Oppgave 4 Inger

Oppgave 4.
Kommentar til punkt 6.
Det er helt naturlig at undervisninga blir lagt opp etter hvordan eksamen er. Det er jo vårt ansvar å forberede elevene på det. Eksamensoppgavene skal jo teste noen av målene i læreplanen, og forhåpentligvis jobber vi også deretter. Et problem for oss er at vi ikke vet hvilke oppgavetyper som kommer siden det ikke eksisterer så mange eksamensoppgaver. Men etter det som er å lese i målene, bør vi være forberedt på mye. Mange lærere synes det er frustrerende å ikke å vite eksakt hvordan oppgavene blir. En har mistet litt trygghet. Ja, Hva skal en trene? Brev, E-mail? I år må det da komme noe annet? Et bilde? Det er ikke lett å være forutseende.

Jeg har vært så heldig å være på kurs hos Kjell Gulbrandsen. Han er flink når han redegjør for eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Kjell Gulbrandsen burde vært på nettverksdager/planleggingsdager hos oss. Han kan dette med å overbevise lærere til å tenke litt nytt.
I år har jeg som sagt, en 2. Klasse som skal opp til eksamen. Noen er ganske flinke, andre står kanskje ikke. Da er det vanskelig å føre alle fram til en helhetlig kompetanse. Leser en det skrivet som omhandler dette, laget for elevene, høres det veldig fint ut. Men hvordan er virkeligheten? Gruppa mi er heldigvis ikke så stor , så jeg har ganske god oversikt over hva de forskjellige kan. Vi har inngått avtaler med hva de skal jobbe med i grammatikken, hvordan de skal uttrykke seg skriftlig, hva de skal trene på i muntlig. De svake elevene ser sine egne begrensinger og synes det er O.K. å ha lavere mål, realistiske mål. I hele høst rettet jeg bare subjekt, verbal og ordstilling. Jeg la også vekt på ordforrådet. Blir ikke en tekst kommunikativ da? Nå retter jeg alt hos de svake. Er ikke sikker på om det er rett. Kanskje jeg burde fortsette som i høst?
Til juletentamen benyttet jeg retteskjemaene som brukes til eksamen. Jeg hadde gjennomgått det med elevene på forhånd. Vi snakket mye om at det ikke bare er å lire av seg 100 ord på tysk, men at innhold, struktur og språk vurderes. Vi snakket om at dersom innhold og struktur var bra, så behøvde ikke karakteren bli så dårlig selv om det var en del språkfeil. Klassen diskuterte også det å måtte tenke på skrivesituasjonen. Dette er ikke fjernt for elevene for det driver de mye med i norsk. Vi pratet også mye om at det ikke var oppgitt antall ord som skulle produseres, men at de skulle gjøre så godt de kunne ut fra sine forutsetninger. Da elevene fikk igjen tentamen med retteskjema, var de fornøyd med denne måten å bli vurdert på. De svakeste ble ikke så nedslåtte for de kunne ha fått middels grad av måloppnåelse på innhold og struktur.
Et annet moment jeg har jobbet med, er å forklare dem at en kan besvare en oppgave på forskjellige nivåer. Vi jobbet med intervjuer, og jeg prøvde å demonstrere hva som mentes med det. På fredag fikk jeg intervjuene inn og jeg har eksempler på alle nivåer. De flinke tok utfordringen, de svake kjørte et enkelt løp. Det er jo helt i orden for vi har jo diskutert hvilke mål de har. Denne holdningen kan kanskje virke litt defensiv fra min side, men både for elevene og meg er det om å gjøre at de står. Enkelte har slitt i nesten 4 år, så da kan vel ikke all verdens under skje det siste halvåret.
Jeg er litt opptatt av vurderingskriteriene. Når en leser dem, ser en at det er mye en kan hjelpe elevene med å nå selv om de ikke er så opptatt av tysk grammatikk. Det er mange andre kompetanser de kan vise og klare seg brukbart i faget.
I fjernsynsprogrammet sier Kjell Gulbrandsen at elevene kan lage egne tekster som de kan ha på leseplanen sin. Dette synes jeg er fint. I år har jeg 2 timer fast på datarommet, og har brukt mye internett og så tekstproduksjon fra elevene. Jeg synes de her får møte virkelighetsnære oppgaver. De leser om forhold i Tyskland i en avis eller i et språkprogram, skriver referater og forteller de andre hva de har funnet. Leser de et stykke i læreboka, kan vi forske videre på internett med å finne noe om forfattere eller andre ting som er interessant i denne sammenhengen. Sist uke skrev mange Beiträge i Kaleidoskop, Goethesidene, om det vi hadde lært om Karneval. Det syntes de var flott. Plutselig kunne de lese medelevers brev på internett.
Jeg føler meg ikke helt trygg når jeg driver på denne måten. Mange av kollegaene mine er opptatt av hvilken bok de skal lese (hos oss er det tradisjon, det er det vel de fleste steder), jeg skal ikke legge opp noen. Jeg skal bruke internettsider. Håper det går bra.
Når det gjelder muntlig, driver vi jo hele tiden med å sjekke tekstforståelsen. Nå har jeg begynt å forberede dem på muntlig. Vi brukte en video som vi så en gang. Først sjekket jeg tekstforståelsen, så tegnet vi felles et hjernekart på tavla der vi fikk ned de forskjellige temaene som ble tatt opp der. De forskjellige fikk snakke om det temaet de selv mente passet best for dem. Vi tok utgangspunkt i teksten og dro det så videre til andre plan. Jeg oppfordret elevene til å ta initiativet til å føre samtalen. Dette må vi nok trene mer på.
En annen ting vi på skolen har diskutert for lite, er det nye skrivet om muntlig eksamen. Vi har planer om å gjøre det. Vi kunne godt tenkt oss å oppgi et par temaer som elevene skal forberede. Det hadde kanskje heller ikke vært så dumt å ha to, tre inne samtidig. Her henger vi litt etter.