– Jussformidlingen skal være er konfliktdempende organ. Mange som oppsøker oss, har spørsmål omkring arveoppgjør, skilsmisse eller husleie. Vi oppfordrer i utgangspunktet folk til å snakke sammen framfor umiddelbart å sende kravbrev til motparten. For partene skal jo helst ha en dialog i etterkant også, forklarer Arild Sætre, daglig leder for Jussformidlingen.
Mange fallgruver
Jussformidlingen tar de alle fleste sivilrettslige saker. Det avgrenses mot odels- og strafferett, samt skatteplanlegging. Alle privatpersoner og enkeltmannsforetak kan få hjelp, helt uavhengig av klientens inntekt eller formue. Studenter er en stor gruppe, og husleiesaker topper listen for denne gruppen.
– Utleiere kan i enkelte tilfeller være vanskelig å forholde seg til. Det er hensiktsmessig å ta kontakt med oss om man er usikker på kontrakten eller føler seg urettferdig behandlet av utleier, oppfordrer Sætre.
– Vi kan også vurdere foreslåtte kontrakter, for det er mange fallgruver som man gjerne ikke er obs på. De fleste henvendelser besvarer vi på stående fot, gjerne på telefon. Vi behandler cirka 5000 saker årlig, og i underkant av en tredjedel av disse blir tatt inn som klienter, supplerer Torbjørn Kristoffersen, leder av markedsgruppen i Jussformidlingen.
– Men er dere, som ennå ikke uteksaminerte studenter, kompetente nok?
– Vi har ukentlige kommisjoner med fakultetet. Hver eneste saksbehandler får på denne måten kvalitetssikret sitt arbeid med en vitenskapelig ansatt. Ingenting går ut herfra uten å være kvalitetssikret, poengterer Kristoffersen.
Blir bedre jurist
– Det går en myte om at man må være A-kandidat for å jobbe på Jussformidlingen. Men det er ikke karakterer som teller, men motivasjon, forsikrer Sætre.
De 20 saksbehandlerne ansettes for ett år, og hvert halvår går ti ut og ti nye kommer inn. Søknadsfristen i år er 17. november, med oppstart i mars 2007. Pågangen fra interesserte varierer noe fra år til år. Ved forrige ansettelsesrunde hadde man hele 40 søkere til de ti plassene, forteller de to.
– Å jobbe her gir veldig variert og viktig praktisk erfaring. Det er ingen tvil om at man etter ett år her er bedre rustet for arbeidslivet, understreker Sætre.
– Man får konkrete erfaringer og opparbeider høyere faglig selvtillit. Man trenes i å gå rett inn i sakens kjerne. Jeg ser at dette virker tilbake på studiene også, jeg har rett og slett blitt en bedre student og en bedre jurist av å jobbe her, forteller Kristoffersen.
Men jobben er hard nok.
– Arbeidsdagene kan bli lange, opptil ti timer er ikke uvanlig. De aller fleste tar permisjon fra sine regulære studieprogresjon for å jobbe her. Det sosiale miljøet er enormt bra, med interne seminarer og studieturer, avrunder Torbjørn Kristoffersen.
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
