TekstkompetanseInger
















Auf dem Dokument steht folgendes ...
















TEKSTKOMPETANSE.


I de nye fagplanene står det at skolen skal forberede elevene på å løse virkelighetsnære oppgaver. Videre skal de læres opp i å ha et variert ordforråd og kunne bruke viktige språkstrukturer. (Mål 1a.)Elevene skal forstå, refere, vurdere (?) innholdet i autentiske tekster. (Mål 1b.) De skal kunne gi sammenhengende muntlige og skriftlige framstillinger. (Mål 1d.) Elevene skal sammenligne ulike skikker i Norge med skikker i det aktuelle land. (Mål 1f.)
I arbeidet med autentiske tekster vil jeg også trene elevenes tekstproduksjon. Med utgangspunkt i autentiske tekster vil klassen øve referat, brev/mail, intervju, dikt og det å skrive om et bilde. Videre vil elevene trene muntlig framføring. Et annet viktig mål for meg er at elevene skal bli gode PC-brukere. De fleste autentiske tekstene finnes på Internett, og elevenes arbeid samles på hver sin personlige diskett. Med dette håper jeg at elevenes lingvistiske, sosiolingvistiske, sosiokulturelle og diskurskompetanse skal heves.
Ifølge Kjell Gulbrandsen fra SUE kan elevenes "pensumlister" bestå av tekster hentet fra ulike kilder og elevenes selvproduserte tekster.Dette passer bra for oss.
David Little anbefaler at man nærmer seg grammatiske fenomener gjennom autentiske tekster. Det har jeg ikke gjort fordi vi parallelt med dette opplegget har et grammatikkopplegg. Dette kommer jeg tilbake til i oppgaven om elevautonomi. Personlig synes jeg tekstene blir litt ødelagt når man går dem slik etter i sømmene. Kanskje jeg tenker for mye på egen skolegang.

Elevene i 2tyb fikk parvis hver sin tekst i Kaleidoskop, Goethe-sidene. Disse tekstene er laget for språkundervisning og er da ifølge definisjonen ikke autentiske. Dette har gruppe 6 diskutert, og vi har kommet fram til at de kan brukes. Tekstene er både innholdmessig og språklig på et slikt nivå at de neppe kan være bearbeidet.
Elevenes oppgave var så å lese teksten, forstå hva den i hovedsak gikk ut på og skrive et referat av artikkelen. De skulle lage fin overskrift og gjerne kopiere inn et bilde i dokumentet sitt. Målet var at vi skulle finne ut om hvordan karneval blir feiret i Tyskland og prøve å trekke noen paralleller til Norge.

Tekst 1 er skrevet av to elever som er sånn passe flinke. Deres artikkel som omhandler ordener som blir utdelt i karnevalstida, er formet som spørsmål og svar og er nesten 1 og 1/2 side. Denne teksten inneholder mye informasjon.
Disse to elevene jobbet veldig rasjonelt, synes jeg. De har plukket ut det de synes var viktig for å få essensen ut av artikkelen. De har kuttet mye, men jeg er enig med dem, her får en vite det som er viktig. Teksten kommuniserer. Det er ikke så mange forstyrrende feil. Jeg synes de løste oppgaven bra. Disse to var tidlig ferdig så jeg ba dem lete på linkene og finne ut hvor ellers i verden karneval ble feiret. De fant svaret og rasjonelle som de er, kopierte de det.
Sluttresultatet ser ganske bra ut.

Tekst 2. Denne teksten er også på 1 og ½ side. Disse to elevene er også sånn passe flinke. Denne teksten fungerer også bra. Det er ikke så mange forstyrrende språkfeil her.
Enkelte steder kan en se formuleringer fra moderteksten, f. eks. die wirklich heisse Zeit, .mit etlichen tausend.Jeg synes ikke dette gjør så mye. De har brukt dem i en riktig sammenheng. Kanskje de nettopp husker disse ordene til en senere anledning. Denne teksten er også illustrert med et pent bilde. Elevene lærer seg også det å behandle en datamaskin, og det er jo også et mål vi skal nå.
De svake elevene hadde også fine dokumenter, men her var det mye avskrift, kopiering. Selv var de meget fornøyde med det de hadde produsert. Det er jo positivt at de har forsøkt å lese teksten og skrevet noe på tysk. Det må vel også virke motiverende på dem at de har lykkes i å produsere noe. Det er ikke alltid det skjer. Noe om karneval kan de i alle fall.




Karneval.(Fin overskrift, men ble ikke kopiert.)

Der Orden gehört zum Karneval wie der Senf zur Wurst

Jeder Karnevalsverein hat seinen eigenen Orden. Ein Orden ist ein Medaillon die hängt um den Hals. Die Orden werden in Sitzungen verlieht. Verliehen werden Karnevalsorden an fleißige Mitglieder die ihre Zeit für die Vorbereitung des Karnevalprogramms geopfert haben. Der Orden kriegen die als Dank. Alle bekommen einen Orden. Die Orden können ziemlich schwer und aufwendig zu tragen werden. Früher waren die Orden schöner, heute sind sie schwer und wenig.



Karneval weltweit:Hier ist eine Liste über wo Karneval feiern;

Europa:
Carnevale di Venezia
Il Carnevale in Italia
Carnevale di Putignano
Sito Ufficiale del Carnevale di Viareggio
Il Carnevale di Ivrea
Carnevale Massafrese
de Maastrichtse carnaval
´s-Hertogenbosch: Oeteldonksche Club van 1882
Fasching in Arco
Karneval in Makarska, Kroatien
Karneval in Rijeka, Kroatien
Karneval auf Zypern
Landskronas Karneval
Carnevale Muggesano
Velkommen til Karneval i Aalborg


KARNEVAL.




Der Karneval beginnt offiziell am 11.11. Die wirklich heiße Zeit sind die letzen 6 Wochen bis zum Rosenmontag. Sie haben einen Verein. Sie sind verantwortlich, daß ein ordentliches Programm erstellt wird. Sie sind zuständig für alles, was an Vorbereitungen anfällt.
Welche Vorbereitungen sind das? Das ist z.B. welche Wagen will man haben?
Jeder Verein hat einen eigenen Wagen. Diese Leute sind Karnevalisten.
Ein Karnevalverein in Deutschland fungiert wie ein Fussballverein in Norwegen. Sie haben Weihnachtsfeier und mache Ausflüge zusammen.
Ein Verein hat einen eigenen Geschäftsführer. Er/sie arbeitet mit dem Programm das ganze Jahr.
Die Vereine haben Sponsors. Viele Firmen steigen mit etlichen tausend Mark ein.
Alle wer einen Name hat, möchte gern in einem Karnevalsverein vertreten sein.





Etter at alle referat var ferdige, gikk elevene parvis rundt og fortalte hverandre hva de hadde funnet på internett.
Timen etter gikk vi igjen inn på Kaleidoskop. Denne gangen trykket vi på fotogalleriet. Alle bildene som eksisterer i tekstene om karneval er der. Da ble det en tippekonkurranse om hvem som husket mest. Noe hadde de fått med seg.
Det neste vi gjorde var å se på en video om en jente fra Köln. Vi pratet om det vi hadde sett, og de fleste hadde fått med seg en god del. Elevene fikk så i oppgave å skrive et intervju med Nathalie. Før elevene begynte å skrive, pratet vi en del omat det fantes flere nivå å skrive på. Jeg tror de skjønte det. Se eksempler. Jeg har rettet noen språklige feil.

von Lars N. und Elena

"Label" oder Germanistik?


Interview mit Nathalie von Reißen.

Wir treffen Nathalie im "Label", einem Musikverlag. Sie ist 25 Jahre alt und wohnt in Köln. Das ist eine große Stadt in Nordrhein-Westfalen.
Unsere erste Frage war, ob sie ihre Arbeit mag, und sie antwortet, ohne zu zögern, daß sie ihre Arbeit sehr interessant findet. Und weiter erzählt sie was sie macht:" Ich arbeite mit den Musikern und helfe ihnen mit allen Problemen die auftauchen."
- Aber was hat ein Verlag mit Problemen von den Musikern zu tun?
Da sieht sie durch das Fenster, bevor sie die Frage antwortet.
- Sie verstehen, sagt sie und lacht, wir helfen den Musikern mit welchen Festivals die sie wählen sollen. Weiter helfe ich den Musikern welche Aufträge die sie tun sollen. Wenn die Musiker populär sind, ob Sie mir verstehen?
Wir nicken und möchten wissen was sie neben der Arbeit macht. Sie antwortet sehr stolz daß sie Germanistik studiert. Auf die Frage was Germanistik ist, sagt sie, daß es die deutsche Sprache und Literatur sind.
Neben dem Studium trainiert sie, läuft und schwimmt viel. Ihr Hobby ist Saxophon zu spielen.
Am Ende wünschen wir zu wissen welche Zukunftspläne sie hat.
- Ich wünsche später eine Familie und Kinder haben. Und meine Träume ist bei Radio oder Fernsehen zu arbeiten.
- Wir wünschen Sie viel Glück mit ihren Zukunftsplänen!
Sie dankt, und greift den Hörer. Das ist Michael Stripe von REM.


På videoen ser vi også innslag fra karneval i Köln. Disse elevene nevner ikke det. Kanskje de har fått nok av emnet? Likevel synes jeg at intervjuet deres ligger på en over middels intervju. Andre i klassen skrev intervju hvor de spurte om hvordan du har det, hvor gammel du er, hva du gjør o.s.v. Disse intervjuene fungerer også,men på et helt annet nivå. Det viktigste er at elevene finner sitt nivå.
Til slutt gikk vi inn på Kaleidoskop og skrev Beiträge til sida. Elevene syntes det var morsomt (læreren også) å se egne bidrag på Goethesidene.

Et eksempel:
In Norwegen haben wir kein Karnval. Ich will sehr gern Karneval in Norwegen haben. Meine Klasse haben über das Thema Karneval gelesen. Das finde ich sehr spannende. Wir haben ein Karneval selbst gehabt. Dass war sehr spass. Wir tanzen und sangen und hatten uns verkleidet.
Hoffentlich wird es bald eine Tradition auch in Norwegen. Ich will dafür arbeiten

I denne karnevalsperioden begynte vi timene med en karnevalssang. Elevene fikk utdelt teksten og sangen hadde jeg på kassett. Tekstene var på dialekt og melodiene gikk litt fort så det ble lite allsang ut av det. Nå er ikke musikk min sterke side så at dette ikke ble så vellykket, kan nok skyldes meg.

Jeg håper at elevene mine kan noe om karnevalsfeiringa i Tyskland. Videre håper jeg de kan lese en tekst, forstå hovedinnholdet, skrive referat og formidle det til andre og tilegnet seg nye gloser. Jeg håper videre at de kan skrive intervju, vite at de må bruke Sie, at det finnes forskjellige skrivenivå. Videre at de vet hvordan en mail skrives og brev. Noen av de omtalte målene i første avsnitt er forhåpentligvis nådd. Elevene har i alle fall hver sin diskett med selvproduserte tekster basert på autentiske tekster, portefølje.


En elev kom til meg med en avis fra Sveits. Språket i avisa var enkelt å forstå. Jeg kopierte opp en aktuell tekst om oversvømmelsen i Mocambique. Først måtte alle lese teksten, streke under ord og lage 3 spørsmål hver til teksten. Elevene stilte så spørsmålene i klassen. Nå var innhold og ord kjent til en viss grad. Elevene satte seg i grupper, fikk et bilde fra artikkelen. Først skulle alle assossiere og skrive stikkord som gikk på personene vi så. Deretter gjorde vi det samme med miljø, handling og tema. Nå hadde alle gruppene 4 bunker med lapper. Hvert gruppemedlem måtte sortere hver sin bunke med lapper, skrive stikkordene i hvert sitt hjørne. Til slutt måtte de snakke om ordene og prøve å sette sammen en historie. Dagen etter fikk de i oppgave å skrive en TEKST hvor synsvinkelen skulle ligge der eller der. De kunne løse oppgaven alene eller sammen. Her er to eksempler på produkter jeg fikk inn. Jeg har ikke rettet noe.


Sauber Wasser und etwas zu essen
Ist das zu viel zu verlangen?

Ich stehe hier und weiß nicht was zu machen
Mein Körper ist übel
Vergiftet von dem schmutzigen Wasser
Ich fühle den Hunger
Mein Magen schreit
Die Schmerzen sind unerträglich
Der Hunger macht mich machtlos.
Mit dem Essen das ich hier finde
Überlebt niemand
Alles ist weg
Der Sintflut hat alles genommen
Ich habe Angst
Habe Hab und Gut verloren
Die Nachbarschaft ist schwer
Die Krümeln sind wenig
Die Schlägereien verlangen meine letzte Kräfte
Ich sehe mich herum
Alles ist chaotisch
Verzweiflung
Ich werde von Durst verrückt

Sauber Wasser und etwas zu essen
Ist das zu viel zu verlangen???


von Tove, Lars N. und Elena



Schmutziges Wasser

Ich sitze in meinem Zimmer,
Leben ist ein lustiges Spiel,
Vielleicht bleibt es immer,
Essen und Spiele so viel.



Um mich kann ich nur Wasser sehen
Ich denke daran, daß
die Welt,
die ich gestern sehen konnte, jetzt
weg ist.

Links ist es schmutziges Wasser,
rechts ist es schmutziges Wasser
Überall
schmutziges Wasser.

Ich weiß nicht was zu sagen
Wissen diese Menschen, daß ich
Hunger habe?
Wissen sie, daß ich nicht nach
Hause gehen kann?

Ich weiß nicht woher wir fahren
Ich weiß nur, daß ich kann
kein dürrer Platz sehen
Ist es nur ein Traum?



Noe slikt kan vel glede en lærers hjerte? Mer kommentar trenges vel ikke.
Personlig synes jeg arbeidet med autentiske tekster har vært spennende. Vi har kunne løsrive oss fra boka og benytte andre kilder. En elev spirte meg om vi skulle lese i boka snart. Jeg trodde det var ment som kritikk, men hun ville helst fortsette uten bok. Jeg synes elevene har blitt mye mer kreative, de lager interessante tekster. De er blitt brukbare PC-brukere. De har Goethe-sidene, retteprogram , ordliste og Word samtidig på skjermen. Bruk av PC i undervisninga tror jeg er veldig viktig. I år har jeg hatt to timer i uka på datarommet. Elevene har jobbet meget konsentrert i disse timene. Pc-en virker nok motiverende på dem.