I forrige uke holdt Stjernø foredrag på et seminar på Solstrand i regi av Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen. Der hevdet han blant annet at universitetene blir mer yrkesrettete, samtidig som høgskolene har blitt mer akademiserte. Det synes å være en utvikling der det i framtida kan bli blitt vanskeligere å skille mellom høgskolefag og universitetsfag.

For høgskolenes del, henger utviklingen delvis sammen med at det etter høgskolereformen i 1994 ble mulig å endre status på høyere utdanningssteder. Universitetet i Stavanger var det første i rekken som fikk status endret fra høgskole til universitet. Nå står antakelig Høgskolen i Agder for tur, og snart kanskje også Høgskolen i Bodø. Flere andre høgskoler vurderer nå om de skal satse på å oppnå universitetsstatus, og selv om det ikke gjelder alle, er det gode insentiver for opprettelse av master- og PhD-studier på høgskolene.

– Uhyre fragmentert
– Det problematiske er at det norske høyere utdanningssystemet er uhyre fragmentert, det består av et stort antall enheter, der mange er små, forteller Stjernø.

Han viste til statistikk fra fjoråret, da det var til sammen 117 akkrediterte mastergradsstudier ved høgskolene. Dersom vi holder dem som er opprettet de to siste årene utenfor, uteksaminerte over 90 prosent av disse studiene under 21 kandidater. Kun på fire studier ble mer enn 30 studenter uteksaminert.

– Ofte er studentgrunnlaget på disse nye doktor- og mastergradsstudiene for lite. Det kan få alvorlige konsekvenser når studentkullene blir lavere, sier Stjernø, som peker på at studentkullene kommer til å øke i størrelse i perioden 2005-2015 – men de påfølgende 10 årene ser de ut til å synke. I utkantstrøk, der de minste høgskolene ligger, vil det antakelig synke mer enn i byene.

Høyskoler og universiteter blir likere
For universitetenes del, er konvergenstendensen forårsaket blant annet av at stadig flere er opptatte av yrkesretting i utdannelsen, noe som ikke er unikt for Norge. Stjernø har blant annet besøkt Finland, og forteller der om en kolossal oppmerksomhet mot å skape sterkere koblinger mellom arbeidsliv og akademisk forskning.

– Årsaken er at politikere og samfunnet for øvrig bekymrer seg for at vi ikke skal holde tritt med utviklingen i andre verdensdeler, hvor det satses sterkt på utdanning, og der dette kobles mot økonomisk vekst. Det resulterer blant annet i at i enkelte fag, spesielt samfunnsfagene, legges det et ytre press for å gjøre dem mer nytterettet i forhold til arbeidslivet, hevder han.

– Stortinget har sagt at høgskolene skal drive forskning, og i gjentatte vedtak brakt universiteter og høgskoler nærmere hverandre. Nå er det vanskeligere å skille dem, det gir oss en helt ny situasjon – og det må utvalget legge til grunn for sin vurdering, sier Stjernø.

Storfusjon i Nord-Norge
Stjernø holder slike foredrag blant annet for å invitere til en bred debatt om mulige løsninger, for å få input til arbeidet. Blant organiseringsmodellene utvalget vurderer så langt, er blant annet å frigi universitetsstatusen – slik man har gjort i England. Der er basisfinansieringen i stedet knyttet til resultatet av evalueringer. Et annet alternativ, er å skjerpe kravene til universitetsstatus, og opprettelse av doktorgradsstudier. Eller å svekke dem, og sette en fast grense på et antall studenter og et antall doktorgrader som minimumskrav. En slik løsning diskuteres blant annet som en mulighet i EU, for å sette en felles europeisk universitetsstandard.

Et annet alternativ, som er mye diskutert, er en eller annen form for fusjon, konsortium, nettverk eller annen samorganisering – og da først og fremst på et regionalt plan. Universitetet i Tromsø har sammen med høgskolene i Nord-Norge for lengst begynt å diskutere en slik løsning, for et storuniversitet med tyngdepunkter på Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Bodø.

Rektor ved UiT, Jarle Aarbakke, orienterte om dette arbeidet også på Solstrandseminaret. I følge Aarbakke vil institusjonene gjøre endelig vedtak om de vil gå videre med fusjonsarbeidet i oktober, to måneder før Stjernø-utvalget leverer sin rapport. Stjernø mener det er for tidlig å si om det er slike løsninger til slutt vil falle ned på.

– Men det mange er opptatte av, er at dagens struktur representerer fragmentering og oppsplitting. Man risikerer også å få en situasjon der spesielt mange små og mellomstore institusjoner kommer i en knipen konkurransesituasjon når studentkullene endres. Det synes videre som at det er en bred oppfattning ute i feltet om at det trengs større og slagkraftige enheter. Men hvordan man skal komme frem til det, åpent spørsmål. Og der drøfter utvalget flere veier, sier Stjernø.

Stykkprisfinansiering et ikke-tema
Stjernø-utvalget skal etter planen levere sin rapport i desember, og i følge utvalgets leder er arbeidet så langt i rute. Det betyr at det kommer en Stortingsmelding et drøyt år senere, som vil bli behandlet i vårsesjonen 2009 – like før Stortingsvalget.

– De fleste store politiske spørsmål som behandles under en valgkamp, blir gjerne gjenstand for stor oppmerksomhet, og det hadde jo vært hyggelig om det hadde skjedd nå også. Men tradisjonelt er det jo lite partipolitiske stridigheter om dette temaet i Norge. Så får vi se hva som blir situasjonen, sier Stjernø.

– Det er nå ett parti, Fremskrittspartiet, som har markert seg med forslag om stykkprisfinansiering av studieplasser, og det ville jo hatt dramatiske konsekvenser for finansieringen av høgskoler og universiteter?

– Hvor fundert dette er i Fremskrittspartiet, vet jeg ikke. Ei heller hvor gjennomtenkt det er. Men det ligger jo nært opp til finansieringsmodeller de har foreslått for eksempel for helsevesenet. Men vi kommer til å legge frem et forslag om et system der staten er eier av de høyere utdanningsinstitusjonene, og ikke noe forslag som innebærer en privatisering eller svekking av dette systemet. Det er ikke en del av mandatet – og heller ikke et tema for oss, fastslår Stjernø.