Springflo, Nippflo, Stormflo
Springflo
Springflo får vi ved nymåne og fullmåne. Det er
fordi månens og solas gravitasjonskrefter da trekker havet i samme retning.
Nippflo
Tidevannet er i
utgangspunktet gravitasjonsbølger. Sterkest virker månen, men sola har også
betydning. Disse lager hver sine bølger, men ved nymåne og fullmåne vil
bølgene komme i fase (spring). Motsatt kalles det
nippflo når gravitasjonsbølgene er i motfase, dvs. når måneskalken er
"halv" og sola lager en bølgetopp der månen lager en bunn.
Hvor store
utslag flo og fjære har kommer veldig an på hvordan landmasser og havgrunner
forstyrrer gravitasjonsbølgenes forplantning. Noen steder kan tidevannsbølgene
komme inn fra to eller flere retninger og det hele blir ganske komplisert.
Stormflo
Springflo
forveksles ofte med stormflo. Stormflo omfatter
også meteorologiske forhold, dvs. opphopning av vann langs kystene pga.
pålandsvind og heving av vannspeilet pga. trykkforskjeller. En
tommelfingerregel er at 1 hPa (=1 mb) forskjell i trykk utgjør 1 cm for
vannstanden. Et kraftig lavtrykk (f.eks. 960 hPa) kan altså heve vannet med 50
cm ift. et normalt trykk (ca 1010 hPa).
Kraftigst flo
Kraftigst flo
blir det altså når et kraftig lavtrykk gir sterk vind mot kysten over tid, og
dette sammenfaller med springflo.
Du kan lese
litt mer om tidevann og vannstand her
Skaslien/ met.no
Sist oppdatert: Januar 2006
|

|


Januar 2005: Ekstremværet Inga førte til
stormflo i Bergen. |