Svein Johansen 11. april til oppgavene om vurdering

Kommentarer til svar på oppgavene om vurdering - Svein Johansen

Det er ikke min jobb å veilede eller "rette" eller komme med fasitsvar, hvis det finnes slike. Det følgende er derfor noen kommentarer til noe dere [Inger, Janne Britt, Jon, Kari, Reidunn, Trine hadde svart da jeg begynte å skrive mine kommentarer] har skrevet som jeg av ulike grunner mener er viktig. Rent generelt: For det første synes jeg - ut fra mitt ståsted som fagdidaktiker - at tekstene deres er interessante. For det andre viser svarene at alle ikke er like enige om alt, og det i seg selv er et bra utgangspunkt for videre diskusjon og refleksjon. Til det mer spesifikke:

Oppgave 3.
a) Flere kommenterer termen "optimal" kompetanse. Det er svært uheldig at et slikt uttrykk er brukt i læreplanen. Det kan ikke være meningen at elevene skal kunne all grammatikk, alle ord osv. Det er en av grunnene til at strategikompetansen er med som en komponent, for å indikere at elevene kan forstå og produsere språk/tekster selv om de både mangler ord og ikke kan all grammatikk. Elevene er ikke og kan heller ikke forventes å bli tospråklige. Kommunikativ kompetanse med sine delkompetanser beskriver hva det vil si å kunne et språk, altså at det ikke bare handler om lingvistisk kompetanse.
b) Her tenkte jeg ikke bare på felles mål, men også på mål og hovedmomenter for de forskjellige kursene. Jon har en fin gjennomgang av dette. For øvrig er jeg enig i at de siste fire punktene under felles mål ikke er spesifikt faglige, men viktige nok.
c) Her nevner flere kriterier som klart budskap, relevant og klart innhold, mottakterorientert struktur eller stil, kommunikasjonsforstyrrende feil. Spørsmålet mitt (retorisk) blir: Hvilke delkompetanser dette hører inn under?
e) Et tolkningsfellesskap forutsetter som noen antyder at en både er enig om hva som ligger i de forskjellige kriteriene og at en bruker dem lojalt i vurderingen. Jeg har - som andre - problem med termen "kommunikasjonsforstyrrende feil". I vurderingsveiledningen ser det ut til at det først og fremst tenkes på det lingvistiske. Men i og med at definisjonen av kommunikasjon omfatter seks komponenter, må vel også "feil" innenfor for eksempel diskurs og det sosiolingvistiske feltet være kommunikasjonsforstyrrende.
d) Forholdet mellom det å forstå og det å produsere har opptatt meg i mange år. Det er ingenting i planene som sier at å kunne forstå en muntlig eller skriftlig tekst er mindre kommunikativt enn å produsere. Derfor synes jeg at elever skal få uttelling på deres evne til å forstå. Mange år i klasseværelset har gjort meg overbevist om at noen elever forstår ofte like mye og av og til mer enn de som er flinke til å produsere, men at eksamenssystemet (oppgaveform og vurderingskriterier) ikke honorerer disse elevenes faglige prestasjoner. Hvis det er slik - som noen av dere sier - at lese/lytteforståelsen får liten uttelling, er det uheldig, både ut fra et faglig synspunkt og ut fra et lærings- og motivasjonsmessig synspunkt. Det er utgangspunktet for spørsmålet mitt.

Oppgave 4.
Her har jeg funnet svar på punkt/spørsmål 5 og 6. Først punkt/spørsmål 5. (Der henviser jeg til punkt/spørsmål 2 og den vurderingsveiledningen som er utarbeidet for "eksaminander". Har din skole fått denne veiledningen?) I og med at alle kriteriene sannsynligvis ikke er umiddelbart forståelige for elevene, er det sikkert hensiktsmessig, slik det nevnes i svarene, å få til et "tolkingsfellesskap" mellom lærer og klassen. Definisjonen av "koko" med sine delkompetanser gjør det legitimt å oppmuntre elevene slik at de forstår at selv om de "ikke kan noe", så kan de nok noe likevel. Her viser jeg for øvrig til det jeg nevner i forbindelse med lese- og lytteforståelse (pkt. d ovenfor). Loggføring, kanskje helst som en del av mappevurdering, kan være greit, da har elevene en mulighet til å se framgang.
Noen av de samme kommentarene gjelder også for svarene på punkt/spørsmål 6. Spørsmålet stilte jeg fordi det er nok en alminnelig oppfatning at eksamensformer/oppgaver og vurderingskriterier har en tilbakevirkende kraft på undervisningen, men det er gjort liten eller ingen forskning på det. Derfor er svarene interessante!

Oppgave 5. Her stilles det vettuge spørsmål. Tror ikke at jeg skal driste meg til å svare på dem. Under alle omstendigheter egner de seg godt til en intern diskusjon i fagseksjonen (bruk gjerne alle spørsmål som er stilt). Kanskje dere som har stilt spørsmålene kan gi hverandre svar, enten i Dreistadt eller i Lingo. En kommentar av mer generell karakter våger jeg meg på. Det er Inger som stiller spørsmålet: "Hva kreves av en tekst for at den skal være kommunikativ?" Etter min mening skal en vurdere kommunikasjonen ut fra - om mulig - alle delkompetansene. Det vil altså si at når en bruker termen kommunikasjon/kommunikativt handler det både om den lingvistiske og alle andre komponenter innenfor kommunikativ kompetanse. Tror altså at det er viktig med definisjonsfellesskap både når vi vurderer elevers arbeid og når vi ellers diskuterer fag. Og igjen, hvis oppgaven går på forståelse, og eleven viser forståelse, bør den honoreres. Å forstå er en del av det å kommunisere, det handler om interaksjon med en muntlig eller skriftlig tekst.

Lykke til med det videre arbeid. God påske!