Dette er MetOp

Polarbanesatellitt

• Europeisk polarbanesatellitt. Polarbanesatellitter går i bane rundt jorden i en høyde av ca. 837 kilometer, og passerer over begge polområdene. (I motsetning til de geostasjonære satellittene, som overvåker et fast punkt på jorda) 
   
• MetOp gjør 14 runder rundt jorda i døgnet, og dekker dermed jordoverflaten to ganger pr. døgn. 
   
• Norges plassering på den nordlige halvkule gjør at MetOp-satellitten vil gi ekstra god dekning av norske områder. 
   
• MetOp A er den første i rekken av tre polarbanesatellitter som skal skytes opp de neste årene.

Oppskyting

•  MetOp A ble skutt opp fra Baikonour Cosmodrome i Kazakhstan i oktober 2006. MetOp B skytes opp i 2010 og MetOp C i 2014. Det er beregnet at de tre satellittene til sammen skal være i drift fram til år 2020.
   
• Det er den russiskproduserte Soyuz ST-raketten som skal ta MetOp ut i verdensrommet.

Instrumentering

MetOp A bringer med seg 12 hovedinsturmenter, hvorav 2 har annen nytte enn meteorologisk. Et av dem; IASI, er det første instrumentet i sitt slag. 

• IASI: (Infrared Atmospheric Sounding Interferometer) Måler temperatur og luftfuktighet i troposfæren og nedre stratosfære. Registrerer kjemiske forbindelser som virker inn på jordens klima. Instrumentet er nyutviklet, og unikt i sitt slag. 
   

•  ASCAT: (Advanced Scatterometer) Avansert utgave av en værradar (eldre værsatellitter har også hatt værradar om bord, men mindre avanserte). Måler vindstyrke, vindretning, snø- og teleforhold.
   

•  GOME-2: (Global Ozone Monitoring Experiment-2). Gir et detaljert bilde av atmosfærens innhold og konsentrasjonen av ozon, nitrogendioksyd, vanndamp, oksygen, og andre gasser.
   

• MSH: (Microwave Humidity Sounder) Samler informasjon om atmosfæren og jordoverflaten, særlig luftfuktighet og overflatetemperaturer. Kartlegger is, skydekke, nedbør, og tåke. Måler overflatetemperaturen på jorda.
   

•  GRAS: (Global navigation satellite systems radio occulation GNSS Receiver for Atmospheric Sounding) Styrer MetOps navigasjon langs dens bane. Måler atmosfærens temperatur og luftfuktighet ved å utnytte jordas krumming, ved hjelp av GPS-satellitter. Dette gir en ny type målinger.
   

• AMSU-A1/A2: (Advanced Microwave Sounding Units) Kartlegger jordas temperatur- og fuktighetsprofil fra jordoverflaten til øvre stratosfære. Registrerer også snødekke og iskonsentrasjon i havet.
   

• HIRS/4: (High Resolution Infrared Sounder) Kalkulerer temperatur og lufttrykk fra jordoverflaten til omlag 40 kilometers høyde. Måler også havtemperatur, ozonlaget, skyhøyde og bakkestråling.
   

• AVHRR: (Advanced Very High Resolution Radiometer) Gir dag- og nattbilder av jordoverflaten, hav, skyer. Registrerer overflatetemperatur, is, snø, og vegetasjon.
   

• A-DCS: (Advanced Data Collection System) Databehandlingsenhet. Mer avanserte enn de enhetene som finnes i amerikanske værsatellitter.
   

• SEM-2: (Space Environment Monitor) Måler intensiteten av jordas strålingsfelt og ladde partikler i satellittens høyde. Gir forvarsler om solvind som kan skade kommunikasjonssystemer og satellitter.
   

•  HERITAGE: Instrumentpakke fra USA. Sikrer at MetOp og amerikanske satellitter supplerer hverandre.
   

• SARP-3 og SARR: (Search And Rescue Processor og Search And Rescue Repeater) Henholdsvis mottager for nødpeilesendere i fly og skip og mottaker  for-og videreformidler av nødmeldinger fra fly og skip i nød. Gjør MetOp til verktøy for bergingsoperasjoner på jorda.

Tekniske fakta

• MetOps egenvekt er 4085 kilo.
   

• MetOp er 6,3 meter høy og 2,5 x 2,5 meter bred.
   

• MetOp bringer med seg 12 hovedinstrumenter. Instrumentene er levert av EUMETSAT, ESA, det franske romsenteret (CNES), og amerikanske US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).
   

• Et solcellepanel skal gi kraft til de 12 hovedinstrumentene om bord. Det beregnes at solcellepanelet kan gi ca. 3800 watt – langt mer enn hva instrumentene behøver.
   

• Med solcellepanelet utfoldet vil satellitten være 17,6 x 6,6 x 5 meter

 Administrative fakta

• MetOp er utviklet i regi av EUMETSAT (European Organisation for the eploitation of meteorological satellites), hvor Norge er ett av medlemslandene, og Det europeiske romsenteret (ESA). EUMETSAT er en internasjonal organisasjon med formål å utnytte informasjon fra meteorologiske satellitter.
   

• EADS Astrium har vært hovedkontraktør.
   
• Dataene fra MetOp skal leses ned i Kongsberg-gruppens bakkestasjon på Svalbard. Derfra overføres de til EUMETSATs hovedkvarter i Darmstad, Tyskland.
   
• Utvillingen har pågått i åtte år, og kostet 19, 1 milliarder norske kroner. Satellitten er hovedsakelig finansiert av EUMETSAT, men ESA har også vært involvert i finansieringen.
   
• MetOp-serien overtar for amerikanske NOAA-satellitter.

Sist oppdatert: Oktober 2006