Om bruk av autentiske tekster

Turid: Kommentarer om bruk av autentiske tekster helt fra begynnelsen av.


I vår sammenheng betyr autentiske tekster tekster som ikke er laget for språklæring. Men de brukes til språklæring.

Ikke alle autentiske tekster er gode å bruke til språklæring. Det blir derfor et poeng å finne frem til noen kriterier for å velge tekster som egner seg. Kriteriene henger sammen med det siktemålet en har. Siktemålene kan være så mange, for eksempel

1. sensibilisering; det vil si å begynne å gjøre seg kjent med hvordan dette språket ser og høres ut og hvordan det fungerer
2. vise hva som gjør en samling ord til en tekst
3. vise at elevene kan bygge på de kunnskapene om tekst som de allerede har fra morsmålet og andre språk
4. legge til rette for møter med språket som kan gi elevene en opplevelse av å mestre det å forstå
5. arbeide med hva det vil si å forstå
6. oppdage at språk er ulike briller å se verden gjennom
7. gi elevene anledning til å utforske det nye språket ut fra det de allerede vet og kan
8. gi anledning til å utvide ordforrådet
9. gi input i forhold til egne uttrykksbehov, bruke teksten som modell
10. utvikle lesestrategier
11. gi informasjon
med mer.

Kriterier

For elever som ikke er vant til å lese autentiske tekster og som synes det er "for vanskelig", fungerer det ofte bra når teksten har noen "åpninger inn". Eksempler på slike åpninger er
· transparente ord, det er ord som ligner på norske ord eller ord på andre språk de kan
· tema innenfor elevenes interessefelt
· noe i teksten som er mulig å forstå ut fra egne erfaringer om hvordan "verden er", der elevene får bruke sine kunnskaper om saksforhold
· elementer i teksten som fungerer som "krykker, broer, vadesteiner" f.eks musikk, bilder, grafiske fremstillinger, kart, statistikk, tall, lister, gester, mimikk, stemmevariasjon, intonasjon, stoff som er kjent fra før, kunnskap om tekstoppbygging, sjangerkunnskap
· lek med språket
· metaforer
med mer

Vi har lagt inn noen få tekster på hvert språk.
Alle tekstene, enten de er på fransk eller tysk, retter seg mot alle uansett hvilket språk dere underviser i. Sett dere i elevenes sted og prøv å forstå tekstene på det språket dere ikke har. Det er morsomt å prøve selv; vi trenger ikke alltid å få tekstene gjennomgått. Det er gjelder for elevene også. Her kan de gjøre det som generell del av læreplanen sier, nemlig bruke "en vitenskapelig metode". Det høres litt pretensiøst ut, men det betyr bare at de kan utforske, gjette ut fra et forståelsesgrunnlag de har med seg inn i teksten, prøve seg fram og finne mening. Det er ikke sikkert de finner den "rette" meningen. Men forståelse utvikles i prosesser, og først forstår man bare stykkevis og delt. Slik vil det jo egentlig være på morsmålet vårt også. Her er det snakk om grader av forståelse, og for læringen er det nok viktig at elevene får utvikle sin forståelse selv og ikke allltid bare overtar lærerens forståelse.

Vi har begynt å lage noen praktiske eksempler som vi legger inn etter hvert i kursbiblioteket. Disse viser noen prinsipper og er derfor relevante for begge språk. Noen av tekstene lar seg også lett oversette fra det ene språket til det andre dersom det skulle være aktuelt.