OPPGAVE2.GEP

OPPGAVE 2.GEP:SLUTTVURDERING
Hensikten med avsluttende vurdering er først og fremst å informere samfunn, arbeidsliv og videre utdanning om hvilken kompetanse eleven har oppnådd. Vurdering underveis skal på sin side bidra til utvikling og læring. ( Sitat fra Georg Mattthiesen, SUE, Vurdering i B- og C-språk i Reform 94.20.01.9 Sluttvurdering har altså ikke først og fremst en pedagogisk funksjon, - noe pedagoger ofte glemmer.
Siden sluttvurderingen skal vise elevens grad av måloppnåelse i helhetlig kompetanse, som omfatter målene både i generell læreplan og i den fagspesifikke læreplanen, har det vært mye usikkerhet om hva som skal telle når man setter karakter. En del lærere har trodd at hvis eleven har en positiv innstilling til faget, har riktige holdninger til likestilling og fremmede kulturer osv, - så skal det trekke opp fagkarakteren, - og det har vært bekymring for at dette innfører trynetillegg som system i videregående skole. Georg Matthiesen har klargjort dette (Matthiessen 1999:44) : En forestilling om at Reform 94 krever at hele mennesket skal vurderes med karakter, har skapt mye frustrasjon og aggressivitet rundt på skolene. Slik SUE ser det, er det faglig virksomhet som skal vurderes med karakter. Men denne fagligheten som er beskrevet i læreplanene, er avhengig av evne til samarbeid om fag, evne til å kommunisere fag, til faglig kreativitet og faglig selvstendighet. Det er denne faglige kompetansen som skal ligge til grunn for vurdering med karakter. Kreativitet , selvstendighet, samarbeidsevne og innsats vil gi utslag i et bedre faglig arbeid. Den siste setningen er optimistisk, særlig hvis den tolkes slik at alle kan bli like flinke hvis de bare samarbeider og er kreative og positive. De fleste vil slutte seg til at dette gjelder for hver elev som individ; -for hver enkelt gjelder det at faglig innsats gir bedre faglig nivå, alle kan bli flinkere. Når elever sammenlignes med hverandre, vet vi imidlertid at evner og forutsetninger for faglig fremgang er ulikt fordelt blant mennesker, enkelte iherdige, arbeidssomme elever presterer dårligere faglig arbeid enn enkelte av sine latere, men mer begavede medelever. Alle kan ikke bli like flinke.