Vest-Norges Opera

AKTUELT:

19., 23 og 25. november 2003: Verdis "La Traviata" i Grieghallen, Bergen

26., 28. og 29. September 2000 kl. 19.30:

Urframføring av operaen "Olav Trygvason" (Grieg / Søderlind)
i Grieghallen
(Fantastisk musikk, flott regi!)

"Madame Butterfly" av Puccini framføres onsdag 28.februar, lørdag 3.mars, onsdag 7., fredag 9. og lørdag 10. mars 2001 i ARENUM, Bergen.

Fredag 23. mars 2001 har Bergen Operakor jubileumskonsert i Grieghallen, Bergen med Joh. Brahms' storslåtte "Requiem". Samme verk blir framført i Peking 9., 10. og 11. april med China National Symphony Orchestra.

Bezaubernd: I mars 2002 spilles Mozarts "Die Zauberflöte" i ARENUM. Hele fem forestillinger: Den 6., 9., 10., 12. og 15. mars kl. 19.30 (10. mars kl. 15.00 !). Normal billettpris kr. 310.- + avgift, men ring 55582350 eller mail og du vil få dem til kr. 280.-.


OPERALINKS:

BERGEN OPERAKOR: http://www.bergenoperakor.com

VEST NORGES OPERA: http://www.vestnorgesopera.no

OPERABASE (søkeside) : http://www.operabase.com

OPERA GLASS http://rick.stanford.edu/opera/main.html


Streiflys
Norge - Bergen

Den Vestnorske Opera Bergen
Reportasje om institusjonens aktiviteter ved Ingeborg Kalkus

Et av Norges kulturelle sentra er Bergen, landets neststørste by, som ble grunnlagt rundt 1070 av kong Olav Kyrre. Bergen betrakter seg selv som en kulturmetropol i dette skandinaviske landet og er i ferd med å utvikle seg til europeisk kulturhovedstad i år 2000. Til høydepunktene i byens musikkliv hører operaoppføringene til Opera Bergen, som for den internasjonalt interesserte operafan saktens er en reise verd. Dette operaselskapet har eksistert siden 1982 og har år for år imponert med tre til fire attraktive produksjoner - med internasjonal sangerbesetning - da det ikke finnes noe fast solistensemble i Bergen. Det har den fordelen at man ikke, som ved mange andre operahus, må benytte seg av solister som er kommet godt opp i årene, men for alle hovedroller kan engasjere fremragende interpreter fra det "internasjonale marked".
I 1997 oppnådde dette eneste regionale operaselskapet offisiell statlig anerkjennelse, slik at Opera Bergen fra 1998 av kunne fortsette sitt virke som den nystiftede "Vest-Norges Opera", med økonomisk støtte fra byen og fylket. Kunstnerisk leder er Anne Randine Øverby, den modige og personlighetssterke operasjefen, som også besitter det nødvendige økonomiske skarpsyn og i sitt arbeid igjen og igjen har vist hva et lite operaselskap kan prestere når det mobiliserer sine krefter målrettet og bevisst. Så er da også selskapets mål under det nye navnet å oppføre verdens store operaer på høyeste nivå, og på originalspråket. For den videre profesjonelle drift trengs det en utvidelse av orkestret fra de nåværende 50-55 musikerne til 70, og videre en forbedring av prøveforhold og utstyr. Derfor er det ønskelig at staten, ved siden av det planlagte nye operabygget i Oslo, kan bidra med finansiell støtte tilsvarende ca. halvparten av kostnadene ved den regionale operaen. Ved siden av de offisielle tilskudd vil sikkert også norske firmaer i stadig sterkere grad se seg tjent med å satse sine sponsormidler på dette området av kulturen. Da Bergen er kjent for å kunne kombinere fortidens glans og storhet med mest mulig moderne komfort, er det her mulig å realisere ting som andre scener bare kan drømme om. Således oppføres operaene ikke bare i den moderne Grieghallen, men i messehaller og for sommeroperaenes vedkommende på plassen bak Håkonshallen, en gammel middelalderborg, mens vanlige konserter holdes i Johanneskirken.
Planene framover innebærer nå fem produksjoner i året, tre store klassiske operaer, en opera fra dette århundret i samarbeid med Bergen Filharmoniske Orkester og en samtids- eller kammeropera for barn eller et yngre publikum. Forrige sesong bød på en konsertant "Hollender", Verdis "Don Carlo", Verdis "Requiem", Puccinis "Turandot", en operagalla og som siste oppsetning Bizets "Carmen". Regissøren BRUNO BERGER GORSKI, som har vært fast knyttet til operaen siden 1993, har i Bergen en slags sjefregissørfunksjon. I de siste fire årene har han demonstrert en ny retning innen musikkteatret: Tvunget til sparsomhet når det gjelder utstyr, vier han personenes opptreden på scenen større oppmerksomhet og skaper atmosfære ved hjelp av lysdesign. For ham er det mulig å lage spennende opera også uten - ja kanskje nettopp uten - overdådige dekorasjoner. Handlingen i denne TURANDOT-produksjonen utspiller seg foran den monumentale bakveggen til middelalderborgen Håkonshallen, i solistkostymer tilført fra operaen i Nürnberg. Oppsetningen satser ikke på overdreven aktualisering, men heller på å utløse assosiasjoner og emosjoner. At en og samme person har hånd om både regi og utstyr, er en fordel, fordi den fører til en overbevisende enhetlighet. Produksjonen bæres i første rekke av et toppmotivert kor, innstudert av operasjefen og dirigenten ANNE RANDINE ØVERBY, som også gjorde seg sterkt gjeldende ved dirigentpulten. Berger, som satte opp "Turandot" her allerede i 1993, har nå for andre gang lyktes med en overbevisende tolkning av verket. Den var et høydepunkt i de senere år og tålte meget godt å bli sammenlignet med oppsetningen i Oslo, som ble påtvunget et slags "Verfremdungs"-konsept. Men ble riktig suggestivt medrevet og kunne nesten miste pusten av korets masseopptredener, et kor som agerte fremragende både stemmemessig og hva de sceniske prestasjoner angår. Toppunktene var det likevel solistene som sørget for. Man må ta hatten av for operasjefen som stadig vet å engasjere interessante stemmer. Det kunne tydelig merkes at BARBARA DE MAIO i tittelrollen nok hadde studert Maria Callas, men likevel innehar markant egne kvaliteter både når det gjelder den høydramatiske gjennomslagskraften til sin sikkert gjennomførte sopran og den suverene forming av rollen som syngende tragedienne. Også ERNESTO GRISALES formidlet med sin kraftfulle, alltid presente tenors uttrykksevne den seierssikre kraften som en Calaf må utstråle. Og SVANHILD SAURE HUMMELSUND skapte en skjønn Liu med sitt gripende spill og sin behagelig lyrisk-dramatiske sopran. For mandarinen og Ping satte KNUT JØRGEN MOE inn en velklingende baryton, mens JOSE ANTONIO CAVPO viste betydelige tenorale kvaliteter som Pang og SVEN ERIK SAGBRÅTEN kompletterte ministertrioen. Og SUN YU overbeviste som Timur.
Som siste oppsetning under navnet Opera Bergen presenterte ensemblet Bizets CARMEN i en løsning helt blottet for klisjeer. Den sceniske rammen hadde lokket til seg et ungt publikum: En messehall full av stålbjelker bød på storslagne, romslige sceneforhold, som særlig skapte en virkningsfull basis for handlingen i smuglerscenen. BRUNO BERGERS opplegg satset på sammenstøtet mellom de ulike livs- og følelsessfærer, særlig spennende og overbevisende i partnerforholdene. I bilder og handling var hans regi på en moderne måte vakker, likeså kostymene som BIRGITTE OTTO i fortryllende mangfold og fargesmak hadde skapt for denne produksjonen. Slik ble Carmen ingen stolt senora utsprunget i det folkloristiske Andalusia, men en heller attraktiv, tøff villkatt av et kvinnfolk som konsekvent elsker den personlige frihet. Dette fikk TONE KVAM THORSEN fram på en måte som virkelig gjorde inntrykk. I svart lakkskinn og platåsko fyllte hun scenen med feminin tiltrekningskraft og erotisk utstråling, men imponerte også med sin særegne, fyldige og dype alt. ULJANA LEVIT begrenset den sarte, sensible Michaela til det hennes kultiverte, lyrisk-skjønne sang kunne uttrykke. Og mellom de to damene stod, med sin høykarats Spinto-tenor, JANEZ LOTRIC som Don José, en skikkelse han uten å være påtrengende eller hektisk gav fast form som en uskyldig, godmodig gutt med sin strålende, høytflyvende tenor. Også de mindre rollene hadde markerte interpreter, først og fremst KNUT JØRGEN MOE som Morales og Zuniga, men også ELISA ZURMANN som Mercedes og LIV KJERSTI KNUTSEN SANDVE som med sin lysende sopran og sin sceniske dyktighet skapte en meget troverdig Frascita. Skikkelig fornøyelige var de to mafiosene RUNE THELEN og ODDBJØRN HANTO som smuglere. Den unge barytonen GREGORY RAHMING, som entret scenen på motorsykkel, klarte ikke helt å overbevise (ennå) som Escamillo. Han klarte verken stemme- eller spillemessig å gi figuren den utstrålingen den seiersvante toreroen må være utstyrt med.
Som oppsetningens klanglige ryggrad gjorde korsolistene igjen ære på sitt navn. Ikke som anonym masse, men som markante figurer, presise i bevegelsene, føyde de seg inn i den felles handlingen med stor finfølelse. Ved dirigentpulten gav ANNE RANDINE ØVERBY den nødvendige orkestrale støtte. Hun dirigerte presist og suverent, fikk det beste ut av orkestret og sørget for en inspirert, levende oppførelse.

(Orpheus Oper International Opernspiegel August+September '99)

Oversatt fra tysk av Kjartan Kaldhol