Tormods oppgåve 3

Bruk av litteratur med basis i læreplanen for B-/C-språk

(Frå kapittel 1.5.:"Språk og språkopplæring")
Arbeid med skjønnlitteratur og annet kulturstoff skal gi elevene kommunikativ kompetanse på et dypere plan. Det skal også gjøre elevene mer kreative, samtidig som de skal kunne utvikle større selvinnsikt og forståelse for andre mennesker og forhold. Lesing er en viktig stimulans for den personlige utviklingen. Gjennom litteraturen får en utdypet og bearbeidet egne livserfaringer. I tillegg formidler litteraturen viktige sider ved landenes og folkegruppenes historie og kultur, og kan både tjene som modell for og fremme egen språkutvikling. På denne måten kan en utvikle større selvinnsikt og forståelse for andre mennesker og samfunnsforhold.


(Frå kapittel 2.1.:"Felles mål for 2. og 3. fremmedspråk (B-/C-språk")
Elevene skal
ha kjennskap til historie, geografi, samfunnsforhold, litteratur, kunst og andre kulturtradisjoner innen språkområdet

Frå kapittel 2.4.: "C-språk 3 / B-språk 2")
Elevene skal
1c kunne lese og forstå skjønnlitteræretekster og sakprosatekster, kunne formidle innholdet i disse tekstene og gi uttrykk for egne vurderinger


Problemstilling:
Kapittel 1 i læreplanen for B-/C-språk nemner ei rekkje med gode grunnar for å lesa litteratur. Truleg er lesing av skjønnlitteratur den aller beste måten du kan lære både om andre menneske sin kultur, og ferdigheiter i eit framandspråk. Eg meiner at det er viktig å koma igang med littearturlesing så fort som mogleg i eit framandspråk. Dersom ein finn dei rette novellene og dikta, er det ingenting i vegen for å begynne allereie i C-språk 1. Elevane treng ikkje å kunne så mye tysk før dei kan møte f eks Goethes "Wanderers Nachtlied" og "Ein gleiches", og kanskje til og med lære dikta utenat.


Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832)


Ein dimensjon ved litteraturlesing som ikkje finst i mye anna stoff ein arbeider med i klasserommet, er sjølve opplevinga. I tillegg lærer ein som kjent mye om seg sjølv som menneske gjennom å lesa skjønnlitteratur.
Ei side ved littearturlesinga som ikkje eksplisitt er nemnt i læreplanen, er det positive utslaget denne kan gi på dei skriftlege prestasjonane til elevane. Ein elev som les mye skjønnlitteratur er alltid flink til å skrive; dette gjeld like mye for framandspråk som for norsk. I siste nummer av bladet Skolefokus (nr 20/1999) vart det i artikkelen "Med bristende engelskferdigheter" fokusert på at det står skrøpeleg til med ferdigheitene til grunnfags-studentar når det gjeld å skrive engelsk. Det er grunn til å tru at det same gjeld for tysk. Ei mogleg årsak til dette trur eg er at elevane rett og slett les altfor lite litteratur.
Personleg har eg eit inntrykk av at dei gode novellene har måtta vike plass for meir faktaorienterte tekster i dei nye læreverka i tysk. Sjølv bruker eg Mitten in Europa 2 (Gyldendal) dette skuleåret, og det er ikkje mange lengre litterære tekster i denne (...elles er boka bra, synest eg).
Eg har også tru på at ein bør la elevane lesa ein del litterære tekster utan absolutt å skulle la dei svare på spørsmål eller arbeide med oppgåver knytt til dei. Dette øydelegg ofte opplevinga! La elevane få lesa noko som dei slepp "å stå til rette for"... .
Til slutt ei anbefaling: Nå i tida før jul kan det passe i ei B-språk 2 /C-språk 3 - gruppe, eller kanskje i B-språk 3 + 4, å lesa novella "Die dritte Kerze" av Paul Alverdes. Denne novella las eg sjølv som gymnasiast for lenge(!) sidan, og har aldri glømt ho. Novella fanst da i ein antologi med tittelen Eine Stunde Aufenthalt.