Vedtatt av Forskningsutvalget ved FSV 14.05.2008
Søknad om opptak til PhD-programmet i sosiologi skrives på eget skjema og sendes Forskningsutvalget via Fakultet for samfunnsvitenskap. Dersom søkeren ønsker det kan søkeren i tillegg til dokumentasjon jfr Forskriftens § sende inn bekreftelse på avlagte kurs/emner som søkes godkjent innenfor opplæringsdelen av studiet. Søkeren kan også legge ved andre arbeider som kan dokumentere skikkethet for gjennomføring av doktorgradsstudiet.
Søknader om opptak til PhD-programmet behandles fortløpende i Forskningsutvalgets møter.
Prosjektbeskrivelsen skal normalt være 5-10 sider. Den bør inneholde:
Tittelen skal gi informasjon om hva prosjektet handler om. Problemstillingen skal presisere, avgrense og innsnevre temaet. Problemstillingen må være klart framstilt og tilfredsstillende avgrenset.
Søkeren må dokumentere god kjennskap til det tematiske området prosjektet omhandler, det gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektets originalitet og relevans for annen forskning på feltet må framgå av prosjektbeskrivelsen. Beskrivelsen skal også vise hvordan prosjektet kan supplere tidligere forskning og bidra til ny kunnskap.
Søker må gi en kort beskrivelse av problemstillingens teoretiske ramme, og gjør rede for hvordan teori kan benyttes til å utforske problemstillingen. Det må argumenteres for at de metodene og teoriene som tenkes brukt, er godt egnet til å besvare problemstillingen, eller at det er gode muligheter til å utvikle den nødvendige metode og teori.
Ved behandling av søknad legges det stor vekt på å vurdere prosjektets gjennomførbarhet. Prosjektets metodiske innretning skal presenteres og drøftes med vekt på hvordan datamaterialet skal samles inn og analyseres. Sammenhengen mellom problemstilling og framgangsmåte må tydeliggjøres. Det skal også leveres ved en framdriftsplan for aktivitetene i prosjektet som viser at prosjektet lar seg gjennomføre innenfor normert tid.
Søknaden bør redegjøre for eventuelle samarbeidspartnere eller forskernettverk søkeren kan knytte seg til både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
I tillegg til framdriftsplan i prosjektbeskrivelsen skal søknaden inneholde en framdriftsplan for hele studieforløpet. Her skal oppstart-, midtvegs- og sluttseminar inngå sammen med kursene som inngår i opplæringsdelen.
Det tas normalt opp søkere som har fullfinansiering, eller søkere som er ansatt i vitenskapelig stilling med tid til egen forskning. Andre søkere kan bli tatt opp dersom det gjennom søknad, prosjektbeskrivelse og anbefaling fra veileder godtgjøres at PhD-studiet kan gjennomføres innenfor normert tid.
Dersom det er behov for infrastruktur (reiser ved datainnsamling, hjelpemidler, opptaksutstyr, analyseprogrammer, litteratur osv) ut over det som Fakultetet normalt tilbyr må dette presiseres. Det må opplyses hvordan eventuelle ekstra kostnader skal dekkes.
Veiledere skal ha doktorgrad, førsteamanuensis- eller professorkompetanse. Normalt skal doktoranden ha en hoved- og en biveileder. I søknaden om opptak foreslås minst en veileder og denne skal normalt være ansatt ved Fakultetet.
Gode faglige nettverk er en forutsetning for faglig framdrift og kvalitet. Det er viktig for doktoranden også å orientere seg mot fagmiljø utenfor Høgskolen. Dersom det planlegges opphold ved andre forskningsinstitusjoner skal institusjonen angis og navn på kontaktperson opplyses om i søknaden.
Søknaden behandles først administrativt (et medlem av Doktorgradsutvalget (DU) og sekretær). De fleste som søker om opptak vil ha benyttet gjeldende søknadsskjema, og de som ikke har gjort det vil bli bedt om å fylle det ut. Søknadsskjemaet er utgangspunktet for den videre søknadsbehandlingen. Søknadene forelegges DU med forslag til innstilling, eventuelt med forslag til videre behandling.
Der opplysningene i søknadsskjemaet tilsier at søkeren ikke kvalifiserer for opptak, vil det lages et forslag til innstilling om at søkeren ikke opptas. Der DU mener at søkeren med visse kompletteringer vil kunne kvalifisere for opptak, vil dette påpekes i innstillingen og formidles til søkeren som en del av avslaget.
Dersom temaet og interesseområdet for doktorgradsprosjektet er slik at høgskolen etter DUs mening ikke vil kunne tilby tilfredsstillende veiledning, vil DU normalt innstille på at søkeren ikke opptas, selv om søkeren formelt sett er kvalifisert for opptak.
Der søkeren etter DUs mening har en bakgrunn som kvalifiserer for opptak vil det normalt bli etablert en dialog med søkeren med sikte på opptak.
Dersom det ikke foreligger en prosjektbeskrivelse eller beskrivelsen er mangelfull vil dette meddeles søkeren, og den videre søknadsbehandlingen vil stilles i bero inntil slik prosjektbeskrivelse foreligger. Det samme gjelder finansieringsplan. Der søkeren er ansatt som stipendiat på et HBO- eller NF-prosjekt aksepteres en beskrivelse av prosjektet vedkommende er ansatt på. Opptak vil kunne skje under forutsetning av at søkeren innen tre måneder fra opptak leverer en tilfredsstillende beskrivelse av doktorgradsprosjektet.
Dersom, eller når en fullstendig prosjektbeskrivelse og en tilfredsstillende finansieringsplan foreligger, vil DU, i samråd med søkeren forsøke å finne en potensiell hovedveileder. Den som foreslås som hovedveileder vil bistå søkeren i utforming av en individuell studieplan, som, sammen med søknad, prosjektbeskrivelse og finansieringsplan danner grunnlag for opptak i Forskningsutvalget. Studieplanen skal inneholde forslag om både hoved- og biveileder. Veilederne oppnevnes av Forskningsutvalget.
Dersom DU ikke makter å finne en kvalifisert fagperson ved egen institusjon med kapasitet til å være hovedveileder, vil DU normalt innstille på at søkeren ikke opptas. Der andre hensyn taler sterkt for at søkeren opptas ved vår institusjon, vil en kunne vurdere å rekruttere en hovedveileder fra annen institusjon.
Reglementets bestemmelse om at doktorander skal ha to veiledere har sin begrunnelse i ønsket om å styrke oppfølgingen av den enkelte doktorand. Det er derfor viktig at de to veilederne kan samarbeide godt og har en kompetanse som utfyller hverandre. Bruk av eksterne biveiledere kan knytte doktoranden til et bredere nettverk, og bidra til å styrke samarbeide med andre institusjoner.
Normalt kan det påregnes veiledning i en periode som tilsvarer 3 års fulltidsstudium. Det vil si:
Veileder har ansvaret for å påse at seminarene finner sted som bestemt. Dette skal skje i samarbeid med doktorand og eventuell bi-veileder.
I forbindelse med midt- og sluttseminar skal det inngås avtale med henholdsvis en intern og en ekstern kommentator. Veileder i samarbeid med doktorand og eventuell bi-veileder bestemmer hvem dette skal være.
Hele Fakultet for samfunnsvitenskap inviteres til seminaret gjennom utsendelse av e-post, andre interesserte kan inviteres etter doktorandens eget ønske.
PhD-programmets sekretær skal stå for utsendelse av informasjon samt andre praktiske oppgaver i tilknytning til seminarene. Veileder har ansvaret for å finne ordstyrer for seminaret om veileder ikke selv tar den oppgaven. PhD-programmets leder skal informeres om seminaret så tidlig som mulig og før endelig avtale om seminar er gjort.
Oppstartseminaret skal bidra til å gjøre doktoranden kjent i miljøet og gjøre det enklere å knytte bånd til relevante interne forskningsmiljø. Samtidig får doktoranden mulighet til å diskutere sin prosjektskisse med forskningsmiljøet ved FSV og til å drøfte så vel metodiske som tematiske problemstillinger i oppstartsfasen av avhandlingsarbeidet.
Oppstartseminaret
Dersom forholdene ellers ligger til rette for det kan flere avholde oppstartseminar etter tur på samme dag.
Midtseminaret skal gi kandidaten anledning til å presentere status for avhandlingsarbeidet så langt. Det skal gi mulighet til å trekke fram ulike sider ved forskningsarbeidet i en åpen diskusjon med fagmiljøet ved FSV. Doktoranden kan selv velge å fokusere på utvalgte problemstillinger som kan ha særlig betydning for det videre arbeidet.
Midtseminaret
Doktoranden bør i samband med kunngjøring av midtseminaret levere med et dokument til utsendelse bestående av minimum 3 siders beskrivelse av avhandlingen med vekt på analytisk tilnærming/problemstilling/framgangsmåte samt foreløpig innholdsfortegnelse. Beskrivelsen skal legge vekt på å framstille en tråd i avhandlingsarbeidet og fungere som forhåndsinformasjon for de kollegiale tilhørerne.
Sluttseminaret skal bidra til å kvalitetssikre arbeidet så langt, og tjener som en øvelse på den forestående disputasen. Kandidaten får tilbakemelding fra en kompetent, ekstern forsker som har lest avhandlingens førsteutkast.
Sluttseminaret
Utkastet til avhandling skal gis kommentator i god tid før seminaret. Utkastet kan gjøres tilgjengelig for flere etter ønske fra doktoranden. Det legges da ut til kopiering på kontoret til sekretær for PhD-programmet. Doktoranden skal i samband med kunngjøring av sluttseminaret levere med et dokument til utsendelse bestående av minimum innledningskapittelet og et sammendrag av avhandlingen. Beskrivelsen skal fungere som forhåndsinformasjon for de kollegiale tilhørerne slik at relevante spørsmål skal kunne stilles.
Alle doktorgradsstudenter skal i følge reglementet fylle ut en framdriftsrapport. Framdriftsrapportene skal godkjennes hvert år av Forskningsutvalget, og fungerer samtidig som en individuell studieplan for studenten.
Alle studenter og forskere må forholde seg til de forskningsetiske retningslinjene for kultur- og samfunnsfag.
Alle forsker- og studentprosjekt som innebærer elektronisk behandling av personopplysninger og/eller opprettelse av et manuelt personregister med sensitive personopplysninger skal meldes til Personvernombudet for forskning.
NSD er personvernombud for forsker- og studentprosjekt som gjennomføres ved alle universitetene, de statlige, de vitenskapelige og de private høyskolene, en rekke helseforetak og andre forskningsinstitusjoner.
Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som direkte eller indirekte kan knyttes til en enkeltperson.
Ved melding til NSD, brukes et eget meldeskjema. Videre behandling hos NSD, avhenger av om prosjektet vurderes som meldepliktig eller konsesjonspliktig. Dersom prosjektet blir vurdert som meldepliktig, sender personvernombudet skriftlig tilbakemelding på undersøkelsesopplegget til forsker/student. I tilbakemeldingen vil det gå fram om prosjektet oppfyller kravene i personopplysningsloven og om datainnsamlingen kan starte.
Dersom prosjektet omfatter elektronisk behandling av sensitive personopplysninger, vil prosjektet som hovedregel være underlagt konsesjonsplikt. Dette vil si at det må foreligge en konsesjon fra Datatilsynet før datainnsamling kan starte.
Ved innsamling/behandling av personopplysninger i andre land enn Norge, gjelder norsk lov på samme måte som for persondata innsamlet/behandlet i Norge. I tillegg kan det aktuelle landet ha egne lover og regler. Ved innsamling av data fra utlandet, må studenten/forskeren undersøke om det finnes slike regler i det aktuelle landet.
På forespørsel skriver fakultetsadministrasjonen et brev som bekrefter studentens og Fakultetets status.
før opplæringsdelen blir godkjent
Alle doktorgradskurs som gis av FSV skal godkjennes av DU etter følgende retningslinjer:
Et kurs på 10 studiepoeng skal tilsvare minimum:
Det tas ikke opp studenter til PhD-kurs som ikke har til hensikt å levere paper. For å få poeng for et kurs, må paper leveres og bli godkjent / ev. muntlig eller skriftlig prøve avlegges.
Med forbehold om ledig kapasitet, kan andre, kvalifiserte interesserte, delta som tilhørere under forelesningene. Kursansvarlig bestemmer om det er ledig kapasitet.
Det er oppmøteplikt på 80 prosent.
Evaluering kan skje i form av f.eks. obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver eller godkjent essay.
For kurs som avsluttes med et essay vil størrelsen på essayet avhenge av antall studiepoeng kurset gir, samt i hvilken grad det inngår andre arbeidskrevende aktiviteter som kan dokumentere at kandidaten har tilegnet seg de nødvendige faglige kunnskaper. For kurs som gir 10 studiepoeng og som kun omfatter forelesninger skal det avsluttende essayet være på 4000-6000 ord.
FSV skal ha minst 1 ekstern sensor på PhD-kursene. Normalt skal dette ikke være en av veilederne/foreleserne på kurset.
Instituttene utsteder kursbevis til kursdeltakerne. Det er utarbeidet mal for kursbevis på henholdsvis norsk og engelsk.
Arbeidet med avhandlingen utgjør hoveddelen av forskerutdanningen, normalt 2,5 år av den normerte studietiden på 3 år. Avhandlingen skal bedømmes av en sakkyndig komité og forsvares offentlig i disputas. Avhandlingen kan være en monografi eller kan bestå av flere artikler med et eget sammenbindende kapittel. Kravene til henholdsvis monografi og artikkelbasert avhandling er beskrevet i reglementet for doktorgradsutdanningen. I tillegg gjelder følgende utfyllende retningslinjer:
Avhandlingen må trykkes opp i henhold til Høgskolens profil.
Forskningsutvalget oppnevner en sakkyndig komité på minst tre medlemmer etter innstilling fra DU med begrunnet forslag fra det fagmiljø hvorfra arbeidet utgår. Begrunnelsen bør vise hvordan relevant kompetanse er representert ved de enkelte medlemmer og hvordan komiteen samlet dekker avhandlingens fagfelt. Minst ett av medlemmene skal være uten tilknytning til institusjonen og helst skal ett av medlemmene være fra et utenlandsk lærested. FSV vil normalt oppnevne to medlemmer uten tilknytning til institusjonen. Komiteen skal normalt være sammensatt slik at begge kjønn er representert. Doktoranden underrettes om komiteens sammensetning og kan gi merknader slik at fakultetet i sin behandling er best mulig informert om mulig inhabilitet eller andre avgjørende forhold også gjennom informasjon fra kandidaten. Fra doktoranden innleverer sin avhandling til han/hun får melding om komiteens sammensetning, bør det normalt ikke gå mer enn 1 måned (utenom feriene). Ett av medlemmene oppnevnes som leder av komiteen. Dette bør være en representant fra FSV.
Komiteens bedømmelse av avhandlingen i form av en begrunnet innstilling skal normalt foreligge 3 måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen.
Sakkyndig komité utformer teksten til prøveforelesningen. Doktoranden skal ha 10 virkedager til dette arbeidet.
Høgskolen i Bodø, Fakultet for samfunnsvitenskap.
Disputasen ledes av dekanus eller den dekanus bemyndiger. Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og doktorand vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvd holdbarheten av viktige konklusjoner som doktoranden har trukket i sitt arbeid. De problemstillinger som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i komitéinnstillingen. Opponentene bør bestrebe seg på - så langt det er mulig - å gi diskusjonen en form som gjør at også de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inngående kan følge diskusjonen.
Disputasens leder har ansvar for å disponere tiden hensiktsmessig i henhold til gjennomføring av disputasens ulike deler og innen den tidsramme som er satt for disputasen som helhet. Disputasleder erklærer disputasen for avsluttet. Disputasens leder skal i den forbindelse ikke avsi en vurdering av disputasen, men vise til at komiteens vurdering av disputasen gis i komiteens innberetning.