Luftmasser

Et stort område (~ flere hundre km²) med homogen luft med hensyn på temperatur, fuktighet og stabilitet. Luftmassen utvikler seg over tid i et område med lite vind og omtrent likt underlag. Luften kommer etter hvert i likevekt med underlaget. 

Typiske områder der luftmasser dannes er:

• Stillebeltet nær ekvator (ekvatorialluft)

• De store H-trykksområder ca 30°N/S for ekvator (tropeluft/subtropisk luft)

• Snødekte landområder (polarluft)

• Områder der både land og sjø er dekt av snø/is (arktisk/antarktisk luft)

Meteorologisk sett er det viktigere å klassifisere lufta i forhold til underlaget den blåser inn over enn geografisk opprinnelse. Når en luftmasse blåser vekk fra det underlaget den var i likevekt med, modifiseres den av det nye underlaget. 

Luftmassen er kaldere enn området den blåser inn over ® KALDLUFT
(Kaldluftsadveksjon)

Luftmassen er varmere enn området den blåser inn over ® VARMLUFT 
(Varmluftsadveksjon)

I sum er det praktisk med inndeling i 4 typer luftmasser:

• Kontintental kaldluft: Delvis skyet, lite nedbør, god sikt, lett konveksjon/termikk/turbulens
• Kontinental varmluft: Normalt tørt, stabilt, pent vær
• Maritim kaldluft: Cu/Cb, byger, gusty, turbulent, god sikt utenom byger
• Maritim varmluft: Jevn vind, disig/tåke/stratus, yr. Fine forhold over inversjonen.

Eksempel:

Nordvestlig vind over Norge vinterstid. Hva skjer?

Luft hentes ned fra Grønland/Jan Mayen. Luften ble dannet over snø-/isdekte områder, dvs. kontinental (tørr) luft med pent vær. Den blåser så ut over åpent hav. Lufta er kaldere enn overflaten (havet), altså kontinental kaldluft. Etter hvert suger den til seg noe fuktighet fra havet og modifiseres til maritim kaldluft. Det dannes byger. Særlig når den kalde lufta kommer over den ”varme” Golfstrømmen blir bygene kraftige. At nordvesten henger sammen med byger, er noe ”alle” mellom Lindesnes og Finnmark vet. 

Frontflate

Grenseflaten mellom to luftmasser kalles frontflate. Den kaldeste lufta vil alltid ligge som en kile under den varmere. Vanlig helningsvinkel er mellom 1/50 og 1/200. Når den kalde lufta fortrenger den varme har vi kaldfront. Hvis den varme fortrenger den kalde er det varmfront. 

Hva som skjer i frontsonen (overgangen mellom to luftmasser) er et eget emne. Temaet her er hva som skjer inne i en og samme luftmasse. 

Duggpunkttemperaturen

Duggpunkttemperaturen er ofte den mest konservative parameteren i en luftmasse, altså den størrelsen som endres minst over tid. På et værkart er det fornuftig å lete etter observasjoner med omtrent samme duggpunkttemperatur hvis man ønsker å identifisere en luftmasse. 

Statsmeteorolog Tor H. Skaslien, 2002