Bølgehøyde/-periode, sjøgang og dønninger

I varslene for havområdene inngår som regel et varsel om bølgehøyde. Forventet signifikant bølgehøyde blir da oppgitt i meter (f.eks. ”Bankene utf. Nordland ca 2m”). Med bølgehøyde menes vertikal avstand mellom bølgetopp og etterfølgende bølgedal.

Signifikant bølgehøyde

Signifikant bølgehøyde er definert som middelverdien av den tredjedelen av bølgene som er høyest i en periode på 20minutter. Eksempel: Gitt 1000 bølger der 2/3 av bølgene er under 4m. De øvrige 333 (høyeste 1/3-del) fordeler seg slik: 1 på 8m, 10 på 7m, 50 på 6m, 100 på 5m og 172 på 4m. Signifikant bølgeh.: (1x8 + 10x7 + 50x6 + 100x5 + 172x4) : 333 = 4.7m

Maksimal bølgehøyde 

Maksimal bølgehøyde svarer til den høyeste bølgen man kan vente ved passasje av 1000 bølger. Maksimal bølgehøyde blir vanligvis ikke oppgitt i varslene, men du kan anta at den er 1.5 til 2 ganger høyere enn signifikant bølgehøyde.

Sjøgang

I værobservasjoner fra kysten, skip og oljeinstallasjoner blir sjøgangen som regel oppgitt på en annen måte, f.eks. ”Torungen fyr: smul sjø”. Da snakker vi om sjøgang.

Tabellen under knytter betegnelsene for sjøgang sammen med bølgehøyden. 

Sjøgang                                  Bølgehøyde i meter       

Havblikk                                  0.0m

Småkruset sjø                          0-0.1m

Smul sjø                                   0.1-0.5m

Svak sjø                                  0.5-1.25m

Noe sjø                                   1.25-2.5m

Mye sjø                                   2.5-4m

Høy sjø                                    4-6m

Svært hav                                6-9m

Veldig opprørt hav                   9-14m

Overordentlig opprørt hav            +14m

Hvorfor oppstår bølger?

Vanlige bølger oppstår p.g.a. overføring (friksjon) av bevegelsesenergi (vind) fra luft til hav. Når vinden løyer får vi en periode med dønninger før havet gradvis flater ut. Dønninger kan skyldes gamle stormsentra langt unna, og det kan gjerne være flere dønninger av ulikt opphav på ett og samme sted. Hvis det blåser opp igjen vil som regel de nye bølgene få en annen retning enn de gamle. Sjøgangen viser altså en historie av nye og gamle meteorologiske fenomener. Totalbildet kommer frem i beskrivelsen av sjøgang. 

Bølgeperiode og dønningperiode

I værobservasjoner fra skip blir også bølgeperiode og dønningperiode rapportert. Perioden er tiden i sekunder fra en bølgetopp til neste bølgetopp "passerer" på samme sted. Eksempler på skipsobservasjoner er gitt på figurene til høyre.

Tor H. Skaslien, 2002
Statsmeteorolog