2.5.2007
Samarbeid- ikke sammenslåing
Sigmund Grønmo avkrefter påstandene om mulighet for en sammenslåing mellom flere utdanningsinstitusjoner på vestlandet, og understreker at kun et samarbeid mellom selvstendige institusjoner er aktuelt.
Av Eli Kristine Korsmo
Vi skal drive et nettverkssamarbeid der hver av institusjonene skal kunne utvikle seg på egne premisser og videreutvikle sine særtrekk og fortrinn. Institusjonene skal utvikles videre som statlige institusjoner med faglig uavhengighet og institusjonell autonomi, mener rektoren ved Universitetet i Bergen. Vil ta vare på mangfoldet Bakgrunnen for uttalelsen kommer etter at blant annet NRK Sogn og Fjordane i januar meldte at Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) kunne bli del av et Vestlandsuniversitet sammen med UiB, Høgskolen i Bergen (HIB) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). I forbindelse med et seminar på Solstrand i regi av Forskerforbundet ved UiB i forrige måned lanserte Steinar Stjernø, leder for Stjernøutvalget, en samorganisering mellom institusjonene som en av flere mulige alternativer for den videre utviklingen innenfor høyere utdanning. Det problematiske er at det norske høyere utdanningssystemet er uhyre fragmentert, det består av et stort antall enheter, der mange er små, uttalte Stjernø til På Høyden. Sigmund Grønmo er ikke enig i at små enheter i seg selv er et problem. Ved å starte et nettverkssamarbeid tar vi vare på den gode siden ved dette, nemlig at mange enheter gir mangfold og differensiering. Selv om hvert miljø er lite i seg selv vil samarbeid og arbeidsdeling gi dem en større slagkraft. Vil samarbeide om forskerutdanning Det er den felles regionale tilknytningen som skal være drivkraften for samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene på Vestlandet, og samarbeidet skal forankres i fagmiljøene ved de ulike institusjonene, sier Grønmo. Av konkrete, kortsiktige tiltak som vurderes, er blant annet anbefalte studieløp på tvers av institusjonene, eksempelvis utdanning på lavere grad på en eller flere høyskoler og utdanning på høyere grad, master og eventuelt PhD, på UiB. Andre tiltak kan være samarbeid om forskerutdanning gjennom spesielle UiB-opplegg for kandidater fra høgskolene, spesielle opplegg for kompetanseutvikling blant ansatte på høyskolene og samarbeid om veiledning av PhD-kandidater. Dessuten håper vi å få til et sterkere forskningssamarbeid gjennom blant annet å identifisere fellesnevnere mellom sterke fagmiljøer og tilrettelegge for prosjektsamarbeid og felles forskningsseminarer. Jeg oppfordrer derfor Stjernøutvalget til å foreslå de finansielle ordninger som trengs for å opprette et slikt samarbeid, mener Grønmo. Flercampusmodell På lengre sikt håper Grønmo å få til en formell avtale basert på en flercampusmodell. For å få dette samarbeidet til å fungere ser også Grønmo for seg at det bør etableres et styre med et sekretariat som kan koordinere samarbeidsoppleggene. Dessuten mener han det bør utvikles en felles profilering av samarbeidet og en felles plattform for samarbeid med regionale aktører i nærings- og samfunnsliv. Det blir fagmiljøenes oppgave selv å ta initiativ til samarbeid på tvers av institusjonene, men ledelsen må gi insentiver og opprette den strukturen som trengs for at de skal få dette til, sier han. Det er satt sammen en prosjektgruppe med representanter fra Høgskolen i Bergen (HIB), Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Høgskolen Sogn og Fjordane (HSF) og UiB, som ledes av seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset. Utvalget skal om kort tid komme med konkrete forslag til hvordan dette samarbeidet kan utvikles de nærmeste 2-3 årene.
|