Studentorganisasjonen STIM ved Institutt for Biologi fyller hver dag en bil og kjører ut til Fedje. Oppryddingsarbeidet etter forliset av lasteskipet «Server» vil ta lang tid. I fremste rekke fra venstre: Knut Vollset, Ole Nicolai Aarbakke, Gro Nilsson, og Johanna Myrseth
 |
|
|
|
Akademikere redder fugler Akademikerbedriften SWAN bistår Kystverket med å rehabilitere oljeskadd fugl. – Det blir lange arbeidsdager her ute. Fra ti til tolv timer, og ofte er vi her enda lenger. For tiden har vi 27 fugler inne til rehabilitering, forteller Karen Tvedt. Hun har sammen med Naomi Paulsen startet bedriften SWAN (Sea and Wildlife Alert Norway). Bedriften er en akademikerbedrift, et prosjekt i regi av Karrieresenteret. Erfaring
Rundt en uke etter «Server» ulykken var Tvedt på plass.
– Det viktig å stabilisere temperaturen til fugler som er rammet av olje. De mister raskt isolasjonseffekten av fjærene. Nå har vi klart å skaffe et rom på Øygarden hvor fuglene blir tatt hånd om. Der blir mat og vann ført direkte inn i magen på dyrene. Deretter vasker vi dem og tar blodprøver. Så er det viktig å skylle dem godt slik at oljen og vaskemiddel forsvinner, forteller Tvedt. Tvedt har blant annet bakgrunn innen biologi fra Universitetet i Bergen. Hun har oppdatert kompetanse og erfaring med behandling av oljeskadd fugl. Arbeidet ute ved Fedje er ikke det første redningsarbeidet for fugl hun har vært med på. I etterkant av Rocknes-ulykken var hun med på å organisere rehabiliteringsarbeidet og hun var på plass etter oljesølet i Glomma. Savner plan for rehabilitering
Etter å ha blitt tørket med en hundehårføner blir de nyvaskede fuglene satt i et basseng. – De må teste fjærene om de holder vannet ute, forklarer Tvedt. Hun er glad for å kunne bidra med å hjelpe oljeskadet fugl etter ulykken, men synes det er synd at det ikke blir tatt mer miljøhensyn når miljøkatastrofer rammer. – Det blir satt inn ekstra overvåkning over reservater eller fredete området, men ikke noe ut over det. Jeg skulle ønske det fantes en rehabiliteringsplan inkludert i oljevernberedskapen, sier Tvedt. Hun ser gjerne at SWAN inngår i beredskapsplanen i fremtiden og kan samarbeide med Kystverket og statlige myndigheter når miljøulykker inntreffer.
|
|
|
|
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
– Det er tungt arbeid. Vi sitter på samme kvadratmeter i mange timer om gangen og det er vanskelig å se at oljen har minket, sier Johanna Myrseth. Mastergradsstudenten i fiskeribiologi og forvaltning har allerede bidratt i opprydningsarbeidet tre dager, fra lørdag til søndag tilbrakte hun natten like ved oljesølet.
Leier bil til studentene
Til sammen 300 tonn tungolje har rent ut fra det 180 meter lange havarerte skipet.
– Hvis du ganger dette med ti så er det slik det er å fjerne alt sammen. Da er det 3000 tonn med skitt som skal vekk, sier Myrseth. Selv om det er tungt arbeid er hun glad hun har mulighet til å bidra.
Studentorganisasjonen for studenter med interesse for marine fag (STIM) ved Institutt for Biologi har tatt initiativ og oppfordrer studenter til å blir med på oppryddingen. Myrseth er selv med i STIM.
– Vi avtaler med WWF før vi kommer slik at opprydningsarbeidet blir organisert. Der ute får vi mat og et sted å overnatte dersom vi trenger det, forteller hun.
Instituttleder Jarl Giske synes studentene og STIM viser et flott initiativ. Instituttledelsen leier bil til studentene slik at de lett kan komme seg frem og tilbake til Fedje. Han vil derimot ikke oppfordre lavere grads studenter til å avbryte studiene.
– Jeg vil først og fremst anmode masterstudenter til å hjelpe til. Disse har større fleksibilitet i sin timeplan, sier Giske.
– Lærerikt
Miljøkatastrofen som rammet sammenlignes med Rocknes-ulykken og oppryddingsarbeidet er spådd til å ta et halvt år.
Ikledd varmedress, beskyttelsesdress, støvler, lue, briller, hansker, kort sagt fullt verneutstyr, går studentene i gang med arbeidet. Inne i fjærsonen jobber de mange timer for å redde miljøet.
– Vi bruker bark som suger til seg oljen fra steiner og lignende. Også spar vi oljen opp i 250-kilos tønner, sier Myrseth. Hun forteller at hun har lært mye av å være med på ryddeaksjonen.
– Jeg har fått et helt annet syn på naturkatastrofer. Effekten av oljesøl overrasker meg, det virker som om oppryddingsarbeidet aldri kommer til å ta slutt, sier hun.
Fullt verneutstyr må på før studentene går i gang med å fjerne olje. Fra venstre: Knut Vollset, Johanna Myrseth, Gro Nilsson og Ole Nicolai Aarbakke.
