The authentic Ivar

Det er befriende å bevege seg utenfor læreboka, både for elever og lærer. Det aller beste er å ha tilgang på nålevende eksemplarer av arten "Homo francus", slik jeg har opplevd noen ganger når vi har hatt franskspråklige utvekslingselever hos oss. Ellers er Haugesund tynt besatt mht autentiske "francophones", så vi må ty til mer sekundær autentisitet i form av lyd, bilde og tekst. Jeg ser ikke helt for meg at det skulle gå greit å bruke autentiske tekster med rå begynnere, annet enn som interessevekkere. I det hele tatt er jeg redd for pendler som svinger langt ut - alt med måte, selv om det kan høres litt dvaskt og forsiktig.Når det gjelder B-språk-elever, tror jeg mer på utstrakt bruk av autentisk stoff. Det er klart at ekthet appellerer og involverer flere sider av personligheten enn tilrettelagt, ferdig-pedagogisert lærestoff. Et eksempel: Jeg tok med hjem fra Frankrike i høst noen eksemplar av typiske tenårings-ukeblad ("Girls", "Salut" etc), inklusiv medfølgende vareprøver (truseinnlegg, i ordets rette forstand!). Stor entusiasme, slåssing om å få lese/bla/se. I likhet med Reidunn har jeg også erfart at sportsreportasjer der norske utøvere blir omtalt er lette å bruke. Det hadde vært flott hvis det gikk an å få til en ordning der "utgåtte" ukeblad ble gjort tilgjengelig for bruk i franskklasser rundt om.