten.

Da elevene hadde bestemt seg for hva de ville bruke teksten til, fikk de velge hvor og hvordan de ville arbeide videre. De skulle imidlertid gjøre arbeidet med de to læringsmålene ferdig til neste time. En elev valgte å arbeide alene, mens de andre ville arbeide i par eller grupper. Noen ble sittende inne i klasserommet, mens de fleste valgte å arbeide i soner utenfor klasserommet. Disse har arbeidsplasser for elevene, men er dessverre ikke adskilt fra "trafikksonene" på skolen.

Neste time fikk elevene utdelt et ark der de ble bedt om å gjøre rede for hvilke læringsmål dehadde satt seg, om de var fornøyd med utbyttet av læringsarbeidet og om de var fornøyd med arbeidsmetoden. Videre ble de bedt om å oversette sentrale gloser fra teksten til fransk og å oppgi om disse glosene lå innenfor deres eget læringsprogram. Alle elevene var positive til arbeidsmetoden. Begrunnelsene de oppga varierte; noen sa at variasjon var positivt, mens andre ga uttrykk for at metoden ansvarliggjorde dem og at de dermed ble mer opptatt av å lykkes med arbeidet sitt. Over halvparten sa de var fornøyde med sin egen innsats, mens fire mente de kunne ha arbeidet bedre. "Gloseprøven" viste imidlertid at to av elevene ikke hadde lært en eneste ny glose! Dette var elever på middels og noe under middels nivå. For de andres vedkomende var resultatet som vanlig. Det samme gjaldt den muntlige presentasjonen. Mange av elevene var imidlertid svært engasjerte og ivrige etter å komme til orde. De to som ikke hadde lært gloser, hadde heller ikke noe produkt å presentere. Dette opplevde de som svært pinlig - det var åpenbart et større nederlag å ikke mestre oppgaven de hadde gitt seg selv og dermed vise at de ikke var modne nok for ansvaret, enn å mislykkes i en tradisjonell lekse.

2 Begrunn valg av innhold, stoff og arbeidsmåte.

Styringsdokumentene vi forholder oss til slår fast at opplæringen skal tilpasses elevenes forutsetninger. Den generelle delen av læreplanen legger vekt på at vi skal lære elevene selvstendighet og ansvar, og den fagspesifikke læreplanen sier at elevene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget språklæringsarbeid. Dette er forhold som inviterer til forsøk med elevautonomi. Sangen "Pour que tu m´aimes encore" var kjent og godt likt av de fleste elevene i gruppen og handler om et tema som mange kan identifisere seg med, nemlig ulykkelig kjærlighet. Det at den i tillegg var relativt kort som tekst, gjorde at jeg antok at arbeidet med den ville engasjere elevene.

Jeg kom sent i gang med opplegget og fikk dermed få timer til rådighet. Erfaringene mine er for spinkle til at jeg kan trekke klare konklusjoner, men opplegget ga meg likevel noen idéer til hvordan jeg kan prøve ut opplegg med elevautonomi mer systematisk. Jeg kunne også tenke meg en grundigere diskusjon om hva elevautonomi innebærer. Strengt tatt fortjener ikke opplegget å komme i kategorien "elevautonomi". I følge Trebbi er begrepene "åpen læringssituasjon" og "elevenes eget læringsrom" sentrale når det gjelder å lære elevene å lære, som altså er kjernen i elevautonomi. Læreren skal altså være åpen for alle elevers læring, uansett strategi. I mitt opplegg var mye styrt av meg: tidsramme og type læringsmål var gitt, men elevene kunne selv bestemme mengden på det de skulle lære. På den annen side føler mange elever, spesielt svake, seg hjelpeløse når de får ansvar for sin egen læring, de vet ikke hvordan de lærer og hvordan de skal kunne ta hånd om sin egen læring. Her ligger også etter mitt syn den største utfordringen for læreren: hvordan legge forholdene tilrette og følge opp eleven slik at han/hun bevisstgjøres og utvikler innsikt i sin egen språklæring?


3 Reflekter over elevenes og ditt eget utbytte

Elevenes utbytte.

Den viktigste erfaringen til elevene var kanskje at læringsarbeidet var gøy. Dette har nok sammenheng både med materialet deres og arbeidsmetoden. En annen viktig erfaring var sammenhengen mellom elevenes egne valg/handlinger og konsekvensene av disse. Det var opp til elevene selv å avgrense mengden på arbeidet sitt, og å lære seg det de hadde bestemt seg for. De fleste elevene hadde relativt stor grad av måloppnåelse. De som ikke hadde noen måloppnåelse, påtok seg det fulle ansvaret selv. Når det gjelder det språklige utbyttet, var opplegget ikke systematisk nok til å trekke noen konklusjoner. Inntrykket mitt var at utbyttet ikke varierte særlig fra andre arbeidsopplegg. To av elevene hadde som nevnt ikke lært seg noen nye gloser, men dette kunne like gjerne vært resultatet ved vanlig lekse.

Eget utbytte

Jeg ble faktisk overrasket over at mange av elevene hadde produsert relativt lange tekster på den tiden de hadde til rådighet. De brukte ca en og en halv skoletime på skolen, resten gjorde de hjemme. De aller fleste hadde en tekst de kunne presentere, dette er ikke nødvendigvs tilfelle ved tradisjonelle lekser. De må altså ha opplevd arbeidet som fornuftig og motiverende.

Arbeidsforholdene ved gruppearbeid og samarbeid er ikke spesielt gode ved skolen; elevene sitter ofte i "trafikksoner" og har lett for å bli forstyrret av andre som har fritimer osv. Dette viste seg ikke å være et problem denne gangen, men vil sannsynligvis bli problematisk når elevene skal arbeide på lignende måte over lengre tid. Jeg tror det blir vanskelig å ta elevautonomi på alvor dersom de fysiske forholdene på skolen ikke er tilpasset en slik læringssituasjon.

Elevautonomi og differensiering henger nøye sammen. Opplegget mitt i 1frB var differensiert fordi det tok hensyn til elvenes ulike forutsetninger og dermed ulike grad av måloppnåelse. Samtidig var det viktig at alle elevene skulle ha muligheten til å mestre læringsarbeidet ved at de selv definerte læringsmålene sine. Slik sett var opplegget vellykket. De fleste elevene så dessuten sammenhengen mellom læringsmålene sine og gjennomføringen av arbeidet, og gjennomførte arbeidet etter planen. Dette er imidlertid ikke nok til å bruke betegnelsen elevautonomi. Jeg har ikke kommet videre når det gjelder å bevisstgjøre elevene m.h.t. egne læringsstrategier, å lære dem å lære. Dette
skyldes for det første at innholdet i begrepet elevautonomi ikke var godt nok gjennomtenkt på forhånd, men også at jeg føler meg usikker på hvordan en slik skal gjennomføres i praksis.

Barbro Tjeldflaat