Vurdering

Svein Johansen, ILS, UiO


I Læreplan for videregående opplæring B-/C-språk står det i kapittel 3 om vurdering:

"3.2. Hva skal vurderes?
· Målene for opplæringen slik de er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i kapittel 2 i denne planen, danner utgangspunktet for vurderingen.
· Det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mål.
· Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen.
()
Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterer og i dokumentert resultat av avsluttende eksamen."

I tillegg til kap. 2 som det refereres til, er det i læreplanen et kap. 1.4 Kompetanse som definerer kommunikativ kompetanse og beskriver denne kompetansen i seks komponenter eller delkompetanser (lingvistisk kompetanse, sosiolingvistisk kompetanse osv.). I Vurderingsrettleiing i moderne B- og C-språk skriftleg i vidaregåande skole og Vurderingsrettleiing for munnleg eksamen i moderne språk i vidaregåande skole, Eksamenssekretariatet 1999, heter det:

"Til eksamen vil berre utvalde mål bli prøvde, og eksamen blir på denne måten ei stikkprøve, da det er verken ønskjeleg eller mogleg å prøve alle dei faglege og fagspesifikke måla ved éi prøve. (s. 6).

"Hovudpunkta i dei sentrale retningslinjene er at eksamensoppgåvene skal gi grunnlag for å vurdere den "heilskaplege kompetansen" til elevane, dvs. den kompetansen som er definert i læreplanverket. Oppgåvene skal famne over fleire mål, både felles mål og fagspesifikke mål, og dei skal trekkje inn element frå studieretningane som planen gjeld for.

For B- og C-språk skal sensor vurdere kor stor grad av kommunikativ kompetanse eleven har nådd, og vurderinga lyt ta omsyn til alle komponentane innanfor kommunikativ kompetanse (sjå s. 11-12). I tillegg skal sensor vurdere kor stor grad av måloppnåing eleven viser innanfor dei fagspesifikke måla som blir prøvde i oppgåva." (s. 7)

Med helhetlig kompetanse ved avsluttende vurdering, i dette tilfelle ved eksamen, forstår jeg det som i læreplanen er relevant og mulig å måle i en eksamenssituasjon. Med støtte i sitatene ovenfor forstår jeg dermed helhetlig kompetanse slik at den omfatter (1) kommunikativ kompetanse slik den er beskrevet i læreplanen i kap. 1.4 og (2) Mål og hovedmomenter (de relevante mål innenfor "Felles mål" og de kursspesifikke mål og hovedmoment) i kap. 2.1-2.5. Siden det verken er ønskelig eller mulig å prøve alle relevante mål i en eksamenssituasjon, kan og må den helhetlige kompetansen deles opp. Til eksamen er den helhetlige kompetansen "delt i to" i form av en såkalt skriftlig og en muntlig eksamen. Den helhetlige kompetansen ved skriftlig eksamen omfatter elevenes evne til å lese og forstå en tekst og deres evne til å uttrykke seg skriftlig. Den helhetlige kompetansen ved muntlig eksamen omfatter elevenes evne til å lytte til og forstå en tekst og deres evne til å uttrykke seg muntlig (jeg forsøker å unngå å bruke det tradisjonelle og til dels misvisende ferdighetsbegrepet). Det vil si at vi kan dele den helhetlige kompetansen ikke i fire delkompetanser, men i fire språklige aktiviteter. Hver og en av disse aktivitetene er relatert til de seks delkompetansene av kommunikativ kompetanse. For eksempel for å forstå en skriftlig eller muntlig tekst anvender man den lingvistiske kompetansen, den sosiolingvistiske kompetansen osv. I og med at departementet - ut fra et praktisk siktemål, men med teoretiske implikasjoner - deler opp den helhetlige kompetansen, er det mulig å finne andre måter å dele kompetansen på. En annen måte vil kunne være å skjelne mellom de såkalte reseptive aktiviteter og de produktive aktiviteter. Da ville en kunne ha en eksamen der en måler lese- og/eller lytteforståelse (for eksempel lese og forstå en avisartikkel, lytte til og forstå en diskusjon i radio om miljøvern) eller der en måler elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og/eller muntlig (for eksempel skrive en søknad, beskrive muntlig et bilde). Den ene aktiviteten er ut fra definisjonen av kommunikativ kompetanse ikke mer eller mindre kommunikativ enn den andre.

Målene danner utgangspunkt for vurderingen, eller som det heter i vurderingsveiledningene: "Vurderingskriteria blir m.a.o. måla i læreplanen." I vurderingsveiledningene presiseres det at vurderingen skal være så ensartet og rettferdig som mulig. Det forutsetter et tolkingsfellesskap både av målene i læreplanen og av de vurderingskriteriene som finnes i vurderingsveiledningene. Det vil bl.a. si at en bør vurdere om vurderingskriteriene er en tilfredsstillende utlegning av målene. Om tolkingsfellesskap sier vurderingsveiledningene dette: "Det lyt altså vere eit tolkingsfellesskap mellom dei som driv opplæring i faget, dei som gjennomgår opplæringa og som er oppe til eksamen, dei som lager eksamensoppgåver og dei som vurderer svar på eksamensoppgåvene."

Jeg tror ikke det er mulig å komme til et fullstendig tolkingsfelleskap, men det er mulig å komme et godt stykke på vei. Derfor tror jeg at det er prosessen mot et tolkingsfellesskap som er viktig, det vil si refleksjon og diskusjon rundt de spørsmål som ligger implisitt i det jeg har skrevet ovenfor. Jeg vil forsøke å gjøre spørsmålene eksplisitte slik at de kan anses som mulige diskusjonsoppgaver eller mer praktisk rettede arbeidsoppgaver for gruppene. Noen av spørsmålene griper nok over i hverandre.

1) Kommunikativ kompetanse og vurderingskriterier.
(a) Er delkompetansene i kommunikativ kompetanse tydelig nok definert i kap. 1.4 i læreplanen?
(b) I hvilken grad og hvor tydelig er kommunikativ kompetanse/delkompetansene nedfelt i "Mål og hovedmomenter"? (Presisering: Det vil kunne hevdes at en formulering som ikke eksplisitt eller umiddelbart tydelig refererer til en delkompetanse, likevel bygger på en eller flere delkompetanse/r. I så fall blir spørsmålet: Hvilken/hvilke delkompetanse/r?)
(c) I hvilken grad og hvor tydelig er kommunikativ kompetanse/delkompetansene nedfelt i vurderingsveiledningene generelt og arkene "Vurderingskriterium" spesielt?
(d) Er det samsvar mellom delkompetansene/mål/hovedmomenter og vurderingskriteriene?
(e) Er vurderingskriteriene isolert sett og slik de framstilles på arkene "Vurderingskriterium" et godt utgangspunkt for tolkingsfellesskap?
(f) I hvilken grad og hvor tydelig gis det vurderingskriterier for både den reseptive og den produktive aktiviteten ved skriftlig og muntlig eksamen?

2) For elevene er det utarbeidet en veiledning i moderne B- og C-språk skriftlig etter nye læreplaner (Informasjon SUE/Vg-99-033). Veiledningen heter "Til deg som skal ta eksamen i moderne B- og C-språk skriftlig i videregående skole. En veiledning for eksaminander." Den er en sterkt forenklet utgave av vurderingsveiledningen for lærere/sensorer, men arket "Vurderingskriterier" er identisk med arket "Vurderingskriterium" for sensorer. Dette arket kan virke vanskelig tilgjengelig for elevene. Hvis du skulle lage en ny veiledning inkl. et vurderingsark til elever, hvordan ville du utforme en slik veiledning? Du kan lage en veiledning for både skriftlig og muntlig.

3) Kjell Gulbrandsen i SUE, Eksamenssekretariatet, har skrevet to artikler om skriftlige eksamensoppgaver og elevbesvarelser i B-/C-språk i Språk og språkundervisning, nr. 3, 1999. Diskuter artiklene, gjerne med utgangspunkt i noen av delspørsmålene (1a-f) som er stilt ovenfor. En mulig praktisk oppgave er å skrive en kommentar til Kjell Gulbrandsens artikler til Språk og språkundervisning.

4) Muntlig eksamen skal være lokalt gitt og et fylkeskommunalt ansvar. Det vil si at eksamenssituasjonen kan variere, noe vurderingsveiledningen for muntlig eksamen beskriver nokså inngående. Men SUE ønsker å "bidra til å sikre ein nasjonal standard for vurdering av munnleg kompetanse i fremmendspråk." (s. 3), og har således utarbeidet vurderingskriterier.
(a) I hvilken grad mener du at muntlig eksamen, slik den omtales i vurderingsveiledningen, gir elevene mulighet til å vise sin kommunikative kompetanse både når det gjelder forståelse og produksjon? I hvilken grad er den muntlige spontankompetansen ivaretatt?
(b) I hvilken grad mener du at eksamen slik den er beskrevet i vurderingsveiledningen gir elevene anledning til å ta initiativ (jfr. bl.a. intervjuet med Kjell Gulbrandsen i videogrammet Språkdidaktikk med IKT, se litteraturlisten nedenfor)?
(c) I motsetning til skriftlig eksamen vil mange og kanskje svært ulike varianter av eksamenssituasjoner (ofte forskjellig fra skole til skole) gi elevene ulike utgangspunkt for å vise sin kompetanse. I hvilken grad mener du at vurderingskriteriene fanger opp ulike varianter av en eksamenssituasjon slik at vurderingen av elevenes kompetanse blir rettferdig og sikrer en nasjonal standard?
(d) Hvordan ville du organisere en muntlig eksamen som du mener samsvarer med målet for undervisningen og som på best mulig måte gir eleven mulighet til å vise sin kommunikative kompetanse?

5) I læreplanens kap. 2 Mål og hovedmomenter, under kap. 2.1. Felles mål, lyder ett av målene: "Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget språklæringsarbeid". Å vurdere eget språklæringsarbeid oppfatter jeg ikke bare som en vurdering av læringsprosessen, men også en vurdering av egen språkkompetanse på et gitt tidspunkt. I hvilken grad og på hvilken måte mener du vurderingskriteriene som er omtalt i pkt 2 ovenfor kan bidra til å fremme elevenes egenvurdering, og på hvilken måte går du/vil du gå fram for å utvikle elevenes evne til å vurdere sin egen muntlige og skriftlige kompetanse?

6) Kjell Gulbrandsen sier i det intervjuet som er nevnt i pkt. 4b at "Før var det jo slik at vi kan si at eksamen styrte opplæringa veldig sterkt. Nå prøver vi å gjøre det slik at eksamen skal bli så lik opplæringa som mulig for det at både opplæringa og eksamen tar utgangspunkt i de samme måla i læreplanen og har de samme overordna måla." Jeg tror ikke at eksamen vil bli mer lik opplæringen nå enn tidligere. Uansett målformuleringer i tidligere, nåværende og kommende læreplaner har det vært og vil det bli slik at eksamen operasjonaliserer målene. (Derfor er det interessant å undersøke om det er samsvar mellom mål og eksamen inkl. vurderingskriterier, jfr. noen av spørsmålene ovenfor.) Det ser ut til å være en akseptert pedagogisk tese at alle prøver, inklusive eksamen, har en tilbakevirkende effekt på opplæring/undervisning og læring. På den annen side har man vel i Norge hatt og har en nokså eklektisk tilnærming til "metode", vi kan si at mange veier kan føre fram til målet. Det er vel også viktig å merke seg at tanker om en differensiert undervisning i R'94 er supplert med tanken om en differensiert og elevstyrt læring, elever lærer forskjellige ting på ulik måte på ulik tidspunkt. Ikke desto mindre er tanken om eksamens styrende effekt viktig. Derfor vil jeg stille spørsmålet: I hvilken grad og på hvilken måte har din undervisning blitt preget av de nye eksamensformer/oppgaver og vurderingskriterier, og i hvilken grad og på hvilken måte mener du elevenes arbeid med faget er påvirket av dette?

Mye som er knyttet til vurdering og eksamen er ikke berørt, for eksempel termen "virkelighetsnær situasjon", som er sentral når det gjelder eksamen. Jeg minner om at SUE har gitt ut to eksempelsamlinger på sentralt gitte eksamensoppgaver for B- og C-språk. De er et viktig studieobjekt. I litteraturlisten har jeg tatt med en tekst om vurdering i grunnskolen, vel verdt å sette seg inn i.


Litteraturliste:

Publikasjoner fra Statens utdanningskontor I Oslo og Akershus,
Eksamenssekretariatet (SUE)

Eksempelsamling på sentralt gjevne eksamensoopgåver, B- og C-språk, Eksempelsamling 1 og Eksempelsamling 2, SUE, henholdsvis 1997 og 1999

Engelsk på grunnskolens ungdomstrinn. En veiledning for vurdering med og uten karakter, SUE 1999

Til deg som skal ta eksamen i moderne B- og C-språk skriflig i videregående skole, En veiledning for eksaminander, SUE 1999 (Ref: Informasjon SUE/Vg-99-033)

Veiledning i løsning av oppgaver som prøver helhetlig kompetanse [målgruppe elever og lærlinger] (Ref: Informasjon SUE/Vg-99-002)

Vurderingsrettleiing i moderne B- og C-språk skriftleg i vidaregåande skole, SUE 1999 (Ref: Informasjon SUE/Vg-99-021)

Vurderingsrettleiing for munnleg eksamen i moderne språk i vidaregåande skole, SUE 1999 (Ref: Informasjon SUE/Vg-99-022)


Annen litteratur

Gulbrandsen, Kjell [Eksamenssekretariatet]: "Eksamen i fransk B-språk 2/C-språk 3 1999" og "Kva skal til for å få 6 i tysk skriftleg?", Språk og språkundervisning, nr. 3 1999

Språkdidaktikk med IKT, Videogram, Universitetet i Bergen, 1999