Oppgave 3 - Gro


Mine kommentarer til pkt.1 a-f i Svein Johansens tekst om "Vurdering"

a: Er delkompetansene i kommunikativ kompetanse tydelig nok definert i kapittel 1.4 i læreplanen?

Jeg må innrømme at selv om jeg har lest gjennom disse punktene mange ganger før, har jeg vel egentlig ikke reflektert så nøye over hva de egentlig innebærer. Jeg har opplevd dem som flotte ord på noe jeg oppfatter som selvfølgeligheter.
Det er jo en selvfølge at elevene må lære seg grammatikk, uttale, strategisk bruk av det (ofte lille) de kan, å bruke sin språklige kompetanse etc.
Likevel: nå som jeg blir "tvunget" til å reflektere over punktene, vil jeg kanskje bli mer bevisst hva de faktisk innbærer for meg og mine elever.
Jeg føler vel at begrepet lingvistisk kompetanse er klart nok definert - det er vel den mest selvfølgelige av kompetansene.
For øvrig tror jeg nok at elevene vil ha problemer med å se et klart skille mellom sosiolingvistisk kompetanse og sosiokulturell kompetanse. Jeg synes i alle fall at det her er en viss overlapping, eller er det bare meg det er noe galt med? I tillegg observerer jeg at man også her bruker Drillo-termen samhandlig, der kanskje samtale kunne vært vel så hensiktsmessig (vi har tross alt med språk å gjøre!).
Diskurs- og strategikompetanse er for så vidt greit nok definert. Når det gjelder "sosial kompetanse", føler jeg for øvrig at man har bommet litt. Er det så enkelt at ved bare å "anvende sin språklig kompetanse" vil man automatisk fremvise sosial kompetanse? I mitt begrepsapparat innebærer sosial kompetanse mye, mye mer og jeg føler at begrepet her blir brukt på en annen måte en det jeg er kjent med fra tidligere. Her tror jeg derfor at definisjonen ikke er klar nok.

b: I hvilken grad og hvor tydelig er komm.komp./delkompetansene nedfelt i "Mål og hovedmomenter"?

Jeg vil her ta utganspunkt i de felles målene. Det er synd at disse ikke er nummererte, da ville det vært lettere å kommentere dem, men jeg vil likevel gjøre et forsøk:
- Den lingvistiske delkompetansen er den mest fremtredende i de seks første punktene:(forstå sammenheng, bruke språket, beherske uttale, forbedre eget språk, nyttiggjøre seg ordbøker, formidle egen kulturbakgrunn)
Gjennom denne type aktiviteter vil en for øvrig også utvikle sosiolingvistisk-, diskurs-, strategi- og sosiokulturell kompetanse.
- Videre kommer imidlertid punktet: "vise en adferd som fremmer likestilling". Dette er jo selvsagt et vakkert og edelt mål - men jeg føler at det er blitt plassert der fordi det "passer seg" og ikke fordi det "passer inn"!
Og hvilken kompetanse må man så øve på for å nå dette strålende målet? Jo det må vel bli den sosiale kompetansen - under forutsetning av at man med sosial kompetanse mener noe mer enn ferdigheten i å "anvende sin språklige kompetanse"!!
- Historie, geografi, litteratur etc. vil nok igjen omfatte mange ferdiheter bl.a. lingvistisk-, diskurs-, strategikompetanse.
- Internasjonalt samkvem dekkes vel best gjennom sosiolingvistisk, -kulturell og sosial kompetanse - under forutsetning av at den lingvistiske kompetansen ligger i bunnen.
- planlegge, vurdere, selvstendighet, kreativitet, ansvar, læringsmiljø er punkter som ikke er så avhengige av lingvistisk kompetanse men der strategi og særlig sosial (+ sosioling. + sosiokult.) kompetanse.

Det vil dermed være litt vagt i noen tilfeller hvilke delkompetanser som er nedfelt i de ulike målene i læreplanen. Dette skyldes selvsagt det faktum at de ulike delkompetansene oftest er flere sider av samme sak og derfor vil en ofte trenge flere kompetanser som midler til å nå de ulike målene.
Kanskje er det rett og slett litt kunstig å dele språklig- eller kommunikativ kompetanse opp i så mange delmål? Jeg har en følelse av at så mange delkompetanser kan forvirre mer enn å forklare, hvis en elev vil finne ut hva kommunikativ kompetanse er. Kan ikke dette gjøres enklere?